Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Når man som samboere skal kjøpe et lån sammen, er det vanlig å ta ett felles lån eller to separate? Hva er fordeler/ulemper med dette?

Vi ønsker å eie boligen 50/50, men han har fast heltidsjobb og jeg er student med deltidsjobb (og dermed lav inntekt).

Skrevet

De satte meg med 50% på lånet med inntekt og utgifter som gikk i null, noe sånt ordnet banken til når jeg hadde AAP/NAV. Vi fikk da ikke mer enn hva T kunne få, men jeg fikk stå på lånet osv.

Vi ventet til jeg fikk fulltidsjobb og fikk mer i lån istedenfor.

Skrevet

Det mest vanlige er å ta opp lånet sammen og så betjener dere etter avtale. Mange har separat økonomi og betaler like mye på avdragene. Man kan også ha separat økonomi og dele utgiftene prosentvis etter inntekt, slik at en f eks betaler 30 og den andre 70%. Eller man kan ha avtale om felles økonomi hvor alt går i den store potten og det er begges. Alt er rett hvis det er det dere velger, ingen fasit. Men bli enige og få det ned i en samboerkontrakt.

Skrevet

Vi er samboere og har lånet sammen. Jeg står som hovedlåntager og min samboer som medlåntager, dette fordi jeg har klart høyere lønn. Men vi har felles økonomi og har ingen tanker om at noen av oss skal betale mer eller mindre enn den andre. Alle pengene hører til samme potten uansett. :)

Skrevet

Vi tok opp lånet sammen og betalte 50/50 på det, men han betalte litt mer enn meg på andre ting siden han hadde en del bedre råd. Så ja, det Line sier :)

Skrevet

Tusen takk for svar! :) Veldig nyttig å høre andres erfaringer.

Vi er samboere og har lånet sammen. Jeg står som hovedlåntager og min samboer som medlåntager, dette fordi jeg har klart høyere lønn. Men vi har felles økonomi og har ingen tanker om at noen av oss skal betale mer eller mindre enn den andre. Alle pengene hører til samme potten uansett. :)

Men da eier du %-vis mer av boligen enn det din samboer gjør, stemmer det?

Skrevet

Vi har tatt opp lån sammen. Lånet er altså begge to sitt selv om min mann står som hovedlåntaker og vi eier like mye. Nå har vi uansett ikke separat økonomi, alt går i samme "potten", men vi fikk tilbudet om å sette opp en kontrakt der vi fordelte det ut i fra inntektene våre. Da ville i så fall overskuddet ved salg også deles på samme vis.

Skrevet

Vi planlegger også å kjøpe leilighet, men vi vil ha forskjellig eierandel da jeg har oppspart en del egenkapital. Men de resterende prosentene deler vi likt :)

Skrevet

Vi har felles økonomi og står begge som lånetakere. Pr kr bidrar han mest, men hvis vi skal dele opp alt rettferdig, må jo også husarbeid osv tas med. Så for oss har løsningen vært å finne en ordning som passer oss, ikke hvem som betaler hva..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Me tok opp lån saman, men har skriftlig avtale som seier at lånet vert delt mellom oss dersom Me skulle gå frå kvarandre. Me har valgt å danne ein felleskonto som Me sett inn likt beløp kvar månad slik at Me har full oversikt over kva som angår lånet. Enklast slik viss det skulle verte noko problem. Me eig leiligheita 50/50 på skjøtet.

I ditt tilfelle ville eg kanskje laga ei slags betalingsavtale slik at det vart likt, men at du kanskje kan betale mindre ei periode, og Meir når du tjener nok?

Skrevet

Her står lånet på mannen siden han er medlem i statens pensjonskasse. Lånet fordeles etter hvor mye vi tjener så han betaler litt mer enn meg men vi eier likt.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg tenker at det spiller ingen rolle hva slags løsning dere velger, bare dere er enige OG har det skriftlig. Det er etter min mening ikke alltid det er kroner og øre som er vesentlig for hva slags fordeling man har. Det handler også om arbeidsinnsats. Vi har et småbruk som er evig oppussingsobjekt. Mannen tjener gode penger og jeg gjør mesteparten av jobben innendørs. Utendørs er det motsatt, da jobber jeg for å tjene penger mens han snekrer. Vi eier 50% hver, men regner ikke på hvem som betaler hva.

Skrevet

Tips typen din om Statens pensjonskasse. Billigere lån der. :)

Veldig gunstig ja, hvis han er offentlig ansatt. Man kan sjekke om man har rett til lån derfra ved å skrive inn personnummeret sitt på siden deres.

Jeg hadde felles økonomi med eksen, og vi tok opp felles lån til det forrige huset vi kjøpte. Men han solgte sin egen, nedbetalte leilighet da vi kjøpte, så det huset var mest hans. Etter en stund arvet han penger fra moren sin som han nedbetalte lån med. Så kjøpte vi det huset jeg bor i nå, og etter noen år skilte vi oss. Gjett om det ble vanskelig å regne ut hvor mye jeg måtte betale han ut av dette huset med!

Få avtaler ned på papir, selv om dere selvfølgelig aldri blir skilt! :P

Skrevet
Men nå er det ikke lenger like gunstig med lån i Statens pensjonskasse, de har satt opp renta så det er ikke så himla mye billigere enn i "vanlige banker."
Stemmer det. Som ansatt i staten har jeg sjekket opp dette, og jeg tror faktisk vi går for DNB boliglån ung heller enn statens. Det er vel også bare mulig at den som faktisk ER ansatt låner, hvilket betyr at den andre parten må ha lån et annet sted? Mulig jeg har misforstått akkurat det, men.. Vi er i alle fall begge totalkunder i DNB, og synes kanskje derfor det er den mest gunstige løsningen også praktisk. Hos oss er det han som har egenkapital. Det blir nok en løsning der jeg eier halvparten av lånet, f.eks. 30% av boligens totale verdi. Eks. leilighet til 3 mill der han har 800.000 i egenkapital. Vi deler da lånet (2.2 mill) på to, og 1.1 mill er min del som jeg nedbetaler mens vi bor sammen. Det synes jeg er mest fair også med tanke på at jeg ikke hadde fått lån uten sambo, og at han da eier mer enn meg. Jeg får jo allikevel investert i noe - en unik mulighet for meg kontra å leie. :)
Guest Jonna
Skrevet

Selv kom jeg bedre ut av det uten å bruke statens pensjonskasse og en annen bank arbeidsplassen har avtale med. Endte i en helt annen bank innen Terra gruppen. Så verdt å sjekke :)

Skrevet

Nå skal vi bygge hus og ikke kjøpe, men jeg går inn med 500.000 (har kjøpt tomten) og vi skal bygge hus for 2 mill (håper vi).

Siden det er min far som skal bygge huset og det at jeg har fått penger fra foreldrene mine til å kjøpe tomten (som blir endel av min arv) så har vi avtalt (skal få det ned skriftlig) at jeg ved ett eventuelt brudd skal ha 20 % av salgssummen før det resterende deles 50/50.

Vi har felles konto som vi putter inn lik sum på, det resterende av lønna kan vi sløse på det vi ønsker :)

Vi skal ha felles lån.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Tusen takk for svar alle sammen :) Vi har fått finansieringsbevis, og har renten til BLU (dnb) på rundt 3,4. Statens pensjonskasse har en rente som gjør at vi sparer over 100 000 i renter. Problemet er at SPK kun dekker opptil 1,7 mill. Vi ønsker lån noen hundre tusen over dette. Er det mulig å ta mesteparten av lånet hos SPK og et lite lån i en annen bank? Er dette noe bankene går med på?

Skrevet

Tusen takk for svar alle sammen :) Vi har fått finansieringsbevis, og har renten til BLU (dnb) på rundt 3,4. Statens pensjonskasse har en rente som gjør at vi sparer over 100 000 i renter. Problemet er at SPK kun dekker opptil 1,7 mill. Vi ønsker lån noen hundre tusen over dette. Er det mulig å ta mesteparten av lånet hos SPK og et lite lån i en annen bank? Er dette noe bankene går med på?

Jepp det funker supert :) Bare snakk med de :)

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for svar alle sammen :) Vi har fått finansieringsbevis, og har renten til BLU (dnb) på rundt 3,4. Statens pensjonskasse har en rente som gjør at vi sparer over 100 000 i renter. Problemet er at SPK kun dekker opptil 1,7 mill. Vi ønsker lån noen hundre tusen over dette. Er det mulig å ta mesteparten av lånet hos SPK og et lite lån i en annen bank? Er dette noe bankene går med på?

Ja, det går fint men SPK forlanger førsteprioritet. Dog, ikke ha for høye forventninger til SPK, de avviser mange. Jeg fikk avslag selv med en ganske grei inntekt - de mente jeg bare kunne låne 800' dvs 1,5 x årsinntekt :lol:

Skrevet

@Line Åh, selv om du har fått høyere finansieringsbevis et annet sted? For så vidt jeg har forstått så tar de ikke selv en nøye vurdering, men ser på finanseringsbevis en annen bank har gitt deg?

Skrevet

@Line Åh, selv om du har fått høyere finansieringsbevis et annet sted? For så vidt jeg har forstått så tar de ikke selv en nøye vurdering, men ser på finanseringsbevis en annen bank har gitt deg?

Jeg har lån i annen bank jeg, og leilighet med verdi på 3 mill. Tenkte jeg skulle flytte det over for å spare i forhold til rentene, men det gikk ikke gitt :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...