Gå til innhold
Hundesonen.no

Blir du noen gang sint på/av hunden?


Djervekvinnen

Blir du noen gang sint/sur/irritert på/av hunden?  

57 stemmer

  1. 1.

    • Nei aldri! Hunden min er perfekt
      1
    • Ekstremt sjeldent
      16
    • Iblandt blir jeg sur og grinete på/av hunden
      32
    • Ja blir ofte sur/sint pga. hunden
      8


Recommended Posts

Det hjelper vel ikke å bli sint og kommandere når en valp på 5 (?) måneder ikke kommer på innkalling. Da er det jo du selv som ikke har trent nok på dette, og du burde egentlig være sint på deg selv, ikke hunden. Og løpe etter hunden når den ikke kommer er det som fungerer dårligst av alle innkallingsmetoder. Det er jo ikke rart at Mira er sky og redd? Eller er jeg helt på jordet? Hvis jeg har misforstått situasjonen så beklager jeg på forhånd!

Hehehe hvis det er noen trøst så det det X antall ganger at jeg har måtte springe i tøfler,ubørstet hår og pysjamas etter en gal hund som løper etter naboen for å fortelle hvem som er sjefen i nabolaget :oops:

Men jeg løper aldri etter henne i inkalling!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er svært sjelden jeg blir sint på Ero når vi er ute å trener, men jeg kan bli oppgitt/fustrert... Blir jeg oppgitt/fustrert når vi trener tar vi en pause, fordi vi uansett ikke kommer noen vei og det er urettferdig mot Ero at jeg skal gå å være fustrert. Når vi ikke trener og han gjør noe galt så passer jeg på å få ut all fustrasjonen når jeg sier Nei og prøver å være like glad mot han som ellers, selv om jeg inni meg er småsinna på han

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg irriterer meg mest over er når jeg klikker på feil tidspunkt og forsterker f.eks at hun slapp apportbukken for tidlig eller noe i den duren. Da har jeg lyst å kvele meg selv.

Ja! Og når jeg trener dekk/stå/sitt under marsj må jeg bare stole på at hun gjør som jeg sier, for jeg kan ikke snu meg for å se om hun utfører kommandoen riktig (det blir en slags dobbeltkommando å snu seg). Og det har hendt at jeg sier "stå" og hun sitter - men jeg klikker fordi jeg trodde hun ble stående! grr

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir nok ikke direkte sint, men jeg blir ofte irritert, ikke i trenings sammenheng, men når han feks. løper over magen min på morgenen, da kunne jeg hatt ganske lyst til å slenge han i veggen, man har heldig vis kunnet styre meg hit til :thumbs:

Men har aldri blitt irritert i trenings sammenheng faktisk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bli sinnsykt irritert på raya for hun er så treig til å gjøre ting jeg ber henne om også maser hun hele tiden...hun prøver seg på meg ofte og da blir jeg litt sint, men ville aldri gjort henne noe..

marco blir jeg irritertpå når jeg har bedt han om å roe seg og han bare holer på og holder på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja! Og når jeg trener dekk/stå/sitt under marsj må jeg bare stole på at hun gjør som jeg sier, for jeg kan ikke snu meg for å se om hun utfører kommandoen riktig (det blir en slags dobbeltkommando å snu seg). Og det har hendt at jeg sier "stå" og hun sitter - men jeg klikker fordi jeg trodde hun ble stående! grr

Huff jeg er så livredd for å ødelegge jeg da.

Som hvis jeg f.eks har fått henne til å holde apportbukken og så tenker jeg at "nå skal jeg vente i to sek før jeg klikker" og akkurat i det hun slipper den så klikker jeg... :roll: Huff DA kommer det masse stygge mumlende ord da :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff ja :oops:

Jeg reagerer alltid med sinne når jeg får vondt eller blir redd desverre.Som i dag på turen med Hilde og de spisse snutene hennes.Det er glatt og Loke trekker av all makt ned en steinete bakke/grøft som er helt islagt..det er noe med nær døden oppølevesler som bringer frem det verste i meg.Desverre/heldigvis trekker han unna meg når jeg blir sint så jeg driter meg jo bare ut :D

Og når han rir på tisper.Han bare suger seg fast i tispa og rir for harde livet.Det irriterer meg grenseløst(jeg vet det er stress + alderen som gjør det men det hjelper bare ikke sant),da er klikkeren i meg død.Da blir mamma sint og lemper Lokeliten av.Hardt,kjapt og brutalt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir lett irritert og har kort lunte, til vanlig også, og med Luacs i trening, når feks. jeg sier "på plass" å han bare setter seg inntil venstrefoten, når han skal komme inn på høyrefot også bak meg og til venstrefoten. men det er jo en liten bagatell.

Når det er kaldt ute og han bruker laang tid på å finne den "rette" plassen. Da altså! :D når jeg roper på han og han ikke kommer inn til meg. Eller når han holder på å skubbe meg ned av sofaen DA smeller det! gjett hvem som falt ned først liksom :D hehe. Men dette er mest på dårlige dager. Om jeg har slike dager eller Lucas har det, at vi ikke har kontakt den dagen, så lar jeg være å gjøre noe. selv om det er vanskelig. Blir jeg sint eller irritert så har jeg vanskelig å kontrollere meg så da går det utover han. Å det vil jeg jo ikke. han er jo uskyldig stakkar :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åja. Hver gang hun oppfører seg som dritt, så blir jeg irritert og lei og frustrert. Noe som i det siste dessverre har vært veldig ofte. Men når det er såpass ofte som det er er det mye morsommere når det faktisk funker og hun faktisk er nesten verdens beste hund.

Men jeg lar aldri mitt sinne eller frustrasjon gå utover henne i form av å røre henne fysisk - det er mer det at turen blir langt kortere enn planlagt og jeg heller finner fram klikker og godbiter litt senere og trener og faktisk får ting til å funke litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir aldri direkte sint på henne, men hun merker det med en gang når jeg blir irritert, så jeg trenger ikke å si så mye. Hun er generelt veldig snill da.

Jeg kjenner meg godt igjen på det å klikke forsent. det er utrolig frustrerende :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er jo menneskelig.

Blir irriert når hun absolutt skal trekke meg bort til noe. Og når hun skal herje på meg. Og når hun skal leke oppå meg med ekle bein som lager kliss på klærne mine. Og når jeg får vondt, spesielt. Da er det vanskelig å ikke bli sint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir sint når hun skaller til piercingen jeg har i nesa' date=' det gjør så vondt![/quote']

Haha :D Jeg har min inne i munnen og har dessverre ikke det samme problemet. Men, hadde i øyenbrynet og tør ikke tenke på nysgjerrige valpetenner som hadde villet utforske. Hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri blitt sint på hunden min. Aldri på henne. Hun er et perfekt lite dyr, som er feilfritt på alle måter :D Jeg har vært irritert over ting hun har gjort. Men aldri på selve hunden. Men med min treningsmetode må man lære å gjemme sinnet totalt selv om man har en dårlig dag, så jeg har ALDRI straffet eller kjeftet pga sinne eller irritasjon. Straff/korreksjon skal aldri være en impulsiv handling(jeg ser på sinne og irritasjon som en inpuls der og da). Hunden kan ikke noe for at man er sint, har en dårlig dag, har mensen, eller den gjør noe som gjør oss i dårlig humør. Den er et dyr som handler ut ifra det som er realistisk, og ut ifra hvordan vi legger det opp for den. Så jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har vært sint på det lille vidunderlige dyret mitt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror de fleste også mener at de blir sinte pga situsjonen' date=' ikke på hunden slik at det det går ut over hunden. Hvertfall jeg mente det sånn :D[/quote']

Det er bra å høre :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir irritert og kanskje litt sint på henne (prøver å holde det inni meg da) når hun gjør ting hun vet hun ikke har lov til (og jeg sier "hun vet", for hver gang hun har gjort det har det ikke vært mye populært!), som å kaste seg over kompostsøppla når døra tilfeldigvis står åpen, og sprer det ut over hele gulvet.

Blir også sint og irritert når jeg hart gått ute med henne en halvtime for å få henne til å gå på do og det første hun gjør når hun kommer inn er å sette seg vet døra og klynke :evil:

Men jeg prøver og tror jeg er blitt bedre på å se an situasjonen, hva jeg kunne gjort, om det egentlig er min feil osv. ^

Men jeg lar ikke sinnet gå ut over hunden. Kanskje kan jeg la litt irritasjon gå ut over den, være litt "kort" (dytte henne vekk e.l.), men ikke sinne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hunden har tygd istykker noe. :wink:

Jeg tror de fleste også mener at de blir sinte pga situsjonen' date=' ikke på hunden slik at det det går ut over hunden. Hvertfall jeg mente det sånn :D[/quote']

Ja, samme her. :)

En jeg kjenner fikk forøvrig 2000 kr tygd istykker av hunden sin. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...