Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har flytta på landet og det kryr av grevling rundt huset. Og jeg er livredd for de. Er det noe grevlinger hater som jeg kan ta med meg? Høye lyder, lys, balltre? Og hvis jeg møter en sint en, hva bør jeg gjøre? Løp en plutselig ut av en busk igår og jeg turte nesten ikke gå de siste meterne hjem igjen :lol: Får helt hetta rett og slett...

Hjelp.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Ho ho Tror du kan glemme å skremme de.. Den du møtte høres ut som en som forsvarer hiet sitt og det gjør de med livet som innsats. Det beste er nok bare å gå vekk :)

Skrevet

Grevlingen er mer redd for deg og vil gjøre det den kan for å flykte fra deg. Jeg har hatt grevlinghi i hagen i fem-seks år og kan telle på en hånd de gangene jeg har sett den. Det mest plagsomme var at den gravde opp hagen min, på jakt etter mark og insekter.

Nå begynner vel ungene å bli så store også, at de flykter de også - så da blir ikke grevlingmor så aggresiv. Det jeg ville passet mest på, er hunder og katter. Det kan nemlig bli veldig stygt om grevlingen føler de som en trussel. Men fremdeles vil de som regel velge flukt, om det er en mulighet.

Skrevet

Grevlinger er koselige nok de. De angriper deg IKKE, med mindre du løper etter dem og putter fingrene borti dem :P

Ellers er sikkert Canarioene dine fine å jakte greving med på bakken (de står gjerne i los for hund)

Skrevet

Grevling survival-kit:

Ett par høye støvler. Assortert kull, nok til å fylle gummistøvlene med. Tørre kvister med høy knekkefaktor. En svær stokk for beskyttelsesgrunner.

Do's: Løp.

Dont's: Ert den med meitemark.

Har sett en katt jage to grevlinger, så de er nok ikke supertøffe i trynet. Skal visst være supre mot brunsnegler og forsåvidt, hvis det er et problem.

  • Like 1
Skrevet

Grevlinger er sky så liten sannsynlighet for at du møter en sint en :P Forstår fobien din for jeg er ikke så glad i grevlinger selv, men sånn egentlig så er de ikke noe farlige.

Løsning, ta med en eller to stk dogo canario på kveldstur :D Malamute mot grevling gikk ihvertfall i malamutens favør(grevlingen angrep ikke altså, Kodak lå ute i vaier i hagen til sine nye eiere når en grevling kom på besøk)

Skrevet

Jeg hadde grevlingsskrekk når jeg var yngre, men de er ikke stort å frykte.

Grunnen til at de ofte kommer så nær og kan løpe rett forbi deg er fordi de har ekstremt dårlig syn og hørsel, så de oppdager ofte ikke mennesker før de lukter deg. Og da skal jeg love deg at de løper :P

Hvis du vil jage de vekk må du rope til de for at de skal stikke (ihvertfall min erfaring).

hadde en halvvoksen grevling på besøk i hagen midt på lyse dagen, og jeg fulgte etter den i ca 30min for å ta bilder av den og stod rett ved siden av den og knipsa uten at den merka meg :P Til slutt ropte jeg "HEI GREVLING" og da stivna den til, lukta i lufta mot meg og løp som bare det :P

Guest Yellow
Skrevet

Nope, min erfaring er at grevlingen ofte ikke finnes sky overhodet, og er det jeg synes er litt ekkelt. :P Fryktelig nysgjerrige dyr som kommer mot deg og hunden (der min jo er i samme str. som disse), men det kommer jo vel an på hvor de er oppvokst om hvor vant til folk og kjæledyr de er.

Men de har et ufortjent rykte for å være hissige har jeg hørt, det er bare hanner i visse sesonger som sloss mot hverandre, mor med unger som kan finne på å forsvare dem naturlig nok, og ellers er de visst konfliktsky og ikke ypper til bråk med mindre de blir truet.

Ha hunder i bånd på kveldstid er hvertfall viktig i områder man vet det finnes grevling. Aldri sett en grevling på dagtid selv.

Skrevet

Grevlinger er ikke spesielt farlige, men de hører og ser veldig dårlig, noe jeg fant ut da jeg møtte på en grevling jeg trodde var død. Først da jeg og bikkja sto rett over den våknet den til liv, og flyktet avgårde. :P

Skrevet

Er ikke redd for grevling når jeg går med DC nei, men har jo en liten fjott på 7 kg da som ikke er veldig tøff. :lol:

Får prøve å puste mer da hvis jeg møter de, er bare bombesikker på at de skal ta meg og følger etter meg ogsånt. Får kjøpe meg hodelykt, så ser jeg de i hvertfall. Er ikke noe hus med lys, bare jorder, og heller ikke gatelys da det er privat vei så er jo bekkmørkt.

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Noen forer grevling unger hos oss - enkelte morgener når jeg går morgenturen så ser jeg unge grevlinger løpe på kryss og tvers - plutselig så endrer en retning på jakt etter en møll før den elger i samme retning som de andre. Så kommer ei dame som har med seg en skål, tror hun har mat i lomma - hun går i samme retning som grevlingene.........

Jeg er ikke redd for å møte grevling, jeg regner med at den - sammen med øvrige kreaturer i naturen - er mer redd for meg enn for dem.

Skal forsøke å filme gjengen en morgen :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...