Gå til innhold
Hundesonen.no

The Rottador


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

Jeg liker rasestandarder, jeg. Skulle bare ønske de var mer spesifikke, slik at det ikke var rom for å tolke så innmari.

Jeg mener det skal være rom for tolkning, men det er ikke det samme som at teksten skal være uklar.

En ting jeg savner i salukistandarden i dag, som stod i den opprinnelige standarden, er under general appearance: «able to catch and kill quarry over deep sand or rocky mountain terrain.» Det forteller mye om hvordan salukien skal være, dens "appearance", samtidig som det ikke er spesifikt (høyde, lengde, vekt, ditt og datt). Det er enkelt, og setter fokus på det mest sentrale ved rasen.

Dessverre er det falt bort. Helhetsinntrykk i standarden sier i stedet «gi inntrykk av eleganse og symmetri, stor hurtighet og utholdenhet i kombinasjon med styrke og aktivitet» i dag. Dette sier kanskje det samme, og det er fortsatt åpent for tolkning (ikke spesifikt), men det er ikke like bestemt som den opprinnelige ordlyden fra 1923. Ord som «eleganse» og «aktivitet» syns jeg spesielt er ullent. «Symmetri» syns jeg også er overdrevet. Det er noe utstillingsfolk er spesielt opptatt av, og de ser på hundens bygning og bevegelse i trav, før dens evne til å gjøre jobben sin. Symmetri har mer med estetikk å gjøre enn egenskaper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 224
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Bare en bikommentar til at de som driver med fugle/retrieverjakt ikke kjøper renraset labrador - jo de gjør det, men de kjøper fra jaktmeritterte avlsdyr som de har sett/opplevd på simulert eller prak

Jepp. Er veldig vanlig. Så vanlig at man kan få kjøpt ting som det her:

En ting jeg ser går igjen i omtrent alle rasetråder, båder her, på facebook og andre forum, er at, hvor det er en oppdeling av rasen, at man står og kaster stein på hverandre fra hver sine leirer. Jeg

Posted Images

Guest Bølla
Fra labradorens standard (the illustrated);
The height at the withers for a dog is 22 1/2 to 24 1/2 inches; for a bitch 21 1/2 inches to 23 1/2 inches. Any variation greater than 1/2 inch above or below these heights is a disqualification. Approximate weight of dogs and bitches in working condition: dogs 65 to 80 pounds;bitches 55 to 70 pounds.
—Short-coupled; length from the point of the shoulder to the point of the rump is equal to or slightly longer than the distance from the withers to the ground. Distance from the elbow to the ground should be equal to one half of the height at the withers. The brisket should extend to the elbows, but not perceptibly deeper. The body must be of sufficient length to permit a straight, free and efficient stride; but the dog should never appear low and long or tall and leggy in outline. Substance—Substance and bone proportionate to the overall dog. Light, “weedy” individuals are definitely incorrect; equally objectionable are cloddy lumbering specimens. LABRADOR RETRIEVERS SHALL BE SHOWN IN WORKING CONDITION, WELL-MUSCLED AND WITHOUT EXCESS FAT.

The Labrador should be short-coupled, with good spring of ribs tapering to a moderately wide chest. The Labrador should not be narrow chested; giving the appearance of hollowness between the frontlegs, nor should it have a wide spreading, bulldog-like front. Correct chest conformation will result in tapering between the front legs that allows unrestricted forelimb movement. Chest breadth that is either too wide or too narrow for efficient movement and stamina is incorrect. Slab-sided individuals are not typical of the breed; equally objectionable are rotund or barrel chested specimens. The underline is almost straight, with little or no tuck-up in mature animals. Loins should be short, wide and strong, extending to well developed, powerful hindquarters. When viewed from the side, the Labrador Retriever shows a well-developed, but not exaggerated forechest.
Men ærlig talt; er ikke denne standarden ganske godt beskrevet? Det står jo at dyrene ikke skal være eller fremstå klumpete, overdrevent tunge eller brede og ei heller står det noe om at de skal være som en perfekt kvadrant (her tror jeg at symmetrifenomenet til @Marjan har slått til for fullt). Både dommere og opppdrettere (som jo er de samme folkene) har en felles konsesus om at dersom hunden ikke er 100 % kvadratisk er den per def enten for lang eller for langbent. Jeg vil kalle visse mynder langbente, men aldri en labrador. Og ser man tilbake på f eks Sandylands Mark, som er en av de virkelig store matadorhannene og veiviserne i moderne labradoravl, så ser man jo at han absolutt ikke var "kvadratisk" som de store bøflene vi ser i ringene i dag.
S-Truth.jpg

Det er som med alt annet her i verden; mennesker lar seg farge av andres oppfatning og har i liten grad evne til å selv bedømme helt subjektivt når man er pepret med bilder om hva som per definisjon er "pent", og det vil selvfølgelig påvirke hva som "lønner" seg. Ingen gidder å stille ut hunder som ikke de største oppdretterne/rasedommerne synes noe om.

Her er to bilder av en multinasjonal champion som også har vunnet i Norge. Labradoren er på ingen måte den rasen som sliter "mest" ift ekstrem avl, men veien fra å ødelegge fysisk dugelige hunder er faktisk ikke så lang. Det er heller ikke så lett å okke seg når man er på utstilling, alle hundene er jo stort sett like der og da er det vanskeligere å peke på noe ekstremisme. Men sammenligner man med tidligere bilder er det jo likevel ingen tvil at noe drastisk har skjedd, og det er mange som er med på å dra lasset fra Norge også.

604.jpgAdventurers_taittinger.jpg

Men når sant skal sies så synes jeg at iallefall den illustrerte standarden er meget god om man kjenner bruksområdene til rasen, så titusenkronersspørsmålet blir da; hvem er det da sin feil? :fish:

Edit; Morsomt faktum, i standarden står det at tønneformede hunder ikke skal godtas, men dette er jo et mål fra oppdretternes side? (Les, man snakker faktisk om at enkelte hunder mangler tønneforming). Dette er jo nesten tragikomisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også hørt dommere/oppdrettere som snakker om "for lite tønneform", da snakker vi om å lese standarden som en viss mann eser bibelen. " Good spring of ribs " blir tolket som tønneformet brystkasse, kort lend blir tolket som kort kropp. Det er bare det at o kortere kroppen er, jo mindre p,lass blir det til gode vinkler og god lengde på halsen. Jeg begynner å bli avlorlig lei av å se disse kortkroppede, klumpete labradorene som soper inn cert og BIRsløyfer, og som liksom skal være idealet fo rasen. Begynner også å bli lei av å se disse dommerne/oppdrettene som deler ut de nevnte sløyfene til hverandre, men det er vel ikke lov å si høyt..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

De to hundene i posten ovenfor er jo rett og slett bælfeite. Hvordan vil de se ut i normalt hold?

Det er samme hund og den er i utmerket kondisjon, ellers hadde den aldri blitt champion i så mange land som den har blitt. Kravet for E (og henholdsvis CK) er blant annet utmerket kondisjon. De avles så kraftige, jeg skjønner at det er vanskelig å forstå, men det er nødvendigvis ikke mye spekklag på den karen (det tror jeg ikke heller).

Slik ser BIR-hundene altså ut, også i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er samme hund og den er i utmerket kondisjon, ellers hadde den aldri blitt champion i så mange land som den har blitt. Kravet for E (og henholdsvis CK) er blant annet utmerket kondisjon. De avles så kraftige, jeg skjønner at det er vanskelig å forstå, men det er nødvendigvis ikke mye spekklag på den karen (det tror jeg ikke heller).

Slik ser BIR-hundene altså ut, også i Norge.

Mange raser stilles feite, og ønskes feite i ringen, så det utsagnet holder ikke mål.

Jeg har kjent på flere utstillingslabradorer, og de aller fleste er bælfeite. Jeg forstår at man blir blind på egen rase når man går oppi den. Men jeg kan ikke fatt og bekripe at du ikke ser at den hunden på bildet der er feit...

Den har samme kroppsfasong som en mops - men du mener kanskje at mops heller ikke holdes feite?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kravet for E (og henholdsvis CK) er blant annet utmerket kondisjon.

Det skal kanskje være slik, men realiteten er noe helt annet. Når man ikke kjenner ribbeina på hunder som nettopp vant BIR/BIM eller B*K-plassering (schæfer, golden, labrador, mops) og mynder som tydelig har et kilo eller flere for mye er ikke sjeldent å se akkurat.

Edit: Nå sier jeg ingenting om denne hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to hundene i posten ovenfor er jo rett og slett bælfeite. Hvordan vil de se ut i normalt hold?

Du sier bælfeit… Da lurer jeg på hva disse hundene er? :) Altså, jeg er ikke uenig i at det er litt ekstra fett der, men det er ikke å være bælfeit… Det er bare sånn labradoren er, den er kraftig bygd. De under her er bælfeite..

article-2264399-1702AF82000005DC-476_634

rustyPA2301_900x488.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Mange raser stilles feite, og ønskes feite i ringen, så det utsagnet holder ikke mål.

Jeg har kjent på flere utstillingslabradorer, og de aller fleste er bælfeite. Jeg forstår at man blir blind på egen rase når man går oppi den. Men jeg kan ikke fatt og bekripe at du ikke ser at den hunden på bildet der er feit...

Den har samme kroppsfasong som en mops - men du mener kanskje at mops heller ikke holdes feite?

Har du kjent på bakparten dems og oppunder underlinjen da? Du har fysisk kjent på spekklaget? Nå er det en gang slik at labradoren bevisst avles større og større slik jeg har forsøkt å vise til i denne tråden om du hadde giddet å lese den, blant annet så blir bena kortere, ribbeinsbuen blir mye større, brystet blir større, nakken blir større og kortere, hodet blir større og de blir generelt bredere. Det betyr ikke at bikkjene er fetere, noen av dem er helt klart det, men mange av dem er faktisk bare helt vannvittig kraftige med en voldsom tung benstruktur. I tillegg så hjelper full pels veldig på.

Jeg ville ikke sammenlignet mops og labber, og jeg har vel bevist gjennom hele tråden at jeg ikke ser meg "blind på" egen rase.

Edit; her har du en fatso som helt sikkert stilles, sjekk forskjellen på buklinjen.

labrador-beef.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kaller de hundene bælfeite… Da lurer jeg på hva disse hundene er? :) Altså, jeg er ikke uenig i at de er overvektige, men de er ikke bælfeite… Det er de under her…

article-2264399-1702AF82000005DC-476_634

rustyPA2301_900x488.jpg

Sykelig overvektige. Stakkars hunder, et trist syn :(

Har du kjent på bakparten dems og oppunder underlinjen da? Du har fysisk kjent på spekklaget? Nå er det en gang slik at labradoren bevisst avles større og større slik jeg har forsøkt å vist til i denne tråden om du hadde giddet å lese den, blant annet så blir bena kortere, ribbeinsbuen blir mye større, brystet blir større, nakken blir større og kortere, hodet blir større og de blir generelt bredere. Det betyr ikke at bikkjene er fetere, noen av dem er helt klart det, men mange av dem er faktisk bare helt vannvittig kraftige med en voldsom tung benstruktur. I tillegg så hjelper full pels veldig på.

Jeg ville ikke sammenlignet mops og labber, og jeg har vel bevist gjennom hele tråden at jeg ikke ser meg "blind på" egen rase.

Jeg har lest tråden, og ja jeg har selvsagt kjent godt på hundene.

Det du sier er helt greit, men det forandrer ikke på det at hundene i tillegg også er feite. Og det at de er feite bidrar til at de ser enda verre ut enn de gjerne hadde vært om de var i normalt hold (da normalt for en hund, ikke for labrador...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Sykelig overvektige. Stakkars hunder, et trist syn :(

Jeg har lest tråden, og ja jeg har selvsagt kjent godt på hundene.

Det du sier er helt greit, men det forandrer ikke på det at hundene i tillegg også er feite. Og det at de er feite bidrar til at de ser enda verre ut enn de gjerne hadde vært om de var i normalt hold (da normalt for en hund, ikke for labrador...).

Du kan umulig ha kjent på mange BIR eller BIS-labber da de stort sett er noen muskelbunter av en annen dimensjon. Jeg synes det er negativt uansett, fete hunder kan man faktisk fikse på, men ihjelavlede tønner er faktisk ikke noe man kan få bort. Det er det en vesensforskjell på (selv om overvektige hunder er noe av det verste jeg ser).

@Kaja, altså god kondisjon betyr jo at de ikke skal være undervektige heller, de skal være i godt hold, men spekklag og overdreven fedme skal faktisk dømmes ned. Jeg har vært på sikkert hundre retrieverutstillinger til sammen, og jeg har selvfølgelig sett svært fete hunder, men de som har vunnet har alltid hatt opptrukket buklinje og ikke synlige valker. Godt hold ja, men ikke overvektig i ordets rette forstand. Men inntrykket av kraftig hund blir ikke borte om man slanker disse, og de ligner uansett ikke på hunder som Sandylands Mark. (Greit litt, men ikke så mye som man gjerne vil ha det til)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du sier er helt greit, men det forandrer ikke på det at hundene i tillegg også er feite. Og det at de er feite bidrar til at de ser enda verre ut enn de gjerne hadde vært om de var i normalt hold (da normalt for en hund, ikke for labrador...).

Men da er vi jo inne på dette med hva som er normalt for en hund…. Er det som er normalt for en azkawah normalt for alle hunder? Eller mynder generelt? Skal alle hunder gå rundt og vise ribbeina sine? Gjør ulv det? Tiger? Gaupe? Bjørn? Nei, med mindre de er syke og utsulta.

Jeg skjønner at myndefolk møter noe uforståelig når de ser en labrador, men målet mitt med å være kritisk mot labradorens utvikling er ikke å skape en myndeliknende, tynn, snipete og utmagra labrador.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er som den evinnelige fjording versus fullblods diskusjonen. Fjordingfolk mener at fjordingen skal være "kraftig bygget". Joda, men et ekstra spekklag er ikke det samme som kraftigere bygning.

Du kan umulig ha kjent på mange BIR eller BIS-labber da de stort sett er noen muskelbunter av en annen dimensjon. Jeg synes det er negativt uansett, fete hunder kan man faktisk fikse på, men ihjelavlede tønner er faktisk ikke noe man kan få bort. Det er det en vesensforskjell på (selv om overvektige hunder er noe av det verste jeg ser).

@Kaja, altså god kondisjon betyr jo at de ikke skal være undervektige heller, de skal være i godt hold, men spekklag og overdreven fedme skal faktisk dømmes ned. Jeg har vært på sikkert hundre retrieverutstillinger til sammen, og jeg har selvfølgelig sett svært fete hunder, men de som har vunnet har alltid hatt opptrukket buklinje og ikke synlige valker. Godt hold ja, men ikke overvektig i ordets rette forstand. Men inntrykket av kraftig hund blir ikke borte om man slanker disse, og de ligner uansett ikke på hunder som Sandylands Mark. (Greit litt, men ikke så mye som man gjerne vil ha det til)

Neida, men mange er alikevel mer "vablete" enn muskuløse. I mangel på bedre forklaring, så sent etter en lang dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan umulig ha kjent på mange BIR eller BIS-labber da de stort sett er noen muskelbunter av en annen dimensjon. Jeg synes det er negativt uansett, fete hunder kan man faktisk fikse på, men ihjelavlede tønner er faktisk ikke noe man kan få bort. Det er det en vesensforskjell på (selv om overvektige hunder er noe av det verste jeg ser).

Jeg forstår at vi har forskjellig definisjon på hva "muskelbunter av en annen dimensjon" er. Ellers er jeg enig med deg, det er selvsagt lettere å få bukt på overvekt, fremfor et konstruksjonsproblem.

Men da er vi jo inne på dette med hva som er normalt for en hund…. Er det som er normalt for en azkawah normalt for alle hunder? Eller mynder generelt? Skal alle hunder gå rundt og vise ribbeina sine? Gjør ulv det? Tiger? Gaupe? Bjørn? Nei, med mindre de er syke og utsulta.

Jeg skjønner at myndefolk møter noe uforståelig når de ser en labrador, men målet mitt med å være kritisk mot labradorens utvikling er ikke å skape en myndeliknende, tynn, snipete og utmagra labrador.

Lol, tenkte du kom til å dra frem det kortet :P Jeg har andre raser enn whippet vet du (som forøvrig heller ikke skal være spesielt tynn).

Jeg vet hvordan en retriever i normalt hold ser ut, en veltrent og atletisk retriever er en fryd for øyet. Det er synd så alt for mange holdes feite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bgynner også å bli lei dette evige maset om "bælfeite" labradorer (hvor kommer dette ordet fra, egentlig)? Bildene som Kanger nettopp la ut her ser aldeles forferdelige ut, har dere noen gan sett noe i nærheten av dette på en utstilling ? Den sort multivinneren er i fint hold, men for tungt bygget. Skal dere først uttale dere, se for gud skyld forskjell på en kraftig muskuløs hund og et beinrangel ! Det er ikke fedme som er rasens problem, men størrelse og bygningen. Ribbeina på en labrador skal ikke være synlige, men anes når hunden er i bevegelse. Det samme gjelder mange andre raser

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

@patricia

Jeg tenker at folks oppfatning også er symptomatisk med hva som har skjedd med labradoren. Den var ikke så kraftig og stor før, og da er det naturlig å tro at folk bare holder dem fete og de får minimalt med mosjon. Jeg oppfordrer dere alle til å ta en titt i labradorringer om dere er på store utstillinger, og spesielt følge med når de løper. Faktum er at mange er i svært god kondisjon, men de har en benstruktur og andre kroppslige former som beviselig har endret seg med årene, derav startinnlegget. Det er naturlig at man ikke kjenner igjen labben fra gamledager, men heldigvis finnes det mange som også avler på "normale" utgaver. Det sørgelige er jo at de kanskje får 1/40 av så mange valper som de store oppdretterne får.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt finnes der feite individer og hunder som rett og slett er massive i kroppen. I min nysgjerrighet har jeg klådd på mange retrievere på utstilling, noen er grovt bygget, andre grovt bygget og overvektig.

Border Collie fra showlinjer.
10452380_10152271031377885_3163398753626

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kraftig, feit eller kanskje begge deler, gitt :P Minner veldig om britiske ponniraser, dette. De har ikke bra muskelmasse før man har dem i minst 50 kg. overvekt. Men at de er feite, det er det aldri snakk om. Bare kraftig bygget :innocent: Og fôrer man på dem så de omtrent triller - da er de "noe lavstilte".... Det er bygningen, seff... Ikke flesket :huh: Og slanker man dem ned til normalt brukshold, da er de lettbygde og ikke rasetypiske. Øyet vil bedras, sånn er det bare...

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da er vi jo inne på dette med hva som er normalt for en hund…. Er det som er normalt for en azkawah normalt for alle hunder? Eller mynder generelt? Skal alle hunder gå rundt og vise ribbeina sine? Gjør ulv det? Tiger? Gaupe? Bjørn? Nei, med mindre de er syke og utsulta.

Jeg skjønner at myndefolk møter noe uforståelig når de ser en labrador, men målet mitt med å være kritisk mot labradorens utvikling er ikke å skape en myndeliknende, tynn, snipete og utmagra labrador.

Nei, fettprosent har ingenting med rase eller kroppsfassong og gjøre, det er bare en unnskyldning en del med kraftige hunder bruker.

At noen settere og mynder bla er litt i tynneste laget er greit nok, men de er fortsatt tynne, selv om det er rase, matlyst eller andre ting som ligger til grunn, på samme måte som at en labrador, rottweiler e.l. er feite når man ikke kan lett kjenne ribbein, se/skimte de, ha en tydelig midje og synlig muskulatur. Ingen rase har godt av eller behov for mer fett enn nødvendig.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er to bilder av en multinasjonal champion som også har vunnet i Norge. Labradoren er på ingen måte den rasen som sliter "mest" ift ekstrem avl, men veien fra å ødelegge fysisk dugelige hunder er faktisk ikke så lang. Det er heller ikke så lett å okke seg når man er på utstilling, alle hundene er jo stort sett like der og da er det vanskeligere å peke på noe ekstremisme. Men sammenligner man med tidligere bilder er det jo likevel ingen tvil at noe drastisk har skjedd, og det er mange som er med på å dra lasset fra Norge også.

604.jpgAdventurers_taittinger.jpg

Men når sant skal sies så synes jeg at iallefall den illustrerte standarden er meget god om man kjenner bruksområdene til rasen, så titusenkronersspørsmålet blir da; hvem er det da sin feil? :fish:

Edit; Morsomt faktum, i standarden står det at tønneformede hunder ikke skal godtas, men dette er jo et mål fra oppdretternes side? (Les, man snakker faktisk om at enkelte hunder mangler tønneforming). Dette er jo nesten tragikomisk.

De to hundene i posten ovenfor er jo rett og slett bælfeite. Hvordan vil de se ut i normalt hold?

Hmm, syns ikke den er så feit jeg? Joda den har sikkert litt ekstra. Men den har også innsving i midja, og lett upptrukket buklinje. Da er det vel begrenset hvor overvektig den kan være.

Det sagt syns jeg den er alt for tung til hva jeg mener en labrador skal være, men som @Bølla sier er det bygningen ikke spekklaget som gjør det. Noe som er verre rasemessig sett.

Sånn ellers så har vi en labrador gående i stallen og jeg ble nesten sjokkert overhvor tykk den pelsen er, mye tykkere enn jeg hadde forestilt meg at labradorpels er! Hele handa mi forsvant jo inn i pelsen på hunden. Så kan forestille meg at den kan gi et ekstra inntrykk av fett på noen hunder ettersom mange ikke forventer så tykk pels på en labrador. Har også sett klart feite labbiser som vralter seg avgårde og det er jo bare trist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

@Krelise

Pelsen til en labrador skal være tykk og med god, kjennbar underull. Grunnen til det er at de skal kunne svømme eller sitte lenge i kaldt vann/vannkanten. Mange jaktutgaver mangler dette og rasemessig blir det helt feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Krelise

Pelsen til en labrador skal være tykk og med god, kjennbar underull. Grunnen til det er at de skal kunne svømme eller sitte lenge i kaldt vann/vannkanten. Mange jaktutgaver mangler dette og rasemessig blir det helt feil.

Ja dette er jeg klar over :) Jeg ble bare overrasket over at den var så mye tykkere enn den så ut som da jeg så på hunden. Andre labbiser jeg har kjent på har også hatt tykk pels med underull, men ikke så tykk som denne her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
×
×
  • Opprett ny...