Gå til innhold
Hundesonen.no

Hilse eller ikke hilse på hunder i bånd?


Helianthus
 Share

Recommended Posts

Jeg hilser ikke på andre hunder i bånd, punktum.

Av to enkle grunner. 1) jeg ønsker ikke å trene på forventninger jeg ikke kan kontrollere når han blir større, og 2) sikkerhet.

Jeg har en rase som er oversosial, og er som kjent ganske høye i unghundtida. For meg er det også mye viktigere at bikkja erkjenner at andre hunder eksisterer, uten å må hilse. de forventningene kan være utrolig vanskelig å dempe seinere. Jeg ser at han allerede nå er helt koko når han ser andre hunder, og at vi bare skal fortsette der vi er nå. Skal han hilse på andre hunder (noe han jo bør), skal det alltid skje etter at vi har tuslet i bånd for å roe gemyttene, så hilsingen kan skje kontrollert og ikke eksplosivt.

sikkerheten er også et stort aspekt. Det skal ingenting til for at båndene tvinner seg sammen og at man plutselig har satt hunden i en potensielt farlig, og ikke minst ubehagelig situasjon. Jeg hverken vil eller orker å ta den sjansen.

Så ja, jeg kommer til å være den dustete dama som krever at folk tar til seg hunden sin, korter inn båndet eller stopper, så vi får den avstanden vi trenger for å få ei god passering. Har opplevd at noen blir svært fornærmet og nesten tar det personlig når jeg ikke ønsker å la hunden hilse. Det synes jeg er trist, fordi det handler like mye om min egen hunds sikkerhet og erfaringer som det handler om å skåne den andre hunden dersom det skulle oppstå ekle situasjoner. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

I bånd uhyre sjelden. Jeg ser ikke noe poeng i det. Det er som å be om dårlige opplevelser for hunden sin. Men vi kan godt møte noen, komme i snakk og så slippe hundene for at de får leke litt. Men stort sett går jeg med to hunder med eh ganske heftig lek når de er sammen. Det er få hunder vi møter som vil ha noen glede av å leke med begge mine samtidig, så når jeg går med begge (og det gjør jeg jo som oftest), så hilser de sjelden hverken i bånd eller løs. To hunder som hilser på en tredje i bånd er dømt til å bli båndsurr, og hunder som sitter fast er oppskriften på usikkerhet/krangling.

Også vil jeg helst ikke at hundene mine skal ha forventning til at de får komme borttil alle andre hunder de ser. Det skal være en selvfølge at vi bare passerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hilste på de fleste da hunden var valp, jeg trodde det var om å gjøre å hilse på mest mulig forskjellig :P men nå lar jeg ham sjeldent hilse i bånd, med mindre jeg faller i snakk med eieren av den andre hunden da, og kroppspråket til begge to ser ok ut. Men oppsøker ikke andre hundeeiere på tur aktivt nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjorde den tabben og lot Ozu hilse på hunder i bånd som valp. Dette fordi jeg da ikke kjente så mange med hund og gjorde det som en slags nød-sosialisering. Og jeg betaler prisen for det enda, med utagering (som dog har blitt mye bedre). Nå er hilsing i bånd helt uaktuelt.

Så med neste valp skal jeg være enda mer nazi på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine får ikke hilse på andre i bånd. Unntaket er om det kommer en løshund bort eller om sløve eiere bare slipper hunden sin bort. Da slipper jeg opp bånd på mine for å gjøre det enklest mulig for hundene.

Men generelt; nei, mine hunder får ikke hilse på fremmede hunder i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unntaket er om det kommer en løshund bort eller om sløve eiere bare slipper hunden sin bort. Da slipper jeg opp bånd på mine for å gjøre det enklest mulig for hundene.

Det har skjedd meg noen få ganger, og da slipper jeg rett og slett bare hele kobbelet slik at Ozu kan få hilse på lik linje som den andre. Sist det skjedde var på 17.mai, med folk gående bak meg med bunad og barnevogn og greier. :P (Var ikke i barnetoget). Ikke beste stedet å slippe en hund, men jeg nekter å la Ozu være i bånd hvis det kommer en løs hund bort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ann den andre hunden og eieren. Noen ganger får han hilse, andre ganger ikke. Men Teo skal alltid sitte, når vi ser en annen hund. Det er fordi han ikke skal få forventningen om at man MÅ hilse.

Han er ganske flink der, men han er samtidig sosial og leken og vil gjerne hilse på alt og alle :) Til og med katter har han bydd opp på lek :P

Løs i f.eks hagen er noe annet, da er det mer kontroll for meg og den andre eieren. Det hender at det er en dachs på besøk her, som Teo synes er kjempemorro å leke med :D De fungerer bra sammen, selv om dachsen ikke er så leken :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hilser ikke i bånd fordi jeg synes det er et styr med to ivrige hunder på 12 og 30kg som enten er overhappy eller kjeftete på laushunder som kommer bort. De fleste folk tar hintet og huker inn bikkjene sine fort når jeg tar halsbåndgrep på mine og skifter retning ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har skjedd meg noen få ganger, og da slipper jeg rett og slett bare hele kobbelet slik at Ozu kan få hilse på lik linje som den andre. Sist det skjedde var på 17.mai, med folk gående bak meg med bunad og barnevogn og greier. :P (Var ikke i barnetoget). Ikke beste stedet å slippe en hund, men jeg nekter å la Ozu være i bånd hvis det kommer en løs hund bort.

Det gjør jeg og med Mayah om jeg ser det går greit. Nuka vil jeg ha mer kontroll på, så hun får bare mer kobbel
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, valper trenger ikke hilse i det hele tatt på andre hunder. Finn noen trygge turkompiser, det holder i lange baner. Det er noe tøv at de blir utrygge av å ikke få hilse. Da hadde vi hatt noen vrak av noen førerhunder her i landet, for de skal jo ikke hilse i hele fôrperioden sin. Det hunden kan bli usikker av, er jo uheldige erfaringer med andre hunder. Lærer den at andre hunder er uinteressante, slipper du mye styr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ytterst sjeldent. Jeg ønsket ikke at hunden skal få forventniger til andre hunder i bånd. Det å hilse i bånd er også en veldig unaturlig situasjon for hunder, de får ikke muligheten til å bevege seg som de ønsker, trekke nok unna, komme inn fra riktig vinkel, i tillegg kan båndene vikle seg inn i hverandre. Da kan det lett smelle unødvendig. Så mine hilser kun på hunder de kjenner i bånd, ellers får yngstemann hilse på noen få hunder i bånd som jeg ser er snille om jeg føler hun trenger det. Eks hunder hun syns så skumle ut.

Når andre hunder kommer løs mot mine i bånd, slipper jeg mine løs. Om ikke hunden ser fiendlig ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjorde den tabben og lot Ozu hilse på hunder i bånd som valp. Dette fordi jeg da ikke kjente så mange med hund og gjorde det som en slags nød-sosialisering. Og jeg betaler prisen for det enda, med utagering (som dog har blitt mye bedre). Nå er hilsing i bånd helt uaktuelt.

Så med neste valp skal jeg være enda mer nazi på det.

Hvorfor mener du at båndhilsing har skylda for utagering? Hadde han dårlige erfaringer?

Jeg har igrunnen de samme tankene selv, at

1) Null hilsing forhåpentligvis lærer hunden at det ikke er noe vits å bli ellevill av glede, og

2) Null hilsing gir ingen dårlige erfaringer med andre hunder i bånd.

Men jeg opplever at hundeeiere generelt vil at hundene skal hilse, og det er vanskelig å si nei når hundene tydelig vil hilse på hverandre. Fornuftsmessig så skjønner jeg at det er lurt å la være, da ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Nei aldri egentlig.

Unntaket er vel 2ne sine hunder som alle fire bare MÅ hilse på hverandre før det blir litt orden i rekkene :lol:

Men der er vel alle utenom Blaze mer eller mindre vokst opp "sammen".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor mener du at båndhilsing har skylda for utagering? Hadde han dårlige erfaringer?

Jeg tror ikke båndhilsingen hadde skylden alene, men jeg er temmelig sikker på at den bidro til utageringen. De fleste hilsinger i bånd gikk greit, men hadde spesielt èn dårlig erfaring hvor han ble rett og slett bitt over ryggen og slengt i bakken så han hylte, helt uprovosert.

Jeg tror utageringen hans er en kombinasjon av forventning pga tidligere hilsing, kombinert med stress og frykt pga tidligere erfaringer - og siden han ikke har den beste mentaliteten til og begynne med, så er dette nok til at han utagerer. Mulig han hadde gjort det selv om han aldri hadde fått hilse i bånd, men jeg tror det har bidratt, ja.

Jeg tenker også litt som deg. Hilsing i bånd blir veldig unaturlig da hundene ikke får brukt språket sitt ordentlig. Det blir ofte innledet på en unaturlig måte (gå direkte mot hverandre, noe som kan være temmelig uhøflig i hundeverden). Nervøse eiere, korte og stramme bånd osv. Det hele lager masse stress - enten stress pga positive forventinger eller stress pga negative forventninger.

På tur vil jeg at min hund skal fokusere på meg. Selvsagt skal han få kose seg og leke med andre hunder, men da hunder jeg kjenner og når de er løse. Ellers skal han ikke ha noe med hunder å gjøre i bånd.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Men jeg opplever at hundeeiere generelt vil at hundene skal hilse, og det er vanskelig å si nei når hundene tydelig vil hilse på hverandre. Fornuftsmessig så skjønner jeg at det er lurt å la være, da ;-)

Det er egentlig veldig lett. Si høyt og tydelig at de ikke får hilse i dag og gå videre. Med ett lite smil første gangen du sier det, om de ikke hører dropper du smilet når du må gjenta. Om noen begynner å diskutere, så går du bare :) Er du litt høfligere enn meg, så kan du legge på at du trener på å klare å gå fordi uten å hilse :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minst mulig hilsing i bånd her. Har måttet jobbe myyyye med mine nesten oversosiale labbiser, for å lære dem å passere andre hunder uten noe oppstyr. Vi treffer jo på folk som, uten å spørre, slipper sine fremmede hunder opp ik fjeset på mine, og da slipper jeg båndene. Mine legger ikke opp til bråk, men vi vet jo aldri hvem vi treffer på, og jeg er absolutt ikke interessert i noe kjefting og tenner i luften.

Hundene mine har sine faste turkompiser, de trenger ikke hilse på kreti og pleti Har aldri skjønt vitsen med å presse vilt fremmede hunder opp i trynet på hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke alle møtende hundeeiere som forstår dette med at de ikke får hilse i bånd. Jeg sto og jobbet kinderegg da ei passerte med sin hund. Hun spurte om det var hann eller tispe jeg hadde, jeg svarte hann mens jeg forsatte og jobbe med fokus.

"De kan bare hilse, altså, det går greit det", sa hun.

"Nei, min får ikke hilse i bånd", svarte jeg, mens jeg jobbet videre.

Hun ga meg et blikk som så ut som om hun ble personlig fornærmet før hun gikk videre.

Glemmer heller ikke han som FULGTE ETTER da jeg tidlig i treningen gikkk flere meter ut av veien, og som gjentatte ganger spurte om de kunne få hilse "fordi hans hund var så sint i bånd, og han tenkte det gikk bedre når de bare ble kjent." Jeg måtte si nei flere ganger før han tok hintet og gikk.

Også har du de tullingene med flexibånd som bare lar sin labbe bort til min med langt bånd mens de flirer fåret.

Det er ikke alltid enkelt, gitt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hilser som regel ikke i bånd på tur, men det finnes noen unntak. Vi hilser for eksempel på Beagle-jentene som bor i nabolaget. Fire stk. med 3 forskjellige eiere. Herlige hunder, og gutta mine elsker dem. Og så slår jeg av en prat med eierene som også er hyggelige. Ellers hilser vi så og si aldri i bånd, med mindre vi skulle finne på å møte noen vi kjenner godt.

Jeg synes også det er rart at noen folk ikke klarer å akseptere at jeg sier "nei" når de spør om å få hilse. Hvorfor er det nødvendig å bli sint eller fornærmet for det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...