Gå til innhold
Hundesonen.no

Jakthøsten 2014


Kaja
 Share

Recommended Posts

Det er utrolig artig å se at det er så mange jenter her inne som har lyst å begynne å jakte! Dengang jeg startet var man helst å betrakte som eksotisk fugl eller ekkelt vedheng - og man måtte pinadø ha bein i nesen (eller en kjæreste som dro en med overalt) for å tørre å komme på banen...

Jeg gleder meg veldig til jaktstart 10 august; da er det råbukken som gjelder. Første uka i hjortejakta har jeg klart å ordne meg en ukes ferie, så da drar jeg og kjæresten og bikkjene til fjells og skal kose oss riktig på smyg- og posteringsjakt etter hjorten :) Både Amigo og Storm er godkjente ettersøkshunder og vi satser på at Tara til typen blir godkjent neste uke da hun skal opp til fersksporprøven. Så vi er godt rustet hehe :) Uansett er det veldig greit å ha ei bikkje med seg dersom dyret springer et stykke før det legger seg ned.

Hjort og rådyr blir det å jakte på like fram til jul antakelig; og skulle det dukke opp en rev eller tre mens jeg sitter på post så er det ikke fritt for at den lever farlig da.
Det var meningen at jeg også skulle på en ukes reinsdyrjakt i slutten på august, men det skar seg pga mine ødelagt korsbånd. De tåler ikke å gå milevis med tung sekk dessverre. Hjortejakta i høst blir noe helt annet; da bor vi midt i terrenget og er ute kortere perioder uten å drasse på sekk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 111
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jaktstart for småvilt og melding fra samboer om at første skogsfugl ligger i sekken :-)

Skal vist på villsvin og dådyrjakt i sverige i februar!

Jakthøsten så langt har gitt meg tre rådyr og en flott 12-takker! Sistnevnte kom på lokk og ble skutt på 40 meters hold langt oppe i fjellet. Det var sykt spennende!!

Posted Images

Vi gleder oss også! Første uken av jakten har vi bestilt jaktkort for en uke ved Trysil (uten hund). Senere i sesongen drar vi til Hardangervidda og jakter en helg (med hund), og så blir det garantert flere småturer. Vi skal også prøve oss på gåsejakt i Tønsberg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker som det er litt forskjell på jakt nordpå og sørpå? At det sørafor gåes mer i jaktlag, mens her, på småvilt, så går man mest alene?

Er så mye folk sørafor at de må gå på jakt i klynge ;D

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jakter ikke selv, men håper å få bestått fersksporprøven og dermed kunne gå et ettersøk eller to i løpet av sesongen, og være med i jakten på den måten. Aller helst håper jeg jo selvsagt at ingen blir skadeskutt, men det er litt mye å håpe på :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to jakthagler og ikke noe problem med å få godkjent to heller. (noen år siden, men tror det går greit når man begrunner hvorfor man trenger/skal ha to).

I år blir det ikke noe jakt på meg pga babyen som kommer.

Men hundene og gubben skal jakte. Vi starter sesongen med taksering fra 5 august og deretter normal trening og jaktprøver fra 20 august. Gubben skal jakte en uke fra 10 sept når småvilt jakta starter. Så blir det noen jaktturer hjemme og på hytta.

I oktober skal vi til Sverige og jakt fasan + rapphøns 2 dager. Da skal jeg og vesla være med

Gleder meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to jakthagler og ikke noe problem med å få godkjent to heller. (noen år siden, men tror det går greit når man begrunner hvorfor man trenger/skal ha to).

I år blir det ikke noe jakt på meg pga babyen som kommer.

Men hundene og gubben skal jakte. Vi starter sesongen med taksering fra 5 august og deretter normal trening og jaktprøver fra 20 august. Gubben skal jakte en uke fra 10 sept når småvilt jakta starter. Så blir det noen jaktturer hjemme og på hytta.

I oktober skal vi til Sverige og jakt fasan + rapphøns 2 dager. Da skal jeg og vesla være med

Gleder meg.

Men du kan trene hund for det, vettu :D Bæresele er en fin ting til å begynne med, meis etterhvert :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker som det er litt forskjell på jakt nordpå og sørpå? At det sørafor gåes mer i jaktlag, mens her, på småvilt, så går man mest alene?

Her er det stort sett bare storviltet det er jaktlag på (men man går eller sitter på post alene som regel uansett.).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du kan trene hund for det, vettu :D Bæresele er en fin ting til å begynne med, meis etterhvert :wink:

Har tenkt å være med litt ja :D

Kua og Ymse strømmet idag, dvs Ymse fikk ikke strømm for han likte ikke sau :lol: skal reteste om en uke. Viser han fortsatt ikke interesse skal vi reise til treningsterreng på løten :D

Så bra

Flott område det friområde på Løten/Nordhue

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er så mye folk sørafor at de må gå på jakt i klynge ;D

Sent from my iPhone using Tapatalk

Haha, ja :P

Her er det stort sett bare storviltet det er jaktlag på (men man går eller sitter på post alene som regel uansett.).

Okei. Virker som de sør i Sverige også går i jaktlag på småvilt. Det er vel kanskje ulike kulturer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående våpensøknad: Man trenger ikke spesifisere hvilken jakt man skal bruke et våpen til. Man kan ganske enkelt skrive "jakt" på denne posten. Myndighetene har ingenting med hva man planlegger å jakte. Er det en rifle til konkurranseskyting, så skrives dette i stedet for.

Man trenger heller ikke å være medlem i NJFF for å søke om våpen, men jegernummer (som man får etter å ha fullført kurset) må oppgis.

Begrensningen er 6 jaktvåpen (dersom man driver konkurranseskyting, kan man ha eget våpen til mange av de ulike disiplinene, og dermed betydlig flere enn 6), og i prinsippet kan alle disse 6 være hagler. Dette med behovsprøving kan være så mangt, og det er ikke noe problem å begrunne 6 våpen av samme type. Det er dog verdt å merke seg at disse søknadene blir behandlet lokalt, og at enkelte politikontorer kan være vanskeligere å ha med å gjøre enn andre. Dermed KAN man komme utfor et saksbehandler som mener at du ikke har behov for 6 "like" våpen, og avvise søknader på grunnlag av dette. Dette er dog ikke noe vanlig problem såvidt jeg forstår.

21. august begynner jakta for min del, og det meste som kan jaktes med wachtelhund står på planen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For dere som liker jaktfilmer.

Hunters har begynt å lage en online tjeneste, det kommer mer og mer film :)

http://vod.huntersvideo.com/

En annen tjeneste er jaktflix. Her ligger bla annet Clausen filmen et jaktår nr 1 gratis :)

http://www.jaktflix.se/

Jeg har allerede betalt en film på Hunters, den heter Hunting with pointing dogs. Om noen av dere vil ha den gratis, pm meg med email :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
  • 1 month later...

Så er man i gang. Flere fine reveloser med de kortbeinte, men ingen fall så langt. Så langt lettere å få ut rev enn rådyr, da er det nok mikkeler i skogen i hvertfall.

Haren har vi ikke sett. Innjaging av støver er en tolmodighetsprøve, når man venter på at den skal våkne. Men blir god på å drikke kaffe, da...

Må bare dele dette råkule bildet. Begynner å lure på om Brienne har stått modell :P

10322686_844029712288127_391776481537328

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fantastisk bilde @Pringlen :)

Her teller vi dagene til 25. september. Med unghund som oppdretter har kjempeforventninger til er det litt slik grugledefølelse i magen for tiden :)

Reinsjakta var fort gjort i år, og bukk, simle og kalv ligger fint i fryseren. Ikke takket være meg, men gubben var flink ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gleder oss også! Første uken av jakten har vi bestilt jaktkort for en uke ved Trysil (uten hund). Senere i sesongen drar vi til Hardangervidda og jakter en helg (med hund), og så blir det garantert flere småturer. Vi skal også prøve oss på gåsejakt i Tønsberg :)
Hardangervidda? Hvor? Vidda burde vel strengt tatt vært stengt i noen år slik bestanden fikk komme seg litt. Så lite fugl det har vært der de siste årene.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle ikke dere hit også? :)
På jakt? Jeg har ikke jegerprøven. Pappa jakter der heller ikke, såvidt jeg vet, lengre. Han mener vidda burde stenges til bestanden er oppe igjen :) Han var der på taksering for noen uker siden. Har taksert der de siste årene med dårlige tall. Når jeg var 13-14 var det fult av fugl der. Vi var på jakt der hvert år fra jeg var 8-15 med myr fugl.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...