Gå til innhold
Hundesonen.no

Sheltie - britiske vs amerikanske linjer


Recommended Posts

Skrevet
Jeg har ikke sagt at det er perfekt når de ser ut som en pom i pelsen, altså. Det jeg prøver å si er at de bildene er tatt i den spede begynnelsen like etter at standarden ble skrevet, så de hadde ikke akkurat hatt så mange år på seg til å følge nevnte standard. Det finnes like lite pelsede sheltier nå for tiden også, selv om det ikke er sååå vanlig. Det er også vanlig med overpelsing, og det er heller ikke bra. Dette er ei voksen tispe (2 år), som jeg vil kalle ganske moderat pelset. Hun fikk dog noe mer for hvert leveår, som er ganske vanlig. 26205_10150169686050641_2889585_n.jpg?oh Til sammenligning, 1 år: 1910149_238518455640_1847486_n.jpg ...og 6 år: 992872_10152955956135641_1382630482_n.jp Alderen har altså også litt å si :)
Denne syns eg er akkurat passr pelsa, men syns det er mange no som har overdrevent med pels. Lik som denne under.. (kan vere kombinasjon av korte føter, men for meg er dette feil..)fann ikkjr bilete av ein sånn pommesheltie som eg meinte å demonstrere med.. post-3567-1408473214,0432_thumb.jpg
  • Svar 101
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette skrev jeg i førsteinnlegget, mens jeg enda var usikker på sheltier fra amerikanske linjer. Jeg la med et bilde jeg hadde lagret av en bi-blue jeg virkelig likte, uten å vite helt hvem han var de

Her er han 1. år gammel. Jeg har bare hatt en Sheltie, og han er halvt amerikansk, så har ikke noe særlig og sammenligne med, men ting jeg har sett er at han har ett kortere og kraftigere snut

Jeg synes faktisk de amerikanske er finere jeg Jeg liker hodene og utrykket bedre. Litt mer hund, litt mindre snipe.

Posted Images

Skrevet

Mine to.

Maja som jeg personlig syns har for mye pels.

post-5804-1408488858,2913_thumb.jpg

Og datteren hennes Zoe, som jeg syntes har passe pels, men dommerene er ikke enig med meg der :P

post-5804-1408488951,254_thumb.jpg

Jeg liker at man faktisk kan se hunden, og ikke bare en vandrende pelsdott :)

  • Like 4
Skrevet

Jeg har ikke sagt at det er perfekt når de ser ut som en pom i pelsen, altså. Det jeg prøver å si er at de bildene er tatt i den spede begynnelsen like etter at standarden ble skrevet, så de hadde ikke akkurat hatt så mange år på seg til å følge nevnte standard. Det finnes like lite pelsede sheltier nå for tiden også, selv om det ikke er sååå vanlig. Det er også vanlig med overpelsing, og det er heller ikke bra.

Dette er ei voksen tispe (2 år), som jeg vil kalle ganske moderat pelset. Hun fikk dog noe mer for hvert leveår, som er ganske vanlig.

26205_10150169686050641_2889585_n.jpg?oh

Til sammenligning, 1 år:

1910149_238518455640_1847486_n.jpg

...og 6 år:

992872_10152955956135641_1382630482_n.jp

Alderen har altså også litt å si :)

Den på 2 år og 1 år hadde gått hos meg. Spesielt den mengden som var på 1-åringen :-) Men for meg har til og med den nederste for mye pels...

Jeg var på kurs med en voksen sheltietispe foemr noen år siden. Hun hadde ca samme pels som den på 1 år bare enda litt mindre krage :) Hunden var feminin, liten og nett med herlig pels! Jeg synes pelsen på mange av dem er alt for kompakt, utstående og tjukk... men det er min smak og jeg skal ikke ha sheltie.

  • Like 1
Skrevet

Den på 2 år og 1 år hadde gått hos meg. Spesielt den mengden som var på 1-åringen :-) Men for meg har til og med den nederste for mye pels...

Jeg var på kurs med en voksen sheltietispe foemr noen år siden. Hun hadde ca samme pels som den på 1 år bare enda litt mindre krage :) Hunden var feminin, liten og nett med herlig pels! Jeg synes pelsen på mange av dem er alt for kompakt, utstående og tjukk... men det er min smak og jeg skal ikke ha sheltie.

Det var vel samme hund? Bare at den fikk mer og mer pels når den ble eldre? Altså den startet med relativt lite pels, så fikk den mer og mer som den ble eldre. Synes den var veldig fin :)
  • Like 2
Skrevet

Sånn mener du...? Dette er en sheltie fra år 1915. Sånn så originalen ut, før collie mm ble blandet inn litt senere i det århundret.

Shetland sheepdog anno 1915

1930.JPG

En annen fra 1910:

1910.JPG

Sånn sheltie kunne til og med jeg vurdert! Ser ut som en blanding av showborder og papillon minus litt pels, jo :lol:
Skrevet

20r0ayw.jpg

Bi blue fra Nederland, amerikanske linjer

Ellers har jeg hørt at den amerikanske typen gjerne har litt mer guts og er mer "på" enn den britiske. Om dette er sant aner jeg ikke. Er det noen som vet om det er noen forskjell på den britiske og amerikanske typen utover utseendet? Spør fordi jeg blir nysgjerrig på hvorfor det finnes så få oppdrettere her til lands som syns noe om den amerikanske, mens andre steder stiller folk seg mer likegyldige til det. Ellers må jeg innrømme at jeg utseendemessig foretrekker den amerikanske typen over den britiske.

Dette skrev jeg i førsteinnlegget, mens jeg enda var usikker på sheltier fra amerikanske linjer. Jeg la med et bilde jeg hadde lagret av en bi-blue jeg virkelig likte, uten å vite helt hvem han var der og da (husket ikke hvor jeg hadde lagret bildet fra). I dag møtte jeg han endelig, Ice heter han, eller Corinja's A New Miracle In Blue, og har minst like fint gemytt som han har utseende :wub: Han har mye guts og motor samtidig som han er en stødig og sosial type. Han er dritkul og stemte virkelig med inntrykket jeg hadde om de amerikanske sheltiene. "Det der var jaggu en fin sheltie" kom det til og med fra faren min som ikke egentlig liker sheltier..

Alt dette kombinert med en superhyggelig oppdretter som både gentester og røngter og virkelig har prioriteringene på stell, gjør at jeg det ikke finnes et snev av tvil i mitt hjerte lenger; her skal jeg ha valp fra! Så da står jeg offisiellt på valpeliste, og går alt etter planen får jeg en liten bi-blue frøken her hjemme rundt februar. Så nå krysser jeg alt som kan krysses og gleder meg noe enormt! :D

1797520_392226237584351_7843376589198646

2akk9bc.jpg

:drool::drool:

Så, tusen takk til alle som har svart her inne, jeg setter veldig stor pris på det! :flowers:

  • Like 13
Skrevet

Dette skrev jeg i førsteinnlegget, mens jeg enda var usikker på sheltier fra amerikanske linjer. Jeg la med et bilde jeg hadde lagret av en bi-blue jeg virkelig likte, uten å vite helt hvem han var der og da (husket ikke hvor jeg hadde lagret bildet fra). I dag møtte jeg han endelig, Ice heter han, eller Corinja's A New Miracle In Blue, og har minst like fint gemytt som han har utseende :wub: Han har mye guts og motor samtidig som han er en stødig og sosial type. Han er dritkul og stemte virkelig med inntrykket jeg hadde om de amerikanske sheltiene. "Det der var jaggu en fin sheltie" kom det til og med fra faren min som ikke egentlig liker sheltier..

Alt dette kombinert med en superhyggelig oppdretter som både gentester og røngter og virkelig har prioriteringene på stell, gjør at jeg det ikke finnes et snev av tvil i mitt hjerte lenger; her skal jeg ha valp fra! Så da står jeg offisiellt på valpeliste, og går alt etter planen får jeg en liten bi-blue frøken her hjemme rundt februar. Så nå krysser jeg alt som kan krysses og gleder meg noe enormt! :D

1797520_392226237584351_7843376589198646

2akk9bc.jpg

:drool::drool:

Så, tusen takk til alle som har svart her inne, jeg setter veldig stor pris på det! :flowers:

wow, pen :-D Du må love oss å oppdatere med egen tråd!

Skrevet

Gratulerer med avgjørelsen :)

hvilken oppdretter skal du ha fra?

du skrev at de røntger, men det gjør jo ikke eierene til Ice (hvertfall ikke tispene), så da regner jeg med at det ikke er de :P nysgjerrig!

  • Like 1
Skrevet

Gratulerer med avgjørelsen :)

hvilken oppdretter skal du ha fra?

du skrev at de røntger, men det gjør jo ikke eierene til Ice (hvertfall ikke tispene), så da regner jeg med at det ikke er de :P nysgjerrig!

Joda, det er av eierne til Ice jeg skal ha :ahappy: Men det er som du sier; Ice er røngtet, mens tispa Cindy er ikke det - hvertfall ikke ennå. Men de er begge gentestet og selvfølgelig øyelyst. Jeg vurderte det litt frem og tilbake og var litt usikker nettopp pga at tispa ikke er røngtet, men alt annet stemte og magefølelsen sa klart ja, så da tar jeg risken :ahappy:

Skrevet

 

Joda, det er av eierne til Ice jeg skal ha :ahappy: Men det er som du sier; Ice er røngtet, mens tispa Cindy er ikke det - hvertfall ikke ennå. Men de er begge gentestet og selvfølgelig øyelyst. Jeg vurderte det litt frem og tilbake og var litt usikker nettopp pga at tispa ikke er røngtet, men alt annet stemte og magefølelsen sa klart ja, så da tar jeg risken :ahappy: 

ja, men da er jeg med :)

uansett, grattis! bare den lange ventetiden igjen nå :D hehe...

Skrevet

Jeg mistet helt lysten etter 2 dager på utstilling. Maken til vettskremte små pinglebikkjer... Mulig jeg var ekstremt uheldig, men jeg så maks 2-3 stk som ikke så engstelig ut og de to som var i grupperingen med Nico var begge altfor nervøse for min smak.

Men jeg liker ikke nervøse hunder man hele tiden må ta hensyn til.

Mitt hundehold er tut og kjør og dette bør du takle.

Skrevet

Av alle ting jeg aldri trodde jeg skulle få lyst på så har jeg de siste månedene begynt å få lyst på sheltie.

Denne tråden er gull! :wub:

Så gøy :D

Jeg mistet helt lysten etter 2 dager på utstilling. Maken til vettskremte små pinglebikkjer... Mulig jeg var ekstremt uheldig, men jeg så maks 2-3 stk som ikke så engstelig ut og de to som var i grupperingen med Nico var begge altfor nervøse for min smak.

Men jeg liker ikke nervøse hunder man hele tiden må ta hensyn til.

Mitt hundehold er tut og kjør og dette bør du takle.

Skjønner deg godt jeg, det er litt sånn inntrykk man gjerne får av enkelte sheltier, og da helst etter britiske linjer syns jeg. Det er sjeldnere man ser de amerikanske sheltiene i den norske utstillingsringen, noe som er synd i og med at de har jevnt over et bedre temperament, sånn jeg har opplevd det. Du så kanskje Ice du forresten, siden du stilte ut på lørdag. Han gikk i championklassen, og var for øvrig den eneste bi-blue i ringen. Han er jo en kjempetrygg hund, du skulle nesten fått hilst på han så hadde du sett noe annet enn en nervøs sheltie på utstilling :)

Skrevet

Så gøy :D

Skjønner deg godt jeg, det er litt sånn inntrykk man gjerne får av enkelte sheltier, og da helst etter britiske linjer syns jeg. Det er sjeldnere man ser de amerikanske sheltiene i den norske utstillingsringen, noe som er synd i og med at de har jevnt over et bedre temperament, sånn jeg har opplevd det. Du så kanskje Ice du forresten, siden du stilte ut på lørdag. Han gikk i championklassen, og var for øvrig den eneste bi-blue i ringen. Han er jo en kjempetrygg hund, du skulle nesten fått hilst på han så hadde du sett noe annet enn en nervøs sheltie på utstilling :)

En Bi Blue var en av de få jeg syntes så normalt stødig ut. Våken, oppmerksom og lugn. Men tror det var tispe fra britiske linjer?

  • Like 1
Skrevet

En Bi Blue var en av de få jeg syntes så normalt stødig ut. Våken, oppmerksom og lugn. Men tror det var tispe fra britiske linjer?

På lørdagen? Jeg kom littegrann sent så hvis hun gikk i starten kan det hende jeg ikke fikk det med meg. Men han jeg snakker om gikk altså i championklassen og er fra amerikanske linjer. Eller strengt tatt er han 75% canadisk og 25% amerikansk da :ahappy:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

På lørdagen? Jeg kom littegrann sent så hvis hun gikk i starten kan det hende jeg ikke fikk det med meg. Men han jeg snakker om gikk altså i championklassen og er fra amerikanske linjer. Eller strengt tatt er han 75% canadisk og 25% amerikansk da :ahappy:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg fulgte ikke med i sheltie ringen, dette var en som satt utenfor store ringen. Nydelig liten sak.

  • Like 1
Skrevet

Eg kjenner ein del frå britiske linjer som har godt gemytt. Berre for å understreke at der fins britiske som er herlige!!

  • Like 3
Skrevet

Jag skulle vilja påstå att det är en hel del "skit" ute och går i både amerikansk och engelsk typ...


Jenny - Grattis till ditt val, jag har en liten kille efter Ice som är helt fantastiskt stadig i psyket. Faktum är att än har jag inte träffat en enda avkomma efter Ice som inte haft samma fantastiska personlighet.

Skrevet

Jeg fulgte ikke med i sheltie ringen, dette var en som satt utenfor store ringen. Nydelig liten sak.

Åå da er jeg med! :)

Eg kjenner ein del frå britiske linjer som har godt gemytt. Berre for å understreke at der fins britiske som er herlige!

Jag skulle vilja påstå att det är en hel del "skit" ute och går i både amerikansk och engelsk typ...

Jenny - Grattis till ditt val, jag har en liten kille efter Ice som är helt fantastiskt stadig i psyket. Faktum är att än har jag inte träffat en enda avkomma efter Ice som inte haft samma fantastiska personlighet.

Det har dere nok rett i, det fins drittbikkjer overalt :)

Tusen takk @TrasselTrollet, og så gøy du har hund etter Ice! Og så godt å høre at de alle har hatt et godt gemytt, det er nemlig mitt inntrykk også :ahappy:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

I Norge fins det ikke bi-blue eller bi-black fra britiske linjer da de helst skal parres med en annen bi hund da bi-blue og tricolor for eksempel har lett for å gi sota tricolor noe som ikke er veldig ønskelig. Amerikanerne begynner å bli spinklere og ligne mer på de britiske sånn litt jevnt over også om en ser på en del kull nå for tiden. Og gemyttene blir også likere og ikke til det bedre nødvendigvis heller.

Skrevet

I Norge fins det ikke bi-blue eller bi-black fra britiske linjer da de helst skal parres med en annen bi hund da bi-blue og tricolor for eksempel har lett for å gi sota tricolor noe som ikke er veldig ønskelig. Amerikanerne begynner å bli spinklere og ligne mer på de britiske sånn litt jevnt over også om en ser på en del kull nå for tiden. Og gemyttene blir også likere og ikke til det bedre nødvendigvis heller.

Er for så vidt enig med det du sier, men jeg tror grunnen til at de blir likere de britiske er fordi noen velger å foreta en parring med en britisk og en amerikansk, så de amerikanske linjene videre blir "vannet ut" litt etter litt. Det er hvertfall det jeg har sett mens jeg har lett etter aktuelle kull, veldig mye bruk av importert hanne på tispe av britisk type f.eks. Sånn kommer man jo også nærmere de britiske i gemytt. Det kan man jo unngå om en kjøper fra kombinasjon som blir gjort av amerikansk x amerikansk, tenker jeg da.

Edit: med unngå mener jeg ikke at man er garantert altså, det finnes jo hunder i hver side av spekteret innenfor de rene amerikanske linjene også, såklart.

Skrevet

Er for så vidt enig med det du sier, men jeg tror grunnen til at de blir likere de britiske er fordi noen velger å foreta en parring med en britisk og en amerikansk, så de amerikanske linjene videre blir "vannet ut" litt etter litt. Det er hvertfall det jeg har sett mens jeg har lett etter aktuelle kull, veldig mye bruk av importert hanne på tispe av britisk type f.eks. Sånn kommer man jo også nærmere de britiske i gemytt. Det kan man jo unngå om en kjøper fra kombinasjon som blir gjort av amerikansk x amerikansk, tenker jeg da.

Edit: med unngå mener jeg ikke at man er garantert altså, det finnes jo hunder i hver side av spekteret innenfor de rene amerikanske linjene også, såklart.

Det er helt klart britiske og amerikanske linjer blir mer og mer blandet sammen. Dette ser en spesielt hos de som satser veldig på Agility har jeg sett da de ønsker en eksplosiv hund som ikke er så alt for kraftig. Det er en fin tanke, for britiske linjer trenger definitivt å bli tøffere i hodet og en del kan godt ha litt mer kropp. Har sett noen linjer som har en tendens til å bli veldig små. Er bare ikke alltid like lett å få til i virkeligheten. Jeg personlig er mer fan av de britiske da mange av de amerikanske har en tendens til å bli for kraftige for min smak, men igjen blir en del britiske også for små og spinkle. Uansett gratulerer med valg av oppdretter :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg mistet helt lysten etter 2 dager på utstilling. Maken til vettskremte små pinglebikkjer... Mulig jeg var ekstremt uheldig, men jeg så maks 2-3 stk som ikke så engstelig ut og de to som var i grupperingen med Nico var begge altfor nervøse for min smak.

Men jeg liker ikke nervøse hunder man hele tiden må ta hensyn til.

Mitt hundehold er tut og kjør og dette bør du takle.

Jeg er veldig enig med deg og jeg er sheltie-eier. Det finnes altfor mange veike sheltier, rett og slett. Dessverre er det oppdrettere som ikke tar dette så seriøst så problemet føres videre. Jeg er innom en sheltie-gruppe på fb sånn innimellom og har oppfattet at flere oppdrettere mener at alt står og faller på eier (for dårlig sosialisering og miljøtrening) eller at de skal være sånn. Det står jo i standarden at de skal være reservert må vite :pinch:

På den annen side så er det blitt mer fokus på den mentale biten (har jeg inntrykk av), så hvis man sjekker rundt så skal det slettes ikke være umulig å finne en god sheltie. Jeg er i hvertfall ikke skremt av han jeg har nå og kommer til å ha flere sheltier fremover :)

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

En Bi Blue var en av de få jeg syntes så normalt stødig ut. Våken, oppmerksom og lugn. Men tror det var tispe fra britiske linjer?

Det er nok vår kjære Luna du har sett, hun er fantastisk. Hun er etter Ice :) Luna er veldig feminin og ikke kjempe kraftig :)

post-13322-1410117243,1924_thumb.jpg

Jeg fulgte ikke med i sheltie ringen, dette var en som satt utenfor store ringen. Nydelig liten sak.

Jepp, satt å ventet på gruppefinalen med aussien vår :)

Slenger med flere bilder ;)

post-13322-1410117378,066_thumb.jpg

post-13322-1410117412,3013_thumb.jpg

post-13322-1410117435,4946_thumb.jpg

  • Like 6

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...