Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer på om noen kan hjelpe meg med å få hunden min til å forstå at det går an å sitte med noe i munne. Turbo mener nemlig at dette er skvær skvekk umulig - når rumpa går ned går munnen opp og apport/dummy/(sett inn valgfritt objekt) faller ut...

Har også prøvd å begynne med ham sittende, men har ikke vært noen stor suksess det heller. Han er heller ikke keen på å plukke opp noe på bakken mens han sitter.

Ellers kan han fint sitte ved siden mens jeg kaster ut noe og komme inn til front med det og avlevere det i hånden fra front (men da stående)

Skrevet

Som regel bør man starte med «hold fast» først, før man tenker på at hunden skal ut og hente og avlevere apporten, nettopp fordi det for mange hunder er vanskeligere å holde fast, enn å avlevere.

Når jeg trener apport trener jeg alltid på delmomentene hver for seg.
Jeg klikker for at bikkja holder fast, mens jeg sakte men sikkert utvider og varierer tiden den skal holde fast før den får klikk og godbit.

Samtidig trener vi på at selv om jeg trekker i det han har i munnen, skal han ikke slippe før han får klikk og godbit. Selv om jeg rekker frem hånda, skal han ikke slippe før han får beskjed (i innlæring betyr det å få klikk, etterhvert legger man på kommando).

Så hvis jeg var deg ville jeg begynt å trene delmoment, og da særlig på å holde fast, uten å tygge apporten. Også lurt å legge selve apportbukken på hylla en liten stund, og trene med alle mulige andre objekter :)

Skrevet

Det med å begynne med hold fast eller avlevering er litt forskjellig mellom lydighetsleire og jaktleire har jeg funnet ut. Jeg begynte med å lære ham jaktapport gjennom avlevering fra kort avstand og deretter avlevering etter søk. Ergo har jeg ikke hatt behov for et hold på den måten...

Men nå i lydigheten har jeg behov for at han sitter og holder. Jeg vet at de fleste lydighetsfolk begynner der, men altså det er for sent for oss, vi har begynt en annen vei og nå må jeg da forsøke å fikse det på en annen måte.

Skrevet

Takk for tips med bloggen, leste den nettopp selv. Men min tar ikke apporten hvis han sitter - da blir han veldig usikker og reiser seg eller spytter ut apporten med en gang. Trenger tips til hvordan jeg får ham til å skjønne at det er greit å faktisk sitte og holde samtidig. Han kan fint gå ved siden av meg og holde i den nemlig...

Skrevet

Jeg var observatør på minikurs med Hege Schea Bakke og Anne Berit Heiring, og de hadde en metode som virket veldig fin. :) Har ikke testet den ennå selv, men har hørt andre har hatt suksess med den.

Målet er altså å lære inn en god hold fast. Hold en leke i din venstre (evt høyre) hånd, og apporten i den andre. Tilby hunden apporten. Hunden MÅ ta apporten for å få leken. Vent til hunden griper apporten (holder fast), og tilby da leken. Etter hvert må hunden holde apporten gradvis lengre og lengre før den får leken. Etter hvert skal hunden plukke apporten fra bakken, så få leken, deretter plukke fra bakken, komme inn, få leken, deretter komme inn i fot, få leken etc. Kasting begynne man ikke med før alle de andre trinnene sitter

Lykke til! :)

  • Like 1
Skrevet

Aldri noe som heter for seint! Begynn på scratch, lydighet og jakt er ikke like firkantet og samme øvelse. Glem at hunden kan jaktvarianten, introduser apport på nytt i det lendet du vil ha til lydighet.

Vi har hatt suksess med shaping på nåværende, den andre frøkna funket 'tvangsapport' mye bedre :)

Skrevet

På min toller, fungerte det i allefall med å presentere apporten mens hun satt. Jeg holdt den forran henne, luktet hun på den = klikk og godbit. Når hun skjønte at det lønte seg å vise oppmerksomhet mot apporten, kunne jeg kreve litt mer - feks at hun såvidt nappet i den (slik de ofte gjør når de blir frustrert over at å ikke få noe når de kun toucher den). Et napp = klikk. Også bite såvidt over = klikk. Repetere til de skjønner. Dermed gape over = klikk. Så bite såvidt i den, holde i et mikrosekund = klikk. Osv - du vet vel dette.

Om hunden røyser seg, så avslutter du. Begynn på igjen når hunden setter seg. Tålmodighet er nøkkelen, og jeg tror virkelig du får dette til om du legger litt tid i det. Tren 3-5 min om gangen. Ha gode godbiter, avslutt tilslutt med lek feks :)

Når mi kunne holde apporten i 5-6 sekunder, så begynte jeg nesten på scratch med hunden i utgangstilling. Belønte for lite i begynnelsen, men hunden skjønte raskt at det handlet om samme greia - de er ikke så domme ;) Jeg har dog ikke trent noe på at hun skal holde selv om jeg drar litt i den - det tenker jeg vi skal begynne å trene på snart :)

Skrevet

Det er mange som synes det er trykkende å skulle sette seg ned med apporten i munnen. Hva om du bytter ut dummy med en bitteliten kanindummy (pocketsize) eller kaninball? Gjerne med litt kaninvitring på, det kan hende jaktinstinktet tar over for usikkerheten.

Skrevet

Med Ymse (vorsteh) så brukte vi omvent lokking. Jeg har litt motsatt inntrykk enn deg, for vi sleit med det samme og snakket med mange i jaktmiljøet, og alle sa at vi skulle begynne med å holde. Han skulle ikke få apportere (noe han elsker) FØR han kunne sitte og holde, sette seg og holde.

Men omvent lokking med pølse og noe kjempespennende i kjeften(orrfugl) ble redningen her. Han glemmer seg innimellom, men ikke som før.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...