Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr 2


Melvins_mor
 Share

Recommended Posts

Til dere som har flere hunder; hvor gammel var hund nr 1 når dere fikk hund nr 2? (eller 3 og 4 :-))

Valgte dere samme kjønn eller motsatt? Og hvordan har det gått?

Jeg har en hannhund på snart 1 år, og leker med tanken om å få en tispe etter hvert. Men fornuften sier at jeg burde vente en stund. Men det er jo aldri for tidlig å begynne å planlegge! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hehe. Mitt innlegg var bare til opplysning. Er jo slett ikke alle som er klar over det.

nei!! Det er ikke greit i mitt hode hvertfall...

Ikke skuffet nå heller, jeg tror man kan finne flotte hunder begge steder

Første var tre år da valpen kom i hus. Begge hannhunder. Så måtte eldste avlives, og da valpen var ca 8-9 mnd kom det en 5 år gammel kastrert tispe i hus. Går veldig bra med de to eg har nå, bortsett fra at tispen ikke gir beskjed når unghunden blir for voldsom. Begynner å bli fristende med nok en hund i hus nå, men har litt issues vi må få kontroll på først. Yngste er nå 2,5 og eldste 7,5 år. Fremover kommer det bare til å være hannhunder i hus her.

Uansett alderen på hundene må en nok ha i bakhodet at det kan smelle en dag, og at en av hundene kanskje har det best i ett annet hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fire år mellom mine. To hannhunder. Har gått kjempefint. Tidligere hunder har det vært 10 år mellom(to hannhunder) og tre år mellom(hannhund og tispe). Ville tenkt meg godt om før man velger å ha både tispe og hannhund sammen. Hadde hannhund og tispe sammen i 10 år. Aldri mer. Løpetid var et styr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første var tre år da valpen kom i hus. Begge hannhunder. Så måtte eldste avlives, og da valpen var ca 8-9 mnd kom det en 5 år gammel kastrert tispe i hus. Går veldig bra med de to eg har nå, bortsett fra at tispen ikke gir beskjed når unghunden blir for voldsom. Begynner å bli fristende med nok en hund i hus nå, men har litt issues vi må få kontroll på først. Yngste er nå 2,5 og eldste 7,5 år. Fremover kommer det bare til å være hannhunder i hus her.

Hvorfor bare hannhunder? Da slipper man selvfølgelig stress med løpetid, men er det ikke størst sjanse for at hundene kommer overens om de er motsatt kjønn? Mtp hannefiendtlighet, krangel om sjefsrollen og sånnn.

Uansett alderen på hundene må en nok ha i bakhodet at det kan smelle en dag, og at en av hundene kanskje har det best i ett annet hjem.

Hva mener du med det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fire år mellom mine. To hannhunder. Har gått kjempefint. Tidligere hunder har det vært 10 år mellom(to hannhunder) og tre år mellom(hannhund og tispe). Ville tenkt meg godt om før man velger å ha både tispe og hannhund sammen. Hadde hannhund og tispe sammen i 10 år. Aldri mer. Løpetid var et styr.

Jeg har hatt inntrykk av at hannhund og tispe oftere går bedre sammen enn hannhund/hannhund, tispe/tispe. Kan du si mer om hvordan dere gjorde det/hadde det under løpetiden?

Ikke noe krangel om hvem som er alfa av hannene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kommer det også bare hannhunder i hus. Er i hvert fall det jeg ser for meg. Jeg liker rett og slett hannhunder bedre enn tisper, og alle våre hannhunder har gått veldig godt sammen. Ikke noe tull dem i mellom. Spiser samtidig fra samme skål og allting. Jeg synes også at løpetid er litt styrete, og det er ikke noe kjekt med en hannhund som man bare ikke når inn til fordi det er en tispe med løpetid i naborommet.

Om hunder av samme kjønn går bra sammen kommer også an på rasen og alder dem imellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt over to år. Jeg husker at jeg leste flere steder at hund nr 1 bør være over to år. Men det er selvsagt avhengig av flere ting, hvor erfaren man er når det gjelder hundetrening og hvordan man bor, for eksempel.

Ja, det er nok veldig fornuftig å vente til han er litt mer voksen og utlært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Trives best med hannhunder, så enkelt som det. Med tanke på de siste kommentarene, så anser eg det for å både være rase- og individavhengig.

2. Mener akkurat det som står der, en er aldri garantert at to hunder går greit sammen hele livet. Det kan være smågnisninger som plutselig eskalerer, og hvis en da ikke får det til å fungere bør en kanskje være åpen for å omplassere den ene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge kjønn, all verdens aldre, det går så fint så :D

Edit: Men aldri mer om jeg skal ha voksne hunder av begge kjønn med forplantningsorganene intakt mer. Det er ikke ok for noen.

Ja, det var det da. Vi har ikke planer om å kastrere han vi har, men vi får vel se an hvordan han reagerer på løpetid hos jentene i nabolaget før vi bestemmer oss for å anskaffe en tispe. Vet sin hund fungerer fint rundt løpetisper, men har jo vært eksponert og trent masse rundt de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt inntrykk av at hannhund og tispe oftere går bedre sammen enn hannhund/hannhund, tispe/tispe. Kan du si mer om hvordan dere gjorde det/hadde det under løpetiden?

Ikke noe krangel om hvem som er alfa av hannene?

Enten så satte vi bort den ene hunden for de ukene eller så satt hannhunden i den ene enden av huset og ulte mens drømmedamen var i den andre enden av huset. Hannhunden var ellers veldig grei og stakk aldri av på tispejakt eller noe, og om tispene i nabolaget hadde løpetid kunne vi ikke merke på ham, men at tispen i huset hadde løpetid var for mye for ham tydeligvis. Er ikke alle hanner som er så ille da.

Vår hanner har aldri kranglet og er kjempegode venner. Slik har det vært med dem alle. Planlegger hannhund nummer tre og regner med at det skal gå helt fint. Er nok uansett lurt å ikke ha to jevngamle hunder, men sørge for at det er tre år eller så mellom dem.

Kastreringen uten medisinsk årsak er forøvrig forbudt ved norsk lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kommer det også bare hannhunder i hus. Er i hvert fall det jeg ser for meg. Jeg liker rett og slett hannhunder bedre enn tisper, og alle våre hannhunder har gått veldig godt sammen. Ikke noe tull dem i mellom. Spiser samtidig fra samme skål og allting. Jeg synes også at løpetid er litt styrete, og det er ikke noe kjekt med en hannhund som man bare ikke når inn til fordi det er en tispe med løpetid i naborommet.

Om hunder av samme kjønn går bra sammen kommer også an på rasen og alder dem imellom.

Kunne forsåvidt gjerne hatt en hannhund til. Trodde det var dumt, men fint å høre at flere har gode erfaringer med det.

Min hund kommer jo overens med alle, han er kjempegrei, og hadde sikkert syntes det var kjempekjekt med en gutt til. Men så vet man jo ikke hvordan den nye valpen blir da. Kan jo ikke regne med at han blir like fantastisk som han vi allerede har :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enten så satte vi bort den ene hunden for de ukene eller så satt hannhunden i den ene enden av huset og ulte mens drømmedamen var i den andre enden av huset. Hannhunden var ellers veldig grei og stakk aldri av på tispejakt eller noe, og om tispene i nabolaget hadde løpetid kunne vi ikke merke på ham, men at tispen i huset hadde løpetid var for mye for ham tydeligvis. Er ikke alle hanner som er så ille da.

Vår hanner har aldri kranglet og er kjempegode venner. Slik har det vært med dem alle. Er nok uansett lurt å ikke ha to jevngamle hunder, men sørge for at det er tre år eller så mellom dem.

Kastreringen uten medisinsk årsak er forøvrig forbudt ved norsk lov.

Det er ingen annen ende i en treroms leilighet :D Mitt innlegg var heller ikke ment som noen oppfordring til kastrering. Mer en oppfordring til å tenke litt over hva man kan leve med :)

Vi har hatt tre tisper og èn hannhund i hus over lengre perioder. Det funker fint. Det er noen enkle regler som at ressursforsvar er det bare mennesker som får ha, samt at den eldste tispa får matskålen satt ned først, et par meter mellom matskålene og andre småting som får verden til å gå rundt som man finner ut etter hvert. Andre rutiner funker i andre hjem :) Men hundene har aldri vært adskilt, eller puttet i bur. Nå har jeg to fastboende og Solo feriegjest og når jeg har passet Solo mens jeg jobber, ligger alle stort sett i Ia sin seng når jeg kommer fra jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen annen ende i en treroms leilighet :D Mitt innlegg var heller ikke ment som noen oppfordring til kastrering. Mer en oppfordring til å tenke litt over hva man kan leve med :)

Hehe. Mitt innlegg var bare til opplysning. Er jo slett ikke alle som er klar over det. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Trives best med hannhunder, så enkelt som det. Med tanke på de siste kommentarene, så anser eg det for å både være rase- og individavhengig.

2. Mener akkurat det som står der, en er aldri garantert at to hunder går greit sammen hele livet. Det kan være smågnisninger som plutselig eskalerer, og hvis en da ikke får det til å fungere bør en kanskje være åpen for å omplassere den ene.

Jackene har jo rykte på seg for å være litt hannefiendtlige, men som individ er ikke min slik (foreløpig). Han liker alle. Men hvordan det blir med en ny hund i hjemmet er jo en annen sak.

Hvis jeg først anskaffer en hund til blir det nok aldri aktuelt å omplassere. Da kjøper jeg heller et stort hus så de kan få hver sin leilighet :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gang jeg fikk hund nr to var den hunden jeg hadde 7 år gammel. Begge var da tisper. Andre gangen jeg kjøpte hund nr to var hun jeg hadde fra før litt under to år. Da ble det også to tisper.

Begge gangene har det gått bra, men neste gang jeg skal ha valp vil jeg foretrekke at hundene jeg har fra før er voksne. Det har i perioder vært bråk pga nesten gjevnaldrende tisper og til tider to umodne unghunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er 3 år mellom mine :) Begge hannhunder av forskjellig rase. Jeg hadde en periode 3 stk, rottweiler på 11, dalmatiner på 3 og australsk kelpie på under 1 år. Var aldri noe tull mellom noen av dem!

Nå har jeg som sagt 2 stk og planen er en nr 3 når yngstemann er 2-3 år. Blir kun hannhunder her i huset :) Jeg liker hannhunder best samtidig orker jeg IKKE løpetid i hus. Begge mine har hatt løpetid i hus og stådager i hus og de er styrbare og ikke håpløse. Men det stressnivået de får på innsiden er IKKE greit Og det er mildt sagt stress å måtte overvåke hvert sekund, ikke kunne gå på do eller på kjøkkenet uten å ta med seg tispa.

Jeg synes man bør tenke grundig gjennom dette med løpetid nøye. Det er trossalt noe man må leve med 1-3 ganger i året i mange mange år!!! Man må tåle jobben, stresset og i mange tilfeller en hel uke med gnål, piping, uling, hannhund som ikke spiser osv...

Jeg for min del synes ikke det er rettferdig ovenfor mine hunder å kjøpe tispe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Har to hannhunder med 4,5 år mellom. Eldstemann liker ikke andre hannhunder (han var forøvrig også grei uansett kjønn da han var ett år).

Jeg vil ha minst ca 3 år mellom hundene mine, men ikke så stor aldersforskjell at eldstemann er gammel og ikke orker valpestyr. Første skal være ferdig med all hormonell utvikling og ha god hverdagslydighet uten noe tull før jeg får en til. Selv om eldstemann ikke liker hannhunder, så har han god hverdagslydighet, så passeringer og sånt er ikke noe problem. Denne gangen langet jeg meg også en regel om at jeg ikke skulle få kjøpe meg en hund til før eldstemann var i kl 3 lydighet :P siden det tok litt tid å finne den valpen jeg ville ha kom vi oss ril elite før jeg fikk en til :lol:

Sent fra min C6603 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her bor tre hanner av samme rase. Nr 1 var 3 når nr 2 kom i hus og nr 2 og 3 er det ett år i mellom. Myndene er litt spesielle så de to som er så tett i alder har umåtelig stor glede av hverandre. De har så stort løpsbehov når de er unge så de har helt klart større glede av en jevnaldrende enn eldstemann på snart 9. Med andre hundetyper ville jeg hatt større aldersforskjell men samme kjønn. Det er ikke så mange som klarer det der med løpetispe og hannhund i samme hus har jeg inntrykk av. Veldig mange har tjuvparringer,kastrerer hannene fordi de ikke orker mere eller omplasserer en av. Om du ikke har noen som kan passe hannen når tispa løper da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

@Melvins_mor

Ikke meningen å skuffe deg, men du vet ikke hvordan en hannhund blir før han er fullmodnet. En hannhund bør alltid modnes såpass at han går foran med et godt eksempel og kan være en god farsfigur for hund nummer 2. Generelt anbefaler man at hannhunden minimum er 3,5-4 år.

Som regel har man enten hannhunder eller tisper med mindre man bor på gård e.l og har stor plass. En tispe kan ha (om man er riktig uheldig) løpetid 3-4 ganger i året, og de er hormonelle før og etter - og for en hannhund blir det svært stressende og frustrerende å ha dette i så umiddelbar nærhet. I tillegg må du skille dem, gå turer separat osv under løpetider om tyvparringer passer dårlig.

Generelt sett så er nesten alle voksne JRT jeg har møtt samkjønnagressive, og det er dessverre noe rasen sliter med. Jeg ville uansett ikke ha skaffet en ny hund før eldstemann har landet skikkelig og før man har fastslått hvordan han går sammen med andre etter full kjønnsmodning og ungdomstid.

Er det bare jeg som tenker at å kastrere hanner bare fordi man vil ha flere hunder blir litt feil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare jeg som tenker at å kastrere hanner bare fordi man vil ha flere hunder blir litt feil?

Nei. Eneste grunnen til å kastrere en hannhund bør være medisinsk, eller som siste utvei på en hund med hormonelle atferdsproblemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...