Gå til innhold
Hundesonen.no

Skjerme tispe etter parring


ipadda
 Share

Recommended Posts

Guest Jonna

Gjør som normalt i hverdagen både med trim og annet, trim justerer de selv etterhvert.

Men drar de ikke med på noen stevner/utstillinger o.l. hvor det er ekstremt mange potensielle smittekilder både i form av kroppsvæsker og andre hunder direkte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jeg også veldig nysgjerrig på! Har både prata med folk som holder tispa fullstendig i ro de første par ukene, mens en instruktør jeg hadde på kurs dro på jaktprøve med bikkja dagen etter parring :lol: Så jeg har inntrykk av at det er forskjeller ute å går ja :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jeg også veldig nysgjerrig på! Har både prata med folk som holder tispa fullstendig i ro de første par ukene, mens en instruktør jeg hadde på kurs dro på jaktprøve med bikkja dagen etter parring :lol: Så jeg har inntrykk av at det er forskjeller ute å går ja :P

Det finnes jo de som parrer på utstillingen og viser bikkja i ringen etterpå og, jeg hadde ikke tatt sjangsen, men så er kanskje jeg litt hønemor da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sies ihvertfall på andre dyr og mennesker at aktivitet som de er vant med er greit. Er man godt trent så er det ingenting i veien for å fortsette med høyt aktivitetsnivå frem til kroppen/formen sier ifra, Men man bør la vær å øke aktivitetsnivå nevneverdig. Utstillinger og stevner har jo stor risk for smitte, så det kan det være lurt å holde seg unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I ukene etter Zelda ble parret var hun og Linda hjemme alene når det var masse sprengning på dagtid i boligområdet vårt (huset ristet) og vi måtte kommisjonsmåle henne på utstilling - 5 fine valper ble født. Hadde hun absorbert valpene av det så hadde det kanskje vært like greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var nok en skikkelig slurvete tispeeier den gangen jeg parret tispa mi. Et par dager etter parring var vi på internasjonal utstilling i Sverige (stilte ikke da, men var med hannhundeier). Jeg kan ikke huske at jeg gjorde noe annet spesielt heller, og tispa var også med på utstillingstur bare et par uker før termin (det var rasespesial da, så det var jo ikke så mange hunder der). Det ploppet ut 14 friske valper....

Og første tispa Willy parret, ble stilt på Dogs4All dagen etter... var ikke noe stress, det :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var nok en skikkelig slurvete tispeeier den gangen jeg parret tispa mi. Et par dager etter parring var vi på internasjonal utstilling i Sverige (stilte ikke da, men var med hannhundeier). Jeg kan ikke huske at jeg gjorde noe annet spesielt heller, og tispa var også med på utstillingstur bare et par uker før termin (det var rasespesial da, så det var jo ikke så mange hunder der). Det ploppet ut 14 friske valper....

Og første tispa Willy parret, ble stilt på Dogs4All dagen etter... var ikke noe stress, det :).

Tror vi er ganske like der i grunn. Har aldri latt vær å reise på utstilling de første 3 ukene etter parring... Men jeg er vel litt sånn "jaja, det går sikkert bra" av meg. Har aldri hatt syke valper, har hatt 3 dødfødte valper dog - men 2 av dem døde i fødselskanalen på vei ut. 3 mann var bare 72 gram og nesten død og umulig å holde liv i - alle 3 fra store kull (7 + 8 + 8 )

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Det er jo risiko man snakket om og ikke at tispene blir automatisk smittet.

Smitterisikoen vil jeg våge påstå har økt betraktelig siste 10 årene med tanke på åpne grenset.

Det er ikke så lenge siden det ikke var normalt å høre russere og øst-europeere på int utstillinger i Norge. Nå tenker man ikke over det en gang. Og de kan bringe med seg mer andre sykdommer eller andre stammer.

Personlig så koster det meg ingenting å unngå at det faktisk blir en faktor som har potensiale å skade valpene.

På lik linje som gravide unngår feks enkelte retter/mattyper selv om de Antagelivis aldri kommer til å bli syk, så er det en risiko tilstede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første korthårscollietispe ble lånt ut til oppdretter i Finland for å ha valper der, og hun ble stilt ut i Finland fire uker drektig. Finsk championat ble det, og 8 friske valper kom det noen uker senere :-). Vi tenkte aldri på at det skulle være spesielt risky.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri tatt noen særlige hensyn etter paring. Sef. passet på å overholde grensa for hvor langt ut i drektigheten de kan stille på prøver. Mosjonsmengde og bruk begrenser seg jo selv siste ukene.

Ellers har jeg inntrykk av at de som ikke har hatt noe særlig med kull ofte mener mest om dette temaet??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

No når eg var å para mi tispe tok eg ikkje noko spesielle hensyn i ettertid. Har deltatt på rallystevne og sprunge på fjellet. Det er først No, i siste trimester Me må roe litt ned. Ho seier tydelig ifrå sjølv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her leves det et normalt liv med aktivitet som det pleier så lenge de vil. Men jeg skjermer for utstilling i forhold til smitte. Vi har mye mer åpne grenser enn tidligere og alle land er ikke så heldig som Norge i forhold til sykdommer så det er en grei forsikring tenker jeg. :) For min del foretar jeg ikke en risikovurdering på at andre sier det går bra for de har aldri opplevd noe.

Noen burde kanskje skjermes mot sin egen ammehjerne. Men for meg blir det en forskjell på en internasjonal utstilling og feks en blodsporprøve, der får du ikke det samme smittepresset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...