Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor gammel var valpen da den sluttet å tisse inne?


Recommended Posts

Skrevet

Min var 6 mnd. da vi sluttet å forvente uhell.

Forøvrig er det mange tråder her inne om samme tema, med flere gode råd og ord fra brukere som kanskje ikke får med seg at denne tråden er opprettet. Så om du vil ha flere svar enn du får her kan du søke dem opp :)

Skrevet

Holdt seg gjennom natta fra dag 1, 3mnd. gammel sa han ifra og ved 4-5mnd alder så slapp jeg tenke på uhell. Bortsett fra den ene gangen når han nettopp hadde lært å løfte benet og siden jeg roste sånn ute for det var jo gøy at gutten min var blitt stor - så stilte han seg fader i kjøkkendøra å tissa oppetter veggen når jeg lagde middag.. La oss bare si at han prøvde ikke det stuntet igjen :teehe:

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde hatt han i ca 4 dager før han sluttet å tisse inne! Og det tok han 1 uke før han sluttet å bæsje uhell :) Så han var ganske rask!

Skrevet

Min har bare hatt uhell, dvs at jeg ikke har lest ham eller hvert kjapp nok. Tror dette kan telles på en hånd. Ellers har han ikke gjort noe inne.

Vi har hatt valper som har tisset inne av og til, til de nesten har vært 1 år.

Skrevet

Valpen vår blir snart 7mnd, og har ingen uhell.

Men mye av grunnen til dette er fordi vi nå har hatt valp igjennom hele sommeren,med utgangsdøren åpen 24/7,så hun har styrt det selv.

En dag her tidliger hvor d var litt kjøligere ute,og døren var igjen.. Så tisset hun inne..

Så håper ikke vi må begynne renslighetstreningen NÅ,siden døren har vært åpen hele sommeren :P

Skrevet

Bare lurer på en ting angående dette, har det noe å si med størrelsen på hunden med tanke på hvor fort de blir husrene? En grand danois har jo større blære enn en chihuahua for eksempel, så den kan vel holde seg lenger? Eller?

Skrevet

Bare lurer på en ting angående dette, har det noe å si med størrelsen på hunden med tanke på hvor fort de blir husrene? En grand danois har jo større blære enn en chihuahua for eksempel, så den kan vel holde seg lenger? Eller?

Det er i hvert fall det miniatyrhundeiere skylder på når småtteriene blir seint husreine. Men kan ikke si jeg kjøper den helt uten videre.. Mine (med voksenvekt fra 6-8 kg) blir ikke noe senere reine enn større bikkjer. Yngste har ikke hatt noe tisseuhell siden 10 ukers alder, og fra 8 uker var det også kun om morgenen om jeg ikke luftet tidlig nok (9-10 var ikke tidlig nok :P )

Skrevet

Det er i hvert fall det miniatyrhundeiere skylder på når småtteriene blir seint husreine. Men kan ikke si jeg kjøper den helt uten videre.. Mine (med voksenvekt fra 6-8 kg) blir ikke noe senere reine enn større bikkjer. Yngste har ikke hatt noe tisseuhell siden 10 ukers alder, og fra 8 uker var det også kun om morgenen om jeg ikke luftet tidlig nok (9-10 var ikke tidlig nok :P )

Åja, okey! Da er det vel bare individuelt da :) Krysser fingrene for at jeg får en som hater å tisse inne, haha :P

Guest Klematis
Skrevet

Det er i hvert fall det miniatyrhundeiere skylder på når småtteriene blir seint husreine. Men kan ikke si jeg kjøper den helt uten videre.. Mine (med voksenvekt fra 6-8 kg) blir ikke noe senere reine enn større bikkjer. Yngste har ikke hatt noe tisseuhell siden 10 ukers alder, og fra 8 uker var det også kun om morgenen om jeg ikke luftet tidlig nok (9-10 var ikke tidlig nok :P )

Det tror jeg ikke. At det har med blærekapasitet å gjøre. Min chi sluttet helt å gjøre fra seg inne når han var passert 1 år, andre chi jeg kjenner har blitt husrene mye raskere. For min sluttet å tisse inne før han sluttet å bæsje inne, av en eller annen grunn. Det var som at han bare ikke skjønte at han kunne gå ut, så han satte seg på gulvet istedenfor, mens han etterhvert gikk ut for å tisse.

Skrevet

Det er i hvert fall det miniatyrhundeiere skylder på når småtteriene blir seint husreine. Men kan ikke si jeg kjøper den helt uten videre.. Mine (med voksenvekt fra 6-8 kg) blir ikke noe senere reine enn større bikkjer. Yngste har ikke hatt noe tisseuhell siden 10 ukers alder, og fra 8 uker var det også kun om morgenen om jeg ikke luftet tidlig nok (9-10 var ikke tidlig nok :P )

Samtlige av mine store hunder har blitt husreine raskere enn mine miniatyrer. Følger samme regimet på alle.

Jeg tror dog det er like mye rasemessig som størrelsesmessig.

Skrevet

Arthur var 10 mnd ca, han var treig :P Og relativt til om størrelse på hund/blære har noe å si, så er Arthur i kategorien gigant :)

Skrevet

Samtlige av mine store hunder har blitt husreine raskere enn mine miniatyrer. Følger samme regimet på alle.

Jeg tror dog det er like mye rasemessig som størrelsesmessig.

At det er rasemessige forskjeller kjøper jeg. Men ikke at størrelsen alene er avgjørende. En Dachsvalp på 10-12 uker er ikke større enn en miniatyr på x-antall måneder. Og har neppe større blære. Inntaket står jo uansett i forhold til hundens størrelse ;) Jeg heller mer til at det har litt med hva man avler fram. Ser jo at selskapsdachser ofte er langt mer grisete enn jaktvariantene.

Skrevet

Er det noen som vet hvorfor miniatyrhunder/selskapshunder kan være vanskelig å få husrene? Ozu var mye lettere å få husren enn min collie-blanding var, men så er han kanskje for stor til å havne inn under den problematikken?

Skrevet

Er det noen som vet hvorfor miniatyrhunder/selskapshunder kan være vanskelig å få husrene? Ozu var mye lettere å få husren enn min collie-blanding var, men så er han kanskje for stor til å havne inn under den problematikken?

Uten at jeg skal påstå at det er hele fasiten, så tipper jeg det har med hva man avler på. Feks. er det helt normalt i mini-avl å avle på hunder som pisser ned huset. En oppdretter jeg vet om må gjerde inn juletreet for at ikke bikkjer skal tisse det ned. Og en annen er uønsket på de fleste hoteller og hytter vedkommende har vært i forbindelse med utstillinger, fordi bikkjene pisser og driter ned alt som er (inkl. senger og sofaer.)

Når avlsdyra er dønn urenslige, kan man kanskje ikke forvente at avkommene er lette å få husreine?

Skrevet

Husker ikke med min eldre hund som nå er 9 år, altfor lenge siden :P Men med valpisen er hun nå 14 uker på søndag og enda ikke husrein - men det går oppover og bedre! Hun holder seg nå gjennom natta bare jeg lufter henne tidlig nok, og da holder hun seg til hun kommer ut (før løp hun bare til døra og tissa der). Hun holder seg også lengre av gangen, men har ikke heeelt lært seg å si i fra så jeg alltid forstår. Hun forstår liksom ikke enda at hun kan tisse ute, på en måte. Men hun er enda ung, så det kommer seg nok :) Jeg blir flinkere til å forstå signalene hennes, og hun blir saktere men sikkert flinkere til å si i fra på sin måte når hun må gjøre fra seg på et vis.

Skrevet

Uten at jeg skal påstå at det er hele fasiten, så tipper jeg det har med hva man avler på. Feks. er det helt normalt i mini-avl å avle på hunder som pisser ned huset. En oppdretter jeg vet om må gjerde inn juletreet for at ikke bikkjer skal tisse det ned. Og en annen er uønsket på de fleste hoteller og hytter vedkommende har vært i forbindelse med utstillinger, fordi bikkjene pisser og driter ned alt som er (inkl. senger og sofaer.)

Når avlsdyra er dønn urenslige, kan man kanskje ikke forvente at avkommene er lette å få husreine?

Men det å bli husren er vel ikke arvelig? Dvs at en ikke-husren hund avler ikke ikke-husrene vlaper. Jeg tenker at dette må jo enten gå på evne til læring generelt eller et mer fysiologisk problem med blærekontroll.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...