Gå til innhold
Hundesonen.no

Maks alder for førstegangsfødende tispe


Guest Michellus
 Share

Recommended Posts

Guest Michellus

Sitter jo her og tenker litt for meg selv da, og begynte å lese inne på NKK sine regler om avl. Det står ingenting (av det jeg så, jeg er kjent for å ikke lese så ****** nøye heller :P) om hvor gammel en førstegangsfødende bør være. Det står dog at 8 år er grensen når det kommer til registrering.

Sånn helt hypotetisk: La oss si man har en 6-7 år gammel tispe. Hun er i god fysisk form, har alltid vært frisk og rask og har selvfølgelig alle helsetester UA (sånn for å forenkle det hele). Hun har ikke hatt noen kull før, men eier vil ha et kull på henne for å ha en arvtager og eier mener at tispen er så bra at hun burde ha et kull. Eier har ikke hatt mulighet til å ha kull tidligere f.eks pga bosituasjon, økonomi osv.

Mener dere det er forsvarlig å ha kull på denne tispen? Hvorfor/Hvorfor ikke? Hva mener dere er maks alder for førstegangsfødende tisper?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Egentlig synes jeg disse diskusjonene om alder og parringer er litt interessante, jeg... - man skal ikke ha valper på ei tispe som er for ung, helst skal man vente til den er minst 3 år, helst 4..

@2ne: Det er da virkelig ikke det jeg sier heller *ønsker meg en klaske-seg-selv-i-panna-og-himle-med-øya-smiley*. Drit i Nora ditt og Nora datt - hun er helt uinteressant i sammenhengen. Det store b

Og så har vi dette med levealder da. Vi snakker alltid om at vi skal ha valpen i 10-15 år og jattajattajatta, men realiteten er at de færreste individer, uansett rase, blir så gamle. La oss ta col

Guest Jonna

Det er veldig mange faktorer som skal spille inn der. Feks rase, noen raser er jo "eldre" ved 6-7 år, andre er ikke.

På min rase hadde jeg nok satt en maks grensen på 5-6 år om alle forutsetninger var oppfylt.

Bare som eksempel: om ikke Talli hadde vært lett fødene på sine 2 første kull, lette drektigheter, i sin livsform nå som 7 åring ++ så hadde ikke jeg tatt det tredje kullet som er planlagt på henne ved 7-8 år. Dette pga de fleste risikoer for komplikasjoner øker med alderen.

Om hun aldri hadde hatt kull før... antagelivis ikke for da hadde jeg ikke vist om hun var lett fødene, lette drektigheter osv osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utgangspunktet føler jeg nok at 7 år er veldig seint, samtidig synes jeg at det at "alle" tisper skal parres i det de fyller to også er en uting. Jeg mener også at dette er veldig avhengig av rase. Har du en hund av rase med utbredt kort levetid (hvor en hund på 8 år er å anse som gammel) som feks grande, blir det problematisk å sette et kull på bikkja. Er det derimot en rase kjent for høy levealder, som feks DSG eller shiba, og hvor 6-7 år er som halvveis i livet, er det litt annerledes. Forutsetninga er uansett at hun er i eksepsjonell form.

Men jeg veit sannelig ikke om jeg vil være helt bastant her. Og jeg ville nok ikke valgt den løsninga sjøl.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som det sies her; rase har stor betydning. Spurte en gang dyrlegen min om hva han mente var OK øvre grense for første kull på Dachs. 7 år, syntes han. Og det er jeg helt enig i. En 7 år gammel Dachs er i sin beste alder, og bør ikke ha noe problem med å få sitt første kull. Her i gården er det sjelden tispene har første kull før de nærmer seg 4. (de skal være ferdig premiert i skogen først) Korthåren som hadde sitt første kull nå, er 5. Ser ikke for meg at det hadde vært noe problem om hun var 6 eller 7 heller.

Derimot ville jeg aldri ha tenkt tanken å ha første kull på en 7 år gammel hund av stor og tung rase. De er jo "gamle" da...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Gode tanker her! Rase og levealder spiller nok mye inn som dere sier. Og Jeanette kom med et godt poeng med tanke på hvor lett fødende tispa er. Er man riktig uheldig kan man jo ende opp med en død tispe og kanskje til og med et dødfødt kull. 5-7 år på en belgisk fårehund (da dette er rasen jeg kjenner mest til) høres jo ikke så ille ut med tanke på levealder på rasen og helsa generelt. Men så vet man jo samtidig ikke hvordan det vil gå. Tispa er jo litt eldre uten å være langt ifra gammel på den alderen.

Vanskelig problemstilling dette her :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gode tanker her! Rase og levealder spiller nok mye inn som dere sier. Og Jeanette kom med et godt poeng med tanke på hvor lett fødende tispa er. Er man riktig uheldig kan man jo ende opp med en død tispe og kanskje til og med et dødfødt kull. 5-7 år på en belgisk fårehund (da dette er rasen jeg kjenner mest til) høres jo ikke så ille ut med tanke på levealder på rasen og helsa generelt. Men så vet man jo samtidig ikke hvordan det vil gå. Tispa er jo litt eldre uten å være langt ifra gammel på den alderen.

Vanskelig problemstilling dette her :P

Belger er vel raser sånn på "midtsjiktet" i alder. Sikkert sammenlignbart med støverrasene? Friske og spreke mellomstore bikkjer? Leste et sted (hundesport?) at det var gitt aldersdisp. til ei tispe på 9 år for å ha første valpekull pga. verdifullt avlsmateriale (og da er det nødvendigvis snakk om Norsk harehundrase) Da går jeg ut i fra at veterinær har gått god for at denne tispa er i god skikk til å ha sitt første kull, og at det ikke utgjør en risiko.

Jeg ser heller ikke bort fra at støverdyret her kan bli minst 6 år gammel før det evt. er aktuelt å ha noe kull på henne. Man skal ha flaks om bikkja er ferdig premiert før det, i hvertfall :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den økte risikoen for komplikasjoner. Som hovedregel i alle fall, men det vil jo finnes unntak som bekrefter regelen :)

Mmmm, ja er det egentlig det? Nå har jeg ikke hatt første kull på tispe eldre enn 5. Men ser ikke for meg at det skulle være noen forskjell om den samme hunden hadde blitt 6 eller 7. Da er de jo i akkurat like god fysisk form. Og for de tispene som har hatt kull før, så føder de jo nøyaktig like lett når de er 7-8, som da de var 4-5 (noen lettere og). Så jeg har vondt for å tro at det utgjør så stor forskjell om første kullet kommer før 5 års alder eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke satt første kull på ei tispe etter 5, og jeg har en liten og frisk rase med høy forventet levealder.

Enig.

Andre for tenke for seg selv og velge hva de vil ta sjansen på, personlig synes jeg 5 år er gammelt nok for førstegangsfødende, og jeg finner ikke mange grunner til å endre synspunkt på det. Selv om tispa er aldri så bra så finnes det stort sett alltid andre man kan bruke for å føre linjene videre om man ikke har hatt mulighet til og avle på egen hund. Det ville antagelig gått bra i de aller fleste tilfeller, men risikoen øker med alder og man vet ikke hvordan det vil gå. Det er også mer belastende på kroppen, selve fødselen og også tiden etterpå for å hente seg inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mmmm, ja er det egentlig det? Nå har jeg ikke hatt første kull på tispe eldre enn 5. Men ser ikke for meg at det skulle være noen forskjell om den samme hunden hadde blitt 6 eller 7. Da er de jo i akkurat like god fysisk form. Og for de tispene som har hatt kull før, så føder de jo nøyaktig like lett når de er 7-8, som da de var 4-5 (noen lettere og). Så jeg har vondt for å tro at det utgjør så stor forskjell om første kullet kommer før 5 års alder eller ikke.

De føder jo lettere fordi de har hatt kull før..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mmmm, ja er det egentlig det? Nå har jeg ikke hatt første kull på tispe eldre enn 5. Men ser ikke for meg at det skulle være noen forskjell om den samme hunden hadde blitt 6 eller 7. Da er de jo i akkurat like god fysisk form. Og for de tispene som har hatt kull før, så føder de jo nøyaktig like lett når de er 7-8, som da de var 4-5 (noen lettere og). Så jeg har vondt for å tro at det utgjør så stor forskjell om første kullet kommer før 5 års alder eller ikke.

Med utgangspunkt i jentene her så vil jeg si det er forskjell på en yngre og en godt voksen tispe ja. Derfor skal det svært spesielle årsaker til at jeg velger det annerledes - men det er mitt valg, og hva andre måtte velge er opp til dem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en straks 6 år gammel tervueren her (om 5 dager!), og jeg ville ikke hatt første kullet på henne så seint som nå-ish (altså, så godt som 6 år). Nå rakk jo hun å bli allergisk før vi rakk å pare henne (heldigvis for at det var i den rekkefølgen!), men jeg er enig med @Line i at de ikke burde være så mye mer enn 5 år før de pares første gangen.

Vanskelig å balansere dette med "for tidlig" og "for seint", jeg parer jo ei 2 år gammel tispe i år (snart!) selv om jeg strengt tatt syns man kan vente til de er 3-4 før de har kull, og jeg gjør det ikke av noen bedre grunn enn at jeg vil ha min egen puddel :P Men hun var ferdig i kroppen en gang mellom da hun var 6-8 mnd gammel, og det er ikke belgerne, så belgerne har jeg ikke vurdert å pare før de er en 3-4 år gamle, selv om jeg veit belgertisper som pares når de er 2 år også.

Kan man si noe bastant egentlig? Hvis tispa er i god form, så kan man jo vurdere om det er verdt risikoen med en eldre førstegangsfødende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mja. Sånn sett skal det vel ikke være noen særlig forskjell på 2 og 3 kull?

Det blir vell neppe noe verre, men det vil jo alltid være forskjeller. Str på valper, antall valper, hvordan form tispa er i, dagsform osv. At ikke alle fødsler er identiske er ikke rart, det finnes det tusen grunner til. Så det er jo umulig å si om hvorfor 3. kull går mye lettere eller evt ikke så lett som de tidligere. Derimot er det forskjell på første fødsel og 2.3.4. osv. Det er lettere om de har hatt kull tidligere, i tillegg til at man selvfølgelig vet hvordan ting foregikk den første gangen når hunden var ung og hadde alle forutsetninger for og takle en fødsel på best mulig måte, fysisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har en tispe som fylte seks år samme dag som valpene (første kull) kom. HUn er i god form, men pga stort kull ble hun sliten og måtte få oxytocinsprøyte for å få igang fødselen igjen så de siste tre valpene ble født. Magen hennes er stram og fin igjen nå, og hun er i kjempeform.

Snittet for rasen er 5,7 valper, hun fikk 10.

(hun trenes 3000 km foran slede om vinteren da, så det er en over middels godt trent hund)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte fryktelig lenge på om jeg skulle ha kull på boxertispa mi. Vi har mange hensyn som skal taes mtp sykdommer og jeg virret mye frem og tilbake. 5,5 år gammel fikk hun sitt første kull i slutten av mars i år. Hun fikk veer, men valpene kom ikke ned i bekkenet så det endte med keisersnitt. Hun fødte fire digre og friske valper. Nå er valpene snart 3 mnd og mora er i kjempefin form. Hun har ikke tatt seg helt opp i buken enda, litt slapt er det.

Jeg skal ikke ha flere kull på henne. Først og fremst pga alderen, men også pga keisersnittet (mora hennes måtte også ha keisersnitt i sin tid tilsynelatende av samme årsak) og et par ting til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir vell neppe noe verre, men det vil jo alltid være forskjeller. Str på valper, antall valper, hvordan form tispa er i, dagsform osv. At ikke alle fødsler er identiske er ikke rart, det finnes det tusen grunner til. Så det er jo umulig å si om hvorfor 3. kull går mye lettere eller evt ikke så lett som de tidligere. Derimot er det forskjell på første fødsel og 2.3.4. osv. Det er lettere om de har hatt kull tidligere, i tillegg til at man selvfølgelig vet hvordan ting foregikk den første gangen når hunden var ung og hadde alle forutsetninger for og takle en fødsel på best mulig måte, fysisk.

Jepp jepp, vil jo alltid være variasjoner :D Uansett alder. Og er nok som tidligere nevnt rasebetinget også.

Egentlig et interessant tema, dette. Så kom jeg til å tenke på her; hvilke komplikasjoner er det større sjanse for ved høyere alder på førstegangsfødende? Dårlige/uteblivende veer? At fødselen stanser opp? Men dette er jo ikke aldersbetinget. Men kan ha med kondisjon, størrelse på kull, forstyrrelser og stress osv. Altså ting som vil være like variabelt på yngre hunder som på eldre. Begge de to siste innleggene her forteller jo om komplikasjoner som neppe kan knyttes til hundens alder :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp jepp, vil jo alltid være variasjoner :D Uansett alder. Og er nok som tidligere nevnt rasebetinget også.

Egentlig et interessant tema, dette. Så kom jeg til å tenke på her; hvilke komplikasjoner er det større sjanse for ved høyere alder på førstegangsfødende? Dårlige/uteblivende veer? At fødselen stanser opp? Men dette er jo ikke aldersbetinget. Men kan ha med kondisjon, størrelse på kull, forstyrrelser og stress osv. Altså ting som vil være like variabelt på yngre hunder som på eldre. Begge de to siste innleggene her forteller jo om komplikasjoner som neppe kan knyttes til hundens alder :huh:

Det kan det fort være. Selv om hundene er i god form og ikke er gamle i ordets rette forstand så er de gamle for å være førstegangsfødende. Kroppen og fysikken er ikke på topp, selv om hunden er frisk og i god kondisjon. Og for kroppens del så er det en vesentlig forskjell om det er første gang eller om den har født før. Bare å se på mennesker det, stor forskjell på å få barn i 20 års alder og i 40 års alder, både for mor og barn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan det fort være. Selv om hundene er i god form og ikke er gamle i ordets rette forstand så er de gamle for å være førstegangsfødende. Kroppen og fysikken er ikke på topp, selv om hunden er frisk og i god kondisjon. Og for kroppens del så er det en vesentlig forskjell om det er første gang eller om den har født før. Bare å se på mennesker det, stor forskjell på å få barn i 20 års alder og i 40 års alder, både for mor og barn.

Innenfor endel jakthundraser anser vi hundene for å være på topp fysisk og prestasjonsmessig i 6 års alder. Da finner jeg det rart at kroppen deres samtidig skal bli dårligere rustet for en evt. første fødsel. Her i huset er den absolutt mest fysisk suverene en av 7 åringene. 8 åringen er heller ikke i noe dårligere skikk enn for 4-5 år siden, tvert i mot. På et punkt vil det selvsagt vende, men det er ikke enda.

Det var for så vidt ikke det jeg funderte på, men hvilke komplikasjoner som evt. vil oppstå lettere hos eldre førstegangsfødende :wink:

Ang. mennesker, så har jeg inntrykk av at fødselen er like dritt uansett alder :P Men at det har lettere for å oppstå feks. kromonsonfeil ved høyere alder hos mor. Men slik er det jo ikke hos hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Raseavhengig og veldig individuelt. Jeg har god erfaring med litt eldre tisper som har fått valper (6-7 år), hvorav den ene hadde sitt første kull uken før hun fylte 7 år. Super tispe i super form, og oppdretteren hadde brukt lang tid på å vurdere om hun skulle ha valper eller ei; evt endring i personligheten etter x-antall løpetider var også en viktig del av vurderingen, og når oppdretteren viser så stor evne til seleksjon i avl blir jeg veldig betrygget på at avlsdyret ligger på et mentalt tilfredsstillende nivå. Det er altfor mange som dessverre stresser verre for å få championatet i boks uken etter tispen fyller 2 år og deretter bruker all tid på å finne en egnet partner. Men igjen, skal en tispe ha valper i voksen alder bør hun ha en plettfri sykehistorie og en svært god fysisk form.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innenfor endel jakthundraser anser vi hundene for å være på topp fysisk og prestasjonsmessig i 6 års alder. Da finner jeg det rart at kroppen deres samtidig skal bli dårligere rustet for en evt. første fødsel. Her i huset er den absolutt mest fysisk suverene en av 7 åringene. 8 åringen er heller ikke i noe dårligere skikk enn for 4-5 år siden, tvert i mot. På et punkt vil det selvsagt vende, men det er ikke enda.

Det var for så vidt ikke det jeg funderte på, men hvilke komplikasjoner som evt. vil oppstå lettere hos eldre førstegangsfødende :wink:

Ang. mennesker, så har jeg inntrykk av at fødselen er like dritt uansett alder :P Men at det har lettere for å oppstå feks. kromonsonfeil ved høyere alder hos mor. Men slik er det jo ikke hos hund.

Kondisjon er ikke det samme som fysisk skikket. Pattedyr flest er ikke laget for å få førstefødte når de er middelaldrende, så selv om mye annet er på topp enda så er det ikke da hundens kropp (innvendig) er best skikket for første fødsel og reproduksjon.

Komplikasjoner? Tispa er mindre "fleksibel" noe som er en større belastning for henne og som kan føre til komplisert fødsel (evt keisersnitt). Det er nok i hovedsak det som er issuet, belastning på tispa og evt også komplikasjoner under fødsel. Det finnes jo flere ting, som kromosomfeil, dødfødte valper osv, men det går nok mer på generelt høy alder enn på antall kull tispa har hatt tidligere, og jeg antar at den alderen er en del høyere enn 5 år.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raseavhengig og veldig individuelt. Jeg har god erfaring med litt eldre tisper som har fått valper (6-7 år), hvorav den ene hadde sitt første kull uken før hun fylte 7 år. Super tispe i super form, og oppdretteren hadde brukt lang tid på å vurdere om hun skulle ha valper eller ei; evt endring i personligheten etter x-antall løpetider var også en viktig del av vurderingen, og når oppdretteren viser så stor evne til seleksjon i avl blir jeg veldig betrygget på at avlsdyret ligger på et mentalt tilfredsstillende nivå. Det er altfor mange som dessverre stresser verre for å få championatet i boks uken etter tispen fyller 2 år og deretter bruker all tid på å finne en egnet partner. Men igjen, skal en tispe ha valper i voksen alder bør hun ha en plettfri sykehistorie og en svært god fysisk form.

Og der er du inne på et viktig poeng. Jo eldre en hund er før den settes i avl, jo sikrere vurdering har en av helse, mentalitet, egenskaper osv. Jeg sier ikke at man skal vente til tispa omtrent dauer av alderdom :P Men det er heller ingen hastverk. Jeg venter stort sett til de er ca. 4 år. Om det skulle gå et par år til, så tror jeg ikke det plager noen - ei heller tispa :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...