Gå til innhold
Hundesonen.no

The Rottador


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

Jeg liker rasestandarder, jeg. Skulle bare ønske de var mer spesifikke, slik at det ikke var rom for å tolke så innmari.

Jeg mener det skal være rom for tolkning, men det er ikke det samme som at teksten skal være uklar.

En ting jeg savner i salukistandarden i dag, som stod i den opprinnelige standarden, er under general appearance: «able to catch and kill quarry over deep sand or rocky mountain terrain.» Det forteller mye om hvordan salukien skal være, dens "appearance", samtidig som det ikke er spesifikt (høyde, lengde, vekt, ditt og datt). Det er enkelt, og setter fokus på det mest sentrale ved rasen.

Dessverre er det falt bort. Helhetsinntrykk i standarden sier i stedet «gi inntrykk av eleganse og symmetri, stor hurtighet og utholdenhet i kombinasjon med styrke og aktivitet» i dag. Dette sier kanskje det samme, og det er fortsatt åpent for tolkning (ikke spesifikt), men det er ikke like bestemt som den opprinnelige ordlyden fra 1923. Ord som «eleganse» og «aktivitet» syns jeg spesielt er ullent. «Symmetri» syns jeg også er overdrevet. Det er noe utstillingsfolk er spesielt opptatt av, og de ser på hundens bygning og bevegelse i trav, før dens evne til å gjøre jobben sin. Symmetri har mer med estetikk å gjøre enn egenskaper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 224
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Bare en bikommentar til at de som driver med fugle/retrieverjakt ikke kjøper renraset labrador - jo de gjør det, men de kjøper fra jaktmeritterte avlsdyr som de har sett/opplevd på simulert eller prak

Jepp. Er veldig vanlig. Så vanlig at man kan få kjøpt ting som det her:

En ting jeg ser går igjen i omtrent alle rasetråder, båder her, på facebook og andre forum, er at, hvor det er en oppdeling av rasen, at man står og kaster stein på hverandre fra hver sine leirer. Jeg

Posted Images

Guest Bølla
Fra labradorens standard (the illustrated);
The height at the withers for a dog is 22 1/2 to 24 1/2 inches; for a bitch 21 1/2 inches to 23 1/2 inches. Any variation greater than 1/2 inch above or below these heights is a disqualification. Approximate weight of dogs and bitches in working condition: dogs 65 to 80 pounds;bitches 55 to 70 pounds.
—Short-coupled; length from the point of the shoulder to the point of the rump is equal to or slightly longer than the distance from the withers to the ground. Distance from the elbow to the ground should be equal to one half of the height at the withers. The brisket should extend to the elbows, but not perceptibly deeper. The body must be of sufficient length to permit a straight, free and efficient stride; but the dog should never appear low and long or tall and leggy in outline. Substance—Substance and bone proportionate to the overall dog. Light, “weedy” individuals are definitely incorrect; equally objectionable are cloddy lumbering specimens. LABRADOR RETRIEVERS SHALL BE SHOWN IN WORKING CONDITION, WELL-MUSCLED AND WITHOUT EXCESS FAT.

The Labrador should be short-coupled, with good spring of ribs tapering to a moderately wide chest. The Labrador should not be narrow chested; giving the appearance of hollowness between the frontlegs, nor should it have a wide spreading, bulldog-like front. Correct chest conformation will result in tapering between the front legs that allows unrestricted forelimb movement. Chest breadth that is either too wide or too narrow for efficient movement and stamina is incorrect. Slab-sided individuals are not typical of the breed; equally objectionable are rotund or barrel chested specimens. The underline is almost straight, with little or no tuck-up in mature animals. Loins should be short, wide and strong, extending to well developed, powerful hindquarters. When viewed from the side, the Labrador Retriever shows a well-developed, but not exaggerated forechest.
Men ærlig talt; er ikke denne standarden ganske godt beskrevet? Det står jo at dyrene ikke skal være eller fremstå klumpete, overdrevent tunge eller brede og ei heller står det noe om at de skal være som en perfekt kvadrant (her tror jeg at symmetrifenomenet til @Marjan har slått til for fullt). Både dommere og opppdrettere (som jo er de samme folkene) har en felles konsesus om at dersom hunden ikke er 100 % kvadratisk er den per def enten for lang eller for langbent. Jeg vil kalle visse mynder langbente, men aldri en labrador. Og ser man tilbake på f eks Sandylands Mark, som er en av de virkelig store matadorhannene og veiviserne i moderne labradoravl, så ser man jo at han absolutt ikke var "kvadratisk" som de store bøflene vi ser i ringene i dag.
S-Truth.jpg

Det er som med alt annet her i verden; mennesker lar seg farge av andres oppfatning og har i liten grad evne til å selv bedømme helt subjektivt når man er pepret med bilder om hva som per definisjon er "pent", og det vil selvfølgelig påvirke hva som "lønner" seg. Ingen gidder å stille ut hunder som ikke de største oppdretterne/rasedommerne synes noe om.

Her er to bilder av en multinasjonal champion som også har vunnet i Norge. Labradoren er på ingen måte den rasen som sliter "mest" ift ekstrem avl, men veien fra å ødelegge fysisk dugelige hunder er faktisk ikke så lang. Det er heller ikke så lett å okke seg når man er på utstilling, alle hundene er jo stort sett like der og da er det vanskeligere å peke på noe ekstremisme. Men sammenligner man med tidligere bilder er det jo likevel ingen tvil at noe drastisk har skjedd, og det er mange som er med på å dra lasset fra Norge også.

604.jpgAdventurers_taittinger.jpg

Men når sant skal sies så synes jeg at iallefall den illustrerte standarden er meget god om man kjenner bruksområdene til rasen, så titusenkronersspørsmålet blir da; hvem er det da sin feil? :fish:

Edit; Morsomt faktum, i standarden står det at tønneformede hunder ikke skal godtas, men dette er jo et mål fra oppdretternes side? (Les, man snakker faktisk om at enkelte hunder mangler tønneforming). Dette er jo nesten tragikomisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også hørt dommere/oppdrettere som snakker om "for lite tønneform", da snakker vi om å lese standarden som en viss mann eser bibelen. " Good spring of ribs " blir tolket som tønneformet brystkasse, kort lend blir tolket som kort kropp. Det er bare det at o kortere kroppen er, jo mindre p,lass blir det til gode vinkler og god lengde på halsen. Jeg begynner å bli avlorlig lei av å se disse kortkroppede, klumpete labradorene som soper inn cert og BIRsløyfer, og som liksom skal være idealet fo rasen. Begynner også å bli lei av å se disse dommerne/oppdrettene som deler ut de nevnte sløyfene til hverandre, men det er vel ikke lov å si høyt..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

De to hundene i posten ovenfor er jo rett og slett bælfeite. Hvordan vil de se ut i normalt hold?

Det er samme hund og den er i utmerket kondisjon, ellers hadde den aldri blitt champion i så mange land som den har blitt. Kravet for E (og henholdsvis CK) er blant annet utmerket kondisjon. De avles så kraftige, jeg skjønner at det er vanskelig å forstå, men det er nødvendigvis ikke mye spekklag på den karen (det tror jeg ikke heller).

Slik ser BIR-hundene altså ut, også i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er samme hund og den er i utmerket kondisjon, ellers hadde den aldri blitt champion i så mange land som den har blitt. Kravet for E (og henholdsvis CK) er blant annet utmerket kondisjon. De avles så kraftige, jeg skjønner at det er vanskelig å forstå, men det er nødvendigvis ikke mye spekklag på den karen (det tror jeg ikke heller).

Slik ser BIR-hundene altså ut, også i Norge.

Mange raser stilles feite, og ønskes feite i ringen, så det utsagnet holder ikke mål.

Jeg har kjent på flere utstillingslabradorer, og de aller fleste er bælfeite. Jeg forstår at man blir blind på egen rase når man går oppi den. Men jeg kan ikke fatt og bekripe at du ikke ser at den hunden på bildet der er feit...

Den har samme kroppsfasong som en mops - men du mener kanskje at mops heller ikke holdes feite?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kravet for E (og henholdsvis CK) er blant annet utmerket kondisjon.

Det skal kanskje være slik, men realiteten er noe helt annet. Når man ikke kjenner ribbeina på hunder som nettopp vant BIR/BIM eller B*K-plassering (schæfer, golden, labrador, mops) og mynder som tydelig har et kilo eller flere for mye er ikke sjeldent å se akkurat.

Edit: Nå sier jeg ingenting om denne hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to hundene i posten ovenfor er jo rett og slett bælfeite. Hvordan vil de se ut i normalt hold?

Du sier bælfeit… Da lurer jeg på hva disse hundene er? :) Altså, jeg er ikke uenig i at det er litt ekstra fett der, men det er ikke å være bælfeit… Det er bare sånn labradoren er, den er kraftig bygd. De under her er bælfeite..

article-2264399-1702AF82000005DC-476_634

rustyPA2301_900x488.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Mange raser stilles feite, og ønskes feite i ringen, så det utsagnet holder ikke mål.

Jeg har kjent på flere utstillingslabradorer, og de aller fleste er bælfeite. Jeg forstår at man blir blind på egen rase når man går oppi den. Men jeg kan ikke fatt og bekripe at du ikke ser at den hunden på bildet der er feit...

Den har samme kroppsfasong som en mops - men du mener kanskje at mops heller ikke holdes feite?

Har du kjent på bakparten dems og oppunder underlinjen da? Du har fysisk kjent på spekklaget? Nå er det en gang slik at labradoren bevisst avles større og større slik jeg har forsøkt å vise til i denne tråden om du hadde giddet å lese den, blant annet så blir bena kortere, ribbeinsbuen blir mye større, brystet blir større, nakken blir større og kortere, hodet blir større og de blir generelt bredere. Det betyr ikke at bikkjene er fetere, noen av dem er helt klart det, men mange av dem er faktisk bare helt vannvittig kraftige med en voldsom tung benstruktur. I tillegg så hjelper full pels veldig på.

Jeg ville ikke sammenlignet mops og labber, og jeg har vel bevist gjennom hele tråden at jeg ikke ser meg "blind på" egen rase.

Edit; her har du en fatso som helt sikkert stilles, sjekk forskjellen på buklinjen.

labrador-beef.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kaller de hundene bælfeite… Da lurer jeg på hva disse hundene er? :) Altså, jeg er ikke uenig i at de er overvektige, men de er ikke bælfeite… Det er de under her…

article-2264399-1702AF82000005DC-476_634

rustyPA2301_900x488.jpg

Sykelig overvektige. Stakkars hunder, et trist syn :(

Har du kjent på bakparten dems og oppunder underlinjen da? Du har fysisk kjent på spekklaget? Nå er det en gang slik at labradoren bevisst avles større og større slik jeg har forsøkt å vist til i denne tråden om du hadde giddet å lese den, blant annet så blir bena kortere, ribbeinsbuen blir mye større, brystet blir større, nakken blir større og kortere, hodet blir større og de blir generelt bredere. Det betyr ikke at bikkjene er fetere, noen av dem er helt klart det, men mange av dem er faktisk bare helt vannvittig kraftige med en voldsom tung benstruktur. I tillegg så hjelper full pels veldig på.

Jeg ville ikke sammenlignet mops og labber, og jeg har vel bevist gjennom hele tråden at jeg ikke ser meg "blind på" egen rase.

Jeg har lest tråden, og ja jeg har selvsagt kjent godt på hundene.

Det du sier er helt greit, men det forandrer ikke på det at hundene i tillegg også er feite. Og det at de er feite bidrar til at de ser enda verre ut enn de gjerne hadde vært om de var i normalt hold (da normalt for en hund, ikke for labrador...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Sykelig overvektige. Stakkars hunder, et trist syn :(

Jeg har lest tråden, og ja jeg har selvsagt kjent godt på hundene.

Det du sier er helt greit, men det forandrer ikke på det at hundene i tillegg også er feite. Og det at de er feite bidrar til at de ser enda verre ut enn de gjerne hadde vært om de var i normalt hold (da normalt for en hund, ikke for labrador...).

Du kan umulig ha kjent på mange BIR eller BIS-labber da de stort sett er noen muskelbunter av en annen dimensjon. Jeg synes det er negativt uansett, fete hunder kan man faktisk fikse på, men ihjelavlede tønner er faktisk ikke noe man kan få bort. Det er det en vesensforskjell på (selv om overvektige hunder er noe av det verste jeg ser).

@Kaja, altså god kondisjon betyr jo at de ikke skal være undervektige heller, de skal være i godt hold, men spekklag og overdreven fedme skal faktisk dømmes ned. Jeg har vært på sikkert hundre retrieverutstillinger til sammen, og jeg har selvfølgelig sett svært fete hunder, men de som har vunnet har alltid hatt opptrukket buklinje og ikke synlige valker. Godt hold ja, men ikke overvektig i ordets rette forstand. Men inntrykket av kraftig hund blir ikke borte om man slanker disse, og de ligner uansett ikke på hunder som Sandylands Mark. (Greit litt, men ikke så mye som man gjerne vil ha det til)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du sier er helt greit, men det forandrer ikke på det at hundene i tillegg også er feite. Og det at de er feite bidrar til at de ser enda verre ut enn de gjerne hadde vært om de var i normalt hold (da normalt for en hund, ikke for labrador...).

Men da er vi jo inne på dette med hva som er normalt for en hund…. Er det som er normalt for en azkawah normalt for alle hunder? Eller mynder generelt? Skal alle hunder gå rundt og vise ribbeina sine? Gjør ulv det? Tiger? Gaupe? Bjørn? Nei, med mindre de er syke og utsulta.

Jeg skjønner at myndefolk møter noe uforståelig når de ser en labrador, men målet mitt med å være kritisk mot labradorens utvikling er ikke å skape en myndeliknende, tynn, snipete og utmagra labrador.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er som den evinnelige fjording versus fullblods diskusjonen. Fjordingfolk mener at fjordingen skal være "kraftig bygget". Joda, men et ekstra spekklag er ikke det samme som kraftigere bygning.

Du kan umulig ha kjent på mange BIR eller BIS-labber da de stort sett er noen muskelbunter av en annen dimensjon. Jeg synes det er negativt uansett, fete hunder kan man faktisk fikse på, men ihjelavlede tønner er faktisk ikke noe man kan få bort. Det er det en vesensforskjell på (selv om overvektige hunder er noe av det verste jeg ser).

@Kaja, altså god kondisjon betyr jo at de ikke skal være undervektige heller, de skal være i godt hold, men spekklag og overdreven fedme skal faktisk dømmes ned. Jeg har vært på sikkert hundre retrieverutstillinger til sammen, og jeg har selvfølgelig sett svært fete hunder, men de som har vunnet har alltid hatt opptrukket buklinje og ikke synlige valker. Godt hold ja, men ikke overvektig i ordets rette forstand. Men inntrykket av kraftig hund blir ikke borte om man slanker disse, og de ligner uansett ikke på hunder som Sandylands Mark. (Greit litt, men ikke så mye som man gjerne vil ha det til)

Neida, men mange er alikevel mer "vablete" enn muskuløse. I mangel på bedre forklaring, så sent etter en lang dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan umulig ha kjent på mange BIR eller BIS-labber da de stort sett er noen muskelbunter av en annen dimensjon. Jeg synes det er negativt uansett, fete hunder kan man faktisk fikse på, men ihjelavlede tønner er faktisk ikke noe man kan få bort. Det er det en vesensforskjell på (selv om overvektige hunder er noe av det verste jeg ser).

Jeg forstår at vi har forskjellig definisjon på hva "muskelbunter av en annen dimensjon" er. Ellers er jeg enig med deg, det er selvsagt lettere å få bukt på overvekt, fremfor et konstruksjonsproblem.

Men da er vi jo inne på dette med hva som er normalt for en hund…. Er det som er normalt for en azkawah normalt for alle hunder? Eller mynder generelt? Skal alle hunder gå rundt og vise ribbeina sine? Gjør ulv det? Tiger? Gaupe? Bjørn? Nei, med mindre de er syke og utsulta.

Jeg skjønner at myndefolk møter noe uforståelig når de ser en labrador, men målet mitt med å være kritisk mot labradorens utvikling er ikke å skape en myndeliknende, tynn, snipete og utmagra labrador.

Lol, tenkte du kom til å dra frem det kortet :P Jeg har andre raser enn whippet vet du (som forøvrig heller ikke skal være spesielt tynn).

Jeg vet hvordan en retriever i normalt hold ser ut, en veltrent og atletisk retriever er en fryd for øyet. Det er synd så alt for mange holdes feite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bgynner også å bli lei dette evige maset om "bælfeite" labradorer (hvor kommer dette ordet fra, egentlig)? Bildene som Kanger nettopp la ut her ser aldeles forferdelige ut, har dere noen gan sett noe i nærheten av dette på en utstilling ? Den sort multivinneren er i fint hold, men for tungt bygget. Skal dere først uttale dere, se for gud skyld forskjell på en kraftig muskuløs hund og et beinrangel ! Det er ikke fedme som er rasens problem, men størrelse og bygningen. Ribbeina på en labrador skal ikke være synlige, men anes når hunden er i bevegelse. Det samme gjelder mange andre raser

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

@patricia

Jeg tenker at folks oppfatning også er symptomatisk med hva som har skjedd med labradoren. Den var ikke så kraftig og stor før, og da er det naturlig å tro at folk bare holder dem fete og de får minimalt med mosjon. Jeg oppfordrer dere alle til å ta en titt i labradorringer om dere er på store utstillinger, og spesielt følge med når de løper. Faktum er at mange er i svært god kondisjon, men de har en benstruktur og andre kroppslige former som beviselig har endret seg med årene, derav startinnlegget. Det er naturlig at man ikke kjenner igjen labben fra gamledager, men heldigvis finnes det mange som også avler på "normale" utgaver. Det sørgelige er jo at de kanskje får 1/40 av så mange valper som de store oppdretterne får.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt finnes der feite individer og hunder som rett og slett er massive i kroppen. I min nysgjerrighet har jeg klådd på mange retrievere på utstilling, noen er grovt bygget, andre grovt bygget og overvektig.

Border Collie fra showlinjer.
10452380_10152271031377885_3163398753626

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kraftig, feit eller kanskje begge deler, gitt :P Minner veldig om britiske ponniraser, dette. De har ikke bra muskelmasse før man har dem i minst 50 kg. overvekt. Men at de er feite, det er det aldri snakk om. Bare kraftig bygget :innocent: Og fôrer man på dem så de omtrent triller - da er de "noe lavstilte".... Det er bygningen, seff... Ikke flesket :huh: Og slanker man dem ned til normalt brukshold, da er de lettbygde og ikke rasetypiske. Øyet vil bedras, sånn er det bare...

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da er vi jo inne på dette med hva som er normalt for en hund…. Er det som er normalt for en azkawah normalt for alle hunder? Eller mynder generelt? Skal alle hunder gå rundt og vise ribbeina sine? Gjør ulv det? Tiger? Gaupe? Bjørn? Nei, med mindre de er syke og utsulta.

Jeg skjønner at myndefolk møter noe uforståelig når de ser en labrador, men målet mitt med å være kritisk mot labradorens utvikling er ikke å skape en myndeliknende, tynn, snipete og utmagra labrador.

Nei, fettprosent har ingenting med rase eller kroppsfassong og gjøre, det er bare en unnskyldning en del med kraftige hunder bruker.

At noen settere og mynder bla er litt i tynneste laget er greit nok, men de er fortsatt tynne, selv om det er rase, matlyst eller andre ting som ligger til grunn, på samme måte som at en labrador, rottweiler e.l. er feite når man ikke kan lett kjenne ribbein, se/skimte de, ha en tydelig midje og synlig muskulatur. Ingen rase har godt av eller behov for mer fett enn nødvendig.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er to bilder av en multinasjonal champion som også har vunnet i Norge. Labradoren er på ingen måte den rasen som sliter "mest" ift ekstrem avl, men veien fra å ødelegge fysisk dugelige hunder er faktisk ikke så lang. Det er heller ikke så lett å okke seg når man er på utstilling, alle hundene er jo stort sett like der og da er det vanskeligere å peke på noe ekstremisme. Men sammenligner man med tidligere bilder er det jo likevel ingen tvil at noe drastisk har skjedd, og det er mange som er med på å dra lasset fra Norge også.

604.jpgAdventurers_taittinger.jpg

Men når sant skal sies så synes jeg at iallefall den illustrerte standarden er meget god om man kjenner bruksområdene til rasen, så titusenkronersspørsmålet blir da; hvem er det da sin feil? :fish:

Edit; Morsomt faktum, i standarden står det at tønneformede hunder ikke skal godtas, men dette er jo et mål fra oppdretternes side? (Les, man snakker faktisk om at enkelte hunder mangler tønneforming). Dette er jo nesten tragikomisk.

De to hundene i posten ovenfor er jo rett og slett bælfeite. Hvordan vil de se ut i normalt hold?

Hmm, syns ikke den er så feit jeg? Joda den har sikkert litt ekstra. Men den har også innsving i midja, og lett upptrukket buklinje. Da er det vel begrenset hvor overvektig den kan være.

Det sagt syns jeg den er alt for tung til hva jeg mener en labrador skal være, men som @Bølla sier er det bygningen ikke spekklaget som gjør det. Noe som er verre rasemessig sett.

Sånn ellers så har vi en labrador gående i stallen og jeg ble nesten sjokkert overhvor tykk den pelsen er, mye tykkere enn jeg hadde forestilt meg at labradorpels er! Hele handa mi forsvant jo inn i pelsen på hunden. Så kan forestille meg at den kan gi et ekstra inntrykk av fett på noen hunder ettersom mange ikke forventer så tykk pels på en labrador. Har også sett klart feite labbiser som vralter seg avgårde og det er jo bare trist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

@Krelise

Pelsen til en labrador skal være tykk og med god, kjennbar underull. Grunnen til det er at de skal kunne svømme eller sitte lenge i kaldt vann/vannkanten. Mange jaktutgaver mangler dette og rasemessig blir det helt feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Krelise

Pelsen til en labrador skal være tykk og med god, kjennbar underull. Grunnen til det er at de skal kunne svømme eller sitte lenge i kaldt vann/vannkanten. Mange jaktutgaver mangler dette og rasemessig blir det helt feil.

Ja dette er jeg klar over :) Jeg ble bare overrasket over at den var så mye tykkere enn den så ut som da jeg så på hunden. Andre labbiser jeg har kjent på har også hatt tykk pels med underull, men ikke så tykk som denne her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...