Gå til innhold
Hundesonen.no

Blir du noen gang sint på/av hunden?


Djervekvinnen

Blir du noen gang sint/sur/irritert på/av hunden?  

57 stemmer

  1. 1.

    • Nei aldri! Hunden min er perfekt
      1
    • Ekstremt sjeldent
      16
    • Iblandt blir jeg sur og grinete på/av hunden
      32
    • Ja blir ofte sur/sint pga. hunden
      8


Recommended Posts

Skrevet

Det hjelper vel ikke å bli sint og kommandere når en valp på 5 (?) måneder ikke kommer på innkalling. Da er det jo du selv som ikke har trent nok på dette, og du burde egentlig være sint på deg selv, ikke hunden. Og løpe etter hunden når den ikke kommer er det som fungerer dårligst av alle innkallingsmetoder. Det er jo ikke rart at Mira er sky og redd? Eller er jeg helt på jordet? Hvis jeg har misforstått situasjonen så beklager jeg på forhånd!

Hehehe hvis det er noen trøst så det det X antall ganger at jeg har måtte springe i tøfler,ubørstet hår og pysjamas etter en gal hund som løper etter naboen for å fortelle hvem som er sjefen i nabolaget :oops:

Men jeg løper aldri etter henne i inkalling!!!

Skrevet

Det er svært sjelden jeg blir sint på Ero når vi er ute å trener, men jeg kan bli oppgitt/fustrert... Blir jeg oppgitt/fustrert når vi trener tar vi en pause, fordi vi uansett ikke kommer noen vei og det er urettferdig mot Ero at jeg skal gå å være fustrert. Når vi ikke trener og han gjør noe galt så passer jeg på å få ut all fustrasjonen når jeg sier Nei og prøver å være like glad mot han som ellers, selv om jeg inni meg er småsinna på han

Skrevet
Det jeg irriterer meg mest over er når jeg klikker på feil tidspunkt og forsterker f.eks at hun slapp apportbukken for tidlig eller noe i den duren. Da har jeg lyst å kvele meg selv.

Ja! Og når jeg trener dekk/stå/sitt under marsj må jeg bare stole på at hun gjør som jeg sier, for jeg kan ikke snu meg for å se om hun utfører kommandoen riktig (det blir en slags dobbeltkommando å snu seg). Og det har hendt at jeg sier "stå" og hun sitter - men jeg klikker fordi jeg trodde hun ble stående! grr

Skrevet

Jeg blir nok ikke direkte sint, men jeg blir ofte irritert, ikke i trenings sammenheng, men når han feks. løper over magen min på morgenen, da kunne jeg hatt ganske lyst til å slenge han i veggen, man har heldig vis kunnet styre meg hit til :thumbs:

Men har aldri blitt irritert i trenings sammenheng faktisk :)

Skrevet

bli sinnsykt irritert på raya for hun er så treig til å gjøre ting jeg ber henne om også maser hun hele tiden...hun prøver seg på meg ofte og da blir jeg litt sint, men ville aldri gjort henne noe..

marco blir jeg irritertpå når jeg har bedt han om å roe seg og han bare holer på og holder på..

Skrevet

Ja! Og når jeg trener dekk/stå/sitt under marsj må jeg bare stole på at hun gjør som jeg sier, for jeg kan ikke snu meg for å se om hun utfører kommandoen riktig (det blir en slags dobbeltkommando å snu seg). Og det har hendt at jeg sier "stå" og hun sitter - men jeg klikker fordi jeg trodde hun ble stående! grr

Huff jeg er så livredd for å ødelegge jeg da.

Som hvis jeg f.eks har fått henne til å holde apportbukken og så tenker jeg at "nå skal jeg vente i to sek før jeg klikker" og akkurat i det hun slipper den så klikker jeg... :roll: Huff DA kommer det masse stygge mumlende ord da :oops:

Skrevet

Blir väldigt, väldigt sällan arg. Men det är inte hunden som är perfekt, det är jag :wink:

Skrevet

Uff ja :oops:

Jeg reagerer alltid med sinne når jeg får vondt eller blir redd desverre.Som i dag på turen med Hilde og de spisse snutene hennes.Det er glatt og Loke trekker av all makt ned en steinete bakke/grøft som er helt islagt..det er noe med nær døden oppølevesler som bringer frem det verste i meg.Desverre/heldigvis trekker han unna meg når jeg blir sint så jeg driter meg jo bare ut :D

Og når han rir på tisper.Han bare suger seg fast i tispa og rir for harde livet.Det irriterer meg grenseløst(jeg vet det er stress + alderen som gjør det men det hjelper bare ikke sant),da er klikkeren i meg død.Da blir mamma sint og lemper Lokeliten av.Hardt,kjapt og brutalt...

Skrevet
Blir väldigt' date=' väldigt sällan arg. Men det är inte hunden som är perfekt, det är jag :wink:[/quote']

:D He he

Skrevet

Jeg blir lett irritert og har kort lunte, til vanlig også, og med Luacs i trening, når feks. jeg sier "på plass" å han bare setter seg inntil venstrefoten, når han skal komme inn på høyrefot også bak meg og til venstrefoten. men det er jo en liten bagatell.

Når det er kaldt ute og han bruker laang tid på å finne den "rette" plassen. Da altså! :D når jeg roper på han og han ikke kommer inn til meg. Eller når han holder på å skubbe meg ned av sofaen DA smeller det! gjett hvem som falt ned først liksom :D hehe. Men dette er mest på dårlige dager. Om jeg har slike dager eller Lucas har det, at vi ikke har kontakt den dagen, så lar jeg være å gjøre noe. selv om det er vanskelig. Blir jeg sint eller irritert så har jeg vanskelig å kontrollere meg så da går det utover han. Å det vil jeg jo ikke. han er jo uskyldig stakkar :D

Skrevet

Åja. Hver gang hun oppfører seg som dritt, så blir jeg irritert og lei og frustrert. Noe som i det siste dessverre har vært veldig ofte. Men når det er såpass ofte som det er er det mye morsommere når det faktisk funker og hun faktisk er nesten verdens beste hund.

Men jeg lar aldri mitt sinne eller frustrasjon gå utover henne i form av å røre henne fysisk - det er mer det at turen blir langt kortere enn planlagt og jeg heller finner fram klikker og godbiter litt senere og trener og faktisk får ting til å funke litt.

Skrevet

Nei, jeg blir utrolig sjeldent sint..Blir litt irritert noen ganger, men prøver så godt jeg kan å skjule det for hunden..

Skrevet

Jeg blir aldri direkte sint på henne, men hun merker det med en gang når jeg blir irritert, så jeg trenger ikke å si så mye. Hun er generelt veldig snill da.

Jeg kjenner meg godt igjen på det å klikke forsent. det er utrolig frustrerende :D

Skrevet

Blir litt sint på henne av og til ja.. F.eks. hvis hun ikke kommer på innkalling (har av og til litt problemer med det..), eller uler spesielt mye en dag. Men prøver å ikke vise henne det, spesielt på innkalling(!).

Skrevet

Ja, jeg er jo menneskelig.

Blir irriert når hun absolutt skal trekke meg bort til noe. Og når hun skal herje på meg. Og når hun skal leke oppå meg med ekle bein som lager kliss på klærne mine. Og når jeg får vondt, spesielt. Da er det vanskelig å ikke bli sint.

Skrevet
Jeg blir sint når hun skaller til piercingen jeg har i nesa' date=' det gjør så vondt![/quote']

Haha :D Jeg har min inne i munnen og har dessverre ikke det samme problemet. Men, hadde i øyenbrynet og tør ikke tenke på nysgjerrige valpetenner som hadde villet utforske. Hehe.

Skrevet

Jeg har aldri blitt sint på hunden min. Aldri på henne. Hun er et perfekt lite dyr, som er feilfritt på alle måter :D Jeg har vært irritert over ting hun har gjort. Men aldri på selve hunden. Men med min treningsmetode må man lære å gjemme sinnet totalt selv om man har en dårlig dag, så jeg har ALDRI straffet eller kjeftet pga sinne eller irritasjon. Straff/korreksjon skal aldri være en impulsiv handling(jeg ser på sinne og irritasjon som en inpuls der og da). Hunden kan ikke noe for at man er sint, har en dårlig dag, har mensen, eller den gjør noe som gjør oss i dårlig humør. Den er et dyr som handler ut ifra det som er realistisk, og ut ifra hvordan vi legger det opp for den. Så jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har vært sint på det lille vidunderlige dyret mitt :D

Skrevet

Jeg tror de fleste også mener at de blir sinte pga situsjonen, ikke på hunden slik at det det går ut over hunden. Hvertfall jeg mente det sånn :D

Skrevet
Jeg tror de fleste også mener at de blir sinte pga situsjonen' date=' ikke på hunden slik at det det går ut over hunden. Hvertfall jeg mente det sånn :D[/quote']

Det er bra å høre :D

Skrevet

Blir irritert og kanskje litt sint på henne (prøver å holde det inni meg da) når hun gjør ting hun vet hun ikke har lov til (og jeg sier "hun vet", for hver gang hun har gjort det har det ikke vært mye populært!), som å kaste seg over kompostsøppla når døra tilfeldigvis står åpen, og sprer det ut over hele gulvet.

Blir også sint og irritert når jeg hart gått ute med henne en halvtime for å få henne til å gå på do og det første hun gjør når hun kommer inn er å sette seg vet døra og klynke :evil:

Men jeg prøver og tror jeg er blitt bedre på å se an situasjonen, hva jeg kunne gjort, om det egentlig er min feil osv. ^

Men jeg lar ikke sinnet gå ut over hunden. Kanskje kan jeg la litt irritasjon gå ut over den, være litt "kort" (dytte henne vekk e.l.), men ikke sinne.

Skrevet

Når hunden har tygd istykker noe. :wink:

Jeg tror de fleste også mener at de blir sinte pga situsjonen' date=' ikke på hunden slik at det det går ut over hunden. Hvertfall jeg mente det sånn :D[/quote']

Ja, samme her. :)

En jeg kjenner fikk forøvrig 2000 kr tygd istykker av hunden sin. :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...