Gå til innhold
Hundesonen.no

The Rottador


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

Ot, men er det seriøst dommere som trekker hunder for å være for godt muskulerte?? :|

Tuva har fått trekk for det to ganger :P Til tross for de to dommerene (den ene fikk hun vel blå for, den andre ble hun 2 beste tispe med res CACIB, hadde blitt beste tispe om hun hadde hatt mer fett på kroppen)har hun da karret til seg både det Nordiske og internasjonale championatet, så en god hund er en god hund uansett om den er godt trent eller ei ( hun hadde fått de championatene som overvektig og vil jeg tippe)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 224
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Bare en bikommentar til at de som driver med fugle/retrieverjakt ikke kjøper renraset labrador - jo de gjør det, men de kjøper fra jaktmeritterte avlsdyr som de har sett/opplevd på simulert eller prak

Jepp. Er veldig vanlig. Så vanlig at man kan få kjøpt ting som det her:

En ting jeg ser går igjen i omtrent alle rasetråder, båder her, på facebook og andre forum, er at, hvor det er en oppdeling av rasen, at man står og kaster stein på hverandre fra hver sine leirer. Jeg

Posted Images

Guest Bølla

@2ne

Altså, jeg vet hvordan NKK "fungerer" og hvordan det er bygd opp, poenget er at det ikke funker. Så mine tanker er hvordan det kunne ha vært med en aktiv, visjonær og kunnskapsrik ledelse. Men igjen, det er bare drømmetenkning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Jada. vet om flere tilfeller da GD har fått beskjed om at de er for muskuløse, det er jo en selskapshund...

Men heldigvis holder *showkondisjonen* på å snu, og flere og flere dommere gir beskjed om overvekt på hunden, spesielt på tisper som gjerne holdes runde for å "skjule" lange lender.

Jeg fikk beskjed om det fra en dommer. at hunden min var for godt muskulert! og dommeren hintet frempå om at jeg burde trimme han mindre :-/ husker ikke navnet på dommeren!

jeg har også fått høre x antall ganger at hunden min er for tynn, og at om jeg la på han så ville vi gjort det bedre... Vell! jeg svarte at jeg skulle vinne med min hund i god kondisjon, å legge på han pga utstilling er IKKE aktuelt ;-)

Tuva har fått trekk for det to ganger :P Til tross for de to dommerene (den ene fikk hun vel blå for, den andre ble hun 2 beste tispe med res CACIB, hadde blitt beste tispe om hun hadde hatt mer fett på kroppen)har hun da karret til seg både det Nordiske og internasjonale championatet, så en god hund er en god hund uansett om den er godt trent eller ei ( hun hadde fått de championatene som overvektig og vil jeg tippe)

:| :| :| :| :|

Vet ikke helt hva jeg skal si til det merker jeg. Muskler er jo så viktig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ot, men er det seriøst dommere som trekker hunder for å være for godt muskulerte?? :|

Jepp, jeg fikk det faktisk på kritikken til Inya i går: Too defined in muscle. Ble litt :blink: da dommeren sa det. Og tro meg, hun er ingen "bole-sheltie", bare i normalt god kondisjon (i mine øyne).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@patricia

Jeg tenker at folks oppfatning også er symptomatisk med hva som har skjedd med labradoren. Den var ikke så kraftig og stor før, og da er det naturlig å tro at folk bare holder dem fete og de får minimalt med mosjon. Jeg oppfordrer dere alle til å ta en titt i labradorringer om dere er på store utstillinger, og spesielt følge med når de løper. Faktum er at mange er i svært god kondisjon, men de har en benstruktur og andre kroppslige former som beviselig har endret seg med årene, derav startinnlegget. Det er naturlig at man ikke kjenner igjen labben fra gamledager, men heldigvis finnes det mange som også avler på "normale" utgaver. Det sørgelige er jo at de kanskje får 1/40 av så mange valper som de store oppdretterne får.

Hva med førerhundskolene oppi dette?

Står ikke de for en god del av det totale oppdrettet? Avler ikke de først og fremst på "brukshunder," og hva syntes dere labradorentusiaster om den typen de avler frem? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Hva med førerhundskolene oppi dette?

Står ikke de for en god del av det totale oppdrettet? Avler ikke de først og fremst på "brukshunder," og hva syntes dere labradorentusiaster om den typen de avler frem? :)

Førerhundskolene har i stor grad gått over til eget oppdrett. Dyrene de har (forutenom avlsdyrene) kastreres og steriliseres, og de går dermed ikke videre i avl. Den totale effekten deres oppdrett har på rasens utvikling som helhet er dermed nokså ikke-eksistrende. Stamdyrene de bruker er labradorer med stamtavle helt tilbake til tidenes morgen, og de har i utgangspunktet de samme egenskapene som de fleste andre, forskjellen er at de har en grundig seleksjonsprosess ved 1-1,5 års alder og de utelukker de dyrene som har for mye jakt, for lite førerorientert osv. Men de dyrene har jo allikevel blitt fratatt muligheten for å få avkom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En sheltie som fikk "too defined in muscle"? :| Jeg hadde forstått det om det var en bole-staff, noen av dem kan bli litt vel ekstreme (hvorfor skal alt vi gjør være så ekstremt?), men en sheltie?!

Galskap.

Jepp :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Førerhundskolene har i stor grad gått over til eget oppdrett. Dyrene de har (forutenom avlsdyrene) kastreres og steriliseres, og de går dermed ikke videre i avl. Den totale effekten deres oppdrett har på rasens utvikling som helhet er dermed nokså ikke-eksistrende. Stamdyrene de bruker er labradorer med stamtavle helt tilbake til tidenes morgen, og de har i utgangspunktet de samme egenskapene som de fleste andre, forskjellen er at de har en grundig seleksjonsprosess ved 1-1,5 års alder og de utelukker de dyrene som har for mye jakt, for lite førerorientert osv. Men de dyrene har jo allikevel blitt fratatt muligheten for å få avkom.

Takk for svar. Litt synd på en måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdrettere må tenke selv, ja det bør de, men hele poenget med utstilling (sånn opprinnelig sett ihvertfall) er jo nettopp å få en objektiv beskrivelse av hunden. Kvalitetssikring. Nettopp fordi ikke alle er like flinke i alt, selv om de kanskje burde være det, om de skal drive oppdrett. Men det er jo nettopp derfor vi har krav, tester og konkurranse, for å få uavhengige, dokumenterbare resultater for kvalitetssikring. Om disse svikter så er det klart det vil få følger for noen. Også er det jo også slik at man har forskjellige meninger, forskjellige syn og forskjellige ønsker, og det er jo en annen grunn til at det er (eller burde være) positivt med en eksteriørbedømming gjort av andre. For og ivareta faktiske raseegenskaper/atributer og ikke bare la alle avle akkurat som de vil selv.

Og enten man ønsker det eller ikke, så er det mange som faktisk tar utstilling veldig seriøst, de tar det som en konkurranse hvor det er om og gjøre å være best, og de gjør det de kan for og bli best. Det vil jo da også få konsekvenser på noe vis, om "best" ikke er bra. Det starter feks med å feite opp hunden, men hva vil utviklingen bli? Jo, antagelig at oppdrettere som satser på utstilling avler større/kraftigere hunder.

At utstillingsresultater i seg selv ikke er grunn nok til å avle er en ting, men når et utstillingsresultat ikke lenger teller for noe, fordi man ikke kan stole på at dommere setter opp hunder som er i nærheten en gang av å være godt konstruert og ligne på standarden sin, og man mener at det er slik det er, da er det kanskje på tide å ta hele utstillingsdelen ut av alt som heter avl og avlskrav, og slutte å lure folk med at utstilling fortsatt er en kvalitetssikring i avlsarbeidet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdrettere må tenke selv, ja det bør de, men hele poenget med utstilling (sånn opprinnelig sett ihvertfall) er jo nettopp å få en objektiv beskrivelse av hunden. Kvalitetssikring.

Kvalitetssikring av kombinasjonen som er gjort ja, ikke fremtidige kombinasjoner.

Det er en kvalitetsbedømmelse av hunden først, der man får rød, blå, gul osv. Det er den man bør ta hensyn til når man avler, ikke hvordan hunden har gjort det i konkurransedelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvalitetssikring av kombinasjonen som er gjort ja, ikke fremtidige kombinasjoner.

Det er en kvalitetsbedømmelse av hunden først, der man får rød, blå, gul osv. Det er den man bør ta hensyn til når man avler, ikke hvordan hunden har gjort det i konkurransedelen.

Nei, men det er jo en dommer som bestemmer om den får rød, blå eller gul, og viss de dommerene ikke dømmer riktig så er det vell både missvisende og bortkastet? Og om kvalitetsbedømmingen er god, så er det vell ikke store feil eller mangler, eksteriørmessig, på en hund som har championat(altså blitt satt opp til excellent, og fått cert av minst 2 dommere,om jeg ikke tar feil?). Ettersom kvalitetsbedømmingen kommer før konkurransedelen så må jo hunder som eies av folk som ønsker og delta i konkurransen, nå til tops i kvalitet først.

Edit: Det spiller jo ingen rolle om den bedømmer kommende eller tidligere gjennomførte kull. Resultatet av bedømmingen vil si sitt, og enten det er snakk om hunder man skal avle på eller bekreftelse på det man tidligere har avlet, så vil jo det påvirke også fremtidige kombinasjoner om man får god kritikk for "feil" trekk, uansett hva det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Kvalitetssikring av kombinasjonen som er gjort ja, ikke fremtidige kombinasjoner.

Det er en kvalitetsbedømmelse av hunden først, der man får rød, blå, gul osv. Det er den man bør ta hensyn til når man avler, ikkee hvordan hunden har gjort det i konkurransedelen.

Når kvalitetsbedømmelse indirekte har betydning for hvilke hunder som faktisk blir satt i avl så er det klart at bedømmelser fra ringen er delaktig i alt oppdrett. Det er sjeldent at store oppdrettere velger å avle på hunder som "bare" har fått E og aldri hevdet seg i konkurranseklasse med CK, BIR eller BIM. Å påstå at dommernes bedømmelse ikke er en stor bidragsyter til hva og hvordan man avler på vil jeg påstå er virkelighetsfjernt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt spiller det en rolle om den bedømmer kommende eller tidligere kombinasjoner, det er jo akkurat det som er problemet med folks uvitenhet rundt utstilling, de tror at en multichampion gir flere multichampions, når det strengt tatt er foreldrene som ga en multichampion - og hvis det bare er 1 multichampion, så sier ikke det så himla mye om foreldrenes avlskvaliteter, det kan ha vært rein skjær flaks, men hvis foreldrene har avlet flere multichampions, så sier det ganske mye om hva de nedarver, men fortsatt ingenting om hva multichampionen selv fører videre.

At folk leser resultater fremfor kritikk, er ikke dommerens feil. At de er uvitende ignorante og overfladiske, er ikke dommerenes feil. Det er noe folket får ta på sin egen kappe, fremfor å skylde på dommere for alt som går galt med eksteriøret til hunder i dag. Dommere dømmer slik de mener er riktig, utfra hvordan de tolker rasestandarder, og ut fra hva slags hunder de har til bedømming den dagen. Og folk tar resultatene langt mer alvorlig enn de burde, det er derfor de fråder når hunden som har tatt alt som er av cert det siste året fortsetter å dukke opp og ta cert, eller at det prates drit om multichampions og deres eiere. Det er ikke fordi dommere gjør feil at det er sånn, det er fordi at folk blir helt idioter når det kommer til konkurranseaspektet ved dette. Og den idiotien er ikke begrenset til utstilling, du finner den i samtlige hundesporter, i varierende grad.

Når kvalitetsbedømmelse indirekte har betydning for hvilke hunder som faktisk blir satt i avl så er det klart at bedømmelser fra ringen er delaktig i alt oppdrett. Det er sjeldent at store oppdrettere velger å avle på hunder som "bare" har fått E og aldri hevdet seg i konkurranseklasse med CK, BIM eller BIM. Å påstå at dommernes bedømmelse ikke er en stor bidragsyter til hva og hvordan man avler på vil jeg påstå er virkelighetsfjernt.

Ja riktig. Og når "store oppdrettere" sjeldent velger å avle på hunder som "bare" har fått E, hvem er da ansvarlig? En dommer som syns hunden "I all vesentlighet tilsvarer rasens standard og presenteres i utmerket kondisjon, viser harmonisk og velbalansert temperament, holder utmerket klasse og har utmerket helhet. Hundens utmerkede kvaliteter i forhold til raseidealet tillater at dommeren kan se bort fra mindre detaljfeil. Hunden må ha tydelig kjønnspreg" (sitat fra utstillingsregler), eller en oppdretter som ikke syns at en utmerket hund som i all vesetnlighet tilsvarer rasens standard, holder utmerket klasse og har utmerket helhet er verdt å avle på?

Jeg har ikke sagt at dommerenes bedømmelse ikke er en stor bidragsyter, jeg har sagt at det er oppdretterene - ikke dommerene - som er ansvarlig for å avle i hjel raser. Det er de som gjør kombinasjoner, det er de som syns det er viktigere å ha champions i stamtavla, enn å virkelig se til at hundene komplementerer hverandre, at man ikke dobler feil, at man faktisk avler et funksjonelt eksteriør og en rasetypisk mentalitet.

Man MÅ ikke avle på en hund som vinner mye, og man MÅ ikke la den gå ukritisk i avl. Det er oppdretterenes ansvar, ikke alle og en hver rundt dem!

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Ja riktig. Og når "store oppdrettere" sjeldent velger å avle på hunder som "bare" har fått E, hvem er da ansvarlig? En dommer som syns hunden "I all vesentlighet tilsvarer rasens standard og presenteres i utmerket kondisjon, viser harmonisk og velbalansert temperament, holder utmerket klasse og har utmerket helhet. Hundens utmerkede kvaliteter i forhold til raseidealet tillater at dommeren kan se bort fra mindre detaljfeil. Hunden må ha tydelig kjønnspreg" (sitat fra utstillingsregler), eller en oppdretter som ikke syns at en utmerket hund som i all vesetnlighet tilsvarer rasens standard, holder utmerket klasse og har utmerket helhet er verdt å avle på?

Jeg har ikke sagt at dommerenes bedømmelse ikke er en stor bidragsyter, jeg har sagt at det er oppdretterene - ikke dommerene - som er ansvarlig for å avle i hjel raser. Det er de som gjør kombinasjoner, det er de som syns det er viktigere å ha champions i stamtavla, enn å virkelig se til at hundene komplementerer hverandre, at man ikke dobler feil, at man faktisk avler et funksjonelt eksteriør og en rasetypisk mentalitet.

Man MÅ ikke avle på en hund som vinner mye, og man MÅ ikke la den gå ukritisk i avl. Det er oppdretterenes ansvar, ikke alle og en hver rundt dem!

En hund kan få kvaliteten E ja, og det er svært bra. Men det er enda bedre med ;Certifikat/CK (certifikatkvalitet):

Helt igjennom typisk, og i alt vesentlig riktig bygget hund, med så tydelige fortrinn og så uvesentlige feil at dommeren finner den å være av championkvalitet.

Da er det jo normalt å tolke det slik at en hund som får E, CK og evt cert +++ er enda mer rasetypisk enn en som "bare" får E? De er helt sikkert verdt å avle på om man bare vil ha penger, men dersom man ser utifra et rasemessig synspunkt så vil det jo være rimelig å anta at dersom man avler på særs rasetypiske hunder så gagner man rasen mer enn om man avler på hunder som kanskje har småfeil? Oppdrettere har jo også ambisjoner, og man skal nå vel en gang egentlig bare avle på hunder som virkelig har noe å tilføre rasen? Du snakker litt mot deg selv, ikke skjønner jeg hvorfor. Det er helt bortkastet å sitte her og postulere at utstillingsnormene og dagens dommergjerninger beviselig ikke har ført med seg mye elendighet (ja, det finnes også svært flinke dommere som er sitt ansvar bevisst), men svært mange av de som starter med oppdrett har faktisk bare erfaring fra utstillinger selv og kanskje smått med div hundesport. Så blir man så glad i sin egen hund og man tenker at 50 000 kjærkomne kroner kanskje ikke er så dumt. I tillegg tenker man at dersom man parrer hunden sin med en NUCH, SUCH eller INT CH så kommer salget av valper til å gå lettere.

Det er både oppdrettere, valpekjøpere og dommernes feil. Dommerne er underlagt FCI, de skal være fagpersonell med en formell utdannelse og som sådan skal de vise vei til både hundeeiere, oppdrettere og andre mtp hva som er fordelaktig ift de enkelte rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund kan få kvaliteten E ja, og det er svært bra. Men det er enda bedre med ;Certifikat/CK (certifikatkvalitet):

Helt igjennom typisk, og i alt vesentlig riktig bygget hund, med så tydelige fortrinn og så uvesentlige feil at dommeren finner den å være av championkvalitet.

Da er det jo normalt å tolke det slik at en hund som får E, CK og evt cert +++ er enda mer rasetypisk enn en som "bare" får E? De er helt sikkert verdt å avle på om man bare vil ha penger, men dersom man ser utifra et rasemessig synspunkt så vil det jo være rimelig å anta at dersom man avler på særs rasetypiske hunder så gagner man rasen mer enn om man avler på hunder som kanskje har småfeil? Oppdrettere har jo også ambisjoner, og man skal nå vel en gang egentlig bare avle på hunder som virkelig har noe å tilføre rasen? Du snakker litt mot deg selv, ikke skjønner jeg hvorfor. Det er helt bortkastet å sitte her og postulere at utstillingsnormene og dagens dommergjerninger beviselig ikke har ført med seg mye elendighet (ja, det finnes også svært flinke dommere som er sitt ansvar bevisst), men svært mange av de som starter med oppdrett har faktisk bare erfaring fra utstillinger selv og kanskje smått med div hundesport. Så blir man så glad i sin egen hund og man tenker at 50 000 kjærkomne kroner kanskje ikke er så dumt. I tillegg tenker man at dersom man parrer hunden sin med en NUCH, SUCH eller INT CH så kommer salget av valper til å gå lettere.

Det er både oppdrettere, valpekjøpere og dommernes feil. Dommerne er underlagt FCI, de skal være fagpersonell med en formell utdannelse og som sådan skal de vise vei til både hundeeiere, oppdrettere og andre mtp hva som er fordelaktig ift de enkelte rasene.

Selvsagt er det bedre med CK, cert og BIR/BIM, BIG og BIS-plasseringer, det betyr ikke at det er utelukkende de hundene som bør gå i avl - hvilket er det jeg har prøvd å si i innlegg etter innlegg etter innlegg. At en oppdretter er så snever i sitt avlsarbeide er ikke dommerenes feil, det er oppdretterenes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Selvsagt er det bedre med CK, cert og BIR/BIM, BIG og BIS-plasseringer, det betyr ikke at det er utelukkende de hundene som bør gå i avl - hvilket er det jeg har prøvd å si i innlegg etter innlegg etter innlegg. At en oppdretter er så snever i sitt avlsarbeide er ikke dommerenes feil, det er oppdretterenes.

Så din personlige mening er da at det er slettes ikke de "beste" og "mest rasetypiske" hundene som bør gå i avl (jeg tenker nå på tallrike raser)?

Edit; Nei, det er vel aldri vinnerne som har vært verdt noe, å være en god nummer 2 eller 20 har alltid lønnet seg, bare spør sportsprofiler :fish:

Si meg, jobber du i NKK? Du trenger ikke svare hvis du ikke vil.

Endret av Bølla
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke relevant om det er kommende eller tidligere kombinasjoner, fordi utfallet vil fortsatt si noe om hvordan (noen) mener at rasen skal se ut og dermed gi folk som bryr seg om det et mål og strekke seg etter. Ergo vil begge to, enten man bedømmer fremtidige avlsdyr eller avkom etter slike, påvirke kommende kull. Det trenger ikke være fordi de avler på akkurat den hunden som blir premiert eller dens slektninger, men viss størsteparten av de som blir satt opp (ikke nødvendigvis bare BIR/BIM eller cert/CK, men de som blir premiert bra i kvalitetsbedømmingen er feks kraftige, eller har korte ben, lang rygg eller andre trekk, så er det mange som vil avle frem kommende hunder som ser slik ut, fordi det er det som foretrekkes på utstilling.

Jeg synes jo selvfølgelig ikke det skal være slik, men det forandrer ikke det faktum at en del fortsatt tror og mener at utstilling er en bra ting, et faktisk kvalitetsstempel på rasehunder. Inkl mange raseklubber, NKK og FCI selv. I motsetning til dem, som fortsatt tviholder på at utstilling er det det en gang var ment og være, så har jeg forlengst fått hodet opp av jorden og forstått at det ikke (alltid ihvertfall) er slik. Jeg er absolutt for at folk skal tenke selv og stå for det de tror og mener, selv om det ikke nødvendigvis er det som vinner mest på utstilling, feks, men det forandrer ikke at ikke alle kan alt, og så lenge man tviholder på at utstilling er bra så vil det være noen som tror på det og følger deretter. Og det er jo akkurat derfor vi har flere uavhengige tester/prøver/konkurranser, som gjør at ikke alt er opp til oppdretter alene, men at man har noe håndfast man kan bedømme, noe gjort av andre.

Personlig fraskriver jeg ikke oppdrettere all skyld og jeg legger den heller ikke alene på dommere som dømmer på utstilling, det er ikke så enkelt eller sort/hvitt. Det er også en tredjepart inne i bildet og det er FCI/NKK/raseklubber, noen må jo kunne tørre å gjøre noe når man ser at ting går galt? Dommerne har et ansvar, helt klart. Oppdretter har et ansvar, helt klart, men om oppdretter avler "utstillingshunder" så er det jo kanskje helt urelevant for denne hvorvidt hunden kan løpe fort i skogen, jakte, gå lydighet eller hvilken konsentrasjonsevne den har, ergo kan det jo hende at oppdretter tar sitt ansvar iforhold til det h*n avler og faktisk mener at det er bra(ergo viktigheten av uavhengige instanser). Raseklubben for feks krav om utstillingspremiering(om det faktisk ikke er en bra ting, og ikke fungerer i praksis fordi det setter fokus på "viktigheten" av utstilling, bla til nye valpekjøpere eller valpekjøpere som ikke er så erfarne/kunnskapsrike selv) og det at de ikke griper inn når ting begynner å gå skeis, enten det er på den ene eller andre måten. FCI/NKK for å sitte på sidelinjen og fortsette å promotere og forsvare utstilling som et avls verktøy og en kvalitetssikring når utviklingen i mange raser sier noe helt annet.

Til sist alle de som snur ryggen til/stikker hodet i sanden og tviholder på fantasier om hvordan det skal/bør være selv om realiteten gang på gang sier at det ikke er slik. Man har et ansvar, og det blir ikke mindre av at man prøver og overbevise seg selv om sånn eller slik, når man egentlig vet bedre. Litt som å binde hunden utenfor butikken fordi den burde få sitte ifred, når man vet at det stadig vekk blir stjelt hunder, også etterpå skylde på alle andre når hunden er borte. Når hunden er stjelt hjelper det ingen verdens ting at private eiendeler BURDE få være ifred, realiteten er at de ikke alltid er slik og da bør man ta ansvar for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så din personlige mening er da at det er slettes ikke de "beste" og "mest rasetypiske" hundene som bør gå i avl (jeg tenker nå på tallrike raser)?

Edit; Nei, det er vel aldri vinnerne som har vært verdt noe, å være en god nummer 2 eller 20 har alltid lønnet seg, bare spør sportsprofiler :fish:

Jeg syns du skal lese definisjonen av hva excellent er en gang til jeg, så kan jo du fortelle meg hvorfor en rødsløyfehund ikke tilhører blant de "beste" og "mest rasetypiske" hundene.

Si meg, jobber du i NKK? Du trenger ikke svare hvis du ikke vil.

Nei, men du kan jo fortelle meg hvorfor det ville vært relevant om jeg så gjorde?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Jeg syns du skal lese definisjonen av hva excellent er en gang til jeg, så kan jo du fortelle meg hvorfor en rødsløyfehund ikke tilhører blant de "beste" og "mest rasetypiske" hundene.

Nei, men du kan jo fortelle meg hvorfor det ville vært relevant om jeg så gjorde?

Rød sløyfe med CK er nå en gang bedre enn bare rød sløyfe; en hund med E kan ha flere småfeil så lenge helheten er god, en CK hund er outstanding i forhold med helt uvesentlige feil. Alt ansvarlig avlsarbeid (per definisjon) er bygget på at man kun skal avle på de hunder som genuint har noe å tilby rasen, man bør ikke avle for å fylle opp egen lommebok, selv om jeg vet at svært mange gjør det. Man søker naturligvis de beste individene, både hva angår fysikk, bruksegenskaper, gemytt og eksteriør. De fleste valpekjøpere er vanlige folk, de vet ikke hva CK eller E/VG er, og de vil instinktivt bli imponert over at en av foreldredyrene er champion i ett eller flere land - likegyldig om det er utstilling eller spor. Jeg vet jo for eks hvor høyt et jaktchampionat henger sammen med gode utstillingsresultater i labradorringen, et sporchampionat er i min bok "billig" i forhold. Men valpekjøpere ser ikke dette, de ser titler.

Nei, det var et åpent spørsmål og det ville ikke forbause meg om du gjorde det da du konsekvent (ikke bare i denne tråden) avviser alt som heter kritikk mot det etablerte (ikke nødvendigvis bare NKK) og det ser jo ikke ut til å det hele tatt være mulig å stille seg selv spørsmålet; Kunne ting vært organisert på en annen måte som ville ivaretatt dyrenes velferd og fremtid på en bedre måte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund kan få kvaliteten E ja, og det er svært bra. Men det er enda bedre med ;Certifikat/CK (certifikatkvalitet):

Helt igjennom typisk, og i alt vesentlig riktig bygget hund, med så tydelige fortrinn og så uvesentlige feil at dommeren finner den å være av championkvalitet.

Da er det jo normalt å tolke det slik at en hund som får E, CK og evt cert +++ er enda mer rasetypisk enn en som "bare" får E?

Det er veldig lett å tolke det dit hen, men har man stilt ut hund noen ganger, så vet man at et eller to utstillings resultater ikke sier så mye om hunden, dens feil og mangler og positive sider. Man må se på den gjennomgående bedømmingen av hvert enkelt individ, fordi man får et mer helhetlig bilde av hunden på det viset. En hund som gang på gang vinner, gjør det bra, plasserer seg for ulike dommere, sier det seg at har såpass gode kvaliteter at dommerene velger å se forbi feilene og plassere den høyt, mens en hund som i ny og ne får et cert kanskje har vært heldig å truffet på en dommer som av personlige preferanser ønsker akkurat dét den hunden har å by på. Alle hunder har gode og dårlige kvaliteter, den perfekte hund finnes ikke. En hund som stilles 10 ganger, får 2 excellent, kanskje en ck og ett cert og ellers en VG eller kanskje enda verre premiering er ikke nødvendigvis en god hund i mine øyne fordi den har karra seg til ett cert underveis.

De er helt sikkert verdt å avle på om man bare vil ha penger, men dersom man ser utifra et rasemessig synspunkt så vil det jo være rimelig å anta at dersom man avler på særs rasetypiske hunder så gagner man rasen mer enn om man avler på hunder som kanskje har småfeil?

Jeg har alltid lurt på hva folk mener er en særs rasetypisk hund jeg?

Oppdrettere har jo også ambisjoner, og man skal nå vel en gang egentlig bare avle på hunder som virkelig har noe å tilføre rasen? Du snakker litt mot deg selv, ikke skjønner jeg hvorfor. Det er helt bortkastet å sitte her og postulere at utstillingsnormene og dagens dommergjerninger beviselig ikke har ført med seg mye elendighet (ja, det finnes også svært flinke dommere som er sitt ansvar bevisst), men svært mange av de som starter med oppdrett har faktisk bare erfaring fra utstillinger selv og kanskje smått med div hundesport. Så blir man så glad i sin egen hund og man tenker at 50 000 kjærkomne kroner kanskje ikke er så dumt. I tillegg tenker man at dersom man parrer hunden sin med en NUCH, SUCH eller INT CH så kommer salget av valper til å gå lettere.

Oppdrettere har ambisjoner ja, og det syns jeg egentlig er ett viktig poeng! - Men hvor man legger ambisjonene kommer ann på personlige preferanser hos oppdretteren, det jeg er ute etter i lengden er ikke nødvendigvis det nabo oppdretteren er ute etter i sitt oppdrett - for meg handler avlen om mer enn bare første generasjon, for meg handler det om å avle mot et langsiktig mål - mot "min" type hund - det JEG ønsker meg i en hund (uavhengig av rase egentlig, men rase spiller jo en stor rolle i forhold til hva man føler er viktig og ikke) - så hva Ola Nordmann mener er en god hund er meg egentlig ravende likegyldig, så lenge jeg kan stå for det JEG setter til verden, så får alle andre stå for det DE setter til verden.

Med det sagt, så er fremelsking av dårlig helse en u-ting, men jeg mener ansvaret ene og alene ligger hos oppdretterene heller enn dommerene, det er vi som skal pressentere rasen, og det dannes en trend i hva som blir normalt for rasen etter hvert.
Jeg kan ta min egen rase som eksempel. Min første DSG er 7 år gammel i dag, hun er NUCH og DKCH og har generelt gjort det meget bra for sin generasjon. Hun er en middelmådig hund i mine øyne, knapt vinklet i bakparten med dårlig avspark, litt rundt kryss, kunne hatt bedre halefeste og overlinjen er ikke optimal etter min smak. For sin generasjon er hun en av de bedre hundene vi har her i landet, i dagens utstillingsring har hun ikke så veldig mye å gjøre, fordi synet på hva vi ønsker oss i en gårdshund har endret seg over årenes løp..... Hun er fremdeles ikke en dårlig hund - men en middelmådig.
Hennes avkom derimot har blitt meget meget bra, sunt byggede hunder med gode bevegelser, rasetypiske trekk og fantastisk gemytt - selv om pappaen til første kullet kun hadde en VG og pappa til kull nr 2 kun hadde ett lite cert på tidspunktet jeg brukte ham (han er NUCH nå) - det du derimot ser når du sjekker ut stamtavlen, er 8 generasjoner hvor omtrent alt av hunder er champions, er HD fri og 4 generasjoner bakover er PL sjekket. Hun er en middelmådig hund, så i teorien hvis jeg skulle fulgt standarden som blir satt her i tråden, så burde hun ikke vært avlet på - og det vil jeg med hånden på hjertet si at ville vært et stort tap for rasen heller enn at en middelmådig hund blir brukt. POENGET mitt er at det er snakk om så mye mer en mammaen og pappaen til kullet når det kommer til avl, og det ser det ut for at folk glemmer.

Det er både oppdrettere, valpekjøpere og dommernes feil. Dommerne er underlagt FCI, de skal være fagpersonell med en formell utdannelse og som sådan skal de vise vei til både hundeeiere, oppdrettere og andre mtp hva som er fordelaktig ift de enkelte rasene.

Igjen så går dette mye på personlige preferanser, dommere er bare mennesker........

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke relevant om det er kommende eller tidligere kombinasjoner, fordi utfallet vil fortsatt si noe om hvordan (noen) mener at rasen skal se ut og dermed gi folk som bryr seg om det et mål og strekke seg etter. Ergo vil begge to, enten man bedømmer fremtidige avlsdyr eller avkom etter slike, påvirke kommende kull. Det trenger ikke være fordi de avler på akkurat den hunden som blir premiert eller dens slektninger, men viss størsteparten av de som blir satt opp (ikke nødvendigvis bare BIR/BIM eller cert/CK, men de som blir premiert bra i kvalitetsbedømmingen er feks kraftige, eller har korte ben, lang rygg eller andre trekk, så er det mange som vil avle frem kommende hunder som ser slik ut, fordi det er det som foretrekkes på utstilling.

Og da er vi tilbake på raseklubbers ansvar for å holde dommerkonferanser der de påpeker at hunder som er for kraftige, har korte bein, lang rygg eller andre trekk som ikke stemmer med rasestandarden, ikke skal premieres høyt.

Jeg synes jo selvfølgelig ikke det skal være slik, men det forandrer ikke det faktum at en del fortsatt tror og mener at utstilling er en bra ting, et faktisk kvalitetsstempel på rasehunder. Inkl mange raseklubber, NKK og FCI selv. I motsetning til dem, som fortsatt tviholder på at utstilling er det det en gang var ment og være, så har jeg forlengst fått hodet opp av jorden og forstått at det ikke (alltid ihvertfall) er slik. Jeg er absolutt for at folk skal tenke selv og stå for det de tror og mener, selv om det ikke nødvendigvis er det som vinner mest på utstilling, feks, men det forandrer ikke at ikke alle kan alt, og så lenge man tviholder på at utstilling er bra så vil det være noen som tror på det og følger deretter. Og det er jo akkurat derfor vi har flere uavhengige tester/prøver/konkurranser, som gjør at ikke alt er opp til oppdretter alene, men at man har noe håndfast man kan bedømme, noe gjort av andre.

Det er stort sett et kvalitetsstempel, det er når man får holdninger som Bølla, som ikke vil avle på noe annet en CK-hunder, man avler seg fast i et hjørne.

Personlig fraskriver jeg ikke oppdrettere all skyld og jeg legger den heller ikke alene på dommere som dømmer på utstilling, det er ikke så enkelt eller sort/hvitt. Det er også en tredjepart inne i bildet og det er FCI/NKK/raseklubber, noen må jo kunne tørre å gjøre noe når man ser at ting går galt? Dommerne har et ansvar, helt klart. Oppdretter har et ansvar, helt klart, men om oppdretter avler "utstillingshunder" så er det jo kanskje helt urelevant for denne hvorvidt hunden kan løpe fort i skogen, jakte, gå lydighet eller hvilken konsentrasjonsevne den har, ergo kan det jo hende at oppdretter tar sitt ansvar iforhold til det h*n avler og faktisk mener at det er bra(ergo viktigheten av uavhengige instanser). Raseklubben for feks krav om utstillingspremiering(om det faktisk ikke er en bra ting, og ikke fungerer i praksis fordi det setter fokus på "viktigheten" av utstilling, bla til nye valpekjøpere eller valpekjøpere som ikke er så erfarne/kunnskapsrike selv) og det at de ikke griper inn når ting begynner å gå skeis, enten det er på den ene eller andre måten. FCI/NKK for å sitte på sidelinjen og fortsette å promotere og forsvare utstilling som et avls verktøy og en kvalitetssikring når utviklingen i mange raser sier noe helt annet.

Personlig holder jeg raseklubbene ansvarlig, som hverken klarer å forvalte rasene på en ålreit måte, eller holde oppdretterene sine såpass oppdatert på helse og eksteriørmessige problemer at de faktisk kan ta tak i ting før man har et stort problem.

Til sist alle de som snur ryggen til/stikker hodet i sanden og tviholder på fantasier om hvordan det skal/bør være selv om realiteten gang på gang sier at det ikke er slik. Man har et ansvar, og det blir ikke mindre av at man prøver og overbevise seg selv om sånn eller slik, når man egentlig vet bedre. Litt som å binde hunden utenfor butikken fordi den burde få sitte ifred, når man vet at det stadig vekk blir stjelt hunder, også etterpå skylde på alle andre når hunden er borte. Når hunden er stjelt hjelper det ingen verdens ting at private eiendeler BURDE få være ifred, realiteten er at de ikke alltid er slik og da bør man ta ansvar for det.

Jeg er ganske sikker på at jeg har et ganske realistisk syn på både hundesporter og folk som tar på seg jobben å forvalte raser, så den der gidder jeg ikke å svare på engang.

Rød sløyfe med CK er nå en gang bedre enn bare rød sløyfe; en hund med E kan ha flere småfeil så lenge helheten er god, en CK hund er outstanding i forhold med helt uvesentlige feil. Alt ansvarlig avlsarbeid (per definisjon) er bygget på at man kun skal avle på de hunder som genuint har noe å tilby rasen, man bør ikke avle for å fylle opp egen lommebok, selv om jeg vet at svært mange gjør det. Man søker naturligvis de beste individene, både hva angår fysikk, bruksegenskaper, gemytt og eksteriør. De fleste valpekjøpere er vanlige folk, de vet ikke hva CK eller E/VG er, og de vil instinktivt bli imponert over at en av foreldredyrene er champion i ett eller flere land - likegyldig om det er utstilling eller spor. Jeg vet jo for eks hvor høyt et jaktchampionat henger sammen med gode utstillingsresultater i labradorringen, et sporchampionat er i min bok "billig" i forhold. Men valpekjøpere ser ikke dette, de ser titler.

Ja, men sunn avl baseres også på å ha stor nok genpool, så å snevre inn krav til avlshunder slik du gjør, gir ikke noe sunnere avl.

Nei, det var et åpent spørsmål og det ville ikke forbause meg om du gjorde det da du konsekvent (ikke bare i denne tråden) avviser alt som heter kritikk mot det etablerte (ikke nødvendigvis bare NKK) og det ser jo ikke ut til å det hele tatt være mulig å stille seg selv spørsmålet; Kunne ting vært organisert på en annen måte som ville ivaretatt dyrenes velferd og fremtid på en bedre måte?

Riktig. Så fordi jeg ikke unisont forbanner utstilling opp og ned, så må jeg selvsagt jobbe i NKK. Det er en konklusjon du hoster opp, helt uten å vite noe om hva jeg tenker om hvordan NKK er organisert, basert på dine fordommer mot en sport du åpenbart ikke forstår poenget med. I tråd etter tråd. Det er saklig og går slettes ikke på meg som person, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Og da er vi tilbake på raseklubbers ansvar for å holde dommerkonferanser der de påpeker at hunder som er for kraftige, har korte bein, lang rygg eller andre trekk som ikke stemmer med rasestandarden, ikke skal premieres høyt.

Det er stort sett et kvalitetsstempel, det er når man får holdninger som Bølla, som ikke vil avle på noe annet en CK-hunder, man avler seg fast i et hjørne.

Personlig holder jeg raseklubbene ansvarlig, som hverken klarer å forvalte rasene på en ålreit måte, eller holde oppdretterene sine såpass oppdatert på helse og eksteriørmessige problemer at de faktisk kan ta tak i ting før man har et stort problem.

Jeg er ganske sikker på at jeg har et ganske realistisk syn på både hundesporter og folk som tar på seg jobben å forvalte raser, så den der gidder jeg ikke å svare på engang.

Ja, men sunn avl baseres også på å ha stor nok genpool, så å snevre inn krav til avlshunder slik du gjør, gir ikke noe sunnere avl.

Riktig. Så fordi jeg ikke unisont forbanner utstilling opp og ned, så må jeg selvsagt jobbe i NKK. Det er en konklusjon du hoster opp, helt uten å vite noe om hva jeg tenker om hvordan NKK er organisert, basert på dine fordommer mot en sport du åpenbart ikke forstår poenget med. I tråd etter tråd. Det er saklig og går slettes ikke på meg som person, eller?

Men 2ne; som jeg og flere andre har påpekt, raseklubber og ikke minst avlsråd med rasenes spesialdommere i spissen er jo samme folk; de sitter i styrer og stell, i alle komiteer. Hvem er det som skal fortelle DEM at alt de gjør på ukentlig basis faktisk er skadelig? De kommer jo ikke til å innse dette selv.

Jeg har aldri sagt at jeg ikke vil avle på noe annet enn CK- hunder, jeg sier at det er den gjengse holdningen. Gitt hvordan labradoren og tildels enkelte mastiffer ser ut i dag hadde jeg selvfølgelig ikke brukt CK eller championat-titler som noe positivt, heller tvert imot og derav denne trådens opphav. Det er det de etablerte oppdretterne gjør og de som forsøker å få seg et navn som en ansvarlig oppdretter. Jeg har om og om igjen argumentert for å ikke snevre inn avlsmaterialet så disse små angrepene dine får du bare legge fra deg med en gang.

Jeg vet ikke hvem du er, så du får legge persondiskusjonen til side her, det er helt revnende uinteressant. Jeg kjenner godt til NKK og føler meg berettighet til å kunne stille åpne og ikke minst kritiske spørsmål der jeg finner det naturlig. At jeg spurte deg om det var basert på en generell oppfatning jeg har fått av deg som debattant, du trenger verken å gå i skyttergraven eller ty til kappestrid av den grunn, alle svar og tilsvar er frivillige her inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men 2ne; som jeg og flere andre har påpekt, raseklubber og ikke minst avlsråd med rasenes spesialdommere i spissen er jo samme folk; de sitter i styrer og stell, i alle komiteer. Hvem er det som skal fortelle DEM at alt de gjør på ukentlig basis faktisk er skadelig? De kommer jo ikke til å innse dette selv.

Var det ikke det vi ble enige om for et par sider siden da? At oppdrettere burde hatt litt utdanning før de fikk oppdrette?

Jeg har aldri sagt at jeg ikke vil avle på noe annet enn CK- hunder, jeg sier at det er den gjengse holdningen. Gitt hvordan labradoren og tildels enkelte mastiffer ser ut i dag hadde jeg selvfølgelig ikke brukt CK eller championat-titler som noe positivt, heller tvert imot og derav denne trådens opphav. Det er det de etablerte oppdretterne gjør og de som forsøker å få seg et navn som en ansvarlig oppdretter. Jeg har om og om igjen argumentert for å ikke snevre inn avlsmaterialet så disse små angrepene dine får du bare legge fra deg med en gang.

Jeg vet ikke hvem du er, så du får legge persondiskusjonen til side her, det er helt revnende uinteressant. Jeg kjenner godt til NKK og føler meg berettighet til å kunne stille åpne og ikke minst kritiske spørsmål der jeg finner det naturlig. At jeg spurte deg om det var basert på en generell oppfatning jeg har fått av deg som debattant, du trenger verken å gå i skyttergraven eller ty til kappestrid av den grunn, alle svar og tilsvar er frivillige her inne.

Nei, du veit ikke hvem jeg er, så dine spekulasjoner i hvor jeg jobber hen har fint lite med diskusjonen å gjøre, så ikke snakk så høyt om "små angrep" er du snill.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...