Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Her er lenken til blogginnlegget: Søk spor!

Jeg pleier da å legge et spor på kanskje 300-500m. Her er greia; Jeg forventer ikke at hunden skal gå et perfekt spor på 500m på sitt første spor, men 500m med spor gir hunden mulighet til å vise sporadferd før belønning.

Jeg synes han har interessante tanker. 300-500 meter spor er langt for en nybegynner/valp, men det går jo an å gå deler av det og passe på å forsterke og avslutte når hunden går bra. Eller selvsagt belønne flere ganger underveis, og dermed gi hunden pauser underveis.

  • Like 2
  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Peder er sannsynligvis en av Norges beste hundetrenere, og får dere mulighet til å gå kurs med han, anbefales det på det sterkeste. Han har utrolig mange gode ideer og spennende tanker når det gjelde

Her er lenken til blogginnlegget: Søk spor! Jeg synes han har interessante tanker. 300-500 meter spor er langt for en nybegynner/valp, men det går jo an å gå deler av det og passe på å forster

Godt poeng, jeg tror alt for mange legger alt for korte spor til hundene sine, hvor de mer eller mindre tilfeldig snubler over sluttgjenstanden uten at de har festet seg skikkelig i sporet i det hele

Skrevet

Godt poeng, jeg tror alt for mange legger alt for korte spor til hundene sine, hvor de mer eller mindre tilfeldig snubler over sluttgjenstanden uten at de har festet seg skikkelig i sporet i det hele tatt. Og veldig ofte er et spor på 300 meter og oppover vedig mye vanskeligere i eierens hode enn i hundens :P Jeg tror mange ville blitt overrasket over resultatet om de forsøkte å legge et spor på den lengden, selv om de ikke følte hunden var klar for det. Da Ziva var valp hadde jeg lagt spor til henne og Tarik. Tarik sitt var litt over 300 meter med 5 vinkler, Zivas spor var omtrent 100 meter med en vinkel - hun var jo valp, kunne ikke gjøre det for vanskelig! Tarik ville ikke gå spor, så jeg fant ut at da kunne Ziva få prøve seg på det sporet. Det var mat tre plasser underveis, og jeg hadde med en leke så jeg når som helst kunne avslutte om jeg følte for det. Det ble ikke nødvendig, for Ziva sporet som en helt gjennom hele sporet hun. Hadde det ikke vært for at hun fikk gå det ene sporet, så hadde jeg nok fortsatt å legge for korte spor til henne, for hun var jo bare valp og uerfaren!

Det med å la hunden få sjansen til å feste seg skikkelig i sporet er viktig. Begge mine hunder har brukt litt tid på å virkelig komme inn i riktig modus, og blokkere alt annet enn bakken foran seg, og om jeg da la for korte spor kom vi til slutten omtrent før de var begynt å jobbe skikkelig og det lærte de jo ikke så mye av...

  • Like 2
Skrevet

Jeg er nok ikke erfaren nok med spor til å mene så veldig mye. Men slik jeg tenker så vil jeg at hunden skal lykkes når den starter med spor, derfor korte spor i starten. Jeg kan godt legge en liten bit pølse under hvert skritt i starten og om så peke på hver enkelt bit slik at jeg vet valpen får de med seg. Slik lærer den også raskt å ikke gå på overvær. Etterhvert færre pølsebiter, lengre spor, vinkler osv.

Men som sagt, jeg har aldri trent spor aktivt så godt mulig det har noe for seg.

Skrevet

Spennende tanker! Jeg er også temmelig ny på spor, så skal ikke si så mye bastant. Men dette minner meg om dette med å "strekke strikken" i LP. Man går en øvelse lenger enn man pleier og belønner heller MASSE når man er ferdig, for at hunden har vært på jobb hele tiden. Da lærer hunden at hvis det går lenger enn vanlig uten at den får belønning, så betyr det at det vanker en STOR belønning. En god øvelse før man begynner å konkurrere, gjøre at hunden kan gå lenger uten belønning.

Når man strekker strikken, så vil man også se hullene. Hvis man er vant med å gå 10 meter fvf og så plutselig går 20 meter - hva gjør hunden da? Begynner den å ploge, gå skjevt, miste fokus, snuse...? Når man ser hullene så vet man også hvor svakheten i øvelsen er og kan øve på det.

Ser for meg at det å legge et såpass langt spor på en nybegynner-hund gjør at man da også får se hvor hullene er.

Nå fikk jeg lyst å prøve dette på Ozu!

Skrevet

Jeg er nok ikke erfaren nok med spor til å mene så veldig mye. Men slik jeg tenker så vil jeg at hunden skal lykkes når den starter med spor, derfor korte spor i starten. Jeg kan godt legge en liten bit pølse under hvert skritt i starten og om så peke på hver enkelt bit slik at jeg vet valpen får de med seg. Slik lærer den også raskt å ikke gå på overvær. Etterhvert færre pølsebiter, lengre spor, vinkler osv.

Men som sagt, jeg har aldri trent spor aktivt så godt mulig det har noe for seg.

Jeg trener sånn som deg, KristinR, og det har funket kjempebra! (Har ikke begynt å trene spor med valpen, men har/hadde planer om vanlige godbitspor) Så lenge godbitene ligger tett så går hunden sporet nøye (forutsatt at den er glad i mat) så sørger vi jo for å forsterke rett atferd. Korte spor er også en stor fordel for menneskene, som ikke nødvendigvis klarer å konsentrere seg så lenge i strekk i begynnelsen. Jeg har ofte lagt flere korte spor etter hverandre slik at det er bare å gå noen meter etter et spor før vi går på et nytt. Da kan jeg selv velge om vi skal avslutte etter endt spor eller går neste. Men jeg har hatt hunder som har vært vanskelige å belønne i sporet og har derfor gått raskt over til gjenstander.

Allikevel liker jeg det som står i dette blogginnlegget. Det blir som en mellomting av godbitspor og mer tradisjonelt spor (uten påvirkning, vel å merke).

Det beste av alt er at jeg fikk lyst til å gå spor! :-)

Skrevet

Jeg startet veldig kort, hadde 30m godbit spor - med godbit i hvert skritt - på hard grus. Ozu stormet gjennom tre slike spor på en halvtimes tid, og var ikke i nærheten av å miste motivasjonen. Så fort han var ferdig med et spor og vi hadde gått rundt og "tilbake til start", så dro han for å gå sporet en gang til.

Han ble fort bulldoser i sporet og hoppet gjerne over godbiter i sin iver etter å pløye gjennom. Det anser jeg som et tegn på sporet er for enkelt. Så nå har jeg kuttet ned på godbitene, noen ganger også kuttet ut godbitene helt, og går lenger spor. Nå er de ca 100-150 meter, med få eller ingen godbiter (bortsett fra jackpot ved sporslutt), og da roer han ned tempoet og bruker mer tid.

Skrevet

Spennende tanker! Jeg er også temmelig ny på spor, så skal ikke si så mye bastant. Men dette minner meg om dette med å "strekke strikken" i LP. Man går en øvelse lenger enn man pleier og belønner heller MASSE når man er ferdig, for at hunden har vært på jobb hele tiden. Da lærer hunden at hvis det går lenger enn vanlig uten at den får belønning, så betyr det at det vanker en STOR belønning. En god øvelse før man begynner å konkurrere, gjøre at hunden kan gå lenger uten belønning.

Når man strekker strikken, så vil man også se hullene. Hvis man er vant med å gå 10 meter fvf og så plutselig går 20 meter - hva gjør hunden da? Begynner den å ploge, gå skjevt, miste fokus, snuse...? Når man ser hullene så vet man også hvor svakheten i øvelsen er og kan øve på det.

Ser for meg at det å legge et såpass langt spor på en nybegynner-hund gjør at man da også får se hvor hullene er.

Nå fikk jeg lyst å prøve dette på Ozu!

Egentlig oppfatter jeg det som det stikk motsatte. Han kaller det en lang shapingøkt, så jeg tenker at han ser på 500 meter (ikke nødvendigvis så langt da) spor som en rekke med muligheter til å belønne NÅR hunden går bra.

Men mulig jeg tar feil?

Motsatsen blir 10 meter spor hvor hunden får belønning i sporet og i slutten, uavhengig av hvordan den går spor. Egentlig er det nesten ren og skjær lokking.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har hørt at man ikke anbefaler fast belønning ved sporslutt, i tilfelle hunden ikke har gått bra spor akkurat da. da er det tilfeldig hva man belønner. Men jeg er også litt skeptisk til å belønne masse i selve sporet, ser for meg at det blir mer enn forstyrrelse som drar hunden ut av konsentrasjonen.

Et alternativ kan være å ha en jackpot-belønning i lommen, også legge den ned som en sporslutt når man ser at hunden går veldig bra. Også avslutte etter det. Evt begynne på et nytt spor man har lagt ut.

Skrevet

Jeg har hørt at man ikke anbefaler fast belønning ved sporslutt, i tilfelle hunden ikke har gått bra spor akkurat da. da er det tilfeldig hva man belønner. Men jeg er også litt skeptisk til å belønne masse i selve sporet, ser for meg at det blir mer enn forstyrrelse som drar hunden ut av konsentrasjonen.

Et alternativ kan være å ha en jackpot-belønning i lommen, også legge den ned som en sporslutt når man ser at hunden går veldig bra. Også avslutte etter det. Evt begynne på et nytt spor man har lagt ut.

Jeg ser ikke noe problem med å belønne i sporet. I de fleste typer spor så skal jo hunden plukke/markere gjenstander, og vil man vel belønne. Hvordan ellers skal du få belønnet vinkler, endringer i under lag, kryssing av bekker osv?

Når det er sagt så finnes det vel ikke en eneste hund som ikke liker å gå spor "bare fordi", men det er viktig å ha mulighet til å forsterke rett atferd, og helst på andre måter enn bare å nekte hunden å gå fremover.

  • Like 2
Skrevet

Jeg belønner ikke vinkler, endring av underlag osv i seg selv. Det eneste jeg har gjort er å legge litt ekstra godbiter rett ved en vinkel, mer for å gjøre hunden oppmerksom på at "nå kommer det noe". For min hund så er det å gå spor så selvforsterkende og belønnende i seg selv at han gjerne hoppe over godbiter for å komme fremover i sporet.

Skrevet

Jeg belønner ikke vinkler, endring av underlag osv i seg selv. Det eneste jeg har gjort er å legge litt ekstra godbiter rett ved en vinkel, mer for å gjøre hunden oppmerksom på at "nå kommer det noe". For min hund så er det å gå spor så selvforsterkende og belønnende i seg selv at han gjerne hoppe over godbiter for å komme fremover i sporet.

Ok, der er jeg nøye på at godbitene skal komme rett etter en vinkel, for å belønne AT hunden tok vinkelen. Dette for å unngå lokking.

Det med å hoppe over godbiter fordi hunden vil frem har jeg hatt mange diskusjoner om, og jeg vet ikke helt hva som blir rett. Noen sier at man skal holde igjen hunden og vente med å gå videre slik at den må spise hver eneste godbit, og jeg har prøvd det. Det virker til en viss grad, men jeg tror jo at de godbitene har begrenset verdi for hunden, altså... Så løsningen for meg ble å legge gjenstander på strategiske steder (dvs etter vinkler, godt gjemt i lyngen, rett etter en bekk, osv).

At spor er selvforsterkende er egentlig det største problemet med å trene spor. Når vi ønsker at hunden skal gå spor på en spesiell måte så blir man fort litt maktesløs når hunden får belønning nok at å gå sporet...:-)

Skrevet

Ok, der er jeg nøye på at godbitene skal komme rett etter en vinkel, for å belønne AT hunden tok vinkelen. Dette for å unngå lokking.

Det med å hoppe over godbiter fordi hunden vil frem har jeg hatt mange diskusjoner om, og jeg vet ikke helt hva som blir rett. Noen sier at man skal holde igjen hunden og vente med å gå videre slik at den må spise hver eneste godbit, og jeg har prøvd det. Det virker til en viss grad, men jeg tror jo at de godbitene har begrenset verdi for hunden, altså... Så løsningen for meg ble å legge gjenstander på strategiske steder (dvs etter vinkler, godt gjemt i lyngen, rett etter en bekk, osv).

At spor er selvforsterkende er egentlig det største problemet med å trene spor. Når vi ønsker at hunden skal gå spor på en spesiell måte så blir man fort litt maktesløs når hunden får belønning nok at å gå sporet...:-)

Det var når Ozu begynte å hoppe over godbitene at jeg begynte å redusere dem i sporet. Og øker også gradvis liggetid og lengde på sporet. Når sporet ble litt vanskeligere, så måtte han også senke farten.

Skrevet

Jeg belønner ikke vinkler, endring av underlag osv i seg selv. Det eneste jeg har gjort er å legge litt ekstra godbiter rett ved en vinkel, mer for å gjøre hunden oppmerksom på at "nå kommer det noe". For min hund så er det å gå spor så selvforsterkende og belønnende i seg selv at han gjerne hoppe over godbiter for å komme fremover i sporet.

Syns du det fungerer? :) Spør bare fordi jeg tenker litt motsatt ang. det der, og ville aldri lagt godbiter rett før en vinkel fordi erfaringen med mine egne hunder tilsier at etter å ha spist godbitene, trenger de igjen litt tid på å feste seg i sporet (litt som en ny sporstart, for de bryter jo sporingen for å spise godbitene), og om det da er en vinkel rett etter godbitene, så blir det vanskelig for dem. Det er også en av grunnene til at jeg ikke lenger bruker godbiter i sporet, fordi for mine hunder, og spesielt for Tarik, ble det mer et forstyrrende element enn en hjelp underveis.

Om Ozu syns sporingen i seg selv er belønning, ville jeg i ale fall kuttet ut pølsene, og kanskje også gitt han mer utfordringer ifht lengde, evt. liggetid. Av det jeg har lest ang. deres sportrening har han gått relativt korte spor ganske lenge nå, og det virker jo absolutt som han er klar for å ta det videre :)

  • Like 1
Skrevet

Syns du det fungerer? :) Spør bare fordi jeg tenker litt motsatt ang. det der, og ville aldri lagt godbiter rett før en vinkel fordi erfaringen med mine egne hunder tilsier at etter å ha spist godbitene, trenger de igjen litt tid på å feste seg i sporet (litt som en ny sporstart, for de bryter jo sporingen for å spise godbitene), og om det da er en vinkel rett etter godbitene, så blir det vanskelig for dem. Det er også en av grunnene til at jeg ikke lenger bruker godbiter i sporet, fordi for mine hunder, og spesielt for Tarik, ble det mer et forstyrrende element enn en hjelp underveis.

Om Ozu syns sporingen i seg selv er belønning, ville jeg i ale fall kuttet ut pølsene, og kanskje også gitt han mer utfordringer ifht lengde, evt. liggetid. Av det jeg har lest ang. deres sportrening har han gått relativt korte spor ganske lenge nå, og det virker jo absolutt som han er klar for å ta det videre :)

Jeg er egentlig ganske enig med deg. Problemet er jo at man får så mange forskjellige, og ofte motstridende, råd, og da er det ikke alltid lett å vite hvilke råd man skal følge. :)

De siste sporene jeg har gått har vært uten godbiter og vært ca 100 meter lange med to-tre vinkler og en liggetid på 30 minutter. Så tror jeg fortsetter der, men øker kanskje lengden - uten å øke liggetid eller antall vinkler - for å teste utholdenhetens hans litt.

Skrevet

Jeg er egentlig ganske enig med deg. Problemet er jo at man får så mange forskjellige, og ofte motstridende, råd, og da er det ikke alltid lett å vite hvilke råd man skal følge. :)

De siste sporene jeg har gått har vært uten godbiter og vært ca 100 meter lange med to-tre vinkler og en liggetid på 30 minutter. Så tror jeg fortsetter der, men øker kanskje lengden - uten å øke liggetid eller antall vinkler - for å teste utholdenhetens hans litt.

Skjønner hva du mener. Det beste er nok å prøve seg fram for å finne ut hva som fungerer for deg og din hund :)

Ang. dette med å dele sporet opp i momenter og trene og belønne hvert moment - jeg tenker jo hele tiden slik når jeg trener lydighet, og det ville aldri falt meg inn å gå en hel øvelse og forvente et bra resultat før hunden kan alle momentene, men det var nettopp det jeg gjorde i sportreningen før jeg ble oppmerksom på hvor nyttig det er å faktisk tenke momenter her også. Sporstart, tempo, holdning (snuten i bakken vs.overvær), vinkler, markering/apportering av gjenstander, kryssende spor, tapsarbeid, underlag, terrengskifter, markering av sårleie og blodopphold (når vi trener blodspor), lengde og liggetid. Når man vet hvilke momenter det er hunden må jobbe mer med, er det jo også mye lettere å legge opp sportreningen slik at man faktisk får trent på de tingene og får en stadig bedre sporhund. Det gjør det også veldig enkelt å hele tiden variere treningen.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har aldri gjort som Peder har skrevet bloggen, men når jeg leste dette og vet hva han har fått til med sine hunder, så ble det logisk i hodet mitt. Anne Gry Øyflaten som ble Norges mester i spor i fjor har også trent endel med Peder..

Med siste hunden min har jeg til en forandring strukket strikken ganske langt. På IPO spor nr 1 og 2 var det ordinært ca 100 skritt +. Dagen etter på spor 3 fikk hun 200 meter med vinkel, spor 4 med fremmed sporlegger, spor 5 på grus. (siste hunden min er etter en hannhund han har/hadde så helt objektiv er jeg sikker ikke)

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg har aldri starta med så langt som 500 meter, men jeg starter nok med lengre spor enn mange, og syns han har ett godt poeng i at hundene må få feste seg på sporet og faktisk forstå at de sporer før de kommer til belønningen. Det gjør de ikke om man starter med spor på 10-20-30 meter som mange gjør :) Godbitspor blir litt annerledes, ettersom de spiser gjennom hele sporet :)

Skrevet

Hvordan ville dere, helt konkret, startet sportrening (fortrinnsvis bruksspor) med en fersk valp/hund?

Den eneste forutsetningen at det ikke skal forekomme synlig påvirkning som å la hunden se mennesker som forvinner inn i skogen der sporet starter og sånn.

Skrevet

Hvordan ville dere, helt konkret, startet sportrening med en fersk valp/hund?

Den eneste forutsetningen at det ikke skal forekomme synlig påvirkning som å la hunden se mennesker som forvinner inn i skogen der sporet starter og sånn.

Kommer kanskje litt an på hva slags spor du ønsker å gå og hva slags "spor-filosofi" du tilhører. Men jeg ville startet med et kort godbitspor, ikke mer enn 10-30 m på f.eks plen som underlag. Latt det ligge 10-15 minutter også vist hunden med fingen den første godbiten og så sett om han fulgte sporet selv. Det varierer jo hvor sporinteresserte hunder er.

Hvis dette ikke funker, så kan det være at synlig påvirkning kan hjelpe likevel - dvs at hunden ser når eier går sporet ut. Det er selvsagt bare helt i begynnelsen, men for å lære en hund hva den skal gjøre hvis den ikke gjør det av seg selv kun med å bli presentert for sporet.

  • Like 1
Skrevet

Kommer kanskje litt an på hva slags spor du ønsker å gå og hva slags "spor-filosofi" du tilhører. Men jeg ville startet med et kort godbitspor, ikke mer enn 10-30 m på f.eks plen som underlag. Latt det ligge 10-15 minutter også vist hunden med fingen den første godbiten og så sett om han fulgte sporet selv. Det varierer jo hvor sporinteresserte hunder er.

Hvis dette ikke funker, så kan det være at synlig påvirkning kan hjelpe likevel - dvs at hunden ser når eier går sporet ut. Det er selvsagt bare helt i begynnelsen, men for å lære en hund hva den skal gjøre hvis den ikke gjør det av seg selv kun med å bli presentert for sporet.

Takk :) Tror det blir spor i ettermiddag altså!

På valpekurs anbefalte vi å starte med å tråkke opp et trekantet område hvor den ene spissen gikk over i kort spor, og la hunden få et godbitsøk og se om den begynte å gå sporet.

Gress passer meg forøvrig bra, for jeg er livredd hoggorm og det er for varmt med støvler :-( ;-)

Skrevet

Pass også på at du ikke krysser sporet når du har lagt sporslutt og er på vei tilbake igjen. Ta en stor bue slik at det er god avstand fra der sporet begynner til der du kommer fra når du går tilbake. Om det var forståelig. :)

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Skrevet

3 spontanspor på en rekke uten vinkler og godbiter, ca 50-100 meter. Vi er ute på "tur" og passerer tilfeldigvis første sporstart. Om hunden tar opp sporet er det supert, om ikke går vi videre til spor 2 og 3. Tarik trengte alltid påvirkning, spontanspor var ikke motiverende nok for han, men Ziva tok opp sporene med en gang, så hun har aldri gått spor med synlig påvirkning. Om det ikke er nødvendig vil jeg helst slippe å bruke det. Om valpen ikke tar opp spontansporene ville jeg prøvd slepespor med yndlingsleke evt. mat, hvor jeg drar leken gjennom sporet og etterhvert kun i starten, så ikke i det hele tatt. Synlig påvirkning er "siste utvei", fordi det er en større hjelp som til syvende og sist må trenes bort igjen. Rene godbitspor med godbiter i hvert spor har jeg ikke brukt, og kommer nok ikke til å bruke det heller, men om hunden fungerer med det kan jeg legge inn godbiter her og der i løpet av sporet som belønning.

  • Like 2
Skrevet

3 spontanspor på en rekke uten vinkler og godbiter, ca 50-100 meter. Vi er ute på "tur" og passerer tilfeldigvis første sporstart. Om hunden tar opp sporet er det supert, om ikke går vi videre til spor 2 og 3. Tarik trengte alltid påvirkning, spontanspor var ikke motiverende nok for han, men Ziva tok opp sporene med en gang, så hun har aldri gått spor med synlig påvirkning. Om det ikke er nødvendig vil jeg helst slippe å bruke det. Om valpen ikke tar opp spontansporene ville jeg prøvd slepespor med yndlingsleke evt. mat, hvor jeg drar leken gjennom sporet og etterhvert kun i starten, så ikke i det hele tatt. Synlig påvirkning er "siste utvei", fordi det er en større hjelp som til syvende og sist må trenes bort igjen. Rene godbitspor med godbiter i hvert spor har jeg ikke brukt, og kommer nok ikke til å bruke det heller, men om hunden fungerer med det kan jeg legge inn godbiter her og der i løpet av sporet som belønning.

Vi gjorde nesten noe tilsvarende da vi skulle teste Ozu på ordentlig spor for første gang.

La ut tre spor (men da godbitspor) på rekke og rad. Ca 30 m, ingen vinkler, med godbit-jackpot i enden av sporet. Så lot vi Ozu gå de tre sporene, men med god pause mellom hver av dem slik at liggetiden ble lenger og lenger for hvert spor han tok. Da fikk vi se litt både hvor stor sporinteresse han hadde og hvor lang liggetid han klarte første gangen.

Er ikke sikkert du trenger godbiter, Helianthus, det er vanskelig å si på forhånd hva som er den beste måten å starte på. Kommer helt an på hvor lett tent din hund er på spor. :)

  • Like 1
Skrevet

Peder er sannsynligvis en av Norges beste hundetrenere, og får dere mulighet til å gå kurs med han, anbefales det på det sterkeste. :) Han har utrolig mange gode ideer og spennende tanker når det gjelder hundetrening, og er veldig flink til å se individet, ikke bare kjøre på med "one size fits all", selv om han er mest vant til å jobbe med høydriftige hunder. :)

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Men når jeg skiller dem så biter hun meg. Hun blir helt vill i blikket og i kroppen og alt. De kan aldri være alene sammen. Jeg kan heller ikke la hun være på ett rom og jeg ber hun bli når den andre er på andre siden av døra. Da løper hun og biter meg i bånda. Eller i armen. 
    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...