Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er på hentetur for å ta med Leite-Gårds Nikoline Olavsdatter hjem. 1 av 7 kullsøsken født 15. april i år.

Det ble bare iphone-bilder i denne omgangen, og de fleste passerer ikke kvalitetsfilteret mitt, men fikk heldigvis til noen som kan vises frem fra første batch. Ser ut som nykobbelet falt i smak, og det gjorde visst nesa mi også :ahappy:

post-12881-0-69542100-1402840039_thumb.j

post-12881-0-48908700-1402840041_thumb.j

post-12881-0-56594600-1402840043_thumb.j

post-12881-0-78988000-1402840045_thumb.j

  • Like 13
  • Svar 123
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når man uansett foretrekker å snorke igjennom nesa, så kan jo munnen like greit holde på en tennisball når man tar seg en blund...

Er på hentetur for å ta med Leite-Gårds Nikoline Olavsdatter hjem. 1 av 7 kullsøsken født 15. april i år. Det ble bare iphone-bilder i denne omgangen, og de fleste passerer ikke kvalitetsfilteret

Bare et lite sammensurium av bilder fra de siste ukene...

Posted Images

  • 3 weeks later...
  • 1 month later...
Skrevet

Syns alltid det er så morsomt når Nicki har helt spastiske drømmer, men de periodene ender som regel når jeg begynner å fikle med kamera/telefon for å få filmet det. Her fikk jeg i alle fall tatt opp en liten snutt med mobilen, der hun lå rett nedenfor kontorstolen min på kontoret... :)

  • Like 2
Skrevet

Gratulerer så mye. For et vakkert lite vesen. Svært rørende å se videoen hvor hun drømmer.

Spisshunden er en fantastisk hundetype.

Hvordan vil du si personligheten hennes er nå?

Skrevet

Så utrolig søt :D Er det våttakammen du er på?

Det bildet Nicki har rosa id-merke på halsbåndet på er fra Våttakammen. Det andre utsiktspunktet hvor du ser byen fra andre siden er Kuhaugen mellom Rosenborg og Tyholt.

Gratulerer så mye. For et vakkert lite vesen. Svært rørende å se videoen hvor hun drømmer.

Spisshunden er en fantastisk hundetype.

Hvordan vil du si personligheten hennes er nå?

Personligheten er helt super. Veldig vennlig ovenfor folk. I overkant skvetten kanskje - håper det er noe hun vokser av seg. Er med på det meste, og takler å bli etterlatt på kontoret eller i bilen eller hjemme uten noe uling eller stressing. Er stort sett rolig innendørs. På kontoret ligger hun og gnager tyggebein/tyggeleke eller sover, om hun ikke er ute på en sjarmør-runde blandt de andre i lokalet (slipper henne ikke så mye utenfor mitt kontor). Hjemme bruker hun mye tid på å følge med på hva jeg gjør. Først om jeg er sofapotet eller gjør f.eks. noe kjedelig på kjøkkenet vil hun aktivisere seg selv om hun ikke bare legger seg til å sove innen overvåkningsrekkevidde. Blir veldig snurt om jeg spiser potetgull eller kjeks uten å dele. Da kan hun etter mye mas gi meg et bjeff eller to før hun fornærmet legger seg et sted i nærheten. Det meste av lyder er dog "prating" eller murring. Det kan boffes om hun hører bjeffing utenfor. Dørklokka har hun ikke skjønt, så det er ingen reaksjon om det ringer på den. Det skyldes sikkert at jeg bor i 3. etasje så hun merker ikke folk utenfor døren om det ringer på, og det tar tid mellom at det er ringt på og noen nye personer kommer inn.

Ute på bytur kan hun variere fra helt eksemplarisk til irriterende håpløs. Noen ganger (på veg til og fra jobb) går hun rolig foran blandt folk og syklister som om hun aldri hadde gjort annet, mens andre ganger ville vi ikke kommet av flekken om jeg skulle la snusingen hennes styre om vi gikk eller ikke. Da kan hun finne seg noe plastsøppel 50m fra kontoret og legge seg rett ned på et travelt fortau for å spise litt på det. Når jeg drar henne videre kan hun legge seg ned igjen 25m senere igjen med noe annet skrot fra bakken. Det blir som regel masse bjeffing når hun oppdager andre hunder og hun blokkerer helt. Det gir seg om hun får hilst, og det er i grunnen den eneste måten jeg har funnet ennå som fungerer (med unntak av å dra henne videre til den andre hunden ikke er i synet lengre). Til skogs på langturer er hun veldig enkel (med unntak av at hun ikke er god til å gå foran ennå), men der vil hun ofte bjeffe på folk også.

Hun er ellers veldig leken (tror ikke jeg leker nok med henne i grunnen). Jeg syns hun kanskje innimellom blir for intens (voldsom) med fremmede etter litt kosing, og spesielt med barn.

Begynner forøvrig valpekurs med henne 27/8 (første praksiskveld) og gleder meg til det. Syns hun har veldig god psyke, men det er likevel mer enn nok å jobbe med :-)

Er veldig spent på hvor stor hun blir. Hun er rett over 9kg nå (og akkurat 4 måneder), og wikipedia sier buhunder blir fra 10 til 15 kilo. Håper hun ender i øvre del av spennet, for ennå syns jeg hun er litt liten mtp at jeg vil at hun skal kløve eget utstyr og kanskje trekke litt på ski, men det skal nok gå bra uansett...

  • Like 3
Skrevet

Synes det var noe kjent med utsikten ja :D (har en tante som er der sånn ca 200 ganger i året (overdriver ikke), så har sett noen bilder for å si det slik... og vært der selv noen ganger da :)

Hun høres virkelig herlig ut!

Skrevet

Er det dere jeg har sett utenfor blokka her forresten? På rosendal? Tror jeg gikk forbi dere i går kveld med Varga, dere sto med Aron (dachsen til Elin?)? Har ikke koblet tidligere, men det burde vell stemme sånn omtrent med alder. :)

Skrevet

Veldig fin! (Og verdens beste kobbel på de første bildene). :wub:

Ville ikke vært så bekymra for det med størrelsen når hun er 9 kg alt som valpeknert. Mine shibaer veide ca 3-4 kg da de var 4 mnd, og ligger på rundt 10+ som voksne. Alle buhunder jeg har møtt, vært på kurs med og sett har vært betydelig større, også enn Aiko, den eldste på 13 kg og noe over 40 cm høy. Den minste jeg har trekker på sykkel og ski og kløver, og hun veier 10.5 normalt.

Tipper du får mye morro med frøkna!

Skrevet

Liker det kobbelet minst av de to kobbelene jeg har. Liker det skikkelig dårlig, faktisk. Nuvel...

Var på hytta i helgen og gikk turen fra Femundshytten tilbake til Synnervika (etter å ha tatt Fæmund II ut) med Nicki.

Nicki var veldig populær på båten, men når vi hadde sittet på dekk en times tid ble hun utålmodig og begynte å syte en del. Like etterpå tisset hun på dekk (som heldigvis ikke er noe problem) men fortsatte å gnåle en del, så jeg håpte for all del at hun skulle klare å holde seg om hun tenkte å gjøre fra seg i tillegg. Heldigvis gikk det greit, og vi hadde sikkert gått nesten en kilometer før hun gjorde sitt fornødne, så det var sikkert ikke det som plagde henne. Var vel mest at hun kjedet seg etterhvert.

Det var bare meg og fatteren og Nicki, og to andre turgåere som gikk strekket. Ellers var det ikke en levende sjel, med unntak av litt fugleliv (telte 1 rype, 8 ender, og ellers bare smått). Ruten fra Femundshytten til Synnervika er 17km sti i lett terreng, stort sett over tregrensa. Nicki var nok ganske lei på slutten av turen, men koste seg ellers fælt undervegs. Jeg gikk med stor sekk i tilfellet det ble behov for bæring, men det var bare helt på slutten vi merket hun var relativt lei, og ikke lenge etterpå kjente hun seg igjen på veg tilbake til hytta. Det ble en rolig kveld på hytta etterpå, hvor Nicki stort sett lå på Biltema-puta si og vekslet mellom å sove og å gnage på vedkubber.

Ved første sted vi rastet på turen fant vi en myr med masse modne multer i skogholtet rundt, og Nicki vimset frem og tilbake mellom oss to plukkere og var mer opptatt av krekling enn multer. Etter en stund var vi på hver vår side av en bekk som sev igjennom myren. Nicki var på andre siden og var tydelig interessert i å være på min side der hun satt på bekkebredden. Hun trodde sannsynligvis avstanden over til min side var fullt hoppbar, noe den kanskje var, men hun tok ikke med i betraktningen at hun satt på svært mykt myr-mose-underlag. Det gikk som det måtte gå, og hun endte med å gjøre et mageplask rett utenfor kanten hun satt på. Jeg hadde vist henne at hun kunne svømme en to-tre uker tidligere, men hun er ingen elegant svømmer ennå akkurat :) Hodet så høyt over vannet som hun klarer, veldig vertikal hundesvømming, og svært liten fremdrift. Det var veldig komisk å se på, men klarte å holde meg, og rose henne for hvor flink hun var som kom seg over...

Ved starten av turen.

post-12881-0-12843900-1408304649_thumb.j

Godt med blåbær.

post-12881-0-39644100-1408304651_thumb.j

Andre rast, etter at det begynner å gå ned mot Synnervika. Vi begynner å bli litt lei...

post-12881-0-36993100-1408304653_thumb.j

  • Like 6

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...