Gå til innhold
Hundesonen.no

Forvert og førstegang hundeeier


MonicaT
 Share

Recommended Posts

Jeg kan veldig lite om forvert avtaler men en bekjent av meg er førstegangs hundeeier og har ei tispe på avtale. Hun har fått beskjed om at hun bør vurdere å teipet ørene til hunden, men hun kan jo ingenting om dette selv. Jeg spør fordi jeg ikke vet bedre, men ville det ikke vært naturlig at oppdretter gjorde dette eller viste hvordan man gjør dette? En at hun skal prøve dette selv utfra beskrivelser hun finner fra Google.

Hunden skal selvsagt stilles ut, men hun har ikke fått beskjed om hva hun bør trene på. Jeg har forklart hva utstilling er og hva hun bør trene på, men dette burde vel strengt tatt oppdretter også gjøre?

Dere som har satt ut hunder på for, hvor godt følger dere disse opp?

Tenker da spesielt på når det er snakk om førstegangs eiere. Hun har meldt seg på kurs og lest masse bøker, så hun er helt klart veldig ivrig. Nå kan det godt hende at oppdretter har gitt henne mer info enn hun formidler til meg, men jeg ble litt nysgjerrige på hva som er vanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det burde være oppdretters jobb, ja, viss vedkomende er interessert i at ting blir gjort riktig og skikkelig. Men nå er det ikke alltid like lett å vite alt hva andre lurer på heller, og alle er kanskje ikke like flinke til å si ifra (enten fordi de ikke tørr eller fordi de faktisk ikke vet at det er noe de burde gjort noe med), men er det noe konkret din bekjent lurer på så burde jo h*n ta kontakt med oppdretter og spørre om tips/råd/hjelp. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærer fôrvertene mine å teipe, sant tilbyr de å komme til meg med hunden om de er usikker på om de gjør det rett. Arrangerer også utstillingstrening og ber de lære hunden å bli tatt "over", inni munnen, stå på bord og trave pent. Dette har jeg gjort med alle fôrvertene mine, og i mitt miljø har jeg inntrykk av at det er ganske vanlig praksis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Teipe bikkjer..... Oh the stupidity :fish:

Hunder på fôr kan bli et ormebol. Først og fremst er det oppdretters ansvar å velge ut passene verter, og ikke minst følge opp hund og eier. De jeg kjenner til har svært tett kontakt med vertene, de reiser ofte på utstilling sammen og har mye kontakt privat. De følger opp helse, vekst og generelt om hunden. Oppdrettere skaffer jo verter for å ha muligheten til å få flere kull, og som kjent bør man kjenne en hund inn og ut før man i det hele tatt kan konkludere med at bikkja egner seg for avl.

Som man ser tydelig av en annen tråd her inne så er meningene delte, men mine erfaringer med gode og ansvarlige oppdrettere er at det er de som handler hundene, det er de veileder og informerer fôrvert, ja kanskje til og med underviser de dem selv. Dessverre har det blitt veldig vanlig å sette ut hunder på fôr etterhvert som man har sett hvilken potensiell økonomisk gevinst det kan gi, en god oppdretter har mye kontakt med fôrvert og hund og investerer svært mye tid og penger i eget oppdrett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, jeg synes dette er jobben til oppdretter... Det ekke selvsagt at hvermansen kan å teipe ører :-) Men kanskje du kunne hjulpet? teiping av hengeører typ dalmis, rottweiler, boxer o.l ekke så vanskelig synes jeg :-)

men ja, synes oppdretteren burde kjørt info og opplæring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg nes det er oppdretters ansvar å teipe ører. Samtidig som jeg synes det er forverts oppgave å skaffe seg informasjon og kunnskap.

Når man skaffe seg hund så sørger man jo (de fleste i alle fall) for å kunne litt om rasen, stell, grooming etc som er relevant!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...