Gå til innhold
Hundesonen.no

Fuglehundfolk + mishandling


Recommended Posts

Skrevet

Scenario:

Jeg var innom dyreklinikken i dag for å hente en resept. Jeg ble stående ved resepsjonen en liten stund, mens jeg ventet på en signatur. Mens jeg ventet kom et godt voksent par inn. Det var et fryktelig leven med de…men ikke på hunden, men dem selv. Jeg har pokker ikke sett maken til lobotomert oppførsel mot en hund noen sinne.

Hunden er en vorsteh-unghund. Korthåret. Antakeligvis rundt 14-17 måneder gammel. Kjempenysgjerrig, energisk hund som ikke helt har lært seg å roe seg og samle seg. Forsåvidt kan det hende det er en samlet hund ellers, men det blir jo fryktelig mye sanseinntrykk hos en veterinær som har godbiter, oksepeniser og griseører og leker og hele sjallabaisen tilgjengelig. Pluss en annen hund på benken. Masse spennende.

Kjerringa som holder båndet begynner så å røske tak i ørene på hunden, de myke, lange vorstehørene blir røkket opp så hunden fysisk blir løftet fra bakken og hyler - mens hun GAULER "FOT". Bikkja skjønner selvsagt ingen ting, rister seg når den blir sluppet og forsetter å snuse forventningsfullt rundt. Nå blir bikkja løftet i kinnskinnet og drefset i bakken. Når det heller ikke fungerer bøyer damen seg over hunden og KNURRER?!??! Så hunden kryper sammen. Ikke nok med det, men hun sparker så hunden i låret for å få den til å sette seg - før den til slutt blir lagt med makt ned i bakken og jeg har fått resepten min. Jeg er formelig DRITFORBANNA inni meg, og ser på folkene med de styggeste øynene jeg klarer å ha.

Hvorfor gjorde jeg ikke noe? Problemet var at en stakkars gammel dame stod i resepsjonen og snakket med den andre dyrepleieren mens jeg ventet og observerte. Hun skulle avlive sin hund, og stod og smågråt og pratet om mulighetene for å få veterinær hjem osv. Jeg ønsket ikke å lage en scene (som det utvilsomt hadde blitt hvis jeg sa i fra til disse folkene som åpenbart måtte ha problemer) så jeg visste ikke annet enn å bare se forferdet på folkene. Angrer litt etterpå, men jeg ble veldig lei meg av både den gamle damen som var så lei seg og fortalte hun og hunden skulle en siste gang på hytta til helga - samtidig som denne stakkars unghunden fikk livet sitt ødelagt av noen - unnskyld uttrykket - fette lobotomerte hyshau.

1) Hvorfor reagerer ikke dyrepleierene bak disken? Det stod ei anna ei der som fiklet med noen papirer men som åpenbart måtte både se og høre oppsynet. Har de sett dette så mange ganger før at det er dagligdags?

2) Bør jeg skrive et innlegg i lokalavisa med noe ala "Til det voksne paret som besøkte *********** Onsdag 9 juli midt på dagen, ja dere med en vorsteh unghund. blablablatirade mot de"?

3) Hvorfor blir mine fordommer så ofte bekreftet mot fuglehundfolk, og hvorfor klarer ikke miljøet å snu om på denne groteske behandlingen av dyr?

Guest Yellow
Skrevet

Det er ikke lov til å utøve vold mot dyr på den måten der, så det kan du anmelde i ettertid, sikkert anonymt og.

Blir neppe gjort noe med overhodet, men da har du hvertfall gjort noe.

Jeg klarer ikke å forstå meg på noen mennesker. Folk som klarer å oppføre seg slik mot dyr skjønner jeg ikke at har noe godt i seg overhodet for å være ærlig, noe er jo riv ruskende galt oppe i hodene deres som klarer å rettferdiggjøre noe slikt, dag ut og inn.

Skrevet

Det er ikke lov til å utøve vold mot dyr på den måten der, så det kan du anmelde i ettertid, sikkert anonymt og.

Blir neppe gjort noe med overhodet, men da har du hvertfall gjort noe.

Jeg klarer ikke å forstå meg på noen mennesker. Folk som klarer å oppføre seg slik mot dyr skjønner jeg ikke at har noe godt i seg overhodet for å være ærlig, noe er jo riv ruskende galt oppe i hodene deres som klarer å rettferdiggjøre noe slikt, dag ut og inn.

Anmeldelser kan ikke lenger gjøres anonymt pga at den som blir anmeldt har rett til å vite av hvem. Men når det er sagt bør man jo kunne stå for sitt ord om man anmelder.

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

  • Like 3
Skrevet

Kjenner meg sånn igjen med dette å ikke reagere. Dersom jeg hadde stått i en sånn situasjon hadde jeg blitt helt hjelpesløs - og tenkt "skal, skal ikke?» - for når jeg egentlig veit, og vil si ifra, så bunner det ned til min terskel for å snakke til folk, når det gjelder hund.

Dyrepleierne er kanskje litt der? Samtidig som de ikke skal miste kunder, eller gjøre eierne ille til mote (ja, det høres dust ut, men det er kanskje realiteten?).

Jeg synes i alle fall du ikke skal klandre seg selv, for som du sier så var stemninga der inne en helt annen, med den gamle damen som skulle avilve dyret sitt.. jeg synes det beste du kan gjøre er å skrive innlegg i avisen, og melde fra til klinikken, kanskje også spørre de hvorfor de ikke reagerte.

Uansett forferdelig trist at man tror slik oppførsel overfor unghunden sin har noe som helst for seg… :-/

Skrevet

Problemet er vel ofte at nye folk i miljøene blir lært opp av "de gamle ringrevene" at "slik gjøres det for å få en god jakthund". Men det er stor forskjell på fuglehundfolk. Jeg kjenner slike som du beskriver, og de som "aldri" rører hunden. Jeg tror og håper at det har bedret seg de siste årene. Men langt igjen, det er det med mange.

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg synes bare at det er TRIST for hunden sin del at du ikke bare sa ifra til dem der og da, kjempetrist - det du burde gjort var å dratt frem telefonen, filmet det hun holdt på med diskret, gått bort og bedt om navn og adresse fordi du hadde til hensikt å anmelde vedkommende for misshandling.

Stille og rolig UTEN å lage scene - man må ikke rope for å bli hørt, ofte så fungerer det best å bare rolig forklare at den slags behandling av hunder uakseptabelt.

Nå - i ettertid - for seint. Gjort er gjort og spist er spist.

Skrevet

Trasig! Rett og slett! Synd på hunder som ender opp hos slike mennesker. :( Jeg ville ha skrevet i avisa, ja også kanskje snakket med klinikken. Kan da vel ikke være greit å gjøre hva som helst inne på en dyreklinikk vel.

I mine øyne virker det som jaktfolk i større grad bruker fysisk avstraffelse i offentligheten mer enn hva jeg ser andre folk gjør Det er ofte jeg har sett folk med settere/fuglehunder, både spraker og tar tak i hundene og rister. Det er sjeldent jeg har sett andre folk gjør det faktisk.

  • Like 1
Skrevet

Innlegg i avisa. Slike folk har sikkert ikke noe bedre å ta seg til enn å lese "kort sagt" sidene uansett, så rimelig sikre på at de vil se det.

Skrevet

Hm, mulig jeg ville laget en scene i ettertid med å skrive i avisen/kontakte avisen og fortelle hva som skjedde OG at dyreklinikken godttok det *smile ondskapsfult* Jeg forstår godt at du ikke fikk sagt i fra, men jeg skjønner IKKE hvorfor ikke de to dyrepleierne tok tak i saken, selv om den ene snakket med den eldre damen. De burde være såpass rutinerte og profesjonelle at de får med seg hva som skjer og tar tak i det. Eller godtar de slik oppførsel?

Hmf, det er jo paret som er synderne her, men lot meg provosere av at klinikken ikke gjorde noe.

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Dere som mener at et innlegg i avisen er på sin plass?
Hva forventer dere at skal skje?

Hva slags reaksjon forventer dere?

At vedkommende skal hoppe frem og si "næ - vi gjorde ikke det vi".

Sender man innlegg til avisen sånn i ettertid så gjør man det for å lette sin egen dårlige samvittighet fordi man ikke gjorde noe der og da. Det har ingen annen hensikt.

Skrevet

Dere som mener at et innlegg i avisen er på sin plass?

Hva forventer dere at skal skje?

Hva slags reaksjon forventer dere?

At vedkommende skal hoppe frem og si "næ - vi gjorde ikke det vi".

Sender man innlegg til avisen sånn i ettertid så gjør man det for å lette sin egen dårlige samvittighet fordi man ikke gjorde noe der og da. Det har ingen annen hensikt.

Tja, om man opplyser om at den slags oppførsel mot hund faktisk ikke er lov, så er det jo lov å håpe at andre folk får opp øya og sier i fra om de kommer over noe lignende.

  • Like 1
Skrevet

Dere som mener at et innlegg i avisen er på sin plass?

Hva forventer dere at skal skje?

Hva slags reaksjon forventer dere?

At vedkommende skal hoppe frem og si "næ - vi gjorde ikke det vi".

 

Sender man innlegg til avisen sånn i ettertid så gjør man det for å lette sin egen dårlige samvittighet fordi man ikke gjorde noe der og da. Det har ingen annen hensikt.

Det har vel mer hensikt enn å ikke gjøre noen ting. Folk kan lese det og gripe inn hvis de ser noe slikt, eller folk som driver på slik kan tenke seg om en gang til.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg har dessverre også et ganske dårlig inntrykk av fuglehundmiljøet- ser mye rykk, napp, skremming, lugging, brøling med mer på treningene i området her... :-( Trist og fullstendig unødvendig. Og når det å påføre hunden smerte under trening fortsatt omtales som den beste metoden, så tenker jeg at noen sitter litt fast "i ulvemors sted."

http://www.efhk.no/Tvangsapport.pdf

(Er det ok å legge ut lenke?)

Skrevet

Wow. Jeg skjønner jeg kan veldig lite om straffbasertemetoder. Jeg var klar over grunnen til at man brukte staff, men ikke at man lurte hunden til å gjøre feil for så å kunne straffe den. Fikk en ekkel følelse i magen av å lese hvordan hunden ble beskrevet som godtroende nok til å gå på lureriet.

Jeg ville sitert, men sitering og klipp og liming fungerer ikke hos meg i det hele tatt. Nederst på side 5 og øverst på side 6. Har ikke lest lenger enn som så, og vet ikke om jeg vil heller. Det blir vel neppe bedre.

Guest Jonna
Skrevet

Mulig jeg leser artikkelen med andre øyner, men man snakker korreksjon OG ros. Og korreksjon er så vidt jeg ser bassert på muntlig korreksjon.

Det man også glemmer er at ved bruk av slike metoder så basserer man seg ofte på en 80/20 teori = 80% ros og 20% korreksjon. Noe som faktisk er veldig effektiv om man har timingen inne på begge deler.

Har selv brukt metoden på ett par hunder som annet ikke har fungert, og fått fine apporteringer på hunder som ellers ikke ville ha NOE i munnen.

Skrevet

Det står et sted at man skal trekke hunden etter seg i ett øre (og ja, man kan jo forestille seg tolkninger osv av dette..). Dette er mishandling, det er ulovlig og har ingenting med hundetrening å gjøre.

  • Like 3
Guest Jonna
Skrevet

Det står et sted at man skal trekke hunden etter seg i ett øre (og ja, man kan jo forestille seg tolkninger osv av dette..). Dette er mishandling, det er ulovlig og har ingenting med hundetrening å gjøre.

Man tolker jo som man vil, men jeg kan også trekke hunden min i øre for å forstyrre den o.l. t.o.m løfte labber, trekke den i halen, klappe den på hode osv osv. Det betyr ikke at jeg verken påfører den smerte eller at jeg skal ha den til å hyle. Men selvsagt, man tolker som man vil.

Skrevet

Man tolker jo som man vil, men jeg kan også trekke hunden min i øre for å forstyrre den o.l. t.o.m løfte labber, trekke den i halen, klappe den på hode osv osv. Det betyr ikke at jeg verken påfører den smerte eller at jeg skal ha den til å hyle. Men selvsagt, man tolker som man vil.

Nemlig.

Skrevet (endret)

Quotet fra s. 7 i dokumentet:

Hold hunden godt inntil deg, si ordet "apport" samtidig som du påfører litt smerte ved å klype hunden i øret med en nærmest usynlig liten trepinne eller lignende. I samme øyeblikk som du klemmer og påfører litt smerte hjelper du bukken raskt inn i munnen på hunden gjenntatte ganger. Benytt de velkjente innlærte ordene "hold og takk" raskt og effektivt. Du vil kjapt oppleve at "hold ordren" etterhvert kan reduseres til mindre gjentagende. Smerten opphører øyeblikkelig når bukken er på plass

Jeg vet ikke hvordan jeg kan lese dette anderledes, enn at de påfører hunden faktiske smerter ved innlæring av apport :icon_confused: Forklar meg gjerne, jeg er åpen for ny lærdom :)

Endret av Margrete
  • Like 1
Guest Jonna
Skrevet

Jeg vet ikke hvordan jeg kan lese dette anderledes, enn at de påfører hunden faktiske smerter ved innlæring av apport :icon_confused: Forklar meg gjerne, jeg er åpen for ny lærdom

Mulig jeg skummet litt fort over den delen, men den måten jeg har lært og brukt tvangsapport har det ikke vært snakk om usynlige pinner og det der du skriver der er noe annet enn "trekke en hund i øret" det er en litt annen ordlyd.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...