Gå til innhold
Hundesonen.no

Bestilt lidelse - hjertesukk fra en veterinær


Artemis
 Share

Recommended Posts

  • Svar 415
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Helt ærlig synes jeg alle som avler på deformiteter og sykdom bør påberegne å måtte forsvare seg. Hvorfor skulle de ikke det? Man har tatt et bevisst valg på å drive oppdrett på raser som har mye

Var på utstilling i sommer og stod å kikka i på bulldogringen, mange triste sjebner der. På noen av hundene gikk nesa nesten innover, men jeg ble så glad da en av tispene med "ordentlig" snute fikk h

Men jeg skjønner faktisk at de som har flatnesa hunder ikke vil delta i debatten jeg. De opplever jo rene lynsjemobben når de åpner slike diskusjoner. Det er vanskelig å få en god debatt med oppdrette

Posted Images

Guest Bølla

For å si det rett ut; mennesker som avler, legger til rette for avl og bidrar til etterspørsel av dyr med fysiske defekter og deformiteter skapt av et eksteriørmessig krav som er SINNSYKT henger akkurat like lavt i kurs som de som misskjøtter dyr.

Erfaringsmessig gidder ikke flatneseeiere (det er dog mange raser som henger i en tynn tråd) å delta i slike diskusjoner engang, man fornekter nok at man er en del av det selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å si det rett ut; mennesker som avler, legger til rette for avl og bidrar til etterspørsel av dyr med fysiske defekter og deformiteter skapt av et eksteriørmessig krav som er SINNSYKT henger akkurat like lavt i kurs som de som misskjøtter dyr.

Erfaringsmessig gidder ikke flatneseeiere (det er dog mange raser som henger i en tynn tråd) å delta i slike diskusjoner engang, man fornekter nok at man er en del av det selv.

Glem ikke at det også er fordomsfullt å mene flatnesehunderaser syke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på utstilling i sommer og stod å kikka i på bulldogringen, mange triste sjebner der. På noen av hundene gikk nesa nesten innover, men jeg ble så glad da en av tispene med "ordentlig" snute fikk høyeste premiering. Dette var en varm dag (35 grader, hvertfall i ringen) og denne tispa travet lett og fornøyd rundt i ringen. Da følte hvertfall jeg det var håp. Kanskje det er en trend som snur? Det virker hvertfall som det er mer fokus på sunnere avl av disse hundene.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Sunnere avl kan kun oppnås om rasestandarden endres. Ingen hinder bør ha flat nese, massivt underbitt, utstående øyne, tønnebryst med buede armer, bakkenære kryss osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som fhv mopsedame er jeg glad for at det har kommet nye retningslinjer, og at rasen muligens går en sunnere fremtid i møte. Det gjelder for øvrig alle kortsnutene. De to mopsene vi har hatt, var ganske så spreke og rørige, og hadde faktisk ikke pusteproblemer. Men den eldste som var en fin utstillingshund, måtte stadig vaskes i foldene sine.Den yngste hadde bittelitt lenger snute enn det som er vanlig, noe hun ble trukket for i ringen...hun hadde for øvrig en del tannproblemer. Det blir ikke flere mopser her, siden jeg liker å trene og jobbe litt med hundene mine. Hadde en drøm om å starte i LP, men det forble en drøm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om jeg er sjeleglad for artiklene fra fagpersoner som er villige til å ta opp kampen og slå et slag for sunne og funksjonelle hunder, så blir jeg allikevel ikke spesielt optimistisk på dyrenes vegne. Ja, jeg hører at en håndfull hunder får bra bedømmelser på tross av lengre neser enn de mest ekstreme innovernesehundene, at veterinærer har lov til å bortvise "usunne" hunder fra utstilling, osv. Og raseentusiastene som tross alt avler litt lengre neser enn de som avler nesten innoverneser klapper seg selv på skulderen og synes de er rågode på dette med å avle frem sunne hunder (i motsetning til de som tar rasestandarden til det mest ekstreme).

Men vet dere... det er ikke bra nok! Skal det bli bra nok så må boxere, mopser og andre raser med flate snuter få normale snuter. Det burde ikke være akseptabelt at hunder snorker/snøfter når de puster i våken tilstand. Jeg gremmes over at det i det hele tatt finnes mennesker som synes det er greit å avle frem, ikke bare de mest ekstreme variantene, men enhver hund som sliter med å puste pga flat snute. Det samme gjelder andre raser med plagsomt mye eller lang pels, utstående øyne, for små hodeskaller, lange rygger, osv osv.

Sitat fra artikkelen: http://www.bt.no/meninger/debatt/Bestilt-lidelse-3164875.html
"Det kalles bracheocephaltsyndrom og er en medfødt, arvelig deformasjon av kraniet på grunn av en for tidlig lukking av vekstfugene i hoderegionen. De klassiske kortsnutede rasene er engelsk og fransk bulldog, mops, pekineser, shi tzu, boxer, boston terrier, chihuahua, malteser med flere."

Tillegg:

I utgangspunktet så er det vel artikkelforfatterens ansvar å bevise fakta og ikke mitt, men her er iallfall to lenker som lister opp malteser og chihuahua. Den første er fra universitetet i Zurich, og burde være til å stole på.

1) Brachycephalic syndrome in Dogs av Daniel A. Koch, DrMedVet, DECVS, Susanne Arnold, PD, DrMedVet, DECAR Madeleine Hubler, DrMedVet, DECAR Pierre M. Montavon, Prof DrMedVet

2)En liste over brachicephale (?) raser på wikipedia

Endret av Helianthus
  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Det kalles bracheocephaltsyndrom og er en medfødt, arvelig deformasjon av kraniet på grunn av en for tidlig lukking av vekstfugene i hoderegionen. De klassiske kortsnutede rasene er engelsk og fransk bulldog, mops, pekineser, shi tzu, boxer, boston terrier, chihuahua, malteser med flere."

Disse to rasene har de ikke korte snuter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg skjønner faktisk at de som har flatnesa hunder ikke vil delta i debatten jeg. De opplever jo rene lynsjemobben når de åpner slike diskusjoner. Det er vanskelig å få en god debatt med oppdrettere av disse rasene når man blir møtt av en gjeng som kaller deg dyremishandler.

Jeg tror at for å få til en endring så må den faktisk komme ovenfra med påbud og gradvis strengere bedømming på utstilling.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disse to rasene har de ikke korte snuter?

Det spiller ingen rolle for diskusjonen. Det var egentlig ikke meningen at sitatet skulle være med i innlegget mitt, jeg bare brukte det mens jeg skrev. Hvorvidt to av rasene er kortsnutete eller ei blir allikevel en avsporing fra poenget mitt, som var at jeg ikke er imponert over de som avler bittelitt lenger snuter enn de andre.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan gjerne delta jeg. Her er en av mine valper. Han er i underkant av 3 mnd på bildet.
10407795_10152140682402105_4565511182175

Jeg syns ikke han er så kortsnutet jeg. Han fikk en uoffisiell bedømmelse i dag fire mnd gammel av en dommer som sa han hadde et sunt og flott snuteparti :D

Men ok, det var litt skryt. Selvsagt sliter også boxere med at vi har for mange som har for kort snute. Dette skal nå legges vekt på av dommere ved bedømming. Jeg ser ikke foreløpig resultat av det for flere boxere med for kort snute plasseres høyt. Standarden på boxer er ganske grei når det kommer til snuten. Skallen skal være to deler og snutelengden en del. Altså 1:3. Er den det så plages skjelden boxeren med pusten.

Men når det er sagt så er det ikke kun lengden på neseryggen som har betydning for om de sliter med pusten. Vi har nok av eksempler på boxere med for kort snute som sliter. Bløt gane og sammendratte nesebor teller mye med her. Uten hull til neseborene så blir det vanskelig å puste fritt naturlig nok.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når det er sagt så er det ikke kun lengden på neseryggen som har betydning for om de sliter med pusten. Vi har nok av eksempler på boxere med for kort snute som ikke sliter. Bløt gane og sammendratte nesebor teller mye med her. Uten hull til neseborene så blir det vanskelig å puste fritt naturlig nok.

Og akkurat det er vel kanskje enda verre enn kort snute, har jeg inntrykk av. Det er jo bare å klemme lett på sin egen nese og kjenne hvor lite som skal til før luftstrømmen reduseres og det blir tungt å puste :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Som en relativ fersk hundeeier blir jeg forundret over motstanden til mange oppdrettere mot all endring, jeg skjønner ikke hvorfor det er så "vanskelig" å få avlen i riktig retning? Hvertfall når det er snakk om helsemessige/gemytt problemer...

Gener blir ikke borte på 1-2-3 og med mindre rasenshjemmland sier seg villig til å blande inn andre raser så tar der generasjoner.

Og jeg forstår at de som faktisk prøver forbedre dette på rasene slutter diskutere fram til de har resultatet å vise til, og som nevnt så vil det ta generasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Som en relativ fersk hundeeier blir jeg forundret over motstanden til mange oppdrettere mot all endring, jeg skjønner ikke hvorfor det er så "vanskelig" å få avlen i riktig retning? Hvertfall når det er snakk om helsemessige/gemytt problemer...

Gener blir ikke borte på 1-2-3 og med mindre rasenshjemmland sier seg villig til å blande inn andre raser så tar der generasjoner.

Og jeg forstår at de som faktisk prøver forbedre dette på rasene slutter diskutere fram til de har resultatet å vise til, og som nevnt så vil det ta generasjoner.

Det tar veldig kort tid å endre eksteriørmessige ekstremer dersom ønsket er der. I løpet av 10 år kan man ha fått mange kull, generasjoner her er ikke det samme som hos mennesker. Enkelte raser er selvfølgelig "ødelagte", dvs at man trenger helt nytt blod for å endre på disse trekkene, men hos andre kan selektiv avl gjøre mye av jobben. Det fødes alltid en valp med lengre snute enn de andre, og det er de man bør satse på som seriøs oppdretter. Men så lenge fokuset er eksteriør vil aldri gemytt og helse vinne, man kan nemlig sjeldent få i pose og sekk. En chihuahua vil nemlig ikke se ut som en megamygg dersom øynene nærmest ikke hopper ut fra skallen.

At disse BSI-dokumentene skal ha noe for seg er bare sprøyt; en hund skal kunne trave og løpe mye mer enn to små runder i en liten ring, men dette er alt dommerne ser; blir en hund respirasjonsbesværet av dette er det ekstremt - og ingen vil kunne unnskylde det som noe annet. Det sitter mennesker i internasjonale styrer, opplæringskomiteer og utdanningskomiteer hvor nye dommere utdannes; de har selv holdt på med boxere, mops, king charles spaniel, bulldog, mastiffer m.m, selv om de i årevis har vært delaktige i en industri som beviselig ødelegger hunders helse skal de altså undervise og lære andre mennesker om bedømmelse av hund og oppdrett

Ta et par kjappe søk på vinnerbilder fra internasjonale utstillinger og fortell meg gjerne hvor mange av vinnerne som er anatomisk perfekte (sett fra et helse- og funksjonsmessig standpunkt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Det tar veldig kort tid å endre eksteriørmessige ekstremer dersom ønsket er der. I løpet av 10 år kan man ha fått mange kull, generasjoner her er ikke det samme som hos mennesker. Enkelte raser er selvfølgelig "ødelagte", dvs at man trenger helt nytt blod for å endre på disse trekkene, men hos andre kan selektiv avl gjøre mye av jobben. Det fødes alltid en valp med lengre snute enn de andre, og det er de man bør satse på som seriøs oppdretter. Men så lenge fokuset er eksteriør vil aldri gemytt og helse vinne, man kan nemlig sjeldent få i pose og sekk. En chihuahua vil nemlig ikke se ut som en megamygg dersom øynene nærmest ikke hopper ut fra skallen.

Om man ikke skal ta hensyn til noe annet helse/gemyttmessig så er det selvsagt rett. Men den tiden det tar å fikse ett total bilde med fokus på mer enn en ting mener jeg tar mer enn ett par generasjoner (og man vil jo gjerne la avlsdyrene få en viss alder for å få oversikt over evt andre utviklingssykdommer og gemytt/hormon relaterte ting).

Det er jo heller ikke slik at tiltross for at man avler to hunder som ikke har xx problem at det ikke kan ligge i genetikken og dermed blir x antall valper funksjonsfriske og x antall har problemet.

Jeg er ikke helt enig at man skal skynde seg å komme igjennom generasjonene ettersom det er ett litt større spekter i avl å ta hensyn til.

Og, nei, jeg tror ikke det at alle velger ta hensyn. Men jeg syns litt synd på de som nettopp prøver avle dette og folk forventer at på den korte tiden dette har vært en fokus skal det magisk komme 100% funksjonsfriske hunder etter 1-3 generasjoner.

Hadde det vært så enkelt å avle så burde vel alle raser være fri for alle sykdommer, eksteriørmessig korrekte, uten skavanker, mentale issus og perfekte brukshunder med sine egenskaper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Om man ikke skal ta hensyn til noe annet helse/gemyttmessig så er det selvsagt rett. Men den tiden det tar å fikse ett total bilde med fokus på mer enn en ting mener jeg tar mer enn ett par generasjoner (og man vil jo gjerne la avlsdyrene få en viss alder for å få oversikt over evt andre utviklingssykdommer og gemytt/hormon relaterte ting).

Det er jo heller ikke slik at tiltross for at man avler to hunder som ikke har xx problem at det ikke kan ligge i genetikken og dermed blir x antall valper funksjonsfriske og x antall har problemet.

Jeg er ikke helt enig at man skal skynde seg å komme igjennom generasjonene ettersom det er ett litt større spekter i avl å ta hensyn til.

Og, nei, jeg tror ikke det at alle velger ta hensyn. Men jeg syns litt synd på de som nettopp prøver avle dette og folk forventer at på den korte tiden dette har vært en fokus skal det magisk komme 100% funksjonsfriske hunder etter 1-3 generasjoner.

Hadde det vært så enkelt å avle så burde vel alle raser være fri for alle sykdommer, eksteriørmessig korrekte, uten skavanker, mentale issus og perfekte brukshunder med sine egenskaper.

Så lenge hunder eksteriørbedømmes vil det alltid eksistere utidig avl og et jag etter utseendemessige ekstremer, dessverre.

Genetikk og avl er innviklet, men ikke så innviklet. Man kan domestisere ville dyr ila nokså kort tid, og jeg har aldri nevnt et perspektiv på 5-10 år for å "kurere" en rase, men man kan få gjort veldig mye på nokså kort tid. Skulle man ha f eks produsert normalsnutede boxere og mopser ville det kanskje tatt 20-25 år gitt at de også har endel andre skavanker man burde ha tatt tak i. En rase som italiensk mastiff måtte ha blitt krysset, det samme gjelder bulldog og raser med overdrevne korte ben og lang kropp.

Sannheten er at verken ønsket eller viljen er der. Mennesker lar seg forlede og lever i total fornektelse om at det de driver på med er fornuftig. Mange av de som har utstillinger og hundeoppdrett (les; utseendemani) som hobby i livet har ikke så mye annet å ta seg til; den gjennomsnittlige utstiller er singel, barnløs og middelklasselønnet. Man kan visjonere sine drømmer i form av imaginære sandslott som hundene skal effektuere - man lever sine liv gjennom andres subjektive bedømmelser av et krek på fire ben med pels.

Det er galskap, ingen tvil om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg også ganske pessimistisk når det kommer til fremtiden til slike raser. Jeg tror faktisk ikke det kommer til å skje de helt store forandringene, jeg. Til det er mennesket for kortsiktig, for egoistisk og for mye "sau". Når man ser at andre gjør det, og blir premiert for det, da kan det jo ikke være så ille om jeg også gjør det? Rasjonalisering og det å følge strømmen er svært, svært menneskelig.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig synes jeg alle som avler på deformiteter og sykdom bør påberegne å måtte forsvare seg.

Hvorfor skulle de ikke det?

Man har tatt et bevisst valg på å drive oppdrett på raser som har mye høyere risiko for å bli syke pga sitt eget utseende, og da skylder man faktisk bikkjene å ha en fryktelig god plan bak det.

Beklager, men min sympati vil alltid gå til hundene. DE har ikke valgt sitt eget utseende.

  • Like 20
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig synes jeg alle som avler på deformiteter og sykdom bør påberegne å måtte forsvare seg.

Hvorfor skulle de ikke det?

Man har tatt et bevisst valg på å drive oppdrett på raser som har mye høyere risiko for å bli syke pga sitt eget utseende, og da skylder man faktisk bikkjene å ha en fryktelig god plan bak det.

Beklager, men min sympati vil alltid gå til hundene. DE har ikke valgt sitt eget utseende.

Hjertens enig med deg (for en gangs skyld).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig synes jeg alle som avler på deformiteter og sykdom bør påberegne å måtte forsvare seg.

Hvorfor skulle de ikke det?

Man har tatt et bevisst valg på å drive oppdrett på raser som har mye høyere risiko for å bli syke pga sitt eget utseende, og da skylder man faktisk bikkjene å ha en fryktelig god plan bak det.

Beklager, men min sympati vil alltid gå til hundene. DE har ikke valgt sitt eget utseende.

En ting er å måtte forsvare seg, det burde alle oppdrettere kunne gjøre. Men det er noe helt annet når alt du sier, samme hva du sier, blir besvart med at man tar feil. At bikkja lider, en er bare for dum og blind til å se det selv. "Åja, du jogger 2 mil med mopsen din hver dag? Men den sliter med å PUSTE, du bare veit det ikke sjøl!"

Og svaret ditt er så forutsigbart at hva er det å diskutere, egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er å måtte forsvare seg, det burde alle oppdrettere kunne gjøre. Men det er noe helt annet når alt du sier, samme hva du sier, blir besvart med at man tar feil. At bikkja lider, en er bare for dum og blind til å se det selv. "Åja, du jogger 2 mil med mopsen din hver dag? Men den sliter med å PUSTE, du bare veit det ikke sjøl!"

Og svaret ditt er så forutsigbart at hva er det å diskutere, egentlig?

men det er totalt irrelevant om EN mops kan jogge 2 mil hver dag liksom, det er gjerne Ikke det man diskuterer.

Hvis en eventuell oppdretter bruker det som argument er det på sin plass at man får noen motargumenter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...