Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilgang på leker


Perro*
 Share

Recommended Posts

Har en valp på snart 5 måneder. Har hatt noen leker liggende løst hjemme slik at hun kan leke selv med disse og tygge på de isteden for møbler og lignende. Hun kan fint leke seg selv på gulvet med bamsene eller en ball. Men har fått tips om at hun ikke skal ha tilgang til leker til enhver tid når jeg skal trene henne med leker som belønning, for at hun ikke selv skal kunne oppfordre til lek selv og dermed "belønne seg selv". Dersom det bare er jeg som styrer tilgang på lekene, vil lekene være mer verdifulle og bedre ladet som blønning.

Hvordan gjør dere det? Tips? Erfaringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke leker inne, men det er hovedsaklig fordi jeg vil ha ro inne, ikke lek og tull. Men om du vil ha en "superbelønning" så er det jo bare å ha litt mindre kule leker inne og finne noe som er mye bedre som du bruker på trening. Feks tauknute hjemme og pipeball på trening. Men her må du jo nesten bare teste hva som fungerer best på din hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en valp på snart 5 måneder. Har hatt noen leker liggende løst hjemme slik at hun kan leke selv med disse og tygge på de isteden for møbler og lignende. Hun kan fint leke seg selv på gulvet med bamsene eller en ball. Men har fått tips om at hun ikke skal ha tilgang til leker til enhver tid når jeg skal trene henne med leker som belønning, for at hun ikke selv skal kunne oppfordre til lek selv og dermed "belønne seg selv". Dersom det bare er jeg som styrer tilgang på lekene, vil lekene være mer verdifulle og bedre ladet som blønning.

Hvordan gjør dere det? Tips? Erfaringer?

Vi har bein, litt kjedelige tauknuter og en pipeleke liggende rundt om på gulvet, spesielt om han skal være alene hjemme. Han tygger på og går litt rundt med dem, men er ellers rolig inne og ligger ofte å sover de gangene vi faktisk er innomhus. Det kan hende han kommer å legger leke i fanget mitt, for så å begynne å tilby atferder for at vi skal leke, men da får han bare beskjed om å gå bort.

Han trenes i lydighet, agility og annet småtterier, altså har vi lek som belønning. Border collie med god kamp og jaktlyst, merker slett ingen forskjell om han går rundt med 'innelekene' sine hele dagen for så å dra på trening. Treningsleka er den beste i hele verden, hele belønningen går ut på å leke med meg, noe han ikke får gjort på stuegulvet med pipegrisen i munnen. Treningslekene ligger i skuffa si eller i vesten, de kommer ikke ut får vi er ute i felten og jeg spør om du vil leke med meg, for det er det som er morro :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har mange leker liggende, og har aldri hatt noe problem med å bruke leker som belønning i lydighetstrening. Nå bruker jeg vanligvis ikke de samme lekene hjemme som under trening, men mitt beste tips er å gjøre deg selv til en del av belønningen under trening :ahappy: Det er veldig nyttig i forhold til konkurranser, eller i andre situasjoner hvor du ikke har en leke tilgjengelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har egne leker til trening (roadkill, lang tauknute/draleke og pipeballer). De brukes kun ute. Inne ligger det tauknute, bamse, noen bein og sambos sokker, som alle fungerer som inne-leker for hunden som han får lov til å leke rolig med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har ikke leker liggende fremme hjemme, men det har ingen ting med at de får mindre lyst på belønning på trening å gjøre :) Det kan kanskje være ett poeng om du har en hund som ikke er sånn supergira på leker i utgangspunktet. Å gjøre det til noe spesielt som er fantastisk de "få" gangene de kommer fram. Men mine hunder leker med hva som helst når som helst :P

Grunnen til at jeg ikke har leker liggende fremme er at jeg vil ha rolige hunder inne. Jeg vil ikke ha hunder som kaster baller veggimellom, jeg blir fullstendig gal av pipeleker som skvises manisk, og to store hunder som har drakamp inne er oppskrift på irritert beboer under, styr og knuste glass. Tauknuter blir ekstremt mange små biter over hele leiligheta og innsiden av hunden. Ingen god ide. Noen gummibein osv har jeg liggende fremme som de kan gnage på da. De blir ikke ødelagt og er ikke herjeleker. Resten av lekene tas frem ved lek med meg, og da stort sett i trening :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egne leker til trening. De drar jeg frem på tur, og under trening. De skal være superstas, for de er bare tilgjengelige som belønning på trening. De får dermed en annen verdi enn lekene som ligger fremme hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har noen leker jeg sparer til trening. I all hovedsak draleker og pipesaker.

Dette er delvis fordi at når leken tas frem vil jeg at lek skal være intensiv (en enten eller situasjon), delvis for å kunne bestemme over ressursene og delvis fordi favorittlekene er sau/kaninskinnsleker...etterlater jeg frøkna med tilgang på kaninleken vil jeg komme hjem med kaninhår over alt av møbler...

Noen saker ligger fremme, en tauleke, en ball eller to og en gevirbit. hun begynner gjerne å leke med disse selv mens hun hinter om at det hadde vært gøy å finne på noe sammen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det mange gode og nyttige svar. Takk alle sammen :) Kong er hun giret på når vi leker med den ute, og prøver å bruke den kun der. Hun har et par bamser (uten lyd) og tyggeben liggende inne, og skal ta bort et par av de andre lekene. Blir kanskje litt mye ellers.. Men dere som bruker kong: bruker dere samme kong til å fylle med feks leverpostei og gi som mental aktivitet, som den dere bruker som belønning i lek?

Hun er litt sær på godbiter, og er ikke interessert i de beste en gang dersom det er noe spennende eller skummelt i nærheten, så jeg ønsker derfor å få opp leken som belønning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset er kong kun spennende for innholdet sin del, ikke leken i seg selv.

Bruker å gi frokost fryst i kong, i utgangspunktet for hjemme alene treningen sin del, men gjør det fortsatt flesteparten av jobb dagene mine for aktiviseringen. Veldig greit siden det fores på vom&hundemat.

Men om kong var en av de mest verdifulle lekene ville jeg nok spart den til treningssituasjoner, og heller gitt litt aktivisering via godbitsøk o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...