Gå til innhold
Hundesonen.no

100% riktig valp på feil tid, eller 100% riktig tid men ikke mest kompatible valp..?


Guest *Kat84*
 Share

Recommended Posts

Guest *Kat84*

Hva ville dere valgt om det stod mellom disse situasjonene?

Altså en hund som passer dere helt perfekt men ikke til riktig tid, eller helt perfekt timing, men en hund som kanskje ikke er helt kompatibel med deres ønsker og behov?

Innenfor en rase er det vel ikke så ekstremt stor forskjell, men for min fremtidige rase så kan man skille mellom de som trener IPO og som avler på noe mer skarpe hunder med mer kamplyst enn hva en annen gjør som kanskje avler mer til utstillingslinjer, ren lydighet, osv.

Noen som kan komme med sine for og motargumenter for enten perfekt hund eller perfekt timing?
Eller som kanskje har tatt et slikt valg selv? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer ann på hvorfor timingen ikke hadde vært perfekt. Det er mange rutiner som kan endres i hverdagen, for å få tid til valpen. Man må ofre for å få.

Jeg hadde kjørt på, for jeg har mistet mer enn èn drømme valp, fordi jeg lot ''fornuften'' seire

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

For meg så er det feil timing nå pga jeg har allerede to hunder som er mindre enn hva valpen vil være ved 8-9 ukers alder. Så det vil være fare for skader osv. Mopsen er også veldig ung, bare 18 måneder gammel.

Denne rasen hadde jeg egentlig tenkt å ha når barna var større og ikke var så avhengig av oss som foreldre (altså vente til de synes vi er gamle og teite ;) ).

Mitt store argument FOR er at det er min absolutte drømmerase, og det er få oppdrettere i Norge og Sverige. De som driver oppdrett har ikke så ofte kull så det kan bli til at jeg må slå til når den perfekte valpen endelig er der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde valgt den perfekte hunden på et mindre perfekt tidspunkt, så fremt det lar seg gjennomføre i praksis og det er upraktisk og vente på neste sjanse (feks liten rase, lite kull som interesserer deg etc slik at det kan bli lenge til neste gang). Lar det seg ikke gjennomføre slik man vil spiller det jo ingen rolle hvor bra hunden er så da kan man jo like gjerne vente på neste mulighet.

Jeg hadde ikke valgt valp fra en mindre perfekt kombinasjon (til mitt bruk), bare fordi det passer, da hadde jeg heller latt vær og ventet til det både passer og finnes en valp fra en kombinasjon jeg virkelig har tro på.

Men det er jo ikke sort/hvitt her, det kommer jo an på hva utfordringene er ifht at det ikke passer så godt og hvordan hunden er ifht det man ønsker, det finnes jo den som ikke er helt perfekt, men som kanskje er grei nok også finnes det jo de som er langt ifra det man vil ha, stor forskjell på det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Gjør det så mye med størrelseforskjellen da? Vi har en valp på 1,9 kg (blir rundt 3 som voksen) og ei tispe på 3 år og 22 kg. Eldste er vokst opp med chihuahuaer i hus. Ikke vært noe problem.

Det er jo helt sant.

Jeg har hatt denne rasen med meg en helg i Drammen sammen med papillonen. Det gikk helt fint. Virker som de forstår sin egen størrelse og at de må ta hensyn. Det er en veldig mild og fin rase i møte med både folk og dyr.

Så egentlig er det ikke et veldig sterkt argument for, men det er jo alltid mulighet for at ting kan skje i lek osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken rase er det snakk om? :D

Jeg har både erfaring med papillon og mops når det kommer til samhandling med større raser, og har nærmest utelukkende positive erfaringer. Likevel er det viktig å ha i minne at én valp kjenner sjelden sin egen kropp og størrelse, noe som kan føre til litt mindre rolig krangling ;) Men ugjennomførbart er det ikke. Så lenge dere har tid til både barn, de to små hundene og den nye valpen ser jeg ikke problemet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Jeg hadde valgt den perfekte hunden på et mindre perfekt tidspunkt, så fremt det lar seg gjennomføre i praksis og det er upraktisk og vente på neste sjanse (feks liten rase, lite kull som interesserer deg etc slik at det kan bli lenge til neste gang). Lar det seg ikke gjennomføre slik man vil spiller det jo ingen rolle hvor bra hunden er så da kan man jo like gjerne vente på neste mulighet.

Fra 2009 til slutten av 2013 var det registrert 50 nye hunder her i Norge. I Sverige vet jeg ikke hvor mange det er men det er nok ikke mye mer enn det der heller.

Så hvis det kan fungere så er det kanskje slik at det bare må satses.

Trening og de lengste turene etterhvert som hunden vokser til kan jo tas etter leggetid for barna. Men så er det jo mannen også som skal være enig, og siden han ikke er like opptatt av slik som jeg er så kan vel han sikkert vente uten problem.

Hvilken rase er det snakk om? :D

Det er Beauceron :) Valgt etter helse og gemytt. Farger og størrelse har ingenting med saken å gjøre, og heller ikke sjeldenheten. Selv om mange liker å tro det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man skal ikke glemme at det kan ha sin årsak at man tenker det er feil tidspunkt. Har man små barn så krever de bare mer og mer med oppfølging osv etterhvert som de blir eldre. Har man to hunder fra før så skal også de ha sitt, og ikke bli avspist med det de "må ha". Alt skal balanseres, men størrelsesforskjellen på rasene er av mindre betydning.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra 2009 til slutten av 2013 var det registrert 50 nye hunder her i Norge. I Sverige vet jeg ikke hvor mange det er men det er nok ikke mye mer enn det der heller.

Så hvis det kan fungere så er det kanskje slik at det bare må satses.

Trening og de lengste turene etterhvert som hunden vokser til kan jo tas etter leggetid for barna. Men så er det jo mannen også som skal være enig, og siden han ikke er like opptatt av slik som jeg er så kan vel han sikkert vente uten problem.

Det er Beauceron :) Valgt etter helse og gemytt. Farger og størrelse har ingenting med saken å gjøre, og heller ikke sjeldenheten. Selv om mange liker å tro det :)

Jeg synes egentlig ikke 50 nye hunder på fire år er så lite jeg. Ville nok garantert ventet på den perfekte valpen til perfekt tid. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv valgt rette tidspunkt og valgte ikke valp helt etter hodet. For meg var tidspunktet såpass viktig at jeg måtte slå til. Hvis ikke måtte jeg ha ventet 1 år til, kanskje mer. Jeg var klar DA, og innstilt og forberedt. Så valp skulle jeg ha. Om det var rett, tjaaaaa, men jeg fikk da en fin valp selv om. Selv om jeg kanskje kunne ha fått en bedre. Hvem vet. Jeg må bare stå for valget jeg tok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Man skal ikke glemme at det kan ha sin årsak at man tenker det er feil tidspunkt. Har man små barn så krever de bare mer og mer med oppfølging osv etterhvert som de blir eldre. Har man to hunder fra før så skal også de ha sitt, og ikke bli avspist med det de "må ha". Alt skal balanseres, men størrelsesforskjellen på rasene er av mindre betydning.

Det du sier der er veldig vesentlig, og den største grunnen til at jeg hadde tenkt å vente i 5-8 år før jeg fikk Beauceron.

Barna våre er nå 4 og 8 år. Og ja, de krever mer og mer.

Så her er det hjertet som skriker JAAAAAA mens fornuften sier life's a bitch men det bør faktisk vente. Å velge hund foran barna er ikke aktuelt. Da er det selvfølgelig bedre å heller ha et hundehold også barna klarer å ta del av, og de storkoser seg når de får leie hundene i bånd på tur :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er Beauceron :) Valgt etter helse og gemytt. Farger og størrelse har ingenting med saken å gjøre, og heller ikke sjeldenheten. Selv om mange liker å tro det :)

Nå er det vel ikke noen direkte brukslinjer/utstillingslinjer innen denne rasen, så jeg hadde ikke hatt problemer med å vente til det passet bedre med en hund av den rasen. De er jo ikke superhunder innen noen hundesportsgrener, så kombinasjonene som gjøres er det neppe så store forskjeller på?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Nå er det vel ikke noen direkte brukslinjer/utstillingslinjer innen denne rasen, så jeg hadde ikke hatt problemer med å vente til det passet bedre med en hund av den rasen. De er jo ikke superhunder innen noen hundesportsgrener, så kombinasjonene som gjøres er det neppe så store forskjeller på?

Neida, det er ikke veldig store forskjeller. Men flere som har hatt lang erfaring med rasen har nevnt særlig linjer som passer til IPO som noe som kanskje ikke kan passe til alle. Men jeg har ikke sett disse gode IPO-hundene slik at jeg kan sammenligne med de jeg faktisk har møtt, så akkurat der har jeg bare valgt å stole på de som har uttalt seg ;)

Jeg har ingen ambisjoner om å være i toppen av alle brukssporter eller noe slikt. Men spor osv kommer jeg nok til å trene, fordi det å stimulere sansene er jo viktig og da er jo spor en super måte å gjøre det på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer vel litt an på hva som gjør at timingen er feil. Får man den perfekte valpen, men ikke har tid til å fortsette å forme den perfekt, så spiller det jo ikke noen rolle. Om det plutselig ender opp som en problemhund fordi man ikke hadde tid til det ene eller det andre i oppveksten.

Angående størrelse så har jeg en papillon på 4,3 kg som er 9 år, og en kelpie på 12 kg som er 11 måneder. Kelpien var riktignok mindre enn papillonen da den kom i hus, men det har gått helt fint :) Det er bare viktig å passe på i lek, man burde kanskje heller ikke la de være alene sammen mens de er ung om man er usikker på om den store valpen klarer å begrense seg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er sannsynligheten for at det vil være mer enn 8 år til det kommer en ny mulighet? Det er jo tross alt ganske lenge, selv på en liten rase. Sånn om du alikevell tenkte å vente så lenge, mener jeg,så må det vell kunne dukke opp en eller flere muligheter på den tiden?

Ipo er jo også en veldig tidkrevende sport, så om du ikke helt vet om nå er en bra tid å skaffe enda en hund på så spørs det jo om du nå har mulighet til og legge ned alle de timene du trenger om du vil trene ipo. Og har du ikke mulighet til det så er du jo tilbake på om det er noen vits å skaffe den perfekte hunden nå, når du ikke kan drive med det du vil med den, og det du trenger visse egenskaper for å drive med.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, det er ikke veldig store forskjeller. Men flere som har hatt lang erfaring med rasen har nevnt særlig linjer som passer til IPO som noe som kanskje ikke kan passe til alle. Men jeg har ikke sett disse gode IPO-hundene slik at jeg kan sammenligne med de jeg faktisk har møtt, så akkurat der har jeg bare valgt å stole på de som har uttalt seg ;)

Jeg har ingen ambisjoner om å være i toppen av alle brukssporter eller noe slikt. Men spor osv kommer jeg nok til å trene, fordi det å stimulere sansene er jo viktig og da er jo spor en super måte å gjøre det på :)

Rasen er vel omtrent på nivå med min rase, og jeg ser ikke at det skal være noe som helst problem å ende opp med en hund som kanskje kunne egne seg til IPO selv om man selv ikke skal drive med det. Som en all round hund er nok beauceron helt grei og kan brukes til det meste, uten at særlig mange når særlig langt med dem konkurransemessig :).

Jeg ville nok, som jeg sa, ventet de årene du føler er nødvendig, før jeg hadde kjøpt en. Det vil alltid dukke opp et eller annet kull som kan være spennende - men kanskje må du utenlands for å få akkurat det du vil ha, men om tidshorisonten din er 5-9 år, så synes jeg ikke det et noe problematisk å vente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Akkurat det med å få perfekt valp til feil tid var en tanke som slo meg når jeg så gjennom nettsider til forskjellige oppdrettere. De fleste lar det gå flere år mellom hvert kull, og siden det er en svært liten populasjon så tenker jeg at det kanskje kan være vanskelig å komme gjennom nåløyet som den utvalgte valpekjøper. Det er slik jeg kom inn på denne tankegangen.

Ang. IPO så er det nok en misforståelse ute å går her. Det er det jeg IKKE er interessert i, og derfor har jeg eliminert linjer som har vist seg å være gode linjer. I mine øyne er det bare positivt at forsøket på å bruke dem som tjenestehunder ikke gav de resultatene de ville. En hund med kamplyst og angrepsvilje ser jeg ikke behovet for, for det passer ikke til meg og mine interesseområder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. IPO så er det nok en misforståelse ute å går her. Det er det jeg IKKE er interessert i, og derfor har jeg eliminert linjer som har vist seg å være gode linjer. I mine øyne er det bare positivt at forsøket på å bruke dem som tjenestehunder ikke gav de resultatene de ville. En hund med kamplyst og angrepsvilje ser jeg ikke behovet for, for det passer ikke til meg og mine interesseområder :)

Ja, det var det jeg etter hvert tolket det du skrev som, også - at du ikke var interessert i IPO, men når jeg ser de beste IPO-hundene innen min rase, så er ikke det hunder som ikke ville fungert helt fint i helt normale familier liksom. Det er ikke så mystefistisk med disse IPO-linjene (har de virkelig det på beauceron?) :). Innen min rase er det nøyaktig de samme linjene som går igjen både hos hundene som gjør det bra innen IPO (IPO3-hunder) og "den gemene hop" som bare løper venstresvinger :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg så er det feil timing nå pga jeg har allerede to hunder som er mindre enn hva valpen vil være ved 8-9 ukers alder. Så det vil være fare for skader osv. Mopsen er også veldig ung, bare 18 måneder gammel.

Denne rasen hadde jeg egentlig tenkt å ha når barna var større og ikke var så avhengig av oss som foreldre (altså vente til de synes vi er gamle og teite ;) ).

Mitt store argument FOR er at det er min absolutte drømmerase, og det er få oppdrettere i Norge og Sverige. De som driver oppdrett har ikke så ofte kull så det kan bli til at jeg må slå til når den perfekte valpen endelig er der.

For meg så er det feil timing nå pga jeg har allerede to hunder som er mindre enn hva valpen vil være ved 8-9 ukers alder. Så det vil være fare for skader osv. Mopsen er også veldig ung, bare 18 måneder gammel.

Denne rasen hadde jeg egentlig tenkt å ha når barna var større og ikke var så avhengig av oss som foreldre (altså vente til de synes vi er gamle og teite ;) ).

Mitt store argument FOR er at det er min absolutte drømmerase, og det er få oppdrettere i Norge og Sverige. De som driver oppdrett har ikke så ofte kull så det kan bli til at jeg må slå til når den perfekte valpen endelig er der.

Men er det sånn at dette egentlig er planlagt mange år i framtiden, så tror nå jeg at du vil kunne komme over spennende kull i fremtiden også da. Det er forskjell på å la en sjanse "gå fra deg" fordi det passer bedre med valp på sommeren enn vinteren, enn det er å kjøpe seg valp nå, men som passer bedre om 4 år liksom :) Det der må du kjenne på selv, mange vil nok velge den perfekte valpen enn den perfekte tiden- hvis man er ute etter noe spesielt, så velger man jo uansett ikke et kull bare fordi det er leveringsklart til et bra tidspunkt :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ida var perfekt valp på ikke så perfekt tid. Dvs. jeg viste ikke at kullet ville være perfekt, men hadde verdens beste magefølelse på henne, som gjorde at jeg trosset familie og noen sonisers meninger. Og hva satt jeg med? Verdens mest perfekte valp, på en ikke helt perfekt tid. Men vi fikk det til, med god margin, og jeg angrer ikke 0.00001 promille på å ha hentet Ida :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ha tatt den perfekte valpen, på feil tid. MEN, jeg har ikke barn å tenke på, og det utgjør en vesentlig forskjell her synes jeg.

Jeg kjenner ikke særlig til beauceron unntatt at jeg har lest litt, og jeg sitter igjen med det inntrykket at det kan være greit å få lagt ned en del tid i de, som valper og unghunder. Så spørsmålet er vel heller hva gjør at det er feil tid? Hadde det vært at man ikke får tatt ut ferie, ja, la gå, man finner en løsning. Men når barna nå kommer i sin "travleste" periode, med aktiviteter og div, hvor mye tid har man igjen? JEG kjenner at jeg ikke hadde orka en krevende hund med to små barn, men det er jo mange som får det til, uten problemer i det hele tatt :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...