Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skjer med dyra om du går bort?


Guest Klematis
 Share

Recommended Posts

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg opprettholder tradisjonen fra vikingtiden. Jeg skal begraves i Berlingoen og begge gutta, bankkortet mitt og skinnjakka tar jeg med meg. Ferdig snakka.

Jeg! Nå har jeg jo faktisk ingen dyr jeg har ansvaret for. Men husker at @JeanetteH ble litt småstresset av den forrige tråden med samme tema. Om noen hadde bestemt seg for massedrap av hen

Jammen da har vi en plan Jeg orker ikke flere hanhunder, og symreblomsten passer utmerket inn hos oss. Så nå kan @Pippin&Symra sove godt i natt

For å være helt ærlig så vet jeg ikke hva som hadde skjedd med Ozu. Samboer hadde med glede tatt seg av kattene, men tror ikke han ville hatt Ozu. Forhåpentligvis ville han blitt omplassert gjennom japanermiljøet eller canisgjengen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er overrasket over hvor mange som vil at hundene skal avlives om de dør. Hvorfor det, egentlig? Bare nysgjerrig altså, ingen kritikk.

Kan bare svare for meg selv, men jeg er nok litt kontrollfrik og ego når det gjelder Rina. Jeg ser for meg alle slags skrekkscenarier for hvordan hun kommer til å få det om jeg går bort og oppdretter eller andre kjente ikke kan ha henne :icon_redface: Vet om mange hun fint kunne ha bodd hos, men de har mange hunder selv, så da spørs det om de vil ha enda en hund. Og en død hund lider ikke.

Dersom jeg skulle bli dødssyk og få tid på meg, så hadde jeg nok prøvd å finne noen til henne. Men dersom jeg brått dør, vil jeg helst at hun avlives.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Dersom jeg hadde dødd i morgen så har jeg flere som ville tatt over Dixie min eldste hund og jeg vet hun ville hatt et godt liv. La belle er jeg usikker på , men jeg er rimelig sikker på at hun som passer hundene mens jeg er borte nå hadde tatt imot de. Hun kaller de for sine barn. Dersom jeg hadde hatt for eksempel 6 mnd igjen på grunn av sykdom hadde jeg forsikret meg om at alle var i gode hender før jeg døde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis noe skulle skje meg, så regner jeg med at gubben ville beholdt hundene. Om ikke begge, så iallefall tispen, siden de to har et spesielt forhold og hun er skikkelig "pappadalt". Hannhunden er jeg noe usikker på om han ville beholdt. Kanskje, kanskje ikke. Omplassering hadde sikkert vært lett og enkelt å få gjennomført om gubben ikke orket tanken på å ha to hunder, for hannhunden er veldig søt og fin og populær hos alle som møter han. Sikkert ikke vanskelig å finne et nytt, godt hjem til en hund med så vakkert ansikt og nydelig væremåte :-)

Men, men, hva det endelig blir til når jeg er gått bort, kan jo ikke jeg sitte og bestemme nå. Det må jo de etterlatte selv få bestemme om de vil og hva de orker. Men som sagt; jeg tror gubben ville beholdt dem begge. Har faktisk aldri snakket med mannen om dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bekymrer meg aldri for denslags :P
Litt ot - men en venninne av meg hadde en periode der hun bekymret seg fryktelig for hva som kom til å skje med datteren (som da var liten) om noe skjedde med henne (min venninne altså). Det ble så overveldende for henne at hun gikk til psykolog for å snakke om dette. Hans svar var:"Hvis du dør slipper du i hvert fall å bekymre deg lenger!" :D
Hun tok det med seg :)
Og jeg lever forsåvidt etter samme filosofi :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samboer hadde garantert tatt på seg Tetris, han er ufattelig glad i ham.

Men skulle vi begge stryke med vet jeg ikke helt, men jeg tror familien min hadde tatt han på seg i starten. Men mulig han hadde endt opp hos svigers.. Nei jeg vet faktisk ikke. Men avlivning håper jeg virkelig ikke noen hadde funnet på for jeg tror han hadde vært til stor glede for noen veldig heldige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samboer hadde garantert tatt på seg Tetris, han er ufattelig glad i ham.

Men skulle vi begge stryke med vet jeg ikke helt, men jeg tror familien min hadde tatt han på seg i starten. Men mulig han hadde endt opp hos svigers.. Nei jeg vet faktisk ikke. Men avlivning håper jeg virkelig ikke noen hadde funnet på for jeg tror han hadde vært til stor glede for noen veldig heldige.

Sophia tarn :aww:
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...