Gå til innhold
Hundesonen.no

Goldengutten Bobby


bippo
 Share

Recommended Posts

  • Svar 200
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hei! Tenkte jeg skulle lage en tråd, for jeg elsker å prate om hunden min. Tenkte at hvis jeg skriver om han her, så slipper jeg kanskje å skravle høl i huet på de rundt meg om han! Bobby er en G

Nå kommer det en haug med bilder! Første dag i nye huset, og Bobby kunne plutselig apportere. Veldig overraskende, men jeg ble så glad og imponert at jeg stod og skreik, flyttefølget mitt som va

Nytt bilde av han forresten, se så stor han har blitt!

Posted Images

Har du sett at det er noen fellessamlinger hvor dem trener med hund på Koppang. Tror det er på utsiden av tiurn dem møtes https://www.facebook.com/groups/563595700444621/?fref=tser linken dit. Tiurn er på baksiden av Shell bensinstasjonen lenger opp langs r3

Jeg var med et par ganger før de flyttet opp til Tiurn, men da ble det rett og slett litt langt, er redd for at Bobby er sliten allerede før vi har kommet frem. Men om de har det nå til onsdagen skal jeg prøve å komme meg dit. Han trenger å sosialiseres mer.

Han ser jo nesten voksen ut jo! :D

Ultrolig fin golden!

Ja han begynner å vokse seg til! Litt "kort" i ansiktet ennå, men det kommer seg nok :) Tusen takk!

Så flott bilde, - ble på en måte både kald og varm av å se på det. Nydelig hund! Jeg tror neste må bli en golden.. :wub:

Tusen takk! Morsomt at du sier det, for jeg har utrolig lyst på en toller :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg var med et par ganger før de flyttet opp til Tiurn, men da ble det rett og slett litt langt, er redd for at Bobby er sliten allerede før vi har kommet frem. Men om de har det nå til onsdagen skal jeg prøve å komme meg dit. Han trenger å sosialiseres mer.

Ja han begynner å vokse seg til! Litt "kort" i ansiktet ennå, men det kommer seg nok :) Tusen takk!

Tusen takk! Morsomt at du sier det, for jeg har utrolig lyst på en toller :D

HAn blir jo større og orker mer etter hvert så ikke gi opp. Det er jo litt trivligere å gå over ØVerengsmoen en å følge r3 hele vegen ogs da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HAn blir jo større og orker mer etter hvert så ikke gi opp. Det er jo litt trivligere å gå over ØVerengsmoen en å følge r3 hele vegen ogs da

Ja, det kan hende det går fint nå faktisk :) Men skal se det an.

Jeg måtte gi Bobby en dusj nå nettopp, for han var helt svart og stinket! Og han virkelig HATER det, han er livredd for dusjen. Men herregud som han koser seg når jeg skal tørke ørene hans! Han blir helt salig og grynter (sånn som golden retrievere gjør, har ikke hørt andre hunder som gjør det) og gjemmer hele hodet sitt i fanget mitt så jeg kan ta begge ørene samtidig. Det er koselig :) Vanligvis vil han bare leke når jeg prøver å kose med han (glefser litt etter meg og sånn), men når jeg tar ørene er han baaaare kosete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fin! :wub: Hvor mye veier han?

Takk! Jeg lurer litt på om han kanskje har passert 30 kg nå, men har ikke fått veid han siden 3-månederskontrollen så det er litt vanskelig å si :P Han er hvertfall sykt tung å løfte på, og er mye større enn bikkja til en kompis som veier 18 kg.

OI som han har vokst :blink: Guri de blir fort store! Han er fortsatt en fin gutt alså :wub:

Ja han vokser helt sinnsykt fort! Samboer var borte i en uke i januar, og da han kom hjem igjen sa han "Oi shit han har blitt stor!", så det er tydelig at det skjer ting :P Takk! :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 3 weeks later...

Åååh stakkars Bobby!

Han har heftig våteksem på ballene (au), og vi var hos veterinær tidligere i dag og fikk renset det og klippet all pelsen rundt og sånn. Vi har også fått smertestillende og antibiotika, og det gir jeg han som forskrevet.

De smertestillende hjelper bare såvidt, han sitter og skjelver og piper og klarer nesten ikke å gå, og hjertet mitt knuser sånn for han, for han er skikkelig stusselig altså. Jeg tok av skjermen hans litt i sted, så han fikk spist og drukket og gått litt på tur, og jeg har ALDRI sett han så glad før tror jeg. Og da jeg skulle ta den på igjen ble han så redd og stresset at han bæsjet litt på seg :(

Og jeg har så lyst til å holde han og trøste han hele tiden, men det vil vel bare gjøre det verre på mange måter, så han sitter bare og gråter i ene hjørnet av sofaen. Jeg får helt vondt av han. :(

C232C31D-A5D9-4330-8D06-E8EAAC72C532_zps

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neimen stakkar "liten" :shocked: God bedring til Bobby :heart: Hvis han missliker/er redd skjermen så kan kanskje kanskje en oppblåsbar krage være et alternativ og litt mer behagelig å ha på? En sånn her:

procollar2.jpg

Men trenger du å ha på skjermen når du er inne sammen med ham og kan se etter at han ikke slikker? :)

Jeg spurte etter det hos veterinæren, men de hadde det ikke :( Jeg prøver å gjøre han litt tryggere på skjermen mens jeg er med han, så han kanskje klarer å sove med den i natt. Men han må vel være i senga med meg uansett, for om jeg ikke er innen synsrekkevidde så begynner han faktisk å ule. Er ikke helt greit å være Bobby nå, nei :(

En sånn badering til halsen liker de fleste hunder bedre enn cone-of-shame, men usj, var ikke engang klar over at de kunne få våteksem på pungen :hmm:

Håper det går seg til raskt.

Nei, det er visst et av de verste stedene de kan ha det, så det var jo innmari uflaks :( Takk, det håper jeg og!

God bedring til Bobby! Kanskje ha på truse istedet? :)

Takk! Nei det væsker sånn foreløpig at veterinæren anbefalte det ikke. :( Han må få så mye luft på som overhodet mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uffda, god bedring til pene gutten! :flowers:

Takk :) Virker som han har det bedre i dag. Vi har droppet skjermen, også passer jeg heller på å følge kjempegodt med om han prøver å slikke seg. Det virker som han har skjønt tegninga, så han prøver seg ikke på det lenger :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såret til Bobby gror kjempefint, pungen er ikke lenger knallrød og væskende, den er mer en litt irritert rosa eller noe sånt. Jeg har vært nøye på å vaske med grønnsåpevann og smøre med fucidin, ofte flere ganger om dagen, ettersom han liker å avkjøle pungen på alt mulig når vi er ute, og derfor blir fryktelig møkkete. Jeg skjønner at det lindrer, men herregud så irriterende!

Problemet i dag er at det har begynt å gro (tror jeg), og han virker forferdelig frustrert. Det klør visst! Han går rundt og bjeffer og piper og vil ut (antageligvis for å teabagge steinene utenfor), og får sånn plutselige rykninger og vil slikke seg. Han er kjempedyktig, og hver gang han løfter beinet for å slikke, så stopper han opp og ser på meg, og da trengs kun et blikk for å si "nei", også legger han ned beinet igjen. Men den sytingen! Åååh. Er det noen som vet hva jeg kan gjøre for å lindre litt? Helst noe som ikke innebærer at han dypper pungen i alle sølepyttene han finner? :P

0FA886D0-50BC-4DB8-8FF4-458DDD88E938_zps

Har prøvd å gjøre det komfortabelt for han, men han er ikke særlig imponert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Bobby er bra igjen :jump:

Og det er deilig, for da kan vi endelig gå på litt ordentlige turer igjen! Han begynte å vise tegn på at han ble litt understimulert, selv om jeg prøvde så godt jeg kunne å aktivisere han, men det var visst ikke nok. Så nå koser han seg på skogturer, og det er så gøy å se :)

Jeg har jo nevnt flere ganger at jeg har syntes han har vært hormonell og hatt mye "trass", men jeg hadde ikke sagt det før om jeg hadde visst hvordan han skulle bli nå :P Jeg blir helt svett av han.

Han har plutselig fått ekstrem gulvskrekk, så jeg har vært nødt til å legge masse tepper på gulvet over alt, for hvis ikke tør han ikke å gå der. Han kjefter (!) fælt på oss om vi prøver å få han til å gjøre noe han ikke vil (gå ned fra sofaen for eksempel), og han må markere omtrentlig hver 5. meter. Han har ikke begynt å løfte beinet ennå, og helt ærlig håper jeg at det ikke er noe han begynner med, for jeg får helt mark av hannhunder som tisser oppetter husvegger og biler og alt som er.

Han er 80% døv, og med mindre jeg har skikkelig digg mat i hånda gidder han ikke å sitte for meg engang. Han er klin umulig når vi møter andre hunder eller folk, heldigvis ikke aggressiv, men han MÅ på død og liv opp i trynet på dem, og hvis han ikke får lov, så setter han seg ned. Og han blir sittende. Han er sååå staaa herreguuud. :gaah:

Men! Han er morsom også. Det er ingen tvil om at det er en retriever jeg har. Han blir ofte med til postkassa (den er et stykke unna huset), og blir ekstremt ivrig og napper etter posten når jeg har tatt den ut av postkassa. Så jeg lar han bare bære all posten hjem, og gurimalla han blir så glad og stolt! Folk som kjører forbi peker og ler og sånn, for han ser ganske komisk ut, men det er jo deilig å slippe å bære posten selv. Og jeg roser han maaasse, så han syns det er morsommere fra gang til gang også. :wub: Søting.

1AA1B7C0-5803-437E-8E9D-CCE201DC3439_zps

Her var han litt skeptisk til å gå oppå teppene også, gulvet vi har knirker endel. Men det går vel over :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: !

Stakkars liten, godt han ble bra igjen! Han er fryktelig søt altså :wub:

Haha :D

Ja, det er deilig for oss begge :) Man blir jo fort litt hysterisk hundemamma når man vet at valpen ikke har det helt bra.

Tusen takk :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Ugh, hva er det med folk? Jeg og Bobby trener så godt vi kan på passeringer, og han har begynt å bli bedre. Når vi nærmer oss noen forbipasserende får jeg oppmerksomheten hans, og får han til å sitte og bli, og holde øyekontakt med meg. Men så godt som HVER gang vi gjør dette, så kommer de forbipasserende BORT TIL OSS, og da blir jo Bobby helt vill med en gang! Bare de stopper, så ødelegger de for oss. Jeg skjønner ikke helt hvordan de kan se på det som en invitasjon, når jeg står med ryggen til dem og blokkerer for synet til Bobby. Og så blir treningen ødelagt med en gang. Ååååååh det er så sinnsykt irriterende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...