Gå til innhold
Hundesonen.no

Bestilt lidelse - hjertesukk fra en veterinær


Artemis
 Share

Recommended Posts

@Mud

Du må ikke ta deg personlig nær av dette. Jeg mener bare at pulien absolutt beholder sine pelsegenskaper og funksjoner selv om den har bare 20 cm lange snorer, eller om de varierer i lengde. Funksjonen blir ikke akutt bedre av at de er akkurat 1 cm over bakkenivå og soper seg i alt som er.

Av det jeg ser fra google så er det få gamle varianter som ser ut som showlooken (og da tenker jeg på pelsen).

Dette blir litt OT, pulien er en frisk og fin rase (meg bekjent) og de som har drevet oppdrett på den har vel holdt seg til det opprinnelige (iallefall meg bekjent). Men pelsstyret er og blir litt voldsomt i alle pelsraser, pulien kan dog ikke sammenlignes med f eks pudler.

Jepp. Om Pulien hadde så eller så lang pels før, så er den nok nærmere orginalen enn mange andre pelsraser. Feks. Afghaner, div. langhårede gjetere, Pekingeser mfl.

Red: Kanger - Mud har alt svart på dette, på forrige side ;-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 415
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Helt ærlig synes jeg alle som avler på deformiteter og sykdom bør påberegne å måtte forsvare seg. Hvorfor skulle de ikke det? Man har tatt et bevisst valg på å drive oppdrett på raser som har mye

Var på utstilling i sommer og stod å kikka i på bulldogringen, mange triste sjebner der. På noen av hundene gikk nesa nesten innover, men jeg ble så glad da en av tispene med "ordentlig" snute fikk h

Men jeg skjønner faktisk at de som har flatnesa hunder ikke vil delta i debatten jeg. De opplever jo rene lynsjemobben når de åpner slike diskusjoner. Det er vanskelig å få en god debatt med oppdrette

Posted Images

@Mud

Du må ikke ta deg personlig nær av dette. Jeg mener bare at pulien absolutt beholder sine pelsegenskaper og funksjoner selv om den har bare 20 cm lange snorer, eller om de varierer i lengde. Funksjonen blir ikke akutt bedre av at de er akkurat 1 cm over bakkenivå og soper seg i alt som er.

Av det jeg ser fra google så er det få gamle varianter som ser ut som showlooken (og da tenker jeg på pelsen).

Dette blir litt OT, pulien er en frisk og fin rase (meg bekjent) og de som har drevet oppdrett på den har vel holdt seg til det opprinnelige (iallefall meg bekjent). Men pelsstyret er og blir litt voldsomt i alle pelsraser, pulien kan dog ikke sammenlignes med f eks pudler.

Jeg tar meg overhodet ikke nær av det, 1 år med Amalie forberedte meg godt på fordommer mot rasen :P

Det er faktisk ikke slik at pelsen til Pulien har blitt fryktelig mye lengre. Bildet Margrete la ut feks, er av den største typen Puli, den ble selvfølgelig omtrent aldri fotsid på samme måte som Komondoren. Det tar årevis med pleie selv for de mest ihuga pelsdiggerne.

De fleste Pulier har flere lengder i pelsen.

De få som har klart å få pulien jevnt fotsid er folk som sannsynligvis har brukt mye tid på å pleie pelsen så den ikke ryker.

Så lenge bikkja allikevel får utfolde seg ( i motsetning til visse andre raser er det neppe noen som orker å ha en Puli i hus ellers, de er rimelig intense til tider ) synes jeg personlig det er flott at de tar så godt vare på bikkja! For hundens del spiller det ingen rolle, de er mer enn mobile uansett. Pelsen er ikke så tung som den ser ut.

Pulien er en sjeldent frisk rase, det vet jeg.

Det er en av hovedgrunnene til at jeg valgte rasen. Jeg er litt over gjennomsnittet opptatt av sånt etter å ha hatt min del syke hunder.

Helse og gemytt er nr 1. Hvis ikke hadde jeg ikke gått med på ny Puli, utseendemessig foretrekker jeg heeeelt andre raser. Jeg har ikke sansen for hunder med lang pels i ansiktet, helt ærlig foretrekker jeg Korthårede hunder med ståører.

Men basert på helse, gemytt og størrelse er pulien det beste valget for oss :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

@Mud

Misforstå meg rett; jeg har overhodet ikke fordommer mot puli som rase, det som regel byr meg i mot er mennesker som er så blottet for fornuftig tankegang at de lar dyr hemmes og innskrenkes i aktivitet fordi de skal ha en viss look på en hjernedød utstilling. (Forutenom at jeg mener at de stinker, men det har vi diskutert før :P)

Når sant skal sies så har jeg veldig få fordommer mot hunder generelt, det er heller menneskene bak som er problemet, og det er igjen dem som har ødelagt utrolig mange fine og i utgangspunktet funksjonsfriske raser.

Har dere lagt merke til hvordan utstillingsfantaster i hundemiljøet gjerne rakker ned på de som driver med katteutstillinger? Det er "virkelig galskap" ja, jeg lurer på hvor langt selvbedraget egentlig rekker til tider..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fryser lett... Og enkelte blir solbrente og får lett rifter i huden.

Joda, alle pelstyper har sine utfordringer, men "mye større utfordringer"? Det høres i mine ører ut som noe slags velferdsproblem. Mine korthårete hunder er godt tilpasset et norsk inneklima og også vær og vind store deler av året. De har gode, varme klær, og jeg har opplevd solbrenthet EN gang (på nesen til en hvit hund), og i mine mer en 20 år med whippets kan jeg telle hudriftene på en hånd. De har aldri hatt ørebetennelse (ikke uvanlig på langhårete hunder, har jeg skjønt), de har aldri hatt en snøklump i pelsen, de har aldri hatt en floke, de har aldri hatt våteksem, og jeg har plukket EN flått av en av dem. Joda, jeg foretrekker på mange måter pelsen på lundehunden min, men å kalle korthårspels en "stor utfordring" kjenner jeg meg ikke helt igjen i.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Red: Kanger - Mud har alt svart på dette, på forrige side ;-)

Nei, det synes jeg ikke. Jeg leser et svar om at "det generelt er mye variabel pelslengde" - det er uinteressant. Det interessante er om hvorvidt idealet og de som vinner CERT på utstilling er de som har lengst mulig pels. Men jeg vil anta at slik stemningen er at det neppe blir noe tydeligere svar på dette. Så vi lar den saken "rest" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, alle pelstyper har sine utfordringer, men "mye større utfordringer"? Det høres i mine ører ut som noe slags velferdsproblem. Mine korthårete hunder er godt tilpasset et norsk inneklima og også vær og vind store deler av året. De har gode, varme klær, og jeg har opplevd solbrenthet EN gang (på nesen til en hvit hund), og i mine mer en 20 år med whippets kan jeg telle hudriftene på en hånd. De har aldri hatt ørebetennelse (ikke uvanlig på langhårete hunder, har jeg skjønt), de har aldri hatt en snøklump i pelsen, de har aldri hatt en floke, de har aldri hatt våteksem, og jeg har plukket EN flått av en av dem. Joda, jeg foretrekker på mange måter pelsen på lundehunden min, men å kalle korthårspels en "stor utfordring" kjenner jeg meg ikke helt igjen i.

Jeg sa ikke stor utfordring, jeg sa mye større utfordring.

Både sommer og vinter.

Mine langpelsede hunder har heller aldri hatt særlige problemer med hverken floker, ørebetennelse ( aldri opplevd? ) eller flått forøvrig.

Men de har hatt en praktisk pelstype, selv om den ene langhårsbelgeren var rikt pelset.

Jeg har korthåret hund, selv om han nå bor hos x-svigers .

Jeg vet hvilke utfordringer de har. Selv med klær kan ikke Jonas være for lenge i ro utendørs midtvinters.

Det er en større utfordring for hunden enn pelsstell og ev en hårsstrikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det synes jeg ikke. Jeg leser et svar om at "det generelt er mye variabel pelslengde" - det er uinteressant. Det interessante er om hvorvidt idealet og de som vinner CERT på utstilling er de som har lengst mulig pels. Men jeg vil anta at slik stemningen er at det neppe blir noe tydeligere svar på dette. Så vi lar den saken "rest" :)

Vel, jeg spurte om brukshundene i gamle dager hadde like lang pels som dagens utst.pulier, og fikk dette svaret:

Gjerne lengre. Snorene ble slitt av når de ble for lange.

Pulien sov ikke i senger eller ble stilt ut i gamle dager, ingen av delene fantes vel på de ungarske steppene.

Grunnen til at man deler snorene er først og fremst for at de skal bli jevne og at de ikke skal bli tykke ytterst og tynne innerst slik at de løsner.

Altså først og fremst av kosmetiske hensyn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg spurte om brukshundene i gamle dager hadde like lang pels som dagens utst.pulier, og fikk dette svaret:

Gjerne lengre. Snorene ble slitt av når de ble for lange.

Pulien sov ikke i senger eller ble stilt ut i gamle dager, ingen av delene fantes vel på de ungarske steppene.

Grunnen til at man deler snorene er først og fremst for at de skal bli jevne og at de ikke skal bli tykke ytterst og tynne innerst slik at de løsner.

Altså først og fremst av kosmetiske hensyn.

Jo takk, jeg evner å trykke "forrige" og se hva som står der, men takk for det litt unødvendige kopi-arbeidet anyways. Kan gjerne gjenta meg selv og: dette svaret tilfredstiller ikke det jeg lurer på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo takk, jeg evner å trykke "forrige" og se hva som står der, men takk for det litt unødvendige kopi-arbeidet anyways. Kan gjerne gjenta meg selv og: dette svaret tilfredstiller ikke det jeg lurer på :)

Greit nok, det virket bare ikke som vi hadde lest helt de samme innleggene.... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå syns jeg dere spikker fliser på høyt nivå her. Pulien (hvertfall ikke i norge) har ikke "behov" for pelsen sin lenger, men det er jo ikke dermed sagt at den er noe plage for hunden? Basenji i norge fryser, nei den kan ikke oppholde seg i ro utendørs midtvinters her oppe på fjellet uten å fryse. Men for vanlig "hvermanssenhund" så er jo ikke det en nødvendighet heller?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå syns jeg dere spikker fliser på høyt nivå her. Pulien (hvertfall ikke i norge) har ikke "behov" for pelsen sin lenger, men det er jo ikke dermed sagt at den er noe plage for hunden? Basenji i norge fryser, nei den kan ikke oppholde seg i ro utendørs midtvinters her oppe på fjellet uten å fryse. Men for vanlig "hvermanssenhund" så er jo ikke det en nødvendighet heller?

Vel, som jeg sier til alle som klager på at andre klager om varmen: når det er kaldt kan jeg i det minste kle på meg. Når jeg er varm kan jeg ikke ta av meg mer enn ned til min nakne hud. Det er vel det det går i. Quote fra "dreadstråden" til mennesker, så var dreadsen for noen så tunge at de skapte hodepine pga stress på nakken. Blir dreads-jakken til disse ungarske rasene gigantisk kan jeg tenke meg vi snakker kilosforskjell hvis man hadde veid hunden før og etter. Hvorvidt dette er til bry for hunden eller ikke vil vi aldri vite, vi kan ikke snakke med de. Men jeg er av den åsikt at så lenge det ikke er behov for noe som har potensiale for å være til bry for en hund, hvorfor skal vi tviholde på det? Da får vi kalle spaden vår for en spade og si vi tviholder på det fordi vi synes det er kult å ha en hund som ser annerledes ut, det er iallefall ikke fordi hunden har et behov for det i dagens norske hundehold.

Det er selektiv avl som skaper unaturlige utseender - helt unødvendig - hos hunder. Det være pels, øyne, korte bein, lange rygger, dårlige kryss, dype brystkasser eller the infamous inntrøkka trynet som noen mennesker av en absurd årsak synes er søtt eller pent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, som jeg sier til alle som klager på at andre klager om varmen: når det er kaldt kan jeg i det minste kle på meg. Når jeg er varm kan jeg ikke ta av meg mer enn ned til min nakne hud. Det er vel det det går i. Quote fra "dreadstråden" til mennesker, så var dreadsen for noen så tunge at de skapte hodepine pga stress på nakken. Blir dreads-jakken til disse ungarske rasene gigantisk kan jeg tenke meg vi snakker kilosforskjell hvis man hadde veid hunden før og etter. Hvorvidt dette er til bry for hunden eller ikke vil vi aldri vite, vi kan ikke snakke med de. Men jeg er av den åsikt at så lenge det ikke er behov for noe som har potensiale for å være til bry for en hund, hvorfor skal vi tviholde på det? Da får vi kalle spaden vår for en spade og si vi tviholder på det fordi vi synes det er kult å ha en hund som ser annerledes ut, det er iallefall ikke fordi hunden har et behov for det i dagens norske hundehold.

Det er selektiv avl som skaper unaturlige utseender - helt unødvendig - hos hunder. Det være pels, øyne, korte bein, lange rygger, dårlige kryss, dype brystkasser eller the infamous inntrøkka trynet som noen mennesker av en absurd årsak synes er søtt eller pent.

Skal vi slutte med alle hunder som kan finne på å synes varmen er slitsom? eller alle som syns alt under 5+ grader er for kaldt? Hvor setter man den berømmelige grensa? Skal man i sammen slengen forby alle hunder som har over en viss prosent hd? Hva med hudproblemer, allergier osv? Det er jo "helt unødvendig" det også.

Det er jo en gjenganger i hele tråden her - hvor setter man grensa? Pulien kan vise til en rasehistorie hvor den har fungert til sitt bruk i "alle år" med de variasjoner som er naturlige. Det er ikke et "nymotens fenomen" at det er kult med dreads.

Nei, jeg utelukker ikke at dreadsene kan være plagsomme, men skal man sammenligne med mennesker så må man jo slutte med nappehunder også - hvor vondt der det ikke å nappe hår på diverse kroppsdeler hos oss liksom.

Jeg syns det er ganske lagt stykke fra ekstremhundene som EB, pekineser osv. til puli. Skyt meg gjerne, men jeg syns det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Skal vi slutte med alle hunder som kan finne på å synes varmen er slitsom? eller alle som syns alt under 5+ grader er for kaldt? Hvor setter man den berømmelige grensa? Skal man i sammen slengen forby alle hunder som har over en viss prosent hd? Hva med hudproblemer, allergier osv? Det er jo "helt unødvendig" det også.

Det er jo en gjenganger i hele tråden her - hvor setter man grensa? Pulien kan vise til en rasehistorie hvor den har fungert til sitt bruk i "alle år" med de variasjoner som er naturlige. Det er ikke et "nymotens fenomen" at det er kult med dreads.

Nei, jeg utelukker ikke at dreadsene kan være plagsomme, men skal man sammenligne med mennesker så må man jo slutte med nappehunder også - hvor vondt der det ikke å nappe hår på diverse kroppsdeler hos oss liksom.

Jeg syns det er ganske lagt stykke fra ekstremhundene som EB, pekineser osv. til puli. Skyt meg gjerne, men jeg syns det.

Det har vel blitt påpekt også?

Poenget er at all for for ekstremisme (la oss bruke det begrepet) på lang sikt kan medføre alvorlige endringer hos hunder, og hos raser som engelsk bulldog, mops, pekingneser og andre har det gjort irreversible skader.

Pulien er en frisk rase som har blitt ivaretatt godt, men dette evinnelige jaget etter å fronte ekstreme hunder med ekstrem pels i showringen finner jeg å være en uting og litt av årsaken til at ekstrem avl har tatt av - det lønner seg nemlig, og det er der den mentale sykdommen hos hundeeiere får fotfeste. Det er liksom helt greit at bulldogen er så underbitt og har innovernese, den "skal" jo tross alt se sur ut. Pudlene styles tidsmessig mer enn hva eierne selv bruker på egenpleie, og når de vises frem i ringen ser de ut som klovner på fire ben. BIS-finaler på hundeutstillinger er ikke noe mer mentalt påfyll enn hva colosseum-kampene var i fortiden, tyrefekting i Spania eller sirkus for den saks skyld - den eneste forskjellen er bare at dyr ikke direkte skades eller drepes der og da, men at folk trekkes mot ekstreme varianter av underholdning er ikke noe nytt. Problemet er at det alltid går ut over noen, og i dette tilfellet er det hundene.

Med det sier jeg heller ikke at mange hunder som frekventerer utstillinger ikke har gode liv med ressursterke eiere som gir dem meningsfulle liv, men andelen hunder som er så sprekkfulle av skavanker, defekter og sykdommer er for mange til at det kan veie opp for de andre litt mer fornuftige fløyene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis den eneste defekten min hund kan ha, er at pelsen vokser hele dens liv, så lever jeg helt fint med det, kjenner jeg. Jeg sliter mer med allergihunden enn pelshunden. Mentaliteten er langt bedre hos selskapshunden enn den er hos brukshunden.

Det har blitt en diskusjon på barneskolenivå. Kos dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje litt off-topic, men det er èn ting jeg sliter med å forstå. Det er dette med at hunder med pels som dekker øynene skal kunne se like godt som en hund som ikke har det.

Jeg er med på at puliens pels funker i ekstremvær, den hadde aldri blitt avlet til å se slik ut om det ikke hadde en funksjon der og da. Men jeg klarer ikke å forstå at hunder som har pels som går over øynene (gjelder mange flere raser enn pulien) kan se like godt som en hund uten. Det er jo ren fysikk - når noe dekker over øynene, så ser du ikke så bra. Øynene til hunden har da ikke en magisk evne som gjør pelsen usynlig?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje litt off-topic, men det er èn ting jeg sliter med å forstå. Det er dette med at hunder med pels som dekker øynene skal kunne se like godt som en hund som ikke har det.

Jeg er med på at puliens pels funker i ekstremvær, den hadde aldri blitt avlet til å se slik ut om det ikke hadde en funksjon der og da. Men jeg klarer ikke å forstå at hunder som har pels som går over øynene (gjelder mange flere raser enn pulien) kan se like godt som en hund uten. Det er jo ren fysikk - når noe dekker over øynene, så ser du ikke så bra. Øynene til hunden har da ikke en magisk evne som gjør pelsen usynlig?

Selvsagt ser de ikke like godt med pelsen ned i øynene. De som påstår det VIL ikke se realiteten. Men det er selvsagt forskjell på pels og pels også. Min hannhund har så mye pels i hodet at han ser lite dersom han bare subber avgårde uten at jeg har satt opp panneluggen hans. Når han løper derimot, så løfter han hodet og pelsen "blåser" litt vekk fra øynene, men nei - jeg skal overhodet ikke si at han ser like godt med pelsen ned i øynene som når jeg setter den opp.

Noen vil jo hevde at pelsen skal beskytte øyene... bare tøv, selvsagt. Hva med alle de hundene som IKKE har pels i øyenen? De får neppe flere øyeskader enn hunder med pels. Årsaken til at de har pels i hodet er jo bare et resultat av at de har mye pels generelt - det er vanskelig å selektere bort pels på hodet når man selekterer FOR pels på resten av kroppen :). Heldigvis er det lett å gjøre noe med dette - tynnersaks/-kniv, og strikk - og vips ser hunden utmerket :). Det er forøvrig i rasestandarden på min rase tatt inn at de ikke skal ha "overdrevent" mye pels i hodet. Mine forrige briarder har hatt ganske tynn pels i hodet og har ikke hatt problemer med å se selv med pelsen hengende :).

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er ikke dette illustrerende for hva som egentlig er problemet? Denne tråden?
Rase-entusiastene som forsvarer grunnen til at hundene i deres rase har akkurat DE trekkene som andre reagerer på, men som ifølge de som "kan" rasene absolutt ikke kan gjøres noe med fordi det da vil gå utover rasens karakteristika ellers…..
Og trekkene har tydeligvis sine gode grunner som de utenfor rasen ikke forstår.

Så da fortsetter vi som før da. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Hvis den eneste defekten min hund kan ha, er at pelsen vokser hele dens liv, så lever jeg helt fint med det, kjenner jeg. Jeg sliter mer med allergihunden enn pelshunden. Mentaliteten er langt bedre hos selskapshunden enn den er hos brukshunden.

Det har blitt en diskusjon på barneskolenivå. Kos dere.

Ingen har vel nevnt at kontinuerlig hårvekst er et problem her?

Du må gjerne merkelappe meddebattanter som idioter, men jeg er nå vitterlig ikke den som stiller ut freaks of nature i showringer, så vi får bare enes om å være uenige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er ikke dette illustrerende for hva som egentlig er problemet? Denne tråden?

Rase-entusiastene som forsvarer grunnen til at hundene i deres rase har akkurat DE trekkene som andre reagerer på, men som ifølge de som "kan" rasene absolutt ikke kan gjøres noe med fordi det da vil gå utover rasens karakteristika ellers…..

Og trekkene har tydeligvis sine gode grunner som de utenfor rasen ikke forstår.

Så da fortsetter vi som før da. :icon_confused:

Thank you, spot on...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er ikke dette illustrerende for hva som egentlig er problemet? Denne tråden?

Rase-entusiastene som forsvarer grunnen til at hundene i deres rase har akkurat DE trekkene som andre regarer på, men som ifølge de som "kan" rasene absolutt ikke kan gjøres noe med fordi det da vil gå utover rasens karakteristika ellers…..

Og trekkene har tydeligvis sine gode grunner som de utenfor rasen ikke forstår.

Så da fortsetter vi som før da. :icon_confused:

Nå er ikke jeg rase-entusiast på noen flatneseraser, jeg hverken har eller kommer til å få meg en flatnesehund.

Men skal vi se på forsøkene på spark mot f.eks puddelen som er gjort i tråden her, så er det så totalt usaklig at det er nesten ikke verdt å svare på engang. Ja, de har "klovnete klipp" (den mest vanlige utstillingsklippen er løve og ikke kontintental, men hvorfor henge seg opp i bagateller når det finnes trær?), og selv om det virker totalt latterlig for enkelte, så hadde kontinentalklippen en funksjon. Funksjonen kom lenge før utstilling var et tema, men rasehistorikk er uvesentlig i dagens samfunn, ikke sant?

Ja, de har pels som vokser hele tiden, og nei, det ville ikke vært funksjonelt om de var ville, for ja, det ville floket seg og det ville plaget dem. Men de er ikke ville, er de vel? Så man prøver å slå i bordet fordi hundene bruker strikk, så er det så barnslig at det er faktisk ikke verdt å bli provosert av engang. Jeg kan hoste opp flere og bedre grunner mot puddelavl enn de småstikkene som har kommet opp i denne tråden, pels er ikke en av dem. HD-problematikken hos mellomen, emaljeproblemer og sebaceous adenit hos storpuddelen, epilepsi og addison, leg perthes, PL og ymse øyesykdommer (som to varianter av PRA) - DET er et problem i puddelavl, ikke at de har lang pels som vokser og floker seg om de ikke blir stelt.

Om vi førstes skal diskutere puddelpels og hvordan utstilling har påvirket den, så kan vi jo heller snakke om det at man avler frem seint-tørkende pelser, fordi at man skal ha tid til å blåse og rette ut all pelsen før den har tørket av seg selv. Det ville vært svært upraktisk på en vannapporterende hund, at den bruker timesvis på å tørke.

Jeg har ingen problemer med å se utfordringer på egne raser, jeg har ingen problemer med å diskutere det heller, men "klovneklipp" er ikke et raseproblem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

@2ne

Jeg har aldri sagt at klippen er et raseproblem, jeg sier at det symboliserer galskapen i utstillingsverdenen som fint lite annet. Det er veldig lite sammenlignbart med hvordan pudlene styles i dag kontra en nokså enkel klipp for å lette vannarbeid før i tiden. Det er jo nokså annerledes å se på en portugisisk vannhund kontra en puddel, den førstnevnte ser ut til å ha en fornuftig klipp uten for mye dilldalleri.

Det ekstravagante utseendet og den ekstreme klippingen tiltok vel da kongelige skulle ha noe spesielt å vise frem, i en tid da både dverger, spedalske, kjemper og annet ble brukt som underholdning på både slott og sirkus. Fellestrekket er uansett at mennesker skal la seg sjokkere, imponere og bli underholdet av noe som er HELT unaturlig og spesielt.

Klipp en puddel som den skal være, og la pelsen få normal pleie (dvs vask og børst); hvor langt kommer man i utstillingsringen i den farten tro?

All ekstremisme er en uting så lenge hunder skades av det. At man avler på en langsomt tørkende pels er jo svært symptomatisk for denne galskapen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også det blir litt feil å henge seg opp i puddel eller puli - som jevnt over er friske raser.
Det som er diskusjonen er vel de rasene som har store helsemessige problemer pga tolkninger av rasestandarden - verken puddel eller puli er i den klassen.

Personlig synes jeg at raseklubbene er nødt til å ta mer ansvar for å utdanne oppdretterne sine. Når en rase er kommet på lista til NKK der man skal ta særlig hensyn til ekstreme rasekarakteristikker er det ikke da på tide at raseklubben tar ansvar og setter igang et arbeid sammen med oppdretterne sine med hvordan de endrer det. For meg virker det som om mange er in denial og nekter å se at det er et problem, istedet for å være konstruktive angående problemene...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje litt off-topic, men det er èn ting jeg sliter med å forstå. Det er dette med at hunder med pels som dekker øynene skal kunne se like godt som en hund som ikke har det.

Jeg er med på at puliens pels funker i ekstremvær, den hadde aldri blitt avlet til å se slik ut om det ikke hadde en funksjon der og da. Men jeg klarer ikke å forstå at hunder som har pels som går over øynene (gjelder mange flere raser enn pulien) kan se like godt som en hund uten. Det er jo ren fysikk - når noe dekker over øynene, så ser du ikke så bra. Øynene til hunden har da ikke en magisk evne som gjør pelsen usynlig?

Pulien har snorer foran øynene. Ikke pels..

Se for deg å flette håret ditt og ta noe forover fremfor å ta håret løst forover :)

De ser sikkert bedre med strikk, men de ser fortsatt utmerket. .Hvis ikke hadde det vært utrolig liten vits i å ha de hoppende oppå sauer for å speide.

Jeg begynner skikkelig å slite med å forstå hvorfor Puli ble tema her? Jeg tror faktisk samtlige som uttaler seg om Pulien har hunder med helseissues pga avl, noe Pulien er en av få raser som ikke har, så jeg blir litt oppgitt over nivået her på jeg innrømme.

Jeg trodde diskusjonen var avl og lidelse pga utstilling ?

Vel, Pulien er en av ekstremt få raser (den eneste? ) hvor helsa og opprinnelsen har blitt tatt så mye hensyn til som mulig.

Dette gjør at rasen i dag er svært frisk, det er en stor genpool ( til tross for få hunder), og de er fortsatt særdeles lik de opprinnelige hundene.

Jeg kommer faktisk ikke på en eneste rase som kan si det samme?

Har dere problemer med slik avl så foreslår jeg IKEA hunder for hele gjengen neste gang..

Dette blir for dumt til at jeg gidder kjenner jeg :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...