Gå til innhold
Hundesonen.no

Maks alder for førstegangsfødende tispe


Recommended Posts

Skrevet

Poenget mitt er at om man skal følge Sonens etikk- og moralregler, så er det svært få som noen gang kommer til å få parret tispene sine :D.

  • Like 3
  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Egentlig synes jeg disse diskusjonene om alder og parringer er litt interessante, jeg... - man skal ikke ha valper på ei tispe som er for ung, helst skal man vente til den er minst 3 år, helst 4..

Og så har vi dette med levealder da. Vi snakker alltid om at vi skal ha valpen i 10-15 år og jattajattajatta, men realiteten er at de færreste individer, uansett rase, blir så gamle. La oss ta col

@2ne: Det er da virkelig ikke det jeg sier heller *ønsker meg en klaske-seg-selv-i-panna-og-himle-med-øya-smiley*. Drit i Nora ditt og Nora datt - hun er helt uinteressant i sammenhengen. Det store b

Skrevet (endret)

Poenget mitt er at om man skal følge Sonens etikk- og moralregler, så er det svært få som noen gang kommer til å få parret tispene sine :D.

Er det? Definer "svært få" for meg?

Jeg kaster en liten stein i glasshus nå, puddelen er ikke mer enn 2 år og skal forhåpentligvis pares i kveld, men ingen av mine andre tisper har løpt så sjeldent som f.eks Nora gjør (hver 10-11 mnd), de fleste tisper jeg kjenner til utenfor sonen tar seg på første eller andre paring, så er det virkelig så vanskelig å drive avl at man må pare de på første løpetid etter at de blir 2 år, for å være sikker på at de kan gå videre i avl?

Nora var 4 år da vi (oppdretteren og jeg) vurderte seriøst å ha kull på henne, og som jeg har nevnt en gang eller tre før, så ble hun allergisk sånn omtrent på den tiden. Hun kunne - om hun var paret like tidlig og ofte som det som ser ut som normalen er - ha rukket å ha 2 kull innen hun ble 4 år. Det er kjipt å ha oppdrettet en 10-12 valper (eller mer, i ditt tilfelle kanskje :P ) der mora blir allergisk. En belgerhannhund hadde 6-7 kull på halvannet år, før han fikk epilepsi. Det er ikke spesielt ålreit det heller. Så selv om man ikke er synsk, selv om man ikke kan vente i en evighet, så kan man ha det i bakhodet, og man trenger ikke å "bruke opp" hunder i avl mens de fortsatt er unge.

Endret av 2ne
Skrevet

Poenget mitt er at om man skal følge Sonens etikk- og moralregler, så er det svært få som noen gang kommer til å få parret tispene sine :D.

Det er nå bare tull, de fleste som vurderer avl på sine tisper burde slå det fra seg uansett, og det er ikke majoriteten av tisper, store eller små som løper så sjeldent som en gang i året. De aller fleste vil jeg påstå har rundt tre sjanser rundt 4 årsalderen til tispa.

Skrevet

@2ne: Det er da virkelig ikke det jeg sier heller *ønsker meg en klaske-seg-selv-i-panna-og-himle-med-øya-smiley*.

Drit i Nora ditt og Nora datt - hun er helt uinteressant i sammenhengen. Det store bildet SONEN skisserer av avl og oppdrett sier i det store og hele at nei, man parrer ikke hunder tidlig, man parrer ikke hunder seint - og mellom tidlig og seint er gapet VELDIG LITE!!!

  • Like 4
Skrevet

Jeg skjønner hva Siri prøver å formidle :thumbsup:

Jeg vet ikke hva jeg mener, alt kommer ann på situasjonen, tispa og hennes familie.

  • Like 1
Skrevet

@2ne: Det er da virkelig ikke det jeg sier heller *ønsker meg en klaske-seg-selv-i-panna-og-himle-med-øya-smiley*.

Drit i Nora ditt og Nora datt - hun er helt uinteressant i sammenhengen. Det store bildet SONEN skisserer av avl og oppdrett sier i det store og hele at nei, man parrer ikke hunder tidlig, man parrer ikke hunder seint - og mellom tidlig og seint er gapet VELDIG LITE!!

Nora er ikke unik, det er tilfeller vi veit om der hunder som har blitt avlet på, har utviklet arvelige sykdommer etterpå, så det hadde strengt tatt ingenting med Nora å gjøre, utover det at hun var et eksempel. Beklager om det ble litt for abstrakt for deg.

Det store bildet av SONEN er vel at vi kjører på fordi vi er så ****** seriøse, alle sammen? Sånn utover det så trodde jeg at diskusjonen handlet om nettopp det - hvor lenge KAN man vente, kontra hvor lenge man BØR vente. Her ble både 6, 7 og 8 år foreslått som max alder på tispa når hun hadde sitt første kull, hvilket ville vært helt fantastisk med tanke på kartlegging av sykdommer, men som jeg personlig syns blir for gammelt. Og i motsetning til den gjengse oppfatningen på sonen, så presenterer jeg altså mine personlige meninger, det er hverken sonenlov eller fasit.

Skrevet

@2ne: Det er da virkelig ikke det jeg sier heller *ønsker meg en klaske-seg-selv-i-panna-og-himle-med-øya-smiley*.

Drit i Nora ditt og Nora datt - hun er helt uinteressant i sammenhengen. Det store bildet SONEN skisserer av avl og oppdrett sier i det store og hele at nei, man parrer ikke hunder tidlig, man parrer ikke hunder seint - og mellom tidlig og seint er gapet VELDIG LITE!!

Nei, man har et år på seg :P Eller, det er visst bedre å sette på dem for tidlig enn for sent da. Men siden jeg helst ikke vil ha valper på dem før 4 års alder, så blir det i praksis et år som er vinduet.... Sånn bort sett i fra at jeg ikke ville hatt noe problem med å ha første kullet på tispa i 6 års alder, opp til 7 tenker jeg hadde gått veldig greit på min rase, det tenker dyrlegen jeg spurte om det også :icon_redface:

Nå er det ingen akutt plan om å ha kull 1 på en 7 år gml. tispe. Men 6 år kan fort skje. Det kunne fort ha skjedd om Korthåren ikke tok seg nå i vår, da måtte hun ventet et år og rukket å bli 6 år. (nei, vi unngår å ha valper på høsten) Det kan fort skje om Strihåren jeg planlegger kull på til neste år ikke blir jaktpremiert til høsten (bikkja er god den, men litt verre for eier å henge med i skauen...) Da får man vel vente et år til, da blir hun 6. I så fall kommer det til å gå veldig fint, tenker jeg :D

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

Min hund løp en gang i året og sto i en dag. Hun fikk 2 kull og 11 levende valper til tross for dette. Hun var 5 år på første kull og 7 år på andre. Hun ble parret da hun var 4 år, men hannen var steril viste det seg i ettertid. Så himla vanskelig er det ikke om man ønsker det, men det koster ofte litt ekstra.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...