Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • 2 weeks later...
  • Svar 123
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når man uansett foretrekker å snorke igjennom nesa, så kan jo munnen like greit holde på en tennisball når man tar seg en blund...

Er på hentetur for å ta med Leite-Gårds Nikoline Olavsdatter hjem. 1 av 7 kullsøsken født 15. april i år. Det ble bare iphone-bilder i denne omgangen, og de fleste passerer ikke kvalitetsfilteret

Bare et lite sammensurium av bilder fra de siste ukene...

Posted Images

  • 3 weeks later...
Skrevet

Nicki er straks 9 måneder gammel nå. Når det gjelder størrelse har veksten stoppet opp for lenge siden. Valpekropp-tiden gikk alt for fort, og jeg kan ikke annet enn innrømme at den tiden savnes.

post-12881-0-72203000-1420754324.jpg

Heldigvis har Nicki et glimt en gang i blandt som bringer meg tilbake.

post-12881-0-21278200-1420754333.jpg

Ny røyteperiode på gang nå. Er vel et forvarsel om at første løpetid er rett rundt hjørnet.

  • Like 4
Skrevet

Søt i både liten og stor versjon! :ahappy:

Har hun fremdeles lett for å ty til lyd/bjeffing i noen situasjoner? Synes å huske at du skrev noe om det tidligere.

:)

Skrevet

Ja, ikke noe merkbar endring der. Må nok jobbe intensivt med sladring om jeg skal få til noe der. Det, samt finne et passerings-kurs - der er det heller ikke noe fremgang, og litt for komplisert for meg å få til å trene på uten et opplegg rundt det.

Skrevet

Dro ut på skogstur på lørdag, og alt gikk tilsynelatende bra. Da jeg rastet og kokte meg kaffe oppdaget jeg et par-tre røde flekker i snøen, og når jeg sjekket Nicki så oppdaget jeg at den ene ulvekloen stod mye mer utover enn normalt og pelsen var blodig på det stedet. Nicki var dog tilsynelatende upåvirket.

Hadde heldigvis med meg et sett potesokker inni en større potesokk, så jeg satte på den store potesokken festet over ulvekloen og gikk så rolig som Nicki var villig til hjemover. Hjemme ble såret sterilisert og bandasjert. Det så ikke så ille ut, og Nicki viste ingen tegn til å være plaget i det hele tatt, så jeg anså ikke situasjonen som akutt. Ventet med å få henne undersøkt til mandag morgen.

Fasit var brudd i klokapselen, og ulvekloen måtte fjernes (opereres) for at en ny kan gro ut. 2 uker med bandasje som må holdes tørr og byttes hver 3. dag. 2 uker med lampeskjerm mens jeg ikke kan passe på. Ikke helt hvordan jeg ønsket å starte Friluftsåret 2015...

post-12881-0-03885900-1421143710_thumb.j

post-12881-0-75540100-1421143710_thumb.j

Skrevet

Da er bandasjen av, og alt ser bra ut. Litt klo hadde fått stå igjen - den hadde vokst som normalt - og det hadde grodd fint der bruddet/såret som blødde var. Hun må fortsatt ha på skjermen mens jeg er ute så lenge hun er interessert i å slikke såret dog, men det vil i alle fall gjøre det enklere å gå turer igjen.

Nicki elsker forøvrig veterinærene på Storo dyreklinikk :) Dro meg det hun maktet oppover rampen på utsiden, og da døren ikke var låst opp ennå (siden vi hadde kontroll helt først på dagen) så satt hun urolig på utsiden og jamret høylydt for å få komme inn helt til det ble låst opp.

Hele greiene kunne nok vært unngått om jeg hadde vært flinkere til å klippe klør, så det er lærdommen jeg skal prøve å dra med meg videre.

Skrevet

Ja, alt går bra på det feltet. Sluttet med skjermen på onsdag.

Det som ikke går bra er oppførsel på lufteturer, og jeg sliter enormt med hva jeg skal finne på for å få bedring der. Jeg tolker det som at hun stresser seg veldig opp på tur, og når hun så oppdager en hund innenfor synsvidden så er det svært vanskelig å få henne til å fokusere på noe annet, og hun har bare blitt verre og verre. Hun kan nå starte å bjeffe og stramme båndet på hunder som er 200m unna, og mine korrigeringer synker åpenbart ikke inn som lærdom. Godbiter til avledning førte tydeligvis til at veterinæren som sjekket henne ved skaden sa hun var i overkant "rund" og hun kom til å bli overvektig som voksen om jeg ikke reduserte kostholdet. Jeg må langt utenfor stien med henne i sitt eller dekk (med alltid masse gnål fra henne) når vi møter hunder og vente til den andre hunden er et stykke unna før vi fortsetter. Passeringer hvor vi må gå forbi går aldri uten at jeg tar full kontroll og fører med så stramt bånd som er mulig. Føler meg som verdens største idiot hver gang vi møter en annen hund/hundeeier, og har litt inntrykk av at andre hundeeiere har det synet også.

Prøver nå å jobbe med å få ned stresset hennes. Rusler langsommere enn før så hun ikke trenger å jobbe så raskt med snusingen på stien som jeg tror hun blir oppjaget av. I tillegg har jeg innført veldig stramme rammer. Ikke noe flexibånd lengre - nå er det struphalsbånd og nullakseptanse på draing i kobbelet. Kun snuse rundt på min venstre side. Null hilsing på andre hunder (som ikke funker så godt i praksis pga en del løse hunder). Har bestilt adaptil halsbånd, og har adaptil DAP spray mens jeg venter som jeg sprayer på turselen fra seleverkstedet. Den er på, men jeg kobler i halsbåndet. Når halsen min blir frisk til slutt skal jeg prøve å supplementere med joggeturer og se hvordan det hjelper. Uansett, hun har vært en komplett Dr Jeckyll and Mr. Hyde den siste tiden. I overkant positiv og veldig godt gemytt blandt folk, men så fort vi møter en annen hund på tur så er hun en lost cause. Hadde blitt begjært avlivd av @Čeahppi umiddelbart...

Forøvrig her fotografert på tur vestover fra Maridalsvann-demningen i dag...

post-12881-0-18610000-1422128432.jpg

Skrevet

Godt hun er bedre!
Jeg føler ikke at jeg kan svare på problemet da jeg har hatt en hund med problem rundt andre hunder og det ble egentlig bare verre.
Menn jeg tror å finne en treningsmetode som fungerer for dere og være veldig konsekvent på å alltid følge den, selv bare på "tisserunden" er noe av nøkkelen. Spent på om du får noen gode råd her. :)

Skrevet

Kjedlig at hun er dust ved passeringer, men ellers virker hun jo som en flott hund. Både av utseendet og væremåten hennes.

Jeg har alltid bare dratt med meg bikkja forbi, ikke sett på den andre hunden engang, og korrigert ved å si nei hvis de gjør noen utfall. Ikke alltid vi kommer forbi uten lange neser (at hundene gjerne vil bort til den andre), men har lite krøll med de. Men nå har jeg aldri opplevd en hund som er helt der Nicki er. Passeringskurs kan sikkert hjelpe dere, lykke til :)

Skrevet

Tror du gjør veldig lurt i å ha litt tydeligere rammer og mindre plass til vims (flexi osv) om hun har litt lett for å stresse seg opp. Har selv vært igjennom en del stress og det er mulig og få ned med litt målrettet jobbing, men har du vurdert et kurs e.l. hvor du kan få litt god hjelp? Eller har du forsøkt å drive mer miljøtrening? Altså at du ikke bare går tur, men at du oppsøker litt vanskelige miljø med en del hunder og bare oppholder deg der helt til hun er rolig. :) Ville bare fortsatt å bruke godbiter forøvrig, bare gi litt mindre mat, evt trim litt mer :)

Skrevet

Jeg har jobbet med miljøtrening også. Satte meg ned et par ganger sist uke på en benk ved Akerselva i Nydalen hvor jeg passerer selv på luftetur og vet mange andre hundeluftere passerer, hvor jeg jobbet med at hun skulle sitte rolig mens de andre hundene passerte. Av en eller annen grunn tror jeg ikke jeg traff periodene med særlig høy frekvens med hunder (det ble mye kjedsomhet), men vi fikk i alle fall jobbet noe de 4-5 timene vi satt der totalt. Merket ikke noe særlig bedring i forhold utagering på tur etterpå, men jeg vil definitivt ta det opp igjen og prøve det mer. Skjønner dette tar masse tid å få "fikset".

Har også redusert matmengden (gått over fra 1/4+1/3 V&H-pølse til 250g V&H daglig (pluss godbiter}. Hun spiser ellers mye kvist om jeg ikke stopper henne (liker ikke at det som kommer ut bak ser ut som hestemøkk, så jeg prøver å unngå at hun fyller magen med treflis), men jeg regner det som tomme karbohydrater uansett...

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg har jobbet med miljøtrening også. Satte meg ned et par ganger sist uke på en benk ved Akerselva i Nydalen hvor jeg passerer selv på luftetur og vet mange andre hundeluftere passerer, hvor jeg jobbet med at hun skulle sitte rolig mens de andre hundene passerte. Av en eller annen grunn tror jeg ikke jeg traff periodene med særlig høy frekvens med hunder (det ble mye kjedsomhet), men vi fikk i alle fall jobbet noe de 4-5 timene vi satt der totalt. Merket ikke noe særlig bedring i forhold utagering på tur etterpå, men jeg vil definitivt ta det opp igjen og prøve det mer. Skjønner dette tar masse tid å få "fikset".

Har også redusert matmengden (gått over fra 1/4+1/3 V&H-pølse til 250g V&H daglig (pluss godbiter}. Hun spiser ellers mye kvist om jeg ikke stopper henne (liker ikke at det som kommer ut bak ser ut som hestemøkk, så jeg prøver å unngå at hun fyller magen med treflis), men jeg regner det som tomme karbohydrater uansett...

Det er nok noe som tar tid å fikse ja :) Og du må bestemme deg for hva du skal gjøre når du møter andre hunder og gjøre det samme hver gang så hun vet hva hun kan forvente (og gjøre det samme hver gang det ikke funker). Jeg tror du er på rett vei når du blir tydelig og setter litt krav til henne. Aldri la henne hilse på andre hunder sånn i forbifarten. Når folk spør om de kan hilse sier du nei. Om de prøver å slippe bort hunden sin uten å spørre sier du tydelig at de ikke skal hilse. Ikke bry deg om hva de andre tenker :) Når hun skal få være sosial med andre hunder, så møtes dere og slipper dem eller går en tur sammen i samme retning i bånd. Skal du slippe henne i lek, så ha tydlige signaler så hun klarer å skille ut når det er lek og når det bare er en passering. Også tror jeg du må tenke gjennom om det er noe i hverdagen du kan gjøre som senker stressnivået hennes generelt. For det er nok der mye av problemet ligger. Hun ligger fryktelig høyt i stress i utgangspunktet :) Antagelig er det litt genetikk inni bildet også ifht stressnivå, men det er sikkert noen grep i hverdagen du kan gjøre?

Pinner gir ikke næring nei :P Men det kan være litt skummelt om hun svelger så store fliser at de kan sette seg fast eller at det blir så mye at magesekken fylles opp. Så lurt å unngå.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...