Gå til innhold
Hundesonen.no

Maks alder for førstegangsfødende tispe


Recommended Posts

Guest Michellus
Skrevet

Sitter jo her og tenker litt for meg selv da, og begynte å lese inne på NKK sine regler om avl. Det står ingenting (av det jeg så, jeg er kjent for å ikke lese så ****** nøye heller :P) om hvor gammel en førstegangsfødende bør være. Det står dog at 8 år er grensen når det kommer til registrering.

Sånn helt hypotetisk: La oss si man har en 6-7 år gammel tispe. Hun er i god fysisk form, har alltid vært frisk og rask og har selvfølgelig alle helsetester UA (sånn for å forenkle det hele). Hun har ikke hatt noen kull før, men eier vil ha et kull på henne for å ha en arvtager og eier mener at tispen er så bra at hun burde ha et kull. Eier har ikke hatt mulighet til å ha kull tidligere f.eks pga bosituasjon, økonomi osv.

Mener dere det er forsvarlig å ha kull på denne tispen? Hvorfor/Hvorfor ikke? Hva mener dere er maks alder for førstegangsfødende tisper?

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Egentlig synes jeg disse diskusjonene om alder og parringer er litt interessante, jeg... - man skal ikke ha valper på ei tispe som er for ung, helst skal man vente til den er minst 3 år, helst 4..

Og så har vi dette med levealder da. Vi snakker alltid om at vi skal ha valpen i 10-15 år og jattajattajatta, men realiteten er at de færreste individer, uansett rase, blir så gamle. La oss ta col

@2ne: Det er da virkelig ikke det jeg sier heller *ønsker meg en klaske-seg-selv-i-panna-og-himle-med-øya-smiley*. Drit i Nora ditt og Nora datt - hun er helt uinteressant i sammenhengen. Det store b

Guest Jonna
Skrevet

Det er veldig mange faktorer som skal spille inn der. Feks rase, noen raser er jo "eldre" ved 6-7 år, andre er ikke.

På min rase hadde jeg nok satt en maks grensen på 5-6 år om alle forutsetninger var oppfylt.

Bare som eksempel: om ikke Talli hadde vært lett fødene på sine 2 første kull, lette drektigheter, i sin livsform nå som 7 åring ++ så hadde ikke jeg tatt det tredje kullet som er planlagt på henne ved 7-8 år. Dette pga de fleste risikoer for komplikasjoner øker med alderen.

Om hun aldri hadde hatt kull før... antagelivis ikke for da hadde jeg ikke vist om hun var lett fødene, lette drektigheter osv osv.

Skrevet

I utgangspunktet føler jeg nok at 7 år er veldig seint, samtidig synes jeg at det at "alle" tisper skal parres i det de fyller to også er en uting. Jeg mener også at dette er veldig avhengig av rase. Har du en hund av rase med utbredt kort levetid (hvor en hund på 8 år er å anse som gammel) som feks grande, blir det problematisk å sette et kull på bikkja. Er det derimot en rase kjent for høy levealder, som feks DSG eller shiba, og hvor 6-7 år er som halvveis i livet, er det litt annerledes. Forutsetninga er uansett at hun er i eksepsjonell form.

Men jeg veit sannelig ikke om jeg vil være helt bastant her. Og jeg ville nok ikke valgt den løsninga sjøl.

  • Like 1
Skrevet

Som det sies her; rase har stor betydning. Spurte en gang dyrlegen min om hva han mente var OK øvre grense for første kull på Dachs. 7 år, syntes han. Og det er jeg helt enig i. En 7 år gammel Dachs er i sin beste alder, og bør ikke ha noe problem med å få sitt første kull. Her i gården er det sjelden tispene har første kull før de nærmer seg 4. (de skal være ferdig premiert i skogen først) Korthåren som hadde sitt første kull nå, er 5. Ser ikke for meg at det hadde vært noe problem om hun var 6 eller 7 heller.

Derimot ville jeg aldri ha tenkt tanken å ha første kull på en 7 år gammel hund av stor og tung rase. De er jo "gamle" da...

  • Like 1
Guest Michellus
Skrevet

Gode tanker her! Rase og levealder spiller nok mye inn som dere sier. Og Jeanette kom med et godt poeng med tanke på hvor lett fødende tispa er. Er man riktig uheldig kan man jo ende opp med en død tispe og kanskje til og med et dødfødt kull. 5-7 år på en belgisk fårehund (da dette er rasen jeg kjenner mest til) høres jo ikke så ille ut med tanke på levealder på rasen og helsa generelt. Men så vet man jo samtidig ikke hvordan det vil gå. Tispa er jo litt eldre uten å være langt ifra gammel på den alderen.

Vanskelig problemstilling dette her :P

Skrevet

Gode tanker her! Rase og levealder spiller nok mye inn som dere sier. Og Jeanette kom med et godt poeng med tanke på hvor lett fødende tispa er. Er man riktig uheldig kan man jo ende opp med en død tispe og kanskje til og med et dødfødt kull. 5-7 år på en belgisk fårehund (da dette er rasen jeg kjenner mest til) høres jo ikke så ille ut med tanke på levealder på rasen og helsa generelt. Men så vet man jo samtidig ikke hvordan det vil gå. Tispa er jo litt eldre uten å være langt ifra gammel på den alderen.

Vanskelig problemstilling dette her :P

Belger er vel raser sånn på "midtsjiktet" i alder. Sikkert sammenlignbart med støverrasene? Friske og spreke mellomstore bikkjer? Leste et sted (hundesport?) at det var gitt aldersdisp. til ei tispe på 9 år for å ha første valpekull pga. verdifullt avlsmateriale (og da er det nødvendigvis snakk om Norsk harehundrase) Da går jeg ut i fra at veterinær har gått god for at denne tispa er i god skikk til å ha sitt første kull, og at det ikke utgjør en risiko.

Jeg ser heller ikke bort fra at støverdyret her kan bli minst 6 år gammel før det evt. er aktuelt å ha noe kull på henne. Man skal ha flaks om bikkja er ferdig premiert før det, i hvertfall :P

Skrevet

Den økte risikoen for komplikasjoner. Som hovedregel i alle fall, men det vil jo finnes unntak som bekrefter regelen :)

Mmmm, ja er det egentlig det? Nå har jeg ikke hatt første kull på tispe eldre enn 5. Men ser ikke for meg at det skulle være noen forskjell om den samme hunden hadde blitt 6 eller 7. Da er de jo i akkurat like god fysisk form. Og for de tispene som har hatt kull før, så føder de jo nøyaktig like lett når de er 7-8, som da de var 4-5 (noen lettere og). Så jeg har vondt for å tro at det utgjør så stor forskjell om første kullet kommer før 5 års alder eller ikke.

Skrevet

Jeg ville ikke satt første kull på ei tispe etter 5, og jeg har en liten og frisk rase med høy forventet levealder.

Enig.

Andre for tenke for seg selv og velge hva de vil ta sjansen på, personlig synes jeg 5 år er gammelt nok for førstegangsfødende, og jeg finner ikke mange grunner til å endre synspunkt på det. Selv om tispa er aldri så bra så finnes det stort sett alltid andre man kan bruke for å føre linjene videre om man ikke har hatt mulighet til og avle på egen hund. Det ville antagelig gått bra i de aller fleste tilfeller, men risikoen øker med alder og man vet ikke hvordan det vil gå. Det er også mer belastende på kroppen, selve fødselen og også tiden etterpå for å hente seg inn.

Skrevet

Mmmm, ja er det egentlig det? Nå har jeg ikke hatt første kull på tispe eldre enn 5. Men ser ikke for meg at det skulle være noen forskjell om den samme hunden hadde blitt 6 eller 7. Da er de jo i akkurat like god fysisk form. Og for de tispene som har hatt kull før, så føder de jo nøyaktig like lett når de er 7-8, som da de var 4-5 (noen lettere og). Så jeg har vondt for å tro at det utgjør så stor forskjell om første kullet kommer før 5 års alder eller ikke.

De føder jo lettere fordi de har hatt kull før..

Skrevet

Mmmm, ja er det egentlig det? Nå har jeg ikke hatt første kull på tispe eldre enn 5. Men ser ikke for meg at det skulle være noen forskjell om den samme hunden hadde blitt 6 eller 7. Da er de jo i akkurat like god fysisk form. Og for de tispene som har hatt kull før, så føder de jo nøyaktig like lett når de er 7-8, som da de var 4-5 (noen lettere og). Så jeg har vondt for å tro at det utgjør så stor forskjell om første kullet kommer før 5 års alder eller ikke.

Med utgangspunkt i jentene her så vil jeg si det er forskjell på en yngre og en godt voksen tispe ja. Derfor skal det svært spesielle årsaker til at jeg velger det annerledes - men det er mitt valg, og hva andre måtte velge er opp til dem :)

Skrevet

Men er det forskning på dette på hund? På mennesker regnes man jo som "eldre" man blir gravid etter fyllte 38 (om jeg husker riktig) det er uavhengig av om det er født før eller ikke.

Skrevet

Jeg har en straks 6 år gammel tervueren her (om 5 dager!), og jeg ville ikke hatt første kullet på henne så seint som nå-ish (altså, så godt som 6 år). Nå rakk jo hun å bli allergisk før vi rakk å pare henne (heldigvis for at det var i den rekkefølgen!), men jeg er enig med @Line i at de ikke burde være så mye mer enn 5 år før de pares første gangen.

Vanskelig å balansere dette med "for tidlig" og "for seint", jeg parer jo ei 2 år gammel tispe i år (snart!) selv om jeg strengt tatt syns man kan vente til de er 3-4 før de har kull, og jeg gjør det ikke av noen bedre grunn enn at jeg vil ha min egen puddel :P Men hun var ferdig i kroppen en gang mellom da hun var 6-8 mnd gammel, og det er ikke belgerne, så belgerne har jeg ikke vurdert å pare før de er en 3-4 år gamle, selv om jeg veit belgertisper som pares når de er 2 år også.

Kan man si noe bastant egentlig? Hvis tispa er i god form, så kan man jo vurdere om det er verdt risikoen med en eldre førstegangsfødende.

Skrevet

Mja. Sånn sett skal det vel ikke være noen særlig forskjell på 2 og 3 kull?

Det blir vell neppe noe verre, men det vil jo alltid være forskjeller. Str på valper, antall valper, hvordan form tispa er i, dagsform osv. At ikke alle fødsler er identiske er ikke rart, det finnes det tusen grunner til. Så det er jo umulig å si om hvorfor 3. kull går mye lettere eller evt ikke så lett som de tidligere. Derimot er det forskjell på første fødsel og 2.3.4. osv. Det er lettere om de har hatt kull tidligere, i tillegg til at man selvfølgelig vet hvordan ting foregikk den første gangen når hunden var ung og hadde alle forutsetninger for og takle en fødsel på best mulig måte, fysisk.

Skrevet

jeg har en tispe som fylte seks år samme dag som valpene (første kull) kom. HUn er i god form, men pga stort kull ble hun sliten og måtte få oxytocinsprøyte for å få igang fødselen igjen så de siste tre valpene ble født. Magen hennes er stram og fin igjen nå, og hun er i kjempeform.

Snittet for rasen er 5,7 valper, hun fikk 10.

(hun trenes 3000 km foran slede om vinteren da, så det er en over middels godt trent hund)

Skrevet

Jeg tenkte fryktelig lenge på om jeg skulle ha kull på boxertispa mi. Vi har mange hensyn som skal taes mtp sykdommer og jeg virret mye frem og tilbake. 5,5 år gammel fikk hun sitt første kull i slutten av mars i år. Hun fikk veer, men valpene kom ikke ned i bekkenet så det endte med keisersnitt. Hun fødte fire digre og friske valper. Nå er valpene snart 3 mnd og mora er i kjempefin form. Hun har ikke tatt seg helt opp i buken enda, litt slapt er det.

Jeg skal ikke ha flere kull på henne. Først og fremst pga alderen, men også pga keisersnittet (mora hennes måtte også ha keisersnitt i sin tid tilsynelatende av samme årsak) og et par ting til.

Skrevet

Det blir vell neppe noe verre, men det vil jo alltid være forskjeller. Str på valper, antall valper, hvordan form tispa er i, dagsform osv. At ikke alle fødsler er identiske er ikke rart, det finnes det tusen grunner til. Så det er jo umulig å si om hvorfor 3. kull går mye lettere eller evt ikke så lett som de tidligere. Derimot er det forskjell på første fødsel og 2.3.4. osv. Det er lettere om de har hatt kull tidligere, i tillegg til at man selvfølgelig vet hvordan ting foregikk den første gangen når hunden var ung og hadde alle forutsetninger for og takle en fødsel på best mulig måte, fysisk.

Jepp jepp, vil jo alltid være variasjoner :D Uansett alder. Og er nok som tidligere nevnt rasebetinget også.

Egentlig et interessant tema, dette. Så kom jeg til å tenke på her; hvilke komplikasjoner er det større sjanse for ved høyere alder på førstegangsfødende? Dårlige/uteblivende veer? At fødselen stanser opp? Men dette er jo ikke aldersbetinget. Men kan ha med kondisjon, størrelse på kull, forstyrrelser og stress osv. Altså ting som vil være like variabelt på yngre hunder som på eldre. Begge de to siste innleggene her forteller jo om komplikasjoner som neppe kan knyttes til hundens alder :huh:

Skrevet

Jepp jepp, vil jo alltid være variasjoner :D Uansett alder. Og er nok som tidligere nevnt rasebetinget også.

Egentlig et interessant tema, dette. Så kom jeg til å tenke på her; hvilke komplikasjoner er det større sjanse for ved høyere alder på førstegangsfødende? Dårlige/uteblivende veer? At fødselen stanser opp? Men dette er jo ikke aldersbetinget. Men kan ha med kondisjon, størrelse på kull, forstyrrelser og stress osv. Altså ting som vil være like variabelt på yngre hunder som på eldre. Begge de to siste innleggene her forteller jo om komplikasjoner som neppe kan knyttes til hundens alder :huh:

Det kan det fort være. Selv om hundene er i god form og ikke er gamle i ordets rette forstand så er de gamle for å være førstegangsfødende. Kroppen og fysikken er ikke på topp, selv om hunden er frisk og i god kondisjon. Og for kroppens del så er det en vesentlig forskjell om det er første gang eller om den har født før. Bare å se på mennesker det, stor forskjell på å få barn i 20 års alder og i 40 års alder, både for mor og barn.

  • Like 1
Skrevet

Det kan det fort være. Selv om hundene er i god form og ikke er gamle i ordets rette forstand så er de gamle for å være førstegangsfødende. Kroppen og fysikken er ikke på topp, selv om hunden er frisk og i god kondisjon. Og for kroppens del så er det en vesentlig forskjell om det er første gang eller om den har født før. Bare å se på mennesker det, stor forskjell på å få barn i 20 års alder og i 40 års alder, både for mor og barn.

Innenfor endel jakthundraser anser vi hundene for å være på topp fysisk og prestasjonsmessig i 6 års alder. Da finner jeg det rart at kroppen deres samtidig skal bli dårligere rustet for en evt. første fødsel. Her i huset er den absolutt mest fysisk suverene en av 7 åringene. 8 åringen er heller ikke i noe dårligere skikk enn for 4-5 år siden, tvert i mot. På et punkt vil det selvsagt vende, men det er ikke enda.

Det var for så vidt ikke det jeg funderte på, men hvilke komplikasjoner som evt. vil oppstå lettere hos eldre førstegangsfødende :wink:

Ang. mennesker, så har jeg inntrykk av at fødselen er like dritt uansett alder :P Men at det har lettere for å oppstå feks. kromonsonfeil ved høyere alder hos mor. Men slik er det jo ikke hos hund.

Guest Bølla
Skrevet

Raseavhengig og veldig individuelt. Jeg har god erfaring med litt eldre tisper som har fått valper (6-7 år), hvorav den ene hadde sitt første kull uken før hun fylte 7 år. Super tispe i super form, og oppdretteren hadde brukt lang tid på å vurdere om hun skulle ha valper eller ei; evt endring i personligheten etter x-antall løpetider var også en viktig del av vurderingen, og når oppdretteren viser så stor evne til seleksjon i avl blir jeg veldig betrygget på at avlsdyret ligger på et mentalt tilfredsstillende nivå. Det er altfor mange som dessverre stresser verre for å få championatet i boks uken etter tispen fyller 2 år og deretter bruker all tid på å finne en egnet partner. Men igjen, skal en tispe ha valper i voksen alder bør hun ha en plettfri sykehistorie og en svært god fysisk form.

Skrevet

Innenfor endel jakthundraser anser vi hundene for å være på topp fysisk og prestasjonsmessig i 6 års alder. Da finner jeg det rart at kroppen deres samtidig skal bli dårligere rustet for en evt. første fødsel. Her i huset er den absolutt mest fysisk suverene en av 7 åringene. 8 åringen er heller ikke i noe dårligere skikk enn for 4-5 år siden, tvert i mot. På et punkt vil det selvsagt vende, men det er ikke enda.

Det var for så vidt ikke det jeg funderte på, men hvilke komplikasjoner som evt. vil oppstå lettere hos eldre førstegangsfødende :wink:

Ang. mennesker, så har jeg inntrykk av at fødselen er like dritt uansett alder :P Men at det har lettere for å oppstå feks. kromonsonfeil ved høyere alder hos mor. Men slik er det jo ikke hos hund.

Kondisjon er ikke det samme som fysisk skikket. Pattedyr flest er ikke laget for å få førstefødte når de er middelaldrende, så selv om mye annet er på topp enda så er det ikke da hundens kropp (innvendig) er best skikket for første fødsel og reproduksjon.

Komplikasjoner? Tispa er mindre "fleksibel" noe som er en større belastning for henne og som kan føre til komplisert fødsel (evt keisersnitt). Det er nok i hovedsak det som er issuet, belastning på tispa og evt også komplikasjoner under fødsel. Det finnes jo flere ting, som kromosomfeil, dødfødte valper osv, men det går nok mer på generelt høy alder enn på antall kull tispa har hatt tidligere, og jeg antar at den alderen er en del høyere enn 5 år.

  • Like 1
Skrevet

Raseavhengig og veldig individuelt. Jeg har god erfaring med litt eldre tisper som har fått valper (6-7 år), hvorav den ene hadde sitt første kull uken før hun fylte 7 år. Super tispe i super form, og oppdretteren hadde brukt lang tid på å vurdere om hun skulle ha valper eller ei; evt endring i personligheten etter x-antall løpetider var også en viktig del av vurderingen, og når oppdretteren viser så stor evne til seleksjon i avl blir jeg veldig betrygget på at avlsdyret ligger på et mentalt tilfredsstillende nivå. Det er altfor mange som dessverre stresser verre for å få championatet i boks uken etter tispen fyller 2 år og deretter bruker all tid på å finne en egnet partner. Men igjen, skal en tispe ha valper i voksen alder bør hun ha en plettfri sykehistorie og en svært god fysisk form.

Og der er du inne på et viktig poeng. Jo eldre en hund er før den settes i avl, jo sikrere vurdering har en av helse, mentalitet, egenskaper osv. Jeg sier ikke at man skal vente til tispa omtrent dauer av alderdom :P Men det er heller ingen hastverk. Jeg venter stort sett til de er ca. 4 år. Om det skulle gå et par år til, så tror jeg ikke det plager noen - ei heller tispa :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...