Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg hilser ikke på andre hunder i bånd, punktum.

Av to enkle grunner. 1) jeg ønsker ikke å trene på forventninger jeg ikke kan kontrollere når han blir større, og 2) sikkerhet.

Jeg har en rase som er oversosial, og er som kjent ganske høye i unghundtida. For meg er det også mye viktigere at bikkja erkjenner at andre hunder eksisterer, uten å må hilse. de forventningene kan være utrolig vanskelig å dempe seinere. Jeg ser at han allerede nå er helt koko når han ser andre hunder, og at vi bare skal fortsette der vi er nå. Skal han hilse på andre hunder (noe han jo bør), skal det alltid skje etter at vi har tuslet i bånd for å roe gemyttene, så hilsingen kan skje kontrollert og ikke eksplosivt.

sikkerheten er også et stort aspekt. Det skal ingenting til for at båndene tvinner seg sammen og at man plutselig har satt hunden i en potensielt farlig, og ikke minst ubehagelig situasjon. Jeg hverken vil eller orker å ta den sjansen.

Så ja, jeg kommer til å være den dustete dama som krever at folk tar til seg hunden sin, korter inn båndet eller stopper, så vi får den avstanden vi trenger for å få ei god passering. Har opplevd at noen blir svært fornærmet og nesten tar det personlig når jeg ikke ønsker å la hunden hilse. Det synes jeg er trist, fordi det handler like mye om min egen hunds sikkerhet og erfaringer som det handler om å skåne den andre hunden dersom det skulle oppstå ekle situasjoner. :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

I bånd uhyre sjelden. Jeg ser ikke noe poeng i det. Det er som å be om dårlige opplevelser for hunden sin. Men vi kan godt møte noen, komme i snakk og så slippe hundene for at de får leke litt. Men stort sett går jeg med to hunder med eh ganske heftig lek når de er sammen. Det er få hunder vi møter som vil ha noen glede av å leke med begge mine samtidig, så når jeg går med begge (og det gjør jeg jo som oftest), så hilser de sjelden hverken i bånd eller løs. To hunder som hilser på en tredje i bånd er dømt til å bli båndsurr, og hunder som sitter fast er oppskriften på usikkerhet/krangling.

Også vil jeg helst ikke at hundene mine skal ha forventning til at de får komme borttil alle andre hunder de ser. Det skal være en selvfølge at vi bare passerer.

Skrevet

Hilste på de fleste da hunden var valp, jeg trodde det var om å gjøre å hilse på mest mulig forskjellig :P men nå lar jeg ham sjeldent hilse i bånd, med mindre jeg faller i snakk med eieren av den andre hunden da, og kroppspråket til begge to ser ok ut. Men oppsøker ikke andre hundeeiere på tur aktivt nei.

Skrevet

Nope, med mindre jeg kommer i snakk med et annet menneske på tur og vi begge har med hund. Da får de si hei mens vi "voksne" prater.

Skrevet

Jeg gjorde den tabben og lot Ozu hilse på hunder i bånd som valp. Dette fordi jeg da ikke kjente så mange med hund og gjorde det som en slags nød-sosialisering. Og jeg betaler prisen for det enda, med utagering (som dog har blitt mye bedre). Nå er hilsing i bånd helt uaktuelt.

Så med neste valp skal jeg være enda mer nazi på det.

Skrevet

Mine får ikke hilse på andre i bånd. Unntaket er om det kommer en løshund bort eller om sløve eiere bare slipper hunden sin bort. Da slipper jeg opp bånd på mine for å gjøre det enklest mulig for hundene.

Men generelt; nei, mine hunder får ikke hilse på fremmede hunder i bånd.

Skrevet

Unntaket er om det kommer en løshund bort eller om sløve eiere bare slipper hunden sin bort. Da slipper jeg opp bånd på mine for å gjøre det enklest mulig for hundene.

Det har skjedd meg noen få ganger, og da slipper jeg rett og slett bare hele kobbelet slik at Ozu kan få hilse på lik linje som den andre. Sist det skjedde var på 17.mai, med folk gående bak meg med bunad og barnevogn og greier. :P (Var ikke i barnetoget). Ikke beste stedet å slippe en hund, men jeg nekter å la Ozu være i bånd hvis det kommer en løs hund bort.

Skrevet

Jeg ser ann den andre hunden og eieren. Noen ganger får han hilse, andre ganger ikke. Men Teo skal alltid sitte, når vi ser en annen hund. Det er fordi han ikke skal få forventningen om at man MÅ hilse.

Han er ganske flink der, men han er samtidig sosial og leken og vil gjerne hilse på alt og alle :) Til og med katter har han bydd opp på lek :P

Løs i f.eks hagen er noe annet, da er det mer kontroll for meg og den andre eieren. Det hender at det er en dachs på besøk her, som Teo synes er kjempemorro å leke med :D De fungerer bra sammen, selv om dachsen ikke er så leken :)

Skrevet

Pajko får heller ikke lov at hilse i bånd - og heller ikke fremmede hund, vi ikke har gået tur med. Han klare sjældent at håndtere det på en god måde.

Skrevet

Vi hilser ikke i bånd fordi jeg synes det er et styr med to ivrige hunder på 12 og 30kg som enten er overhappy eller kjeftete på laushunder som kommer bort. De fleste folk tar hintet og huker inn bikkjene sine fort når jeg tar halsbåndgrep på mine og skifter retning ;)

Skrevet

Det har skjedd meg noen få ganger, og da slipper jeg rett og slett bare hele kobbelet slik at Ozu kan få hilse på lik linje som den andre. Sist det skjedde var på 17.mai, med folk gående bak meg med bunad og barnevogn og greier. :P (Var ikke i barnetoget). Ikke beste stedet å slippe en hund, men jeg nekter å la Ozu være i bånd hvis det kommer en løs hund bort.

Det gjør jeg og med Mayah om jeg ser det går greit. Nuka vil jeg ha mer kontroll på, så hun får bare mer kobbel
Skrevet

Nei, valper trenger ikke hilse i det hele tatt på andre hunder. Finn noen trygge turkompiser, det holder i lange baner. Det er noe tøv at de blir utrygge av å ikke få hilse. Da hadde vi hatt noen vrak av noen førerhunder her i landet, for de skal jo ikke hilse i hele fôrperioden sin. Det hunden kan bli usikker av, er jo uheldige erfaringer med andre hunder. Lærer den at andre hunder er uinteressante, slipper du mye styr.

Skrevet

Unngår det så langt som mulig. Kommer det en løs hund, eller jeg ser at eieren ikke bryr seg, så gir jeg ico så slakt bånd som mulig for å gjøre situasjonen så lite anspent som mulig.

Skrevet

Ytterst sjeldent. Jeg ønsket ikke at hunden skal få forventniger til andre hunder i bånd. Det å hilse i bånd er også en veldig unaturlig situasjon for hunder, de får ikke muligheten til å bevege seg som de ønsker, trekke nok unna, komme inn fra riktig vinkel, i tillegg kan båndene vikle seg inn i hverandre. Da kan det lett smelle unødvendig. Så mine hilser kun på hunder de kjenner i bånd, ellers får yngstemann hilse på noen få hunder i bånd som jeg ser er snille om jeg føler hun trenger det. Eks hunder hun syns så skumle ut.

Når andre hunder kommer løs mot mine i bånd, slipper jeg mine løs. Om ikke hunden ser fiendlig ut.

Skrevet

Jeg gjorde den tabben og lot Ozu hilse på hunder i bånd som valp. Dette fordi jeg da ikke kjente så mange med hund og gjorde det som en slags nød-sosialisering. Og jeg betaler prisen for det enda, med utagering (som dog har blitt mye bedre). Nå er hilsing i bånd helt uaktuelt.

Så med neste valp skal jeg være enda mer nazi på det.

Hvorfor mener du at båndhilsing har skylda for utagering? Hadde han dårlige erfaringer?

Jeg har igrunnen de samme tankene selv, at

1) Null hilsing forhåpentligvis lærer hunden at det ikke er noe vits å bli ellevill av glede, og

2) Null hilsing gir ingen dårlige erfaringer med andre hunder i bånd.

Men jeg opplever at hundeeiere generelt vil at hundene skal hilse, og det er vanskelig å si nei når hundene tydelig vil hilse på hverandre. Fornuftsmessig så skjønner jeg at det er lurt å la være, da ;-)

Guest Jonna
Skrevet

Nei aldri egentlig.

Unntaket er vel 2ne sine hunder som alle fire bare MÅ hilse på hverandre før det blir litt orden i rekkene :lol:

Men der er vel alle utenom Blaze mer eller mindre vokst opp "sammen".

Skrevet

Hvorfor mener du at båndhilsing har skylda for utagering? Hadde han dårlige erfaringer?

Jeg tror ikke båndhilsingen hadde skylden alene, men jeg er temmelig sikker på at den bidro til utageringen. De fleste hilsinger i bånd gikk greit, men hadde spesielt èn dårlig erfaring hvor han ble rett og slett bitt over ryggen og slengt i bakken så han hylte, helt uprovosert.

Jeg tror utageringen hans er en kombinasjon av forventning pga tidligere hilsing, kombinert med stress og frykt pga tidligere erfaringer - og siden han ikke har den beste mentaliteten til og begynne med, så er dette nok til at han utagerer. Mulig han hadde gjort det selv om han aldri hadde fått hilse i bånd, men jeg tror det har bidratt, ja.

Jeg tenker også litt som deg. Hilsing i bånd blir veldig unaturlig da hundene ikke får brukt språket sitt ordentlig. Det blir ofte innledet på en unaturlig måte (gå direkte mot hverandre, noe som kan være temmelig uhøflig i hundeverden). Nervøse eiere, korte og stramme bånd osv. Det hele lager masse stress - enten stress pga positive forventinger eller stress pga negative forventninger.

På tur vil jeg at min hund skal fokusere på meg. Selvsagt skal han få kose seg og leke med andre hunder, men da hunder jeg kjenner og når de er løse. Ellers skal han ikke ha noe med hunder å gjøre i bånd.

  • Like 2
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Men jeg opplever at hundeeiere generelt vil at hundene skal hilse, og det er vanskelig å si nei når hundene tydelig vil hilse på hverandre. Fornuftsmessig så skjønner jeg at det er lurt å la være, da ;-)

Det er egentlig veldig lett. Si høyt og tydelig at de ikke får hilse i dag og gå videre. Med ett lite smil første gangen du sier det, om de ikke hører dropper du smilet når du må gjenta. Om noen begynner å diskutere, så går du bare :) Er du litt høfligere enn meg, så kan du legge på at du trener på å klare å gå fordi uten å hilse :P

Skrevet

Minst mulig hilsing i bånd her. Har måttet jobbe myyyye med mine nesten oversosiale labbiser, for å lære dem å passere andre hunder uten noe oppstyr. Vi treffer jo på folk som, uten å spørre, slipper sine fremmede hunder opp ik fjeset på mine, og da slipper jeg båndene. Mine legger ikke opp til bråk, men vi vet jo aldri hvem vi treffer på, og jeg er absolutt ikke interessert i noe kjefting og tenner i luften.

Hundene mine har sine faste turkompiser, de trenger ikke hilse på kreti og pleti Har aldri skjønt vitsen med å presse vilt fremmede hunder opp i trynet på hverandre.

Skrevet

Ikke alle møtende hundeeiere som forstår dette med at de ikke får hilse i bånd. Jeg sto og jobbet kinderegg da ei passerte med sin hund. Hun spurte om det var hann eller tispe jeg hadde, jeg svarte hann mens jeg forsatte og jobbe med fokus.

"De kan bare hilse, altså, det går greit det", sa hun.

"Nei, min får ikke hilse i bånd", svarte jeg, mens jeg jobbet videre.

Hun ga meg et blikk som så ut som om hun ble personlig fornærmet før hun gikk videre.

Glemmer heller ikke han som FULGTE ETTER da jeg tidlig i treningen gikkk flere meter ut av veien, og som gjentatte ganger spurte om de kunne få hilse "fordi hans hund var så sint i bånd, og han tenkte det gikk bedre når de bare ble kjent." Jeg måtte si nei flere ganger før han tok hintet og gikk.

Også har du de tullingene med flexibånd som bare lar sin labbe bort til min med langt bånd mens de flirer fåret.

Det er ikke alltid enkelt, gitt.

  • Like 2
Skrevet

Vi hilser som regel ikke i bånd på tur, men det finnes noen unntak. Vi hilser for eksempel på Beagle-jentene som bor i nabolaget. Fire stk. med 3 forskjellige eiere. Herlige hunder, og gutta mine elsker dem. Og så slår jeg av en prat med eierene som også er hyggelige. Ellers hilser vi så og si aldri i bånd, med mindre vi skulle finne på å møte noen vi kjenner godt.

Jeg synes også det er rart at noen folk ikke klarer å akseptere at jeg sier "nei" når de spør om å få hilse. Hvorfor er det nødvendig å bli sint eller fornærmet for det?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...