Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som syter - HØYT


Cams
 Share

Recommended Posts

Vi skal passe en dobermann-frøken i to uker nå, og da har jeg ett par spørsmål...

Er det vanlig at det er VELDIG mye syt og grining hos dobermann? :P Og isåfall hvordan skal vi forholde oss til det?

Vi passet henne en uke i fjor også, og det var mye lyd i henne da også, men første dagen hennes i kveld har vært litt på den ekstreme siden... Hun blir kun stille hvis vi klapper henne, men jeg kan ikke sitte å kun klappe hund hele dagen min heller akkurat.

Vi ga henne ett bein som hun allerede har tygget opp, og nå er jo klokka 2 på natta og på tide å sove... Men hun syter og demonstrerer noe voldsomt. Og det er ikke snakk om litt piping, det er snakk om roping, i den forstand en hund kan rope uten å bjeffe.

Så ja.. hva gjør man? Ignorerer, distraherer? Skal man holde på å distrahere hele natta da? Blir lang, slitsom tur for henne i morra ihvertfall, det er sikkert. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sytingen er bare en av grunnene til at jeg aldri har vurdert doberman. Har r flere hundevenner som har rasen, og er alltid fascinert av denne uendelige trippingen, sytingen, pipingen... det er nok noe som ligger til rasen, og som du har små muligheter til å påvirke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luna søyt noe forferdelig før. Noen ganger virket det som hun ikke var klar over at hun gjorde det selv engang.

Hunden er vel voksen? Antar at han har gjort det hele livet, tror det blir vanskelig å få han til å holde opp på noen dager uten å gå drastisk til verks. Du kan jo sprute vann på han hver gang han piper?

Selv tror jeg at jeg hadde lagt hunden på er rom hvor jeg ikke hørte han om natta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun sov heldigvis gjennom natten uten for mye lyd. Det er liksom ikke bare "piping", det er direkte HYLING. Og det spiller ingen rolle hvilket rom hun er på, det høres godt i hele eneboligen. :P

Hun våknet tidlig i dag og startet dagen med bjeffe-hyling. Så planen i dag er å gå en laaaang tur, mulig vi slenger på ryggsekk på henne for ekstra trim og så får vi se om det kanskje hjelper. Jeg mistenker hun blir veldig masete når hun har mye energi.

Vi har prøvd å si Nei når hun starter å syte, men det hjalp overhode ikke. Egentlig motsatt effekt. Ignorering fungerer, men da må vi høre på hyling i 10-15 min før hun gir seg.

Så vi får se etter turen i dag, om det hjelper litt. Kan ikke huske at hun var såpass ille forrige gang hun var her, men det er mulig... Veldig søt og hengiven hund ellers da, hadde det ikke vært for intens klaging. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT: jeg vil tro det er en doberman flere dobermanner. Det er jo snakk om flere individer av rasen doberman, ikke flere menn av dobertype (hva nå det måtte være :P). På samme måte som at det er koselig å plukke løvetanner i grøftekanten, men å plukke løvetenner vil være risikosport..

Edit: en n i doberman ja..

Endret av Krelise
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haff, ja, jeg har alltid vært veldig fan av rasen, men den sytingen er fryktelig slitsomt..

Vi kom nettopp hjem fra en 2 1/2 timers tur med kløv i oppover-terreng, virker som det hjalp. Så får vi se i kveld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må le litt da.. Jeg går bare ned med søpla (søppeldunkene er 20-30 meter unna huset), og på gården står det en doberman og hyler og gråter for at jeg er borte i 2 minutter, høres ut som hun blir torturert. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg innser jeg må bare holde ut. De sa hun var nettopp ferdig med løpetiden sin også, så kanskje det også har noe med saken å gjøre for at hun ikke er helt seg selv.

Hun har vært like ille i dag, så vi bestemte for å la henne løpe ut mye energi på en stor gresslette som er inngjerdet. 1 time med det før hun virket sliten, og det tok mindre enn 5 minutter her hjemme før hun satte igang med synge-bjeffingen sin.

Så nå vet jeg ikke helt hva jeg skal finne på. Ikke hører hun på meg heller, jeg kan rope strengt "Nei", "legge seg", navnet hennes, klappe med hendene, plystre og hva fanden jeg vil, bikkja leer ikke på blikket ett sekund og fortsetter bare med bråket sitt. Hjelper kanskje ikke at jeg bråker også, men jeg ville jo forventet ihvertfall en ørliten reaksjon i det minste.

Har ikke vært borti hunder som ikke hører etter når man sier Nei før, jeg, så kjenner jeg blir veldig rådvill og frustrert. Jeg bare håper jeg får sove i natt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvordan håndterer eierne denne sytingen da? :)

Det vet jeg egentlig ikke, jeg har ikke vært hjemme hos dem før. Jeg sendte en melding til eier og spurte om det var normalt med all denne sytingen, og fikk til svar at hun ikke pleide å mase såpass, og de gangene hun maste så ville hun enten tisse, sulten eller klødde. (hun har litt hudproblemer)

Og at det pleide å hjelpe å sende henne i buret når hun begynte å klage.

Nå får hun mat morgen og kveld, hun får godt med mosjon og hun klør ikke så veldig annet enn når hun har sovet litt og våkner. Den ene gangen jeg forsøkte å sette henne i buret så ble klagingen bare verre.

Nå skal hun jo bare være her i 2 uker, men jeg tror litt for egen del så forsøker jeg i morgen på litt god, gammeldags ro-trening for å se om det kan hjelpe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På vei til og fra jobb går jeg hver dag forbi et hus der det bor en doberman og en mellompincher, og de har skikkelig hylekonsert der inne. jeg har alltid trodd disse to bare er litt ekstrem og mangler hjemme alene trening, men det er kanskje litt rasebetinget også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søstera til samboer hadde også en doberman før, og han hadde også veldig lett for å sette igang hylekonsert. I hans sitt tilfelle var han veeeldig avhengig av eiern sin også da, så der hjalp det ihvertfall ikke med mat, mosjon eller distraksjon - så fort søstera var ute av synet så fikk han noia. Han passet vi maks i 1-2 dager og da er det levbart med litt bråk. :P

Frøkna var flinkere i natt, noe protester etter vi kom hjem fra turen i går kveld, og fra og med rundt 23.15 så sovnet hun og sov helt til halv åtte i dag uten en lyd. Så kanskje det går mot rette veien nå. Jeg tror jeg uansett tar litt ro-trening med henne, belønner henne når hun er stille. Hun er glad i mat, så det blir nok ikke noe problem. Kanskje jeg kan legge litt luktspor i hagen for å gi henne litt å bry seg med også. Vanlig lek med henne vil jeg unngå egentlig, da hun eskalerer så veldig og ofte ender opp med å "jakte" på folk. (klype folk i bein og armer hvis vi snur oss, og så hopper hun rundt som en tosk og bjeffer på oss for å få oss til å jage henne. Særlig meg, av en eller annen grunn, jeg prøver bare å ignorere, men ikke alltid lett når man har en doberman som tygger meg i beinet. D: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to pep mye de også. I hvert fall når det var noe de ville. Det kunne like gjerne være at de ville ut /at det skulle skje noe / utålmodig. Jeg klarte ikke å få det bort. Jeg kunne rope høyt ut i ren fustrasjon eller røske tak i dem, og det endte opp med litt lavere piping :P

Det var ikke så ekstremt som noen her har forklart, men plagsomt nok til at jeg ikke ønsker rasen igjen (en av grunnene).

Ved stress blir det lyd, på reiser, nye steder, ved passing, spesielle situasjoner, oppgirede situasjoner og lite stimuli var pipe utløsere.

Jeg kjenner dog andre dobber eiere som vil se på dette som helt uforståelig og som ikke har dette som noe problem. Om de er tett i øra eller har hunder som ikke piper, vet jeg ikke :P Noen blir sikkert imun, andre har et såpass godt og stimulerende hundehold at hunden aldri vil bli utilfreds. Noen linjer har nok ikke like mye lyd i seg.

Men bjeffing derimot, det var det lite av. Greyhound tispa mi bjeffer mer enn noen av dobermannene jeg har hatt.

Første dobberen hylte mye alene hjemme og i bilen når vi skulle ut. Huff, ikke moro.

Nitro piper en del han også, men på en annen måte. Det er hals-piping, ikke nese-piping. Litt forskjell der. Nese- pipinga er mye verre. :P Jeg takler i hvert fall Nitro sin piping bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...