Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skjer med dyra om du går bort?


Guest Klematis
 Share

Recommended Posts

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg opprettholder tradisjonen fra vikingtiden. Jeg skal begraves i Berlingoen og begge gutta, bankkortet mitt og skinnjakka tar jeg med meg. Ferdig snakka.

Jeg! Nå har jeg jo faktisk ingen dyr jeg har ansvaret for. Men husker at @JeanetteH ble litt småstresset av den forrige tråden med samme tema. Om noen hadde bestemt seg for massedrap av hen

Jammen da har vi en plan Jeg orker ikke flere hanhunder, og symreblomsten passer utmerket inn hos oss. Så nå kan @Pippin&Symra sove godt i natt

For å være helt ærlig så vet jeg ikke hva som hadde skjedd med Ozu. Samboer hadde med glede tatt seg av kattene, men tror ikke han ville hatt Ozu. Forhåpentligvis ville han blitt omplassert gjennom japanermiljøet eller canisgjengen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er overrasket over hvor mange som vil at hundene skal avlives om de dør. Hvorfor det, egentlig? Bare nysgjerrig altså, ingen kritikk.

Kan bare svare for meg selv, men jeg er nok litt kontrollfrik og ego når det gjelder Rina. Jeg ser for meg alle slags skrekkscenarier for hvordan hun kommer til å få det om jeg går bort og oppdretter eller andre kjente ikke kan ha henne :icon_redface: Vet om mange hun fint kunne ha bodd hos, men de har mange hunder selv, så da spørs det om de vil ha enda en hund. Og en død hund lider ikke.

Dersom jeg skulle bli dødssyk og få tid på meg, så hadde jeg nok prøvd å finne noen til henne. Men dersom jeg brått dør, vil jeg helst at hun avlives.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Dersom jeg hadde dødd i morgen så har jeg flere som ville tatt over Dixie min eldste hund og jeg vet hun ville hatt et godt liv. La belle er jeg usikker på , men jeg er rimelig sikker på at hun som passer hundene mens jeg er borte nå hadde tatt imot de. Hun kaller de for sine barn. Dersom jeg hadde hatt for eksempel 6 mnd igjen på grunn av sykdom hadde jeg forsikret meg om at alle var i gode hender før jeg døde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis noe skulle skje meg, så regner jeg med at gubben ville beholdt hundene. Om ikke begge, så iallefall tispen, siden de to har et spesielt forhold og hun er skikkelig "pappadalt". Hannhunden er jeg noe usikker på om han ville beholdt. Kanskje, kanskje ikke. Omplassering hadde sikkert vært lett og enkelt å få gjennomført om gubben ikke orket tanken på å ha to hunder, for hannhunden er veldig søt og fin og populær hos alle som møter han. Sikkert ikke vanskelig å finne et nytt, godt hjem til en hund med så vakkert ansikt og nydelig væremåte :-)

Men, men, hva det endelig blir til når jeg er gått bort, kan jo ikke jeg sitte og bestemme nå. Det må jo de etterlatte selv få bestemme om de vil og hva de orker. Men som sagt; jeg tror gubben ville beholdt dem begge. Har faktisk aldri snakket med mannen om dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bekymrer meg aldri for denslags :P
Litt ot - men en venninne av meg hadde en periode der hun bekymret seg fryktelig for hva som kom til å skje med datteren (som da var liten) om noe skjedde med henne (min venninne altså). Det ble så overveldende for henne at hun gikk til psykolog for å snakke om dette. Hans svar var:"Hvis du dør slipper du i hvert fall å bekymre deg lenger!" :D
Hun tok det med seg :)
Og jeg lever forsåvidt etter samme filosofi :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samboer hadde garantert tatt på seg Tetris, han er ufattelig glad i ham.

Men skulle vi begge stryke med vet jeg ikke helt, men jeg tror familien min hadde tatt han på seg i starten. Men mulig han hadde endt opp hos svigers.. Nei jeg vet faktisk ikke. Men avlivning håper jeg virkelig ikke noen hadde funnet på for jeg tror han hadde vært til stor glede for noen veldig heldige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samboer hadde garantert tatt på seg Tetris, han er ufattelig glad i ham.

Men skulle vi begge stryke med vet jeg ikke helt, men jeg tror familien min hadde tatt han på seg i starten. Men mulig han hadde endt opp hos svigers.. Nei jeg vet faktisk ikke. Men avlivning håper jeg virkelig ikke noen hadde funnet på for jeg tror han hadde vært til stor glede for noen veldig heldige.

Sophia tarn :aww:
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...