Gå til innhold
Hundesonen.no

Apport tips!


Turb
 Share

Recommended Posts

Jeg lurer på om noen kan hjelpe meg med å få hunden min til å forstå at det går an å sitte med noe i munne. Turbo mener nemlig at dette er skvær skvekk umulig - når rumpa går ned går munnen opp og apport/dummy/(sett inn valgfritt objekt) faller ut...

Har også prøvd å begynne med ham sittende, men har ikke vært noen stor suksess det heller. Han er heller ikke keen på å plukke opp noe på bakken mens han sitter.

Ellers kan han fint sitte ved siden mens jeg kaster ut noe og komme inn til front med det og avlevere det i hånden fra front (men da stående)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som regel bør man starte med «hold fast» først, før man tenker på at hunden skal ut og hente og avlevere apporten, nettopp fordi det for mange hunder er vanskeligere å holde fast, enn å avlevere.

Når jeg trener apport trener jeg alltid på delmomentene hver for seg.
Jeg klikker for at bikkja holder fast, mens jeg sakte men sikkert utvider og varierer tiden den skal holde fast før den får klikk og godbit.

Samtidig trener vi på at selv om jeg trekker i det han har i munnen, skal han ikke slippe før han får klikk og godbit. Selv om jeg rekker frem hånda, skal han ikke slippe før han får beskjed (i innlæring betyr det å få klikk, etterhvert legger man på kommando).

Så hvis jeg var deg ville jeg begynt å trene delmoment, og da særlig på å holde fast, uten å tygge apporten. Også lurt å legge selve apportbukken på hylla en liten stund, og trene med alle mulige andre objekter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med å begynne med hold fast eller avlevering er litt forskjellig mellom lydighetsleire og jaktleire har jeg funnet ut. Jeg begynte med å lære ham jaktapport gjennom avlevering fra kort avstand og deretter avlevering etter søk. Ergo har jeg ikke hatt behov for et hold på den måten...

Men nå i lydigheten har jeg behov for at han sitter og holder. Jeg vet at de fleste lydighetsfolk begynner der, men altså det er for sent for oss, vi har begynt en annen vei og nå må jeg da forsøke å fikse det på en annen måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips med bloggen, leste den nettopp selv. Men min tar ikke apporten hvis han sitter - da blir han veldig usikker og reiser seg eller spytter ut apporten med en gang. Trenger tips til hvordan jeg får ham til å skjønne at det er greit å faktisk sitte og holde samtidig. Han kan fint gå ved siden av meg og holde i den nemlig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var observatør på minikurs med Hege Schea Bakke og Anne Berit Heiring, og de hadde en metode som virket veldig fin. :) Har ikke testet den ennå selv, men har hørt andre har hatt suksess med den.

Målet er altså å lære inn en god hold fast. Hold en leke i din venstre (evt høyre) hånd, og apporten i den andre. Tilby hunden apporten. Hunden MÅ ta apporten for å få leken. Vent til hunden griper apporten (holder fast), og tilby da leken. Etter hvert må hunden holde apporten gradvis lengre og lengre før den får leken. Etter hvert skal hunden plukke apporten fra bakken, så få leken, deretter plukke fra bakken, komme inn, få leken, deretter komme inn i fot, få leken etc. Kasting begynne man ikke med før alle de andre trinnene sitter

Lykke til! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri noe som heter for seint! Begynn på scratch, lydighet og jakt er ikke like firkantet og samme øvelse. Glem at hunden kan jaktvarianten, introduser apport på nytt i det lendet du vil ha til lydighet.

Vi har hatt suksess med shaping på nåværende, den andre frøkna funket 'tvangsapport' mye bedre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På min toller, fungerte det i allefall med å presentere apporten mens hun satt. Jeg holdt den forran henne, luktet hun på den = klikk og godbit. Når hun skjønte at det lønte seg å vise oppmerksomhet mot apporten, kunne jeg kreve litt mer - feks at hun såvidt nappet i den (slik de ofte gjør når de blir frustrert over at å ikke få noe når de kun toucher den). Et napp = klikk. Også bite såvidt over = klikk. Repetere til de skjønner. Dermed gape over = klikk. Så bite såvidt i den, holde i et mikrosekund = klikk. Osv - du vet vel dette.

Om hunden røyser seg, så avslutter du. Begynn på igjen når hunden setter seg. Tålmodighet er nøkkelen, og jeg tror virkelig du får dette til om du legger litt tid i det. Tren 3-5 min om gangen. Ha gode godbiter, avslutt tilslutt med lek feks :)

Når mi kunne holde apporten i 5-6 sekunder, så begynte jeg nesten på scratch med hunden i utgangstilling. Belønte for lite i begynnelsen, men hunden skjønte raskt at det handlet om samme greia - de er ikke så domme ;) Jeg har dog ikke trent noe på at hun skal holde selv om jeg drar litt i den - det tenker jeg vi skal begynne å trene på snart :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange som synes det er trykkende å skulle sette seg ned med apporten i munnen. Hva om du bytter ut dummy med en bitteliten kanindummy (pocketsize) eller kaninball? Gjerne med litt kaninvitring på, det kan hende jaktinstinktet tar over for usikkerheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Ymse (vorsteh) så brukte vi omvent lokking. Jeg har litt motsatt inntrykk enn deg, for vi sleit med det samme og snakket med mange i jaktmiljøet, og alle sa at vi skulle begynne med å holde. Han skulle ikke få apportere (noe han elsker) FØR han kunne sitte og holde, sette seg og holde.

Men omvent lokking med pølse og noe kjempespennende i kjeften(orrfugl) ble redningen her. Han glemmer seg innimellom, men ikke som før.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...