Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skjer med dyra om du går bort?


Guest Klematis
 Share

Recommended Posts

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg opprettholder tradisjonen fra vikingtiden. Jeg skal begraves i Berlingoen og begge gutta, bankkortet mitt og skinnjakka tar jeg med meg. Ferdig snakka.

Jeg! Nå har jeg jo faktisk ingen dyr jeg har ansvaret for. Men husker at @JeanetteH ble litt småstresset av den forrige tråden med samme tema. Om noen hadde bestemt seg for massedrap av hen

Jammen da har vi en plan Jeg orker ikke flere hanhunder, og symreblomsten passer utmerket inn hos oss. Så nå kan @Pippin&Symra sove godt i natt

For å være helt ærlig så vet jeg ikke hva som hadde skjedd med Ozu. Samboer hadde med glede tatt seg av kattene, men tror ikke han ville hatt Ozu. Forhåpentligvis ville han blitt omplassert gjennom japanermiljøet eller canisgjengen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er overrasket over hvor mange som vil at hundene skal avlives om de dør. Hvorfor det, egentlig? Bare nysgjerrig altså, ingen kritikk.

Kan bare svare for meg selv, men jeg er nok litt kontrollfrik og ego når det gjelder Rina. Jeg ser for meg alle slags skrekkscenarier for hvordan hun kommer til å få det om jeg går bort og oppdretter eller andre kjente ikke kan ha henne :icon_redface: Vet om mange hun fint kunne ha bodd hos, men de har mange hunder selv, så da spørs det om de vil ha enda en hund. Og en død hund lider ikke.

Dersom jeg skulle bli dødssyk og få tid på meg, så hadde jeg nok prøvd å finne noen til henne. Men dersom jeg brått dør, vil jeg helst at hun avlives.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Dersom jeg hadde dødd i morgen så har jeg flere som ville tatt over Dixie min eldste hund og jeg vet hun ville hatt et godt liv. La belle er jeg usikker på , men jeg er rimelig sikker på at hun som passer hundene mens jeg er borte nå hadde tatt imot de. Hun kaller de for sine barn. Dersom jeg hadde hatt for eksempel 6 mnd igjen på grunn av sykdom hadde jeg forsikret meg om at alle var i gode hender før jeg døde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis noe skulle skje meg, så regner jeg med at gubben ville beholdt hundene. Om ikke begge, så iallefall tispen, siden de to har et spesielt forhold og hun er skikkelig "pappadalt". Hannhunden er jeg noe usikker på om han ville beholdt. Kanskje, kanskje ikke. Omplassering hadde sikkert vært lett og enkelt å få gjennomført om gubben ikke orket tanken på å ha to hunder, for hannhunden er veldig søt og fin og populær hos alle som møter han. Sikkert ikke vanskelig å finne et nytt, godt hjem til en hund med så vakkert ansikt og nydelig væremåte :-)

Men, men, hva det endelig blir til når jeg er gått bort, kan jo ikke jeg sitte og bestemme nå. Det må jo de etterlatte selv få bestemme om de vil og hva de orker. Men som sagt; jeg tror gubben ville beholdt dem begge. Har faktisk aldri snakket med mannen om dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bekymrer meg aldri for denslags :P
Litt ot - men en venninne av meg hadde en periode der hun bekymret seg fryktelig for hva som kom til å skje med datteren (som da var liten) om noe skjedde med henne (min venninne altså). Det ble så overveldende for henne at hun gikk til psykolog for å snakke om dette. Hans svar var:"Hvis du dør slipper du i hvert fall å bekymre deg lenger!" :D
Hun tok det med seg :)
Og jeg lever forsåvidt etter samme filosofi :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samboer hadde garantert tatt på seg Tetris, han er ufattelig glad i ham.

Men skulle vi begge stryke med vet jeg ikke helt, men jeg tror familien min hadde tatt han på seg i starten. Men mulig han hadde endt opp hos svigers.. Nei jeg vet faktisk ikke. Men avlivning håper jeg virkelig ikke noen hadde funnet på for jeg tror han hadde vært til stor glede for noen veldig heldige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samboer hadde garantert tatt på seg Tetris, han er ufattelig glad i ham.

Men skulle vi begge stryke med vet jeg ikke helt, men jeg tror familien min hadde tatt han på seg i starten. Men mulig han hadde endt opp hos svigers.. Nei jeg vet faktisk ikke. Men avlivning håper jeg virkelig ikke noen hadde funnet på for jeg tror han hadde vært til stor glede for noen veldig heldige.

Sophia tarn :aww:
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vill var 12kg ved 17 uker/4mnd, og har endt opp på 19,5kg og rett over 50 cm😅 Roet seg betraktelig etter 5mnd😅
    • Tenkte det passet fint med en liten oppdatering, nå som jeg snuser litt innpå forumet igjen og Sydney har blitt en gæmlis Om tre dager har hun rund dag, og har vokst et ordentlig hvitt skjegg. En god gammel dame har hu altså blitt, men ennå sprek som bare det. Akkurat nå chiller vi etter å ha tatt oss en fin tur på fjellet Lett og deilig regn, og lite folk. Tok ikke med kamera, så blir mobilbilder! Hun ser så kompakt og rar ut her, haha Er igrunn spinkel.
    • 13-åringen min har også bare ett gir, og hun løper alle turer. Hun har i tillegg en del muskelsvinn, bilyd på hjertet og en skranglete skulder, så en frisk 13-åring tenker jeg i hvert fall det er uproblematisk å løpe med. Jeg har fått beskjed fra veterinæren om at jeg bare skal la min styre tempoet som hun vil.
    • Jeg har en eldre hannhund på 13 år, blandingshund, mor er husky. Han er et sportstype, bygd lett og rask. Veier 26-29 kg, varier i vekt, pga han fortsatt blir like surrete når nabotispene har løpetid 🙊 Han har alltid vært med på lange gåturer og sykling/løping/ski. Har redusert litt på turene som han er med på, men har han med på intervall løping, maks 4 km.  Han er usedvanlig sprek og holder koken på tur, dersom han sakker tempoet så følger jeg han. Veterinæren sier han er ekstremt sprek og frisk for alderen. Har minimalt med muskelsvinn og bevegelsesapparatet er som på en unghund. Ellers frisk med god hjerte/lunge helse. Hun mener han bare har godt av løpeturene, men jeg bekymrer meg alltid for at det blir for mye.. Han har aldri vist tegn til at det er for mye, han elsker å løpe, og vi går både før og etter løpingen. Han henter seg like fort inn som alltid etter løpeturene.  Har han aldri med på løpetur i solsteik eller over 20 varmegrader. Da holder vi oss til å gå.    Er det noen som har eldre senior hund som de løper med? Skjønner at jeg bare skal være veldig fornøyd med sprek og frisk gammelmann i hus, men jo eldre han blir, jo mer bekymret blir jeg for at noe skal skje han ❤️ 
    • Ja, de roer vel kanskje ned voksingen veldig nå fremover, ikke like eksponensiell som den har vært til nå  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...