Gå til innhold
Hundesonen.no

Blir du noen gang sint på/av hunden?


Djervekvinnen

Blir du noen gang sint/sur/irritert på/av hunden?  

57 stemmer

  1. 1.

    • Nei aldri! Hunden min er perfekt
      1
    • Ekstremt sjeldent
      16
    • Iblandt blir jeg sur og grinete på/av hunden
      32
    • Ja blir ofte sur/sint pga. hunden
      8


Recommended Posts

Det hjelper vel ikke å bli sint og kommandere når en valp på 5 (?) måneder ikke kommer på innkalling. Da er det jo du selv som ikke har trent nok på dette, og du burde egentlig være sint på deg selv, ikke hunden. Og løpe etter hunden når den ikke kommer er det som fungerer dårligst av alle innkallingsmetoder. Det er jo ikke rart at Mira er sky og redd? Eller er jeg helt på jordet? Hvis jeg har misforstått situasjonen så beklager jeg på forhånd!

Hehehe hvis det er noen trøst så det det X antall ganger at jeg har måtte springe i tøfler,ubørstet hår og pysjamas etter en gal hund som løper etter naboen for å fortelle hvem som er sjefen i nabolaget :oops:

Men jeg løper aldri etter henne i inkalling!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er svært sjelden jeg blir sint på Ero når vi er ute å trener, men jeg kan bli oppgitt/fustrert... Blir jeg oppgitt/fustrert når vi trener tar vi en pause, fordi vi uansett ikke kommer noen vei og det er urettferdig mot Ero at jeg skal gå å være fustrert. Når vi ikke trener og han gjør noe galt så passer jeg på å få ut all fustrasjonen når jeg sier Nei og prøver å være like glad mot han som ellers, selv om jeg inni meg er småsinna på han

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg irriterer meg mest over er når jeg klikker på feil tidspunkt og forsterker f.eks at hun slapp apportbukken for tidlig eller noe i den duren. Da har jeg lyst å kvele meg selv.

Ja! Og når jeg trener dekk/stå/sitt under marsj må jeg bare stole på at hun gjør som jeg sier, for jeg kan ikke snu meg for å se om hun utfører kommandoen riktig (det blir en slags dobbeltkommando å snu seg). Og det har hendt at jeg sier "stå" og hun sitter - men jeg klikker fordi jeg trodde hun ble stående! grr

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir nok ikke direkte sint, men jeg blir ofte irritert, ikke i trenings sammenheng, men når han feks. løper over magen min på morgenen, da kunne jeg hatt ganske lyst til å slenge han i veggen, man har heldig vis kunnet styre meg hit til :thumbs:

Men har aldri blitt irritert i trenings sammenheng faktisk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bli sinnsykt irritert på raya for hun er så treig til å gjøre ting jeg ber henne om også maser hun hele tiden...hun prøver seg på meg ofte og da blir jeg litt sint, men ville aldri gjort henne noe..

marco blir jeg irritertpå når jeg har bedt han om å roe seg og han bare holer på og holder på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja! Og når jeg trener dekk/stå/sitt under marsj må jeg bare stole på at hun gjør som jeg sier, for jeg kan ikke snu meg for å se om hun utfører kommandoen riktig (det blir en slags dobbeltkommando å snu seg). Og det har hendt at jeg sier "stå" og hun sitter - men jeg klikker fordi jeg trodde hun ble stående! grr

Huff jeg er så livredd for å ødelegge jeg da.

Som hvis jeg f.eks har fått henne til å holde apportbukken og så tenker jeg at "nå skal jeg vente i to sek før jeg klikker" og akkurat i det hun slipper den så klikker jeg... :roll: Huff DA kommer det masse stygge mumlende ord da :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff ja :oops:

Jeg reagerer alltid med sinne når jeg får vondt eller blir redd desverre.Som i dag på turen med Hilde og de spisse snutene hennes.Det er glatt og Loke trekker av all makt ned en steinete bakke/grøft som er helt islagt..det er noe med nær døden oppølevesler som bringer frem det verste i meg.Desverre/heldigvis trekker han unna meg når jeg blir sint så jeg driter meg jo bare ut :D

Og når han rir på tisper.Han bare suger seg fast i tispa og rir for harde livet.Det irriterer meg grenseløst(jeg vet det er stress + alderen som gjør det men det hjelper bare ikke sant),da er klikkeren i meg død.Da blir mamma sint og lemper Lokeliten av.Hardt,kjapt og brutalt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir lett irritert og har kort lunte, til vanlig også, og med Luacs i trening, når feks. jeg sier "på plass" å han bare setter seg inntil venstrefoten, når han skal komme inn på høyrefot også bak meg og til venstrefoten. men det er jo en liten bagatell.

Når det er kaldt ute og han bruker laang tid på å finne den "rette" plassen. Da altså! :D når jeg roper på han og han ikke kommer inn til meg. Eller når han holder på å skubbe meg ned av sofaen DA smeller det! gjett hvem som falt ned først liksom :D hehe. Men dette er mest på dårlige dager. Om jeg har slike dager eller Lucas har det, at vi ikke har kontakt den dagen, så lar jeg være å gjøre noe. selv om det er vanskelig. Blir jeg sint eller irritert så har jeg vanskelig å kontrollere meg så da går det utover han. Å det vil jeg jo ikke. han er jo uskyldig stakkar :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åja. Hver gang hun oppfører seg som dritt, så blir jeg irritert og lei og frustrert. Noe som i det siste dessverre har vært veldig ofte. Men når det er såpass ofte som det er er det mye morsommere når det faktisk funker og hun faktisk er nesten verdens beste hund.

Men jeg lar aldri mitt sinne eller frustrasjon gå utover henne i form av å røre henne fysisk - det er mer det at turen blir langt kortere enn planlagt og jeg heller finner fram klikker og godbiter litt senere og trener og faktisk får ting til å funke litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir aldri direkte sint på henne, men hun merker det med en gang når jeg blir irritert, så jeg trenger ikke å si så mye. Hun er generelt veldig snill da.

Jeg kjenner meg godt igjen på det å klikke forsent. det er utrolig frustrerende :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er jo menneskelig.

Blir irriert når hun absolutt skal trekke meg bort til noe. Og når hun skal herje på meg. Og når hun skal leke oppå meg med ekle bein som lager kliss på klærne mine. Og når jeg får vondt, spesielt. Da er det vanskelig å ikke bli sint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir sint når hun skaller til piercingen jeg har i nesa' date=' det gjør så vondt![/quote']

Haha :D Jeg har min inne i munnen og har dessverre ikke det samme problemet. Men, hadde i øyenbrynet og tør ikke tenke på nysgjerrige valpetenner som hadde villet utforske. Hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri blitt sint på hunden min. Aldri på henne. Hun er et perfekt lite dyr, som er feilfritt på alle måter :D Jeg har vært irritert over ting hun har gjort. Men aldri på selve hunden. Men med min treningsmetode må man lære å gjemme sinnet totalt selv om man har en dårlig dag, så jeg har ALDRI straffet eller kjeftet pga sinne eller irritasjon. Straff/korreksjon skal aldri være en impulsiv handling(jeg ser på sinne og irritasjon som en inpuls der og da). Hunden kan ikke noe for at man er sint, har en dårlig dag, har mensen, eller den gjør noe som gjør oss i dårlig humør. Den er et dyr som handler ut ifra det som er realistisk, og ut ifra hvordan vi legger det opp for den. Så jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har vært sint på det lille vidunderlige dyret mitt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror de fleste også mener at de blir sinte pga situsjonen' date=' ikke på hunden slik at det det går ut over hunden. Hvertfall jeg mente det sånn :D[/quote']

Det er bra å høre :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir irritert og kanskje litt sint på henne (prøver å holde det inni meg da) når hun gjør ting hun vet hun ikke har lov til (og jeg sier "hun vet", for hver gang hun har gjort det har det ikke vært mye populært!), som å kaste seg over kompostsøppla når døra tilfeldigvis står åpen, og sprer det ut over hele gulvet.

Blir også sint og irritert når jeg hart gått ute med henne en halvtime for å få henne til å gå på do og det første hun gjør når hun kommer inn er å sette seg vet døra og klynke :evil:

Men jeg prøver og tror jeg er blitt bedre på å se an situasjonen, hva jeg kunne gjort, om det egentlig er min feil osv. ^

Men jeg lar ikke sinnet gå ut over hunden. Kanskje kan jeg la litt irritasjon gå ut over den, være litt "kort" (dytte henne vekk e.l.), men ikke sinne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hunden har tygd istykker noe. :wink:

Jeg tror de fleste også mener at de blir sinte pga situsjonen' date=' ikke på hunden slik at det det går ut over hunden. Hvertfall jeg mente det sånn :D[/quote']

Ja, samme her. :)

En jeg kjenner fikk forøvrig 2000 kr tygd istykker av hunden sin. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...