Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor sover valpene deres om natta?


Fommle
 Share

Recommended Posts

Har alltid hatt valpene i senga vi, for jeg orker ikke noe nattemas. De aller fleste (ja er blitt noen hunder med årene..) sluttet å sove i seng ganske fort - det var nok for varmt for dem etterhvert. Og stortsett så endte det med at de sov på stua når de ble eldre, og det skjedde helt av seg selv! Først når vi fikk basenji fikk jeg endelig en hund som ville sove i seng! Kjempekoselig! Kelpiene sover gjerne på seng men ikke i seng, de ligger oppå dyna sånn at man blir helt fastlåst.. :P

Det der har alle mine gjort og. Først sover de best i senga, så forflytter de seg selv gradvis ut av soverommet :|

Nico venter til vi har sovnet da. Da tusler hun ned og legger seg i stua.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den voksne "valpen" sover i senga stort sett (eller blir det oppå senga siden det er oppå dyna?).

Golden retriveren sov i egen hundeseng eller på flisene i gangen alt ettersom hva han bestemte selv... han oppsøkte alltid de kjøligste stedene å sove, samt at han alltid dro med seg så mye sand, så ikke aktuelt for han å sove i senga.

Alle andre hunder har sovet i senga helt fint, inkludert de som ikke nødvendigvis gjør det hjemme, men syns det er helt fint å kose seg i senga når de blir passet. Det er ikke ett videre stort problem å lære en hund at man sover i seng hjemme men i gangen på hytta f.eks heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min sov som valp litt i bur og litt i senga. Nå sover han vekslende i senga mi og hans egen seng som ligger kliss inntil min seng i nesten samme høyde :) Han er nå 3,5 år, og sov i senga på fulltid fra han var 5 mnder frem til han var typ 2,5 :) Nå sover han der han blir lagt, men sniker seg alltid opp i sengen dersom den er innenfor rekkevidde. Tror ikke du skal stresse så mye med det :) Folk kan mene hva de vil. Om du skulle angre på at han fikk sove i sengen eller noe når han blir eldre så kan jo det også læres :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første sov i seng ved sengen vår. Fikk komme opp om morgenen til oss.

Hun andre fikk sove i sengen vår de første ukene(og tissa på dynen hver natt i sikkert en uke..) og deretter nede i gangen med den andre hunden vår. Hun var jo så liten og søt at hun fikk forsette å sove der selv om hun tisset. Dynen ble vaska og alt var fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Astrid som vi har nå sov stort sett i halsgropa på sønnen min når hun var valp. Han ofret seg og lå på gulvet, fordi han så gjerne ville ha henne tett inntil seg.

Etterhvert blei det senga mi, og det fortsetter vi nok med livet ut.

Men hunden og sønnen har ett helt spesielt forhold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige hunden vår sov på rommet vårt, like nedenfor senga mi... *elsk*

Ser jo for meg at valpen og skal det, så blir det lettere å følge med på tisseturer etc om natta i starten.

Men så hører jeg motargument som at hun da blir vanskelig å legge for eventuelle hundevakter, at hun er en bedre vakthund om hun sover nede på gangen osv. Venne henne til å være alene på natta og, ikke b are på dagtid.

Hvor sover deres valper? Og fortsetter de å sove samme sted når de vokser til?

Hei.

Valpen min sover i åpent bur ved siden av senga. Funker veldig bra for meg. Han kommer ut og sier ifra når han må ut. Også veldig avslappet i buret når vi er ute å kjører. Men det er noen hunder som virkelig ikke takler bur. Så det kommer helt an fra hund til hund. Men jeg prøver og gjøre buret til hans "safe place". Viktig og aldri assosiere buret med straff eller negativitet. Da slapper ikke valpen av der.

Dette er hvertfall hva som alltid har funket for meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...