Gå til innhold
Hundesonen.no

Apport tips!


Turb
 Share

Recommended Posts

Jeg lurer på om noen kan hjelpe meg med å få hunden min til å forstå at det går an å sitte med noe i munne. Turbo mener nemlig at dette er skvær skvekk umulig - når rumpa går ned går munnen opp og apport/dummy/(sett inn valgfritt objekt) faller ut...

Har også prøvd å begynne med ham sittende, men har ikke vært noen stor suksess det heller. Han er heller ikke keen på å plukke opp noe på bakken mens han sitter.

Ellers kan han fint sitte ved siden mens jeg kaster ut noe og komme inn til front med det og avlevere det i hånden fra front (men da stående)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som regel bør man starte med «hold fast» først, før man tenker på at hunden skal ut og hente og avlevere apporten, nettopp fordi det for mange hunder er vanskeligere å holde fast, enn å avlevere.

Når jeg trener apport trener jeg alltid på delmomentene hver for seg.
Jeg klikker for at bikkja holder fast, mens jeg sakte men sikkert utvider og varierer tiden den skal holde fast før den får klikk og godbit.

Samtidig trener vi på at selv om jeg trekker i det han har i munnen, skal han ikke slippe før han får klikk og godbit. Selv om jeg rekker frem hånda, skal han ikke slippe før han får beskjed (i innlæring betyr det å få klikk, etterhvert legger man på kommando).

Så hvis jeg var deg ville jeg begynt å trene delmoment, og da særlig på å holde fast, uten å tygge apporten. Også lurt å legge selve apportbukken på hylla en liten stund, og trene med alle mulige andre objekter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med å begynne med hold fast eller avlevering er litt forskjellig mellom lydighetsleire og jaktleire har jeg funnet ut. Jeg begynte med å lære ham jaktapport gjennom avlevering fra kort avstand og deretter avlevering etter søk. Ergo har jeg ikke hatt behov for et hold på den måten...

Men nå i lydigheten har jeg behov for at han sitter og holder. Jeg vet at de fleste lydighetsfolk begynner der, men altså det er for sent for oss, vi har begynt en annen vei og nå må jeg da forsøke å fikse det på en annen måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips med bloggen, leste den nettopp selv. Men min tar ikke apporten hvis han sitter - da blir han veldig usikker og reiser seg eller spytter ut apporten med en gang. Trenger tips til hvordan jeg får ham til å skjønne at det er greit å faktisk sitte og holde samtidig. Han kan fint gå ved siden av meg og holde i den nemlig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var observatør på minikurs med Hege Schea Bakke og Anne Berit Heiring, og de hadde en metode som virket veldig fin. :) Har ikke testet den ennå selv, men har hørt andre har hatt suksess med den.

Målet er altså å lære inn en god hold fast. Hold en leke i din venstre (evt høyre) hånd, og apporten i den andre. Tilby hunden apporten. Hunden MÅ ta apporten for å få leken. Vent til hunden griper apporten (holder fast), og tilby da leken. Etter hvert må hunden holde apporten gradvis lengre og lengre før den får leken. Etter hvert skal hunden plukke apporten fra bakken, så få leken, deretter plukke fra bakken, komme inn, få leken, deretter komme inn i fot, få leken etc. Kasting begynne man ikke med før alle de andre trinnene sitter

Lykke til! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri noe som heter for seint! Begynn på scratch, lydighet og jakt er ikke like firkantet og samme øvelse. Glem at hunden kan jaktvarianten, introduser apport på nytt i det lendet du vil ha til lydighet.

Vi har hatt suksess med shaping på nåværende, den andre frøkna funket 'tvangsapport' mye bedre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På min toller, fungerte det i allefall med å presentere apporten mens hun satt. Jeg holdt den forran henne, luktet hun på den = klikk og godbit. Når hun skjønte at det lønte seg å vise oppmerksomhet mot apporten, kunne jeg kreve litt mer - feks at hun såvidt nappet i den (slik de ofte gjør når de blir frustrert over at å ikke få noe når de kun toucher den). Et napp = klikk. Også bite såvidt over = klikk. Repetere til de skjønner. Dermed gape over = klikk. Så bite såvidt i den, holde i et mikrosekund = klikk. Osv - du vet vel dette.

Om hunden røyser seg, så avslutter du. Begynn på igjen når hunden setter seg. Tålmodighet er nøkkelen, og jeg tror virkelig du får dette til om du legger litt tid i det. Tren 3-5 min om gangen. Ha gode godbiter, avslutt tilslutt med lek feks :)

Når mi kunne holde apporten i 5-6 sekunder, så begynte jeg nesten på scratch med hunden i utgangstilling. Belønte for lite i begynnelsen, men hunden skjønte raskt at det handlet om samme greia - de er ikke så domme ;) Jeg har dog ikke trent noe på at hun skal holde selv om jeg drar litt i den - det tenker jeg vi skal begynne å trene på snart :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange som synes det er trykkende å skulle sette seg ned med apporten i munnen. Hva om du bytter ut dummy med en bitteliten kanindummy (pocketsize) eller kaninball? Gjerne med litt kaninvitring på, det kan hende jaktinstinktet tar over for usikkerheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Ymse (vorsteh) så brukte vi omvent lokking. Jeg har litt motsatt inntrykk enn deg, for vi sleit med det samme og snakket med mange i jaktmiljøet, og alle sa at vi skulle begynne med å holde. Han skulle ikke få apportere (noe han elsker) FØR han kunne sitte og holde, sette seg og holde.

Men omvent lokking med pølse og noe kjempespennende i kjeften(orrfugl) ble redningen her. Han glemmer seg innimellom, men ikke som før.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...