Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av rase


Sushi&Simba
 Share

Recommended Posts

Jeg vil påstå at her er det store individforskjeller. Flere whippeter jeg vet av stikker om de kjenner sterk lukt også.

Selvfølgelig er det individforskjeller, men nå snakker vi om rasen som helhet.

Jeg kjenner flere retrievere som ikke kan gå løse, en springer med "setter-radius", og naboen her har sheltier som er så late at det er såvidt de gidder å subbe etter han på tur. Det gjelder likevel ikke rasene som helhet.

TS har også snakket om å få tak i voksen omplasseringshund, så da har man jo virkelig mulighet til å velge de egenskapene man måtte ønske. Da vil ikke lenger rase være like viktig, men heller individ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 97
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Motsatt oppfatning her, min er veldig glad i joggetur. Han var også veldig enkel å lære at han skulle løpe foran meg, og passeringer har blitt kjempefine med lite arbeid fra min side. Om jeg har

Atte hæ!? Spaniels er avlet for å jakte forholdsvis nær eier (de skal jo feks apportere like mye som noe annet), noe som fører til at de ikke går så langt ut som feks settere - og de er myke og enkle

Absolutt viktig å nevne store forskjeller i løpelyst hos kortisen til TS, men erfaringene til folk flest med kortis som løpshund (som har svart i tråden) er gode. Kan nevne at min korthårstispe glade

Ei venninne av meg har hatt Springer Spaniel i mange år (ca 30år) og hun har ikke opplevd at de ikke kommer på innkalling, hun har også hatt samarbeid med en stor kennel, disse har også hatt veldig god innkalling.

Nå er det ikke Welsh springer, men etter hva jeg har forstått så er de ganske like når det gjelder å holde seg nær eier istedenfor å løpe på jakt selv, den har MYE mindre radius enn Setterene og er ikke så mye "stresset/vimsete" ute på tur heller.

Det finnes selvfølgelig alltid unntak i alle raser, men jeg har innrykk av at begge Springerne er behagelige å ha med på tur og er lette å kalle inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korthåret collie er slik jeg har erfart den, ikke spesielt glad i løpeturer...Ut på tur ja. Joggeturer - NOPE!

Motsatt oppfatning her, min er veldig glad i joggetur.

Han var også veldig enkel å lære at han skulle løpe foran meg, og passeringer har blitt kjempefine med lite arbeid fra min side. Om jeg har han i trekksele og strikkbånd og magebelte på meg selv så holder han alltid lina stram, uten å trekke (noe jeg setter pris på).

Sykkelturer har også vært lekende lett.

Det jeg syntes er så deilig er at alt har kommet så naturlig og krevd lite jobbing og tilvenning fra min side. Han tilpasser seg også veldig fint rolige dager uten noe merkbar forskjell i hans oppførsel. Men jeg tror også han er et veldig rolig individ, men dette går det an å se etter.

Ang kortispelsen føler jeg at den er såpass lang og i tillegg dobbelpels som gjør det mye lettere å fjerne hår enn f.eks dalmatiner pelsen, men dette er min erfaring da.

Et minus er som du nevner, størrelse, jeg syntes personlig det er en flott størrelse og har blitt veldig vant til det. Men der må man kanskje bare møte noen individer og slikt og se hva man selv føler og vil.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Motsatt oppfatning her, min er veldig glad i joggetur.

Han var også veldig enkel å lære at han skulle løpe foran meg, og passeringer har blitt kjempefine med lite arbeid fra min side. Om jeg har han i trekksele og strikkbånd og magebelte på meg selv så holder han alltid lina stram, uten å trekke (noe jeg setter pris på).

Sykkelturer har også vært lekende lett.

Det jeg syntes er så deilig er at alt har kommet så naturlig og krevd lite jobbing og tilvenning fra min side. Han tilpasser seg også veldig fint rolige dager uten noe merkbar forskjell i hans oppførsel. Men jeg tror også han er et veldig rolig individ, men dette går det an å se etter.

Ang kortispelsen føler jeg at den er såpass lang og i tillegg dobbelpels som gjør det mye lettere å fjerne hår enn f.eks dalmatiner pelsen, men dette er min erfaring da.

Et minus er som du nevner, størrelse, jeg syntes personlig det er en flott størrelse og har blitt veldig vant til det. Men der må man kanskje bare møte noen individer og slikt og se hva man selv føler og vil.

Det er fullt mulig at jeg var veldig uheldig med samtlige av de jeg har hatt. Også ift jogging.

Den første lærte jeg å løpe med på joggeturer, ved å spenne henne fast til setteren med nakkeline mellom selene (altså ikke i nakken), slik at setteren løp med henne på slep og så kom jeg bak. Og etter et par uker forstod hun at når vi er på løpetur da løper vi. Men hun løp fordi jeg ba om det. Ikke fordi hun syntes det var morsomt.

Den siste nå kunne dra i selen så lenge vi hadde gåtempo. Ev løpe litt ved siden av i moderat tempo over korte avstander. Men å løpe raskt 6 − 10 km var hun overhodet ikke interessert i. Da satte hun seg bare ned og nekta mer etter 2 − 3 km. På vanlige skogsturer derimot, der jeg gikk i vanlig gå-tempo, satte hun seg ikke ned.

Etter å i mange år ha løpt lange turer i raskt tempo (dvs at løpsfarten i stor grad er over 9 km/t og opp mot 16 − 17 km/t når en av gutta her løper med hundene, så her snakker jeg da altså ikke om turer i veldig moderat tempo,)med veldig løpsglade og trekk-glade huskier og fuglehunder som virkelig ELSKER å løpe, er MIN opplevelse av å løpe med en uttall andre raser, inkludert kortisen, dårlig. De fleste andre raser jeg har løpt med løper i en viss grad, men må "lære" å løpe, og de har ikke den samme lystbetonte endogene glede ved det som typiske løpshunder. Og kortisene her i huset gav samtlige løpeglade opp å prøve å løpe med. Så når individforskjellene tydelig er så store som det de er, blir det litt bingo å anbefale kortis som løpehund, syns jeg. Og for TS må det jo være interessan å vite at der er så store ulikheter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Spanielene er en jaktrase men den er støtende. OG for at den skal være effektiv å jakte med for eier skal den kunne holde seg innenfor hagleavstand, det blir da ca 20 meter. Hvor mye av viltbegjæret som henger igjen vet jeg ikke men det går da ann å spørre om sant

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fullt mulig at jeg var veldig uheldig med samtlige av de jeg har hatt. Også ift jogging.

Den første lærte jeg å løpe med på joggeturer, ved å spenne henne fast til setteren med nakkeline mellom selene (altså ikke i nakken), slik at setteren løp med henne på slep og så kom jeg bak. Og etter et par uker forstod hun at når vi er på løpetur da løper vi. Men hun løp fordi jeg ba om det. Ikke fordi hun syntes det var morsomt.

Den siste nå kunne dra i selen så lenge vi hadde gåtempo. Ev løpe litt ved siden av i moderat tempo over korte avstander. Men å løpe raskt 6 − 10 km var hun overhodet ikke interessert i. Da satte hun seg bare ned og nekta mer etter 2 − 3 km. På vanlige skogsturer derimot, der jeg gikk i vanlig gå-tempo, satte hun seg ikke ned.

Etter å i mange år ha løpt lange turer i raskt tempo (dvs at løpsfarten i stor grad er over 9 km/t og opp mot 16 − 17 km/t når en av gutta her løper med hundene, så her snakker jeg da altså ikke om turer i veldig moderat tempo,)med veldig løpsglade og trekk-glade huskier og fuglehunder som virkelig ELSKER å løpe, er MIN opplevelse av å løpe med en uttall andre raser, inkludert kortisen, dårlig. De fleste andre raser jeg har løpt med løper i en viss grad, men må "lære" å løpe, og de har ikke den samme lystbetonte endogene glede ved det som typiske løpshunder. Og kortisene her i huset gav samtlige løpeglade opp å prøve å løpe med. Så når individforskjellene tydelig er så store som det de er, blir det litt bingo å anbefale kortis som løpehund, syns jeg. Og for TS må det jo være interessan å vite at der er så store ulikheter.

For å være garantert en løpsmaskin, må man nok over på raser avlet for trekk eller jakt. Muligens evt. gjetere avlet for arbeid.

Mine er løpeidioter alle sammen, men det er jo jakthunder... Ser at de aller fleste selskapsraser har mye mer moderat interesse for monoton mosjon. Selvsagt med individuelle forskjeller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er det individforskjeller, men nå snakker vi om rasen som helhet.

Jeg kjenner flere retrievere som ikke kan gå løse, en springer med "setter-radius", og naboen her har sheltier som er så late at det er såvidt de gidder å subbe etter han på tur. Det gjelder likevel ikke rasene som helhet.

TS har også snakket om å få tak i voksen omplasseringshund, så da har man jo virkelig mulighet til å velge de egenskapene man måtte ønske. Da vil ikke lenger rase være like viktig, men heller individ.

Vel, jeg har opplevd såpass mange som gjør det så jeg tenkte det kunne være verdt å nevne ;) Men nå ser det ikke ut som ts skal ha whippet uansett, så jeg skal ikke diskutere den mer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fullt mulig at jeg var veldig uheldig med samtlige av de jeg har hatt. Også ift jogging.

Den første lærte jeg å løpe med på joggeturer, ved å spenne henne fast til setteren med nakkeline mellom selene (altså ikke i nakken), slik at setteren løp med henne på slep og så kom jeg bak. Og etter et par uker forstod hun at når vi er på løpetur da løper vi. Men hun løp fordi jeg ba om det. Ikke fordi hun syntes det var morsomt.

Den siste nå kunne dra i selen så lenge vi hadde gåtempo. Ev løpe litt ved siden av i moderat tempo over korte avstander. Men å løpe raskt 6 − 10 km var hun overhodet ikke interessert i. Da satte hun seg bare ned og nekta mer etter 2 − 3 km. På vanlige skogsturer derimot, der jeg gikk i vanlig gå-tempo, satte hun seg ikke ned.

Etter å i mange år ha løpt lange turer i raskt tempo (dvs at løpsfarten i stor grad er over 9 km/t og opp mot 16 − 17 km/t når en av gutta her løper med hundene, så her snakker jeg da altså ikke om turer i veldig moderat tempo,)med veldig løpsglade og trekk-glade huskier og fuglehunder som virkelig ELSKER å løpe, er MIN opplevelse av å løpe med en uttall andre raser, inkludert kortisen, dårlig. De fleste andre raser jeg har løpt med løper i en viss grad, men må "lære" å løpe, og de har ikke den samme lystbetonte endogene glede ved det som typiske løpshunder. Og kortisene her i huset gav samtlige løpeglade opp å prøve å løpe med. Så når individforskjellene tydelig er så store som det de er, blir det litt bingo å anbefale kortis som løpehund, syns jeg. Og for TS må det jo være interessan å vite at der er så store ulikheter.

Absolutt viktig å nevne store forskjeller i løpelyst hos kortisen til TS, men erfaringene til folk flest med kortis som løpshund (som har svart i tråden) er gode.

Kan nevne at min korthårstispe gladelig er med min mor (som løper halvmaraton) på løpeturer, det er gjerne på 2 mil, ingen problem. Samme gjelder min bror som gjerne løper 2 mil i samme tempo som guttene dine, heller ikke noe problem. Dette kan hun uten problem bli med på flere ganger i uken. Hun er også en hund som blir aktivt brukt i rundering, der det sier seg selv at det blir mye løping.

Jeg har ingen problemer med å anbefale kortis som løpehund om andre kriterier passer. Både mine og de fleste andre jeg vet om har løpeglade kortiser.

Red: Så vil jeg også tørre påstå at en lettvekter som kortisen, har en kropp som er bygd for løping.

Red 2: rettet opp i noe

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare takke igjen for alt engasjementet dere viser, er til god hjelp :)

Det er ikke meningen å være frekk ,det er et oppriktig spørsmål: Hva om hund nr 2 heller ikke egner seg som løpekompis? På tross av rase/type? Vil du allikevel ha to hunder?

Nei, syns det er et betimelig spørsmål :) Svaret er vel kort og greit: nei, hvis en ny hund ikke kan fylle den "funksjonen" jeg savner i hunden jeg har, er jeg i utgangspunktet ikke så interessert i å ha to hunder.

Velger jeg å få meg valp er jo det en sjanse jeg må ta, og hvis hunden ikke blir slik jeg ønsker må jeg bare leve med det. En hund kan jo også bli skadet, den vil bli eldre og i dårligere form med tiden - det er jo slike ting man må ta høyde for før man skaffer seg hund. Er jo derfor jeg også ønsker å gjøre god research før jeg skaffer neste hund - slik at sjansene for å velge feil (igjen) minimeres. Sist jeg valgte hund ble jeg litt "skremt" av alle formaninger om hvor mye mosjon en hund trenger. Innså litt for sent at jeg kan tilfredsstille en hund som trenger over middels med mosjon.

Som det blir nevnt over er jeg mest interessert i å overta en voksen hund. Både fordi jeg ikke er så begeistret for valpetiden, fordi jeg ønsker å kunne se an individuelle egenskaper mer nøye, og fordi jeg syntes det er fint å kunne tilby et godt hjem til en hund som må omplasseres. Derfor er det greit å ha flere aktuelle raseforslag mens jeg sitter på finn.no og speider :)

Raser som fortsatt er aktuelle:

Welsh s. spaniel, korthårscollie, tervueren/groenendael, kanskje engelsk s. spaniel.

Raser som er aktuelle om jeg finner et individ som passer kriteriene mine: whippet, shiba (klarer ikke gi slipp på den :wub: ), sheltie. Blandingshund er heller ikke utelukket.

Hvis jeg kaster størrelse helt til side (som det jo virker som jeg har gjort): Hva tenker dere om hvit gjeterhund for mine kriterier?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ønsker å overta en voksen hund og anser løping som et viktig kriterium - hva med en alaska husky? Ser ofte at voksne AHer selges fordi de ikke er gode nok trekkhunder (men vil likevel være god nok til ditt bruk). Hvor mye jaktlyst det er i en slik vil jo variere etter hva den er blanding av, og er det snakk om en voksen AH så vet du også mer hva du får med tanke på slikt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er jo et forslag. Men litt redd for at en husky ikke vil kunne tilpasse seg perioder med mindre aktivitet ute f.eks. pga. graviditet/småbarnstid, sykdom, dårlig vær eller lignende. Kjenner ikke noen med AH, tror aldri jeg har møtt en engang, så har ikke noe spesielt inntrykk av rasen. Har også et inntrykk av at AH nesten uten unntak er en rase som har lett for å stikke av, noen med erfaringer der?

Noen som har noe kjennskap til lagottoen med tanke på mine krav?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hvis du ønsker å overta en voksen hund og anser løping som et viktig kriterium - hva med en alaska husky? Ser ofte at voksne AHer selges fordi de ikke er gode nok trekkhunder (men vil likevel være god nok til ditt bruk). Hvor mye jaktlyst det er i en slik vil jo variere etter hva den er blanding av, og er det snakk om en voksen AH så vet du også mer hva du får med tanke på slikt.

Du får deg ikke AH hvis ikke jakt og å gå løs er viktig for deg. De er ikke spesielt enkle å lære å gå pent i bånd (ved jogging) heller, selv om det selvfølgelig er mulig. Men fantastiske tur og trekkompiser er de :D

Sent fra min C6603 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er jo et forslag. Men litt redd for at en husky ikke vil kunne tilpasse seg perioder med mindre aktivitet ute f.eks. pga. graviditet/småbarnstid, sykdom, dårlig vær eller lignende. Kjenner ikke noen med AH, tror aldri jeg har møtt en engang, så har ikke noe spesielt inntrykk av rasen. Har også et inntrykk av at AH nesten uten unntak er en rase som har lett for å stikke av, noen med erfaringer der?

AH er ikke en rase som du kan forvente kan gå løs. Mange har et jaktinstinkt av en annen verden og tar av ved ferten av vilt langtvekkistan. Og en del er så "primitive" at hvis de først stikker av, er det vanskelig å få tak i dem igjen, og noen blir raskt "villhunder" etter få dager på rømmen. de tar mer enn gjerne sau en del av dem, om de får tjangsen også.

AH er ellers en grei rase - de er rolige inne stort sett (alle jeg har hatt og ellers kjenner til i hvert fall), og de tar gjerne noen rolige dager dann og vann uten å gå på veggen. De er i så måte enklere enn feks fuglehunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså, om TS ønsker seg en hund som kan gå løs på joggetur så er vell de fleste som kan gå løs ganske safe valg. Det er stor forskjell på å løpe i bånd på tur å det å løpe løs, sistnevnte er noe helt annet og det henger de aller fleste med (og synes det er greit). Får man seg da en hund som kan gå løs så er jo sjansen for at man får en hund som kan og vil uansett større enn om man gambler på en husky og får en som ikke kan gå løs hvor som helst og ikke har den største jogge-i-bånd-gleden og som kanskje heller ikke passer TS optimalt på andre kriterier. For det finnes mer enn nok huskyer også som ikke er hyperaktive og synes slik kjedelig jogge fot er noe dritt får de trekke eller løpe fort blir det noe annet, men det kan jo bli vell slitsomt på joggetur, og hardt for knær..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt mer om korthåret collie (eller collier generelt). Selv om det selvsagt er individueller forskjeller så er min erfaring at de er utrolig behagelige å gå tur med (og sikkert også jogge med, for de som driver med sånt :D ). Min dro ikke i båndet. Så godt som aldri! Og det må telle masse når man skal løpe. Ingenting er så ubehagelig som å skulle holde igjen en hund samtidig som man løper, spesielt i litt ulendt terreng. Det er min personlige mening :)

Når det gjelder å kunne gå løs så er kanskje ikke collier like opptatt av fører som bc og kelpie og andre typiske førerorienterte raser. I begynnelsen var dette litt uvant, spesielt i puberteten, hvor det ble endel løping etter fugl og sånt. Men i forhold til de fleste raser så har de grei radius OG de er lettlærte, slik at det er fullt mulig å lære de å komme og å holde seg i nærheten. I tillegg er (etter min mening) collier greie med andre dyr. Jeg ser stadig vekk fb-venner som poster bilder av sine collies som lukter på en kuer og sauer, koser med katten og endene, osv. Min var veldig søt med andre dyr, han hilste på alle katter vi møtte og lot katten spise av matskålen hans. Jeg mener selvsagt ikke at du er garantert en hund som ikke jakter dersom du kjøper collie, men de er generelt noe av det mer safe å ha løs.

Får du en bra korthåret collie så får du rett og slett verdens enkleste hund :-)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Litt mer om korthåret collie (eller collier generelt). Selv om det selvsagt er individueller forskjeller så er min erfaring at de er utrolig behagelige å gå tur med (og sikkert også jogge med, for de som driver med sånt :D ). Min dro ikke i båndet. Så godt som aldri! Og det må telle masse når man skal løpe. Ingenting er så ubehagelig som å skulle holde igjen en hund samtidig som man løper, spesielt i litt ulendt terreng. Det er min personlige mening :)

Når det gjelder å kunne gå løs så er kanskje ikke collier like opptatt av fører som bc og kelpie og andre typiske førerorienterte raser. I begynnelsen var dette litt uvant, spesielt i puberteten, hvor det ble endel løping etter fugl og sånt. Men i forhold til de fleste raser så har de grei radius OG de er lettlærte, slik at det er fullt mulig å lære de å komme og å holde seg i nærheten. I tillegg er (etter min mening) collier greie med andre dyr. Jeg ser stadig vekk fb-venner som poster bilder av sine collies som lukter på en kuer og sauer, koser med katten og endene, osv. Min var veldig søt med andre dyr, han hilste på alle katter vi møtte og lot katten spise av matskålen hans. Jeg mener selvsagt ikke at du er garantert en hund som ikke jakter dersom du kjøper collie, men de er generelt noe av det mer safe å ha løs.

Får du en bra korthåret collie så får du rett og slett verdens enkleste hund :-)

Jeg sier ikke at collie ikke er ett godt valg om man vil ha en hund med lite jakt i seg, men at de er greie med dyr betyr ikke at de ikke kan jakte. Jeg kan også poste bilder av tervene mine som er søte og hilser på alt av dyr. Under kontrollerte forhold. Jeg er ganske sikker på at de begge ville løpt etter både sau, katt og vilt om jeg ikke styrer det :hmm:

Denne hunden skårer fult på jakt på MH. Bare for å sammenlikne med noe målbart (han har dog aldri skada noe, har kort radius og kommer alltid på innkalling).

IMG_6297.jpg

c83164ae-feaa-487e-ad9d-1f51741d4255.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ikke at collie ikke er ett godt valg om man vil ha en hund med lite jakt i seg, men at de er greie med dyr betyr ikke at de ikke kan jakte. Jeg kan også poste bilder av tervene mine som er søte og hilser på alt av dyr. Under kontrollerte forhold. Jeg er ganske sikker på at de begge ville løpt etter både sau, katt og vilt om jeg ikke styrer det :hmm:

Denne hunden skårer fult på jakt på MH. Bare for å sammenlikne med noe målbart (han har dog aldri skada noe, har kort radius og kommer alltid på innkalling).

IMG_6297.jpg

c83164ae-feaa-487e-ad9d-1f51741d4255.jpg

Jakt på MH er ikke "jakt, som i JAKT" om du skjønner :P Mange selskapshunder som ikke eier reell jaktlyst, synes det er moro å løpe noen meter etter en fille, og kan leke bra. Det betyr ikke at de drar av gårde og jager vilt for det. Noen gjør, selvsagt, men de fleste ikke. Ofte viser reelle jakthunder mindre "jakt" på en MH enn selskapshunder. Fordi de ofte forstår forskjellen på lek og alvor. (og ikke gidder å leke jakt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jakt på MH er ikke "jakt, som i JAKT" om du skjønner :P Mange selskapshunder som ikke eier reell jaktlyst, synes det er moro å løpe noen meter etter en fille, og kan leke bra. Det betyr ikke at de drar av gårde og jager vilt for det. Noen gjør, selvsagt, men de fleste ikke. Ofte viser reelle jakthunder mindre "jakt" på en MH enn selskapshunder. Fordi de ofte forstår forskjellen på lek og alvor. (og ikke gidder å leke jakt)

Som jeg nevnte lenger opp her, så har ikke mine hunder viltinteresse, men de har interesse av å løpe etter alt som beveger seg. Om det er en hare som løper forran, så tirrer det akkurat det samme instinktet til å starte jakt. Poenget er at om en hund er snill og god med dyr i rolige og kontrollerte forhold har lite å si for hvordan den reagerer om den kommer over ett dyr i skogen som løper. Jeg tviler sterkt på at mine ville avslutta jakta med drap om de ikke ble avbrutt og faktisk klarte å ta igjen dyret, men det er allikevel ikke på noen måte greit å jage, og det er fortsatt jakt. Selv om det ikke er viltinteresse eller drapslyst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men,om du ikke egentlig vil ha to hunder så er det vel nesten greiere å bare løpe ut alene ? Jeg hadde skjønt det om du hadde et ønske om en til,men ikke når du egentlig bare skulle ønske at den du allerede har,gadd litt mere? Kanskje bare meg som tenker dumt

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg nevnte lenger opp her, så har ikke mine hunder viltinteresse, men de har interesse av å løpe etter alt som beveger seg. Om det er en hare som løper forran, så tirrer det akkurat det samme instinktet til å starte jakt. Poenget er at en hund er snill og god med dyr i rolige og kontrollerte forhold har lite å si for hvordan den reagerer om den kommer over ett dyr i skogen som løper. Jeg tviler sterkt på at mine ville avslutta jakta med drap om de ikke ble avbrutt og faktisk klarte å ta igjen dyret, men det er allikevel ikke på noen måte greit å jage, og det er fortsatt jakt. Selv om det ikke er viltinteresse eller drapslyst.

Å løpe etter de få meterene den evt. måtte se en hare eller rådyr er hverken noen krise eller jakt :wink: Og noe de aller fleste hunder vil gjøre, uten at det betyr noe som helst... (du må opp i mynde på flatmark, skal de ha noen sjans til å nærme seg viltet i fart, evt. store snømengder og sykt dyr)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du ikke har behov for en hund som er valp, en hund med ok radius eller en hund som trekker så vil ganske mange raser falle under denne katagorien.

Gruppe 1-av de mer moderate om du ikke tenker trene (og innenfor alle rasene fins det mer moderate hunder og det vet man jo også når de er voksen), gruppe 8- de fleste retriver og spaniel rasene passer, mange av de lettere gruppe 2 rasene.

Ja jeg vil si at du egentlig har veldig mye å velge i :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ikke at collie ikke er ett godt valg om man vil ha en hund med lite jakt i seg, men at de er greie med dyr betyr ikke at de ikke kan jakte. Jeg kan også poste bilder av tervene mine som er søte og hilser på alt av dyr. Under kontrollerte forhold. Jeg er ganske sikker på at de begge ville løpt etter både sau, katt og vilt om jeg ikke styrer det :hmm:

Denne hunden skårer fult på jakt på MH. Bare for å sammenlikne med noe målbart (han har dog aldri skada noe, har kort radius og kommer alltid på innkalling).

IMG_6297.jpg

c83164ae-feaa-487e-ad9d-1f51741d4255.jpg

Men da er det vel like dumt å anbefale belger om det er jaktinstinktet til kortisen som er problemet? Du sier jo selv at dine jakter på det som beveger seg i skogen.

Men jeg ser ikke helt problemet jeg. Ja, min kortis viser også interesse for fugl og annet som forsvinner fort forbi, men når vi jogger er hun alltid i bånd, og om hun er løs så kommer hun på innkalling. Det er jo ikke verre enn å ha bånd på hunden om du ikke har innkalling i boks.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...