Gå til innhold
Hundesonen.no

Blir du noen gang sint på/av hunden?


Djervekvinnen

Blir du noen gang sint/sur/irritert på/av hunden?  

57 stemmer

  1. 1.

    • Nei aldri! Hunden min er perfekt
      1
    • Ekstremt sjeldent
      16
    • Iblandt blir jeg sur og grinete på/av hunden
      32
    • Ja blir ofte sur/sint pga. hunden
      8


Recommended Posts

Det hjelper vel ikke å bli sint og kommandere når en valp på 5 (?) måneder ikke kommer på innkalling. Da er det jo du selv som ikke har trent nok på dette, og du burde egentlig være sint på deg selv, ikke hunden. Og løpe etter hunden når den ikke kommer er det som fungerer dårligst av alle innkallingsmetoder. Det er jo ikke rart at Mira er sky og redd? Eller er jeg helt på jordet? Hvis jeg har misforstått situasjonen så beklager jeg på forhånd!

Hehehe hvis det er noen trøst så det det X antall ganger at jeg har måtte springe i tøfler,ubørstet hår og pysjamas etter en gal hund som løper etter naboen for å fortelle hvem som er sjefen i nabolaget :oops:

Men jeg løper aldri etter henne i inkalling!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er svært sjelden jeg blir sint på Ero når vi er ute å trener, men jeg kan bli oppgitt/fustrert... Blir jeg oppgitt/fustrert når vi trener tar vi en pause, fordi vi uansett ikke kommer noen vei og det er urettferdig mot Ero at jeg skal gå å være fustrert. Når vi ikke trener og han gjør noe galt så passer jeg på å få ut all fustrasjonen når jeg sier Nei og prøver å være like glad mot han som ellers, selv om jeg inni meg er småsinna på han

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg irriterer meg mest over er når jeg klikker på feil tidspunkt og forsterker f.eks at hun slapp apportbukken for tidlig eller noe i den duren. Da har jeg lyst å kvele meg selv.

Ja! Og når jeg trener dekk/stå/sitt under marsj må jeg bare stole på at hun gjør som jeg sier, for jeg kan ikke snu meg for å se om hun utfører kommandoen riktig (det blir en slags dobbeltkommando å snu seg). Og det har hendt at jeg sier "stå" og hun sitter - men jeg klikker fordi jeg trodde hun ble stående! grr

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir nok ikke direkte sint, men jeg blir ofte irritert, ikke i trenings sammenheng, men når han feks. løper over magen min på morgenen, da kunne jeg hatt ganske lyst til å slenge han i veggen, man har heldig vis kunnet styre meg hit til :thumbs:

Men har aldri blitt irritert i trenings sammenheng faktisk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bli sinnsykt irritert på raya for hun er så treig til å gjøre ting jeg ber henne om også maser hun hele tiden...hun prøver seg på meg ofte og da blir jeg litt sint, men ville aldri gjort henne noe..

marco blir jeg irritertpå når jeg har bedt han om å roe seg og han bare holer på og holder på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja! Og når jeg trener dekk/stå/sitt under marsj må jeg bare stole på at hun gjør som jeg sier, for jeg kan ikke snu meg for å se om hun utfører kommandoen riktig (det blir en slags dobbeltkommando å snu seg). Og det har hendt at jeg sier "stå" og hun sitter - men jeg klikker fordi jeg trodde hun ble stående! grr

Huff jeg er så livredd for å ødelegge jeg da.

Som hvis jeg f.eks har fått henne til å holde apportbukken og så tenker jeg at "nå skal jeg vente i to sek før jeg klikker" og akkurat i det hun slipper den så klikker jeg... :roll: Huff DA kommer det masse stygge mumlende ord da :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff ja :oops:

Jeg reagerer alltid med sinne når jeg får vondt eller blir redd desverre.Som i dag på turen med Hilde og de spisse snutene hennes.Det er glatt og Loke trekker av all makt ned en steinete bakke/grøft som er helt islagt..det er noe med nær døden oppølevesler som bringer frem det verste i meg.Desverre/heldigvis trekker han unna meg når jeg blir sint så jeg driter meg jo bare ut :D

Og når han rir på tisper.Han bare suger seg fast i tispa og rir for harde livet.Det irriterer meg grenseløst(jeg vet det er stress + alderen som gjør det men det hjelper bare ikke sant),da er klikkeren i meg død.Da blir mamma sint og lemper Lokeliten av.Hardt,kjapt og brutalt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir lett irritert og har kort lunte, til vanlig også, og med Luacs i trening, når feks. jeg sier "på plass" å han bare setter seg inntil venstrefoten, når han skal komme inn på høyrefot også bak meg og til venstrefoten. men det er jo en liten bagatell.

Når det er kaldt ute og han bruker laang tid på å finne den "rette" plassen. Da altså! :D når jeg roper på han og han ikke kommer inn til meg. Eller når han holder på å skubbe meg ned av sofaen DA smeller det! gjett hvem som falt ned først liksom :D hehe. Men dette er mest på dårlige dager. Om jeg har slike dager eller Lucas har det, at vi ikke har kontakt den dagen, så lar jeg være å gjøre noe. selv om det er vanskelig. Blir jeg sint eller irritert så har jeg vanskelig å kontrollere meg så da går det utover han. Å det vil jeg jo ikke. han er jo uskyldig stakkar :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åja. Hver gang hun oppfører seg som dritt, så blir jeg irritert og lei og frustrert. Noe som i det siste dessverre har vært veldig ofte. Men når det er såpass ofte som det er er det mye morsommere når det faktisk funker og hun faktisk er nesten verdens beste hund.

Men jeg lar aldri mitt sinne eller frustrasjon gå utover henne i form av å røre henne fysisk - det er mer det at turen blir langt kortere enn planlagt og jeg heller finner fram klikker og godbiter litt senere og trener og faktisk får ting til å funke litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir aldri direkte sint på henne, men hun merker det med en gang når jeg blir irritert, så jeg trenger ikke å si så mye. Hun er generelt veldig snill da.

Jeg kjenner meg godt igjen på det å klikke forsent. det er utrolig frustrerende :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er jo menneskelig.

Blir irriert når hun absolutt skal trekke meg bort til noe. Og når hun skal herje på meg. Og når hun skal leke oppå meg med ekle bein som lager kliss på klærne mine. Og når jeg får vondt, spesielt. Da er det vanskelig å ikke bli sint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir sint når hun skaller til piercingen jeg har i nesa' date=' det gjør så vondt![/quote']

Haha :D Jeg har min inne i munnen og har dessverre ikke det samme problemet. Men, hadde i øyenbrynet og tør ikke tenke på nysgjerrige valpetenner som hadde villet utforske. Hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri blitt sint på hunden min. Aldri på henne. Hun er et perfekt lite dyr, som er feilfritt på alle måter :D Jeg har vært irritert over ting hun har gjort. Men aldri på selve hunden. Men med min treningsmetode må man lære å gjemme sinnet totalt selv om man har en dårlig dag, så jeg har ALDRI straffet eller kjeftet pga sinne eller irritasjon. Straff/korreksjon skal aldri være en impulsiv handling(jeg ser på sinne og irritasjon som en inpuls der og da). Hunden kan ikke noe for at man er sint, har en dårlig dag, har mensen, eller den gjør noe som gjør oss i dårlig humør. Den er et dyr som handler ut ifra det som er realistisk, og ut ifra hvordan vi legger det opp for den. Så jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har vært sint på det lille vidunderlige dyret mitt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror de fleste også mener at de blir sinte pga situsjonen' date=' ikke på hunden slik at det det går ut over hunden. Hvertfall jeg mente det sånn :D[/quote']

Det er bra å høre :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir irritert og kanskje litt sint på henne (prøver å holde det inni meg da) når hun gjør ting hun vet hun ikke har lov til (og jeg sier "hun vet", for hver gang hun har gjort det har det ikke vært mye populært!), som å kaste seg over kompostsøppla når døra tilfeldigvis står åpen, og sprer det ut over hele gulvet.

Blir også sint og irritert når jeg hart gått ute med henne en halvtime for å få henne til å gå på do og det første hun gjør når hun kommer inn er å sette seg vet døra og klynke :evil:

Men jeg prøver og tror jeg er blitt bedre på å se an situasjonen, hva jeg kunne gjort, om det egentlig er min feil osv. ^

Men jeg lar ikke sinnet gå ut over hunden. Kanskje kan jeg la litt irritasjon gå ut over den, være litt "kort" (dytte henne vekk e.l.), men ikke sinne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hunden har tygd istykker noe. :wink:

Jeg tror de fleste også mener at de blir sinte pga situsjonen' date=' ikke på hunden slik at det det går ut over hunden. Hvertfall jeg mente det sånn :D[/quote']

Ja, samme her. :)

En jeg kjenner fikk forøvrig 2000 kr tygd istykker av hunden sin. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har du sett på Hundlands? De har jakker ned i xxs: https://www.hundlands.com/en/collections/hundagare
    • Ikke bare du som var syk i jula. Det var også han med den andre hunden, som jeg ikke vil at min hund skal omgås. Så da fikk junior være med på juleselskap. Herlig 🎄❤️
    • Min første hund ble angrepet av naboens store aggressive hund. De betalte veterinæren, og jeg valgte å ikke anmelde. Tror bare det å få en ekstra-regning på denne måten, fikk de til å passe bedre på hunden sin. For det gjorde de 👍 Jeg tenker at en anmeldelse vil bli henlagt uansett. De har kanskje tatt lærdom av denne hendelsen?
    • For å starte med det siste. Nei, de bør ikke ligge i samme bilbur. Uansett hvor godt de går overens så er det en fare for at de kan skade hverandre dersom det skjer en ulykke. Eller bare en bråstopp for den del, der den ene blir dyttet inn i veggen av den andre, tråkket på etc. Da har du i tillegg til en potensiell ulykke kanskje to redde hunder som sloss innestengt i et lite bur. Det med kjønn er litt smakssak. Selv tror jeg aldri jeg kunne tenkt meg å ha en av hvert kjønn, med tanke på faren for tyvparing. Uansett hvor nøye man er så kan uhell skje, og hunder kan være kreative. For ikke å snakke om potensialet for høyt stress i lengre perioder for hannhunden som bor med løpetid, om man ikke har mulighet for å sette bort en av hundene noen dager i den verste ståtiden. Våre hunder var adskilte fram til begge var voksne nok til å ikke finne på noe tull. Da hadde vi et åpent bur eller en kompostgrind i en døråpning, og en hund på hver side, så de kunne se hverandre, men ikke styre hverandre opp. Så fort begge var voksne og rolige hjemme alene var de bare løse sammen på stua. Nå skal det sies at det var vesentlig størrelsesforskjell der (ridgeback og gårdshund), men jeg tror jeg uansett ville gjort det, så det ikke oppstår noe konflikt uten at noen er der.  
    • Åh godt den er fjernet og hun er symptomfri❤️💜Får håpe du får ha hun med deg lengere enn forventer og hun har virkelig hatt et fantastiskt,aktivt liv🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...