Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er på hentetur for å ta med Leite-Gårds Nikoline Olavsdatter hjem. 1 av 7 kullsøsken født 15. april i år.

Det ble bare iphone-bilder i denne omgangen, og de fleste passerer ikke kvalitetsfilteret mitt, men fikk heldigvis til noen som kan vises frem fra første batch. Ser ut som nykobbelet falt i smak, og det gjorde visst nesa mi også :ahappy:

post-12881-0-69542100-1402840039_thumb.j

post-12881-0-48908700-1402840041_thumb.j

post-12881-0-56594600-1402840043_thumb.j

post-12881-0-78988000-1402840045_thumb.j

  • Like 13
  • Svar 123
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når man uansett foretrekker å snorke igjennom nesa, så kan jo munnen like greit holde på en tennisball når man tar seg en blund...

Er på hentetur for å ta med Leite-Gårds Nikoline Olavsdatter hjem. 1 av 7 kullsøsken født 15. april i år. Det ble bare iphone-bilder i denne omgangen, og de fleste passerer ikke kvalitetsfilteret

Bare et lite sammensurium av bilder fra de siste ukene...

Posted Images

  • 3 weeks later...
  • 1 month later...
Skrevet

Syns alltid det er så morsomt når Nicki har helt spastiske drømmer, men de periodene ender som regel når jeg begynner å fikle med kamera/telefon for å få filmet det. Her fikk jeg i alle fall tatt opp en liten snutt med mobilen, der hun lå rett nedenfor kontorstolen min på kontoret... :)

  • Like 2
Skrevet

Gratulerer så mye. For et vakkert lite vesen. Svært rørende å se videoen hvor hun drømmer.

Spisshunden er en fantastisk hundetype.

Hvordan vil du si personligheten hennes er nå?

Skrevet

Så utrolig søt :D Er det våttakammen du er på?

Det bildet Nicki har rosa id-merke på halsbåndet på er fra Våttakammen. Det andre utsiktspunktet hvor du ser byen fra andre siden er Kuhaugen mellom Rosenborg og Tyholt.

Gratulerer så mye. For et vakkert lite vesen. Svært rørende å se videoen hvor hun drømmer.

Spisshunden er en fantastisk hundetype.

Hvordan vil du si personligheten hennes er nå?

Personligheten er helt super. Veldig vennlig ovenfor folk. I overkant skvetten kanskje - håper det er noe hun vokser av seg. Er med på det meste, og takler å bli etterlatt på kontoret eller i bilen eller hjemme uten noe uling eller stressing. Er stort sett rolig innendørs. På kontoret ligger hun og gnager tyggebein/tyggeleke eller sover, om hun ikke er ute på en sjarmør-runde blandt de andre i lokalet (slipper henne ikke så mye utenfor mitt kontor). Hjemme bruker hun mye tid på å følge med på hva jeg gjør. Først om jeg er sofapotet eller gjør f.eks. noe kjedelig på kjøkkenet vil hun aktivisere seg selv om hun ikke bare legger seg til å sove innen overvåkningsrekkevidde. Blir veldig snurt om jeg spiser potetgull eller kjeks uten å dele. Da kan hun etter mye mas gi meg et bjeff eller to før hun fornærmet legger seg et sted i nærheten. Det meste av lyder er dog "prating" eller murring. Det kan boffes om hun hører bjeffing utenfor. Dørklokka har hun ikke skjønt, så det er ingen reaksjon om det ringer på den. Det skyldes sikkert at jeg bor i 3. etasje så hun merker ikke folk utenfor døren om det ringer på, og det tar tid mellom at det er ringt på og noen nye personer kommer inn.

Ute på bytur kan hun variere fra helt eksemplarisk til irriterende håpløs. Noen ganger (på veg til og fra jobb) går hun rolig foran blandt folk og syklister som om hun aldri hadde gjort annet, mens andre ganger ville vi ikke kommet av flekken om jeg skulle la snusingen hennes styre om vi gikk eller ikke. Da kan hun finne seg noe plastsøppel 50m fra kontoret og legge seg rett ned på et travelt fortau for å spise litt på det. Når jeg drar henne videre kan hun legge seg ned igjen 25m senere igjen med noe annet skrot fra bakken. Det blir som regel masse bjeffing når hun oppdager andre hunder og hun blokkerer helt. Det gir seg om hun får hilst, og det er i grunnen den eneste måten jeg har funnet ennå som fungerer (med unntak av å dra henne videre til den andre hunden ikke er i synet lengre). Til skogs på langturer er hun veldig enkel (med unntak av at hun ikke er god til å gå foran ennå), men der vil hun ofte bjeffe på folk også.

Hun er ellers veldig leken (tror ikke jeg leker nok med henne i grunnen). Jeg syns hun kanskje innimellom blir for intens (voldsom) med fremmede etter litt kosing, og spesielt med barn.

Begynner forøvrig valpekurs med henne 27/8 (første praksiskveld) og gleder meg til det. Syns hun har veldig god psyke, men det er likevel mer enn nok å jobbe med :-)

Er veldig spent på hvor stor hun blir. Hun er rett over 9kg nå (og akkurat 4 måneder), og wikipedia sier buhunder blir fra 10 til 15 kilo. Håper hun ender i øvre del av spennet, for ennå syns jeg hun er litt liten mtp at jeg vil at hun skal kløve eget utstyr og kanskje trekke litt på ski, men det skal nok gå bra uansett...

  • Like 3
Skrevet

Synes det var noe kjent med utsikten ja :D (har en tante som er der sånn ca 200 ganger i året (overdriver ikke), så har sett noen bilder for å si det slik... og vært der selv noen ganger da :)

Hun høres virkelig herlig ut!

Skrevet

Er det dere jeg har sett utenfor blokka her forresten? På rosendal? Tror jeg gikk forbi dere i går kveld med Varga, dere sto med Aron (dachsen til Elin?)? Har ikke koblet tidligere, men det burde vell stemme sånn omtrent med alder. :)

Skrevet

Veldig fin! (Og verdens beste kobbel på de første bildene). :wub:

Ville ikke vært så bekymra for det med størrelsen når hun er 9 kg alt som valpeknert. Mine shibaer veide ca 3-4 kg da de var 4 mnd, og ligger på rundt 10+ som voksne. Alle buhunder jeg har møtt, vært på kurs med og sett har vært betydelig større, også enn Aiko, den eldste på 13 kg og noe over 40 cm høy. Den minste jeg har trekker på sykkel og ski og kløver, og hun veier 10.5 normalt.

Tipper du får mye morro med frøkna!

Skrevet

Liker det kobbelet minst av de to kobbelene jeg har. Liker det skikkelig dårlig, faktisk. Nuvel...

Var på hytta i helgen og gikk turen fra Femundshytten tilbake til Synnervika (etter å ha tatt Fæmund II ut) med Nicki.

Nicki var veldig populær på båten, men når vi hadde sittet på dekk en times tid ble hun utålmodig og begynte å syte en del. Like etterpå tisset hun på dekk (som heldigvis ikke er noe problem) men fortsatte å gnåle en del, så jeg håpte for all del at hun skulle klare å holde seg om hun tenkte å gjøre fra seg i tillegg. Heldigvis gikk det greit, og vi hadde sikkert gått nesten en kilometer før hun gjorde sitt fornødne, så det var sikkert ikke det som plagde henne. Var vel mest at hun kjedet seg etterhvert.

Det var bare meg og fatteren og Nicki, og to andre turgåere som gikk strekket. Ellers var det ikke en levende sjel, med unntak av litt fugleliv (telte 1 rype, 8 ender, og ellers bare smått). Ruten fra Femundshytten til Synnervika er 17km sti i lett terreng, stort sett over tregrensa. Nicki var nok ganske lei på slutten av turen, men koste seg ellers fælt undervegs. Jeg gikk med stor sekk i tilfellet det ble behov for bæring, men det var bare helt på slutten vi merket hun var relativt lei, og ikke lenge etterpå kjente hun seg igjen på veg tilbake til hytta. Det ble en rolig kveld på hytta etterpå, hvor Nicki stort sett lå på Biltema-puta si og vekslet mellom å sove og å gnage på vedkubber.

Ved første sted vi rastet på turen fant vi en myr med masse modne multer i skogholtet rundt, og Nicki vimset frem og tilbake mellom oss to plukkere og var mer opptatt av krekling enn multer. Etter en stund var vi på hver vår side av en bekk som sev igjennom myren. Nicki var på andre siden og var tydelig interessert i å være på min side der hun satt på bekkebredden. Hun trodde sannsynligvis avstanden over til min side var fullt hoppbar, noe den kanskje var, men hun tok ikke med i betraktningen at hun satt på svært mykt myr-mose-underlag. Det gikk som det måtte gå, og hun endte med å gjøre et mageplask rett utenfor kanten hun satt på. Jeg hadde vist henne at hun kunne svømme en to-tre uker tidligere, men hun er ingen elegant svømmer ennå akkurat :) Hodet så høyt over vannet som hun klarer, veldig vertikal hundesvømming, og svært liten fremdrift. Det var veldig komisk å se på, men klarte å holde meg, og rose henne for hvor flink hun var som kom seg over...

Ved starten av turen.

post-12881-0-12843900-1408304649_thumb.j

Godt med blåbær.

post-12881-0-39644100-1408304651_thumb.j

Andre rast, etter at det begynner å gå ned mot Synnervika. Vi begynner å bli litt lei...

post-12881-0-36993100-1408304653_thumb.j

  • Like 6

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...