Gå til innhold
Hundesonen.no

100% riktig valp på feil tid, eller 100% riktig tid men ikke mest kompatible valp..?


Recommended Posts

Guest lijenta
Skrevet

I en alene situasjon perfekt valp til dårlig tid jep helt klart. Men i bidet her er det to barn og en mann. Ja du skal ha hovedansvaret men mann blir også deltakende samme søren. Da tror jeg jeg hadde tenkt anderledes. Og de av rasen jeg ahr vært borti har eierne sakt at har vært krevende gjennom unghund perioden. Altså oppi de to første årene. Så fra å være enslig og ugunstig tid så har du inne minst tre vriaber til som det skal taes hensyn til. Og jeg tror jeg hadde gått for å vente og fulgt med kennler i både Norge og Sverige

Skrevet

Hmm, vanskelig. Jeg ville valgt den perfekte hunden... Men hvordan kan du være så sikker på at det ikke kommer en perfekt hund om 4-6 år, eller hvor lenge det er til den perfekte tiden kommer? Jeg ville fulgt med fremover, lagt inn følere hos flere oppdrettere, fulgt med på hva de "produserer" og kanskje tatt den tiden det tar å vente på den perfekte hunden til rett tid... Jeg er ganske sikker på at det kommer flere enn denne ene, selv om jeg skjønner godt at når man møter en perfekt hund og forelsker seg, så kjennes det som om at hvis det ikke blir denne, så finnes det ingen andre. Jeg har selv vært der. Men jeg kunne ikke kjøpt dem om ikke tiden lå til rette for det. Skylder hunden at man har tid til den og det den krever. Samme som man skylder ungene den tiden de krever.

Guest *Kat84*
Skrevet

Oi, her var det skjedd en del siden sist ;)

Beauceronen har ikke blitt en godkjent tjenestehund, og det sier vel litt om hvor "gode" IPO-linjene er. Så jeg tviler egentlig sterkt på at det finnes noen virkelig gode IPO-individer. Satchmo's trener det vet jeg, og deres hunder er visstnok litt kvasse. Men hvor kvasse de er sammenlignet med andre gode IPO-raser er ikke godt å vite.
Jeg har blitt enig med meg selv om at jeg bare MÅ vente. Enten jeg vil eller ikke ;) Jeg har vært klar i over ett år nå, men det er som alle her sier mange faktorer som skal stemme. Mannen er enig i valg av rase (omsider!), men han vil vente. Barna skal ha oppfølging på fotballkamper, lekser, skoleavslutninger, selskaper, osv osv.
Og det er jo det fornuften har sagt også. Så med mindre det kommer et tilbud som faktisk ikke går an å si nei til så må jeg bare sitte på hendene og bite meg i leppa når mulighetene for å reservere valp kommer ;)
Det var akkurat den fornuftige kanten jeg måtte vippes over nå. Jeg stoler ikke på meg selv ett sekund når det kommer til valper, og særlig ikke når det kommer til Beauceronvalper :P

Skrevet

Oi, her var det skjedd en del siden sist ;)

Beauceronen har ikke blitt en godkjent tjenestehund, og det sier vel litt om hvor "gode" IPO-linjene er. Så jeg tviler egentlig sterkt på at det finnes noen virkelig gode IPO-individer. Satchmo's trener det vet jeg, og deres hunder er visstnok litt kvasse. Men hvor kvasse de er sammenlignet med andre gode IPO-raser er ikke godt å vite.

Jeg har blitt enig med meg selv om at jeg bare MÅ vente. Enten jeg vil eller ikke ;) Jeg har vært klar i over ett år nå, men det er som alle her sier mange faktorer som skal stemme. Mannen er enig i valg av rase (omsider!), men han vil vente. Barna skal ha oppfølging på fotballkamper, lekser, skoleavslutninger, selskaper, osv osv.

Og det er jo det fornuften har sagt også. Så med mindre det kommer et tilbud som faktisk ikke går an å si nei til så må jeg bare sitte på hendene og bite meg i leppa når mulighetene for å reservere valp kommer ;)

Det var akkurat den fornuftige kanten jeg måtte vippes over nå. Jeg stoler ikke på meg selv ett sekund når det kommer til valper, og særlig ikke når det kommer til Beauceronvalper :P

Tror ikke du angrer på dette, når du om +- 5-8 år sitter der med en ****** søt "liten" B valp :) I mellomtiden har du jo faktisk tid til å besøke masse B bikkjer, og bli ordentlig kjent med miljøet og linjer i Norden (noe du kanskje er fra før, men da kjenner du det enda bedre).
Guest *Kat84*
Skrevet

Tror ikke du angrer på dette, når du om +- 5-8 år sitter der med en ****** søt "liten" B valp :) I mellomtiden har du jo faktisk tid til å besøke masse B bikkjer, og bli ordentlig kjent med miljøet og linjer i Norden (noe du kanskje er fra før, men da kjenner du det enda bedre).

Angre gjør jeg nok ikke uansett når det måtte bli. Men selv om det blir lange år så har jeg i det minste MYE tid til rådighet for valpen. Men som jeg har sagt her i huset: Det er vel nærmere 2 år enn 10 år. Men det blir når tiden er inne :)

Jeg har god kontakt med flere i miljøet allerede, noe som gjør "valpesyka" mi litt ekstra tøff siden jeg får vite om det meste av kull. Og det er jo grunnen til at det er så vanskelig for meg å sitte i ro og vente og være tålmodig. Jeg har uten tvil funnet MIN rase og da blir det som sikkert mange selv har opplevd mye vanskeligere å vente ;)

Jeg kjenner til en del som rører seg allerede, men med tiden til hjelp så vil jeg ha fordelen av å ha fulgt ekstra godt med over lang tid :)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg hadde planer om å skaffe meg valp i sommerferien for å ha optimalt med tid, men da det ble to ledige valper i det perfekte kullet leveringsklare til påska, kjørte jeg opp og plukket ut den oppdretter mente ville passe meg best. Fikk heldigvis hjelp her hjemme av familie da jeg er student, men mye ofring og jobb har det vært. Likevel angrer jeg ikke et sekund! Nå i etterkant begynner jeg å tenke at det kanskje faktisk passet bedre å få ham i påsken enn det det ville gjort nå i sommer :)

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Normalt ville jeg sakt rett valp på feil tid, ettersom det stort sett er snakk om at den rette valpen er leveringsklar til jul og ikke sommerferien eller noe sånt. Men her er det snakk om flere år. Den rette valpen vil komme igjen i løpet av den tida. Det finnes ikke bare en rett valp for evig og alltid :) Hehe du har jo til og med tid til å få en valp etter en av disse valpene :P

Skrevet

Perfekt valp på ikke perfekt tid. Er valpen så unik og perfekt, så spiller ikke tiden en stor rolle, men det handler jo også om hvor mye tid man i utgangspunktet legger i sitt hundehold. Jeg legger jo nesten all min fritid opp etter hundene, men ikke alle er like engasjert. Skal valpen bli en "perfekt" hund som voksen så krever det jo at man tar seg tid til å legge et godt grunnlag for den. Har man absolutt ikke tid til å sette av til det arbeidet så vil det nok lønne seg å vente, ja.

  • 5 months later...
Guest *Kat84*
Skrevet

Ja så sitter jeg her med sommerfugler og er så utålmodig at jeg holder på å gå rundt meg selv.
Jeg har fått god kontakt med en oppdretter som avler etter alt det som jeg er opptatt av. Gode familiehunder med bra gemytt, god helse, og funksjonell fysikk (ikke for liten og pinglete, og ikke for stor og kraftig).
Hun henter en ny tispevalp i februar fortalte hun meg. Hun sendte meg melding og lurte på hva tidsperspektivet mitt var.
Hun kommer antakelig til å ha valper igjen i 2018, og vi har nesten avtalt kjøp da. Det gjenstår bare et besøk hos henne slik at hun ser hvordan jeg er rundt hennes hunder. Alt annet er hun meget fornøyd med, både hvordan jeg tenker å trene og stimulere i det daglige, foring, og ja... generelt alt. Men det gjenstår et besøk altså.

Om 3 år så er eldste nesten 13 og yngste nesten 9 år. Og da begynner de å bli såpass selvstendige når det kommer til aktiviteter og venner at de er langt mindre avhengige av oss for å få komme seg til og fra forskjellige ting.
Forhåpentligvis så er vi også i en slik situasjon at mannen slipper å ha reisejobb i perioder, og det vil også gjøre det lettere.

Nå krysser jeg bare fingrene for at alt går etter planen og at det blir et lite rampetroll i svart og brun på oss en gang i 2018 <3

Guest *Kat84*
Skrevet

Sørg for at du får riktig info av oppdretter, er mitt råd.

Synes bossen er en herlig rase :)

Takk for tips :)

Selv hun som jeg håper jeg får kjøpe av sier det at en oppdretter som aldri har hatt ett eneste problem (eller i hvert fall ikke vil innrømme det) bør en ikke stole på. Og hun har fortalt litt om hva hun har gjort feil, hva hun gjør annerledes, og hvordan hun jobber for å få frem best mulig kombinasjon og best mulig hunder.

Jeg stoler på henne, og har en god magefølelse der.

Kjenner du mye til rasen? :)

Guest Yellow
Skrevet

Helt klart heller perfekt timing fremfor 100% rett hund for min del om jeg måtte ha valgt (men hadde jo ikke valgt en som ikke passet meg av den grunn, og tenker heller ikke på valp).

Er det mer sånn "planlegger ny hund/valp, men det hadde passet LITT bedre om 6 mnds tid" er det jo noe annet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...