Jump to content
Hundesonen.no

100% riktig valp på feil tid, eller 100% riktig tid men ikke mest kompatible valp..?


Guest *Kat84*
 Share

Recommended Posts

Guest *Kat84*

Hva ville dere valgt om det stod mellom disse situasjonene?

Altså en hund som passer dere helt perfekt men ikke til riktig tid, eller helt perfekt timing, men en hund som kanskje ikke er helt kompatibel med deres ønsker og behov?

Innenfor en rase er det vel ikke så ekstremt stor forskjell, men for min fremtidige rase så kan man skille mellom de som trener IPO og som avler på noe mer skarpe hunder med mer kamplyst enn hva en annen gjør som kanskje avler mer til utstillingslinjer, ren lydighet, osv.

Noen som kan komme med sine for og motargumenter for enten perfekt hund eller perfekt timing?
Eller som kanskje har tatt et slikt valg selv? :)

Link to comment
Share on other sites

Det kommer ann på hvorfor timingen ikke hadde vært perfekt. Det er mange rutiner som kan endres i hverdagen, for å få tid til valpen. Man må ofre for å få.

Jeg hadde kjørt på, for jeg har mistet mer enn èn drømme valp, fordi jeg lot ''fornuften'' seire

Link to comment
Share on other sites

Guest *Kat84*

For meg så er det feil timing nå pga jeg har allerede to hunder som er mindre enn hva valpen vil være ved 8-9 ukers alder. Så det vil være fare for skader osv. Mopsen er også veldig ung, bare 18 måneder gammel.

Denne rasen hadde jeg egentlig tenkt å ha når barna var større og ikke var så avhengig av oss som foreldre (altså vente til de synes vi er gamle og teite ;) ).

Mitt store argument FOR er at det er min absolutte drømmerase, og det er få oppdrettere i Norge og Sverige. De som driver oppdrett har ikke så ofte kull så det kan bli til at jeg må slå til når den perfekte valpen endelig er der.

Link to comment
Share on other sites

Jeg hadde valgt den perfekte hunden på et mindre perfekt tidspunkt, så fremt det lar seg gjennomføre i praksis og det er upraktisk og vente på neste sjanse (feks liten rase, lite kull som interesserer deg etc slik at det kan bli lenge til neste gang). Lar det seg ikke gjennomføre slik man vil spiller det jo ingen rolle hvor bra hunden er så da kan man jo like gjerne vente på neste mulighet.

Jeg hadde ikke valgt valp fra en mindre perfekt kombinasjon (til mitt bruk), bare fordi det passer, da hadde jeg heller latt vær og ventet til det både passer og finnes en valp fra en kombinasjon jeg virkelig har tro på.

Men det er jo ikke sort/hvitt her, det kommer jo an på hva utfordringene er ifht at det ikke passer så godt og hvordan hunden er ifht det man ønsker, det finnes jo den som ikke er helt perfekt, men som kanskje er grei nok også finnes det jo de som er langt ifra det man vil ha, stor forskjell på det.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Guest *Kat84*

Gjør det så mye med størrelseforskjellen da? Vi har en valp på 1,9 kg (blir rundt 3 som voksen) og ei tispe på 3 år og 22 kg. Eldste er vokst opp med chihuahuaer i hus. Ikke vært noe problem.

Det er jo helt sant.

Jeg har hatt denne rasen med meg en helg i Drammen sammen med papillonen. Det gikk helt fint. Virker som de forstår sin egen størrelse og at de må ta hensyn. Det er en veldig mild og fin rase i møte med både folk og dyr.

Så egentlig er det ikke et veldig sterkt argument for, men det er jo alltid mulighet for at ting kan skje i lek osv.

Link to comment
Share on other sites

Hvilken rase er det snakk om? :D

Jeg har både erfaring med papillon og mops når det kommer til samhandling med større raser, og har nærmest utelukkende positive erfaringer. Likevel er det viktig å ha i minne at én valp kjenner sjelden sin egen kropp og størrelse, noe som kan føre til litt mindre rolig krangling ;) Men ugjennomførbart er det ikke. Så lenge dere har tid til både barn, de to små hundene og den nye valpen ser jeg ikke problemet :)

Link to comment
Share on other sites

Guest *Kat84*

Jeg hadde valgt den perfekte hunden på et mindre perfekt tidspunkt, så fremt det lar seg gjennomføre i praksis og det er upraktisk og vente på neste sjanse (feks liten rase, lite kull som interesserer deg etc slik at det kan bli lenge til neste gang). Lar det seg ikke gjennomføre slik man vil spiller det jo ingen rolle hvor bra hunden er så da kan man jo like gjerne vente på neste mulighet.

Fra 2009 til slutten av 2013 var det registrert 50 nye hunder her i Norge. I Sverige vet jeg ikke hvor mange det er men det er nok ikke mye mer enn det der heller.

Så hvis det kan fungere så er det kanskje slik at det bare må satses.

Trening og de lengste turene etterhvert som hunden vokser til kan jo tas etter leggetid for barna. Men så er det jo mannen også som skal være enig, og siden han ikke er like opptatt av slik som jeg er så kan vel han sikkert vente uten problem.

Hvilken rase er det snakk om? :D

Det er Beauceron :) Valgt etter helse og gemytt. Farger og størrelse har ingenting med saken å gjøre, og heller ikke sjeldenheten. Selv om mange liker å tro det :)

Link to comment
Share on other sites

Man skal ikke glemme at det kan ha sin årsak at man tenker det er feil tidspunkt. Har man små barn så krever de bare mer og mer med oppfølging osv etterhvert som de blir eldre. Har man to hunder fra før så skal også de ha sitt, og ikke bli avspist med det de "må ha". Alt skal balanseres, men størrelsesforskjellen på rasene er av mindre betydning.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Fra 2009 til slutten av 2013 var det registrert 50 nye hunder her i Norge. I Sverige vet jeg ikke hvor mange det er men det er nok ikke mye mer enn det der heller.

Så hvis det kan fungere så er det kanskje slik at det bare må satses.

Trening og de lengste turene etterhvert som hunden vokser til kan jo tas etter leggetid for barna. Men så er det jo mannen også som skal være enig, og siden han ikke er like opptatt av slik som jeg er så kan vel han sikkert vente uten problem.

Det er Beauceron :) Valgt etter helse og gemytt. Farger og størrelse har ingenting med saken å gjøre, og heller ikke sjeldenheten. Selv om mange liker å tro det :)

Jeg synes egentlig ikke 50 nye hunder på fire år er så lite jeg. Ville nok garantert ventet på den perfekte valpen til perfekt tid. :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg har selv valgt rette tidspunkt og valgte ikke valp helt etter hodet. For meg var tidspunktet såpass viktig at jeg måtte slå til. Hvis ikke måtte jeg ha ventet 1 år til, kanskje mer. Jeg var klar DA, og innstilt og forberedt. Så valp skulle jeg ha. Om det var rett, tjaaaaa, men jeg fikk da en fin valp selv om. Selv om jeg kanskje kunne ha fått en bedre. Hvem vet. Jeg må bare stå for valget jeg tok.

Link to comment
Share on other sites

Guest *Kat84*

Man skal ikke glemme at det kan ha sin årsak at man tenker det er feil tidspunkt. Har man små barn så krever de bare mer og mer med oppfølging osv etterhvert som de blir eldre. Har man to hunder fra før så skal også de ha sitt, og ikke bli avspist med det de "må ha". Alt skal balanseres, men størrelsesforskjellen på rasene er av mindre betydning.

Det du sier der er veldig vesentlig, og den største grunnen til at jeg hadde tenkt å vente i 5-8 år før jeg fikk Beauceron.

Barna våre er nå 4 og 8 år. Og ja, de krever mer og mer.

Så her er det hjertet som skriker JAAAAAA mens fornuften sier life's a bitch men det bør faktisk vente. Å velge hund foran barna er ikke aktuelt. Da er det selvfølgelig bedre å heller ha et hundehold også barna klarer å ta del av, og de storkoser seg når de får leie hundene i bånd på tur :)

Link to comment
Share on other sites

Det er Beauceron :) Valgt etter helse og gemytt. Farger og størrelse har ingenting med saken å gjøre, og heller ikke sjeldenheten. Selv om mange liker å tro det :)

Nå er det vel ikke noen direkte brukslinjer/utstillingslinjer innen denne rasen, så jeg hadde ikke hatt problemer med å vente til det passet bedre med en hund av den rasen. De er jo ikke superhunder innen noen hundesportsgrener, så kombinasjonene som gjøres er det neppe så store forskjeller på?

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Guest *Kat84*

Nå er det vel ikke noen direkte brukslinjer/utstillingslinjer innen denne rasen, så jeg hadde ikke hatt problemer med å vente til det passet bedre med en hund av den rasen. De er jo ikke superhunder innen noen hundesportsgrener, så kombinasjonene som gjøres er det neppe så store forskjeller på?

Neida, det er ikke veldig store forskjeller. Men flere som har hatt lang erfaring med rasen har nevnt særlig linjer som passer til IPO som noe som kanskje ikke kan passe til alle. Men jeg har ikke sett disse gode IPO-hundene slik at jeg kan sammenligne med de jeg faktisk har møtt, så akkurat der har jeg bare valgt å stole på de som har uttalt seg ;)

Jeg har ingen ambisjoner om å være i toppen av alle brukssporter eller noe slikt. Men spor osv kommer jeg nok til å trene, fordi det å stimulere sansene er jo viktig og da er jo spor en super måte å gjøre det på :)

Link to comment
Share on other sites

Det kommer vel litt an på hva som gjør at timingen er feil. Får man den perfekte valpen, men ikke har tid til å fortsette å forme den perfekt, så spiller det jo ikke noen rolle. Om det plutselig ender opp som en problemhund fordi man ikke hadde tid til det ene eller det andre i oppveksten.

Angående størrelse så har jeg en papillon på 4,3 kg som er 9 år, og en kelpie på 12 kg som er 11 måneder. Kelpien var riktignok mindre enn papillonen da den kom i hus, men det har gått helt fint :) Det er bare viktig å passe på i lek, man burde kanskje heller ikke la de være alene sammen mens de er ung om man er usikker på om den store valpen klarer å begrense seg.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Hva er sannsynligheten for at det vil være mer enn 8 år til det kommer en ny mulighet? Det er jo tross alt ganske lenge, selv på en liten rase. Sånn om du alikevell tenkte å vente så lenge, mener jeg,så må det vell kunne dukke opp en eller flere muligheter på den tiden?

Ipo er jo også en veldig tidkrevende sport, så om du ikke helt vet om nå er en bra tid å skaffe enda en hund på så spørs det jo om du nå har mulighet til og legge ned alle de timene du trenger om du vil trene ipo. Og har du ikke mulighet til det så er du jo tilbake på om det er noen vits å skaffe den perfekte hunden nå, når du ikke kan drive med det du vil med den, og det du trenger visse egenskaper for å drive med.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Neida, det er ikke veldig store forskjeller. Men flere som har hatt lang erfaring med rasen har nevnt særlig linjer som passer til IPO som noe som kanskje ikke kan passe til alle. Men jeg har ikke sett disse gode IPO-hundene slik at jeg kan sammenligne med de jeg faktisk har møtt, så akkurat der har jeg bare valgt å stole på de som har uttalt seg ;)

Jeg har ingen ambisjoner om å være i toppen av alle brukssporter eller noe slikt. Men spor osv kommer jeg nok til å trene, fordi det å stimulere sansene er jo viktig og da er jo spor en super måte å gjøre det på :)

Rasen er vel omtrent på nivå med min rase, og jeg ser ikke at det skal være noe som helst problem å ende opp med en hund som kanskje kunne egne seg til IPO selv om man selv ikke skal drive med det. Som en all round hund er nok beauceron helt grei og kan brukes til det meste, uten at særlig mange når særlig langt med dem konkurransemessig :).

Jeg ville nok, som jeg sa, ventet de årene du føler er nødvendig, før jeg hadde kjøpt en. Det vil alltid dukke opp et eller annet kull som kan være spennende - men kanskje må du utenlands for å få akkurat det du vil ha, men om tidshorisonten din er 5-9 år, så synes jeg ikke det et noe problematisk å vente.

Link to comment
Share on other sites

Guest *Kat84*

Akkurat det med å få perfekt valp til feil tid var en tanke som slo meg når jeg så gjennom nettsider til forskjellige oppdrettere. De fleste lar det gå flere år mellom hvert kull, og siden det er en svært liten populasjon så tenker jeg at det kanskje kan være vanskelig å komme gjennom nåløyet som den utvalgte valpekjøper. Det er slik jeg kom inn på denne tankegangen.

Ang. IPO så er det nok en misforståelse ute å går her. Det er det jeg IKKE er interessert i, og derfor har jeg eliminert linjer som har vist seg å være gode linjer. I mine øyne er det bare positivt at forsøket på å bruke dem som tjenestehunder ikke gav de resultatene de ville. En hund med kamplyst og angrepsvilje ser jeg ikke behovet for, for det passer ikke til meg og mine interesseområder :)

Link to comment
Share on other sites

Ang. IPO så er det nok en misforståelse ute å går her. Det er det jeg IKKE er interessert i, og derfor har jeg eliminert linjer som har vist seg å være gode linjer. I mine øyne er det bare positivt at forsøket på å bruke dem som tjenestehunder ikke gav de resultatene de ville. En hund med kamplyst og angrepsvilje ser jeg ikke behovet for, for det passer ikke til meg og mine interesseområder :)

Ja, det var det jeg etter hvert tolket det du skrev som, også - at du ikke var interessert i IPO, men når jeg ser de beste IPO-hundene innen min rase, så er ikke det hunder som ikke ville fungert helt fint i helt normale familier liksom. Det er ikke så mystefistisk med disse IPO-linjene (har de virkelig det på beauceron?) :). Innen min rase er det nøyaktig de samme linjene som går igjen både hos hundene som gjør det bra innen IPO (IPO3-hunder) og "den gemene hop" som bare løper venstresvinger :).

Link to comment
Share on other sites

For meg så er det feil timing nå pga jeg har allerede to hunder som er mindre enn hva valpen vil være ved 8-9 ukers alder. Så det vil være fare for skader osv. Mopsen er også veldig ung, bare 18 måneder gammel.

Denne rasen hadde jeg egentlig tenkt å ha når barna var større og ikke var så avhengig av oss som foreldre (altså vente til de synes vi er gamle og teite ;) ).

Mitt store argument FOR er at det er min absolutte drømmerase, og det er få oppdrettere i Norge og Sverige. De som driver oppdrett har ikke så ofte kull så det kan bli til at jeg må slå til når den perfekte valpen endelig er der.

For meg så er det feil timing nå pga jeg har allerede to hunder som er mindre enn hva valpen vil være ved 8-9 ukers alder. Så det vil være fare for skader osv. Mopsen er også veldig ung, bare 18 måneder gammel.

Denne rasen hadde jeg egentlig tenkt å ha når barna var større og ikke var så avhengig av oss som foreldre (altså vente til de synes vi er gamle og teite ;) ).

Mitt store argument FOR er at det er min absolutte drømmerase, og det er få oppdrettere i Norge og Sverige. De som driver oppdrett har ikke så ofte kull så det kan bli til at jeg må slå til når den perfekte valpen endelig er der.

Men er det sånn at dette egentlig er planlagt mange år i framtiden, så tror nå jeg at du vil kunne komme over spennende kull i fremtiden også da. Det er forskjell på å la en sjanse "gå fra deg" fordi det passer bedre med valp på sommeren enn vinteren, enn det er å kjøpe seg valp nå, men som passer bedre om 4 år liksom :) Det der må du kjenne på selv, mange vil nok velge den perfekte valpen enn den perfekte tiden- hvis man er ute etter noe spesielt, så velger man jo uansett ikke et kull bare fordi det er leveringsklart til et bra tidspunkt :)
Link to comment
Share on other sites

Ida var perfekt valp på ikke så perfekt tid. Dvs. jeg viste ikke at kullet ville være perfekt, men hadde verdens beste magefølelse på henne, som gjorde at jeg trosset familie og noen sonisers meninger. Og hva satt jeg med? Verdens mest perfekte valp, på en ikke helt perfekt tid. Men vi fikk det til, med god margin, og jeg angrer ikke 0.00001 promille på å ha hentet Ida :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Jeg ville ha tatt den perfekte valpen, på feil tid. MEN, jeg har ikke barn å tenke på, og det utgjør en vesentlig forskjell her synes jeg.

Jeg kjenner ikke særlig til beauceron unntatt at jeg har lest litt, og jeg sitter igjen med det inntrykket at det kan være greit å få lagt ned en del tid i de, som valper og unghunder. Så spørsmålet er vel heller hva gjør at det er feil tid? Hadde det vært at man ikke får tatt ut ferie, ja, la gå, man finner en løsning. Men når barna nå kommer i sin "travleste" periode, med aktiviteter og div, hvor mye tid har man igjen? JEG kjenner at jeg ikke hadde orka en krevende hund med to små barn, men det er jo mange som får det til, uten problemer i det hele tatt :-)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...