Gå til innhold
Hundesonen.no

Nicki - en norsk buhund


Lars J
 Share

Recommended Posts

Er på hentetur for å ta med Leite-Gårds Nikoline Olavsdatter hjem. 1 av 7 kullsøsken født 15. april i år.

Det ble bare iphone-bilder i denne omgangen, og de fleste passerer ikke kvalitetsfilteret mitt, men fikk heldigvis til noen som kan vises frem fra første batch. Ser ut som nykobbelet falt i smak, og det gjorde visst nesa mi også :ahappy:

post-12881-0-69542100-1402840039_thumb.j

post-12881-0-48908700-1402840041_thumb.j

post-12881-0-56594600-1402840043_thumb.j

post-12881-0-78988000-1402840045_thumb.j

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 123
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når man uansett foretrekker å snorke igjennom nesa, så kan jo munnen like greit holde på en tennisball når man tar seg en blund...

Er på hentetur for å ta med Leite-Gårds Nikoline Olavsdatter hjem. 1 av 7 kullsøsken født 15. april i år. Det ble bare iphone-bilder i denne omgangen, og de fleste passerer ikke kvalitetsfilteret

Bare et lite sammensurium av bilder fra de siste ukene...

Posted Images

  • 3 weeks later...
  • 1 month later...

Syns alltid det er så morsomt når Nicki har helt spastiske drømmer, men de periodene ender som regel når jeg begynner å fikle med kamera/telefon for å få filmet det. Her fikk jeg i alle fall tatt opp en liten snutt med mobilen, der hun lå rett nedenfor kontorstolen min på kontoret... :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig søt :D Er det våttakammen du er på?

Det bildet Nicki har rosa id-merke på halsbåndet på er fra Våttakammen. Det andre utsiktspunktet hvor du ser byen fra andre siden er Kuhaugen mellom Rosenborg og Tyholt.

Gratulerer så mye. For et vakkert lite vesen. Svært rørende å se videoen hvor hun drømmer.

Spisshunden er en fantastisk hundetype.

Hvordan vil du si personligheten hennes er nå?

Personligheten er helt super. Veldig vennlig ovenfor folk. I overkant skvetten kanskje - håper det er noe hun vokser av seg. Er med på det meste, og takler å bli etterlatt på kontoret eller i bilen eller hjemme uten noe uling eller stressing. Er stort sett rolig innendørs. På kontoret ligger hun og gnager tyggebein/tyggeleke eller sover, om hun ikke er ute på en sjarmør-runde blandt de andre i lokalet (slipper henne ikke så mye utenfor mitt kontor). Hjemme bruker hun mye tid på å følge med på hva jeg gjør. Først om jeg er sofapotet eller gjør f.eks. noe kjedelig på kjøkkenet vil hun aktivisere seg selv om hun ikke bare legger seg til å sove innen overvåkningsrekkevidde. Blir veldig snurt om jeg spiser potetgull eller kjeks uten å dele. Da kan hun etter mye mas gi meg et bjeff eller to før hun fornærmet legger seg et sted i nærheten. Det meste av lyder er dog "prating" eller murring. Det kan boffes om hun hører bjeffing utenfor. Dørklokka har hun ikke skjønt, så det er ingen reaksjon om det ringer på den. Det skyldes sikkert at jeg bor i 3. etasje så hun merker ikke folk utenfor døren om det ringer på, og det tar tid mellom at det er ringt på og noen nye personer kommer inn.

Ute på bytur kan hun variere fra helt eksemplarisk til irriterende håpløs. Noen ganger (på veg til og fra jobb) går hun rolig foran blandt folk og syklister som om hun aldri hadde gjort annet, mens andre ganger ville vi ikke kommet av flekken om jeg skulle la snusingen hennes styre om vi gikk eller ikke. Da kan hun finne seg noe plastsøppel 50m fra kontoret og legge seg rett ned på et travelt fortau for å spise litt på det. Når jeg drar henne videre kan hun legge seg ned igjen 25m senere igjen med noe annet skrot fra bakken. Det blir som regel masse bjeffing når hun oppdager andre hunder og hun blokkerer helt. Det gir seg om hun får hilst, og det er i grunnen den eneste måten jeg har funnet ennå som fungerer (med unntak av å dra henne videre til den andre hunden ikke er i synet lengre). Til skogs på langturer er hun veldig enkel (med unntak av at hun ikke er god til å gå foran ennå), men der vil hun ofte bjeffe på folk også.

Hun er ellers veldig leken (tror ikke jeg leker nok med henne i grunnen). Jeg syns hun kanskje innimellom blir for intens (voldsom) med fremmede etter litt kosing, og spesielt med barn.

Begynner forøvrig valpekurs med henne 27/8 (første praksiskveld) og gleder meg til det. Syns hun har veldig god psyke, men det er likevel mer enn nok å jobbe med :-)

Er veldig spent på hvor stor hun blir. Hun er rett over 9kg nå (og akkurat 4 måneder), og wikipedia sier buhunder blir fra 10 til 15 kilo. Håper hun ender i øvre del av spennet, for ennå syns jeg hun er litt liten mtp at jeg vil at hun skal kløve eget utstyr og kanskje trekke litt på ski, men det skal nok gå bra uansett...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig fin! (Og verdens beste kobbel på de første bildene). :wub:

Ville ikke vært så bekymra for det med størrelsen når hun er 9 kg alt som valpeknert. Mine shibaer veide ca 3-4 kg da de var 4 mnd, og ligger på rundt 10+ som voksne. Alle buhunder jeg har møtt, vært på kurs med og sett har vært betydelig større, også enn Aiko, den eldste på 13 kg og noe over 40 cm høy. Den minste jeg har trekker på sykkel og ski og kløver, og hun veier 10.5 normalt.

Tipper du får mye morro med frøkna!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker det kobbelet minst av de to kobbelene jeg har. Liker det skikkelig dårlig, faktisk. Nuvel...

Var på hytta i helgen og gikk turen fra Femundshytten tilbake til Synnervika (etter å ha tatt Fæmund II ut) med Nicki.

Nicki var veldig populær på båten, men når vi hadde sittet på dekk en times tid ble hun utålmodig og begynte å syte en del. Like etterpå tisset hun på dekk (som heldigvis ikke er noe problem) men fortsatte å gnåle en del, så jeg håpte for all del at hun skulle klare å holde seg om hun tenkte å gjøre fra seg i tillegg. Heldigvis gikk det greit, og vi hadde sikkert gått nesten en kilometer før hun gjorde sitt fornødne, så det var sikkert ikke det som plagde henne. Var vel mest at hun kjedet seg etterhvert.

Det var bare meg og fatteren og Nicki, og to andre turgåere som gikk strekket. Ellers var det ikke en levende sjel, med unntak av litt fugleliv (telte 1 rype, 8 ender, og ellers bare smått). Ruten fra Femundshytten til Synnervika er 17km sti i lett terreng, stort sett over tregrensa. Nicki var nok ganske lei på slutten av turen, men koste seg ellers fælt undervegs. Jeg gikk med stor sekk i tilfellet det ble behov for bæring, men det var bare helt på slutten vi merket hun var relativt lei, og ikke lenge etterpå kjente hun seg igjen på veg tilbake til hytta. Det ble en rolig kveld på hytta etterpå, hvor Nicki stort sett lå på Biltema-puta si og vekslet mellom å sove og å gnage på vedkubber.

Ved første sted vi rastet på turen fant vi en myr med masse modne multer i skogholtet rundt, og Nicki vimset frem og tilbake mellom oss to plukkere og var mer opptatt av krekling enn multer. Etter en stund var vi på hver vår side av en bekk som sev igjennom myren. Nicki var på andre siden og var tydelig interessert i å være på min side der hun satt på bekkebredden. Hun trodde sannsynligvis avstanden over til min side var fullt hoppbar, noe den kanskje var, men hun tok ikke med i betraktningen at hun satt på svært mykt myr-mose-underlag. Det gikk som det måtte gå, og hun endte med å gjøre et mageplask rett utenfor kanten hun satt på. Jeg hadde vist henne at hun kunne svømme en to-tre uker tidligere, men hun er ingen elegant svømmer ennå akkurat :) Hodet så høyt over vannet som hun klarer, veldig vertikal hundesvømming, og svært liten fremdrift. Det var veldig komisk å se på, men klarte å holde meg, og rose henne for hvor flink hun var som kom seg over...

Ved starten av turen.

post-12881-0-12843900-1408304649_thumb.j

Godt med blåbær.

post-12881-0-39644100-1408304651_thumb.j

Andre rast, etter at det begynner å gå ned mot Synnervika. Vi begynner å bli litt lei...

post-12881-0-36993100-1408304653_thumb.j

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...