Gå til innhold
Hundesonen.no

Ukomplisert og lærevillig førstegangshund?


KariE
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg tenker å skaffe meg hund i løpet av 1-2 år, og ønsker at hunden først og fremst skal være en god turkamerat men også en hund jeg kan trene litt med (agility, lydighet, freestyle). Jeg har derimot ingen ambisjoner om å nå høyt. Er ikke et utpreget konkurransemenneske, men er interessert i trening av hund :) har ikke hatt egen hund før, men har erfaring med hund og hundetrening (familie/venner).

I tillegg til det jeg allerede har nevnt ønsker jeg å ha en hund jeg kan ha med meg overalt og som samtidig har en god av-knapp. En super-giret hund med høyt støynivå er ikke ønskelig. Ønsker å ta hunden med på fjellet, hytten, båttur, sykkelturer, grilleturer med venner osv, og da er det viktig at jeg har en hund som klarer å slappe av selv om det skjer mye rundt. Vil ha en hund som generelt sett er enkel å ha med å gjøre. At andre (venner/familie) kan passe den uten at det blir en stor utfordring er også viktig.

Størrelsen på hunden er ikke så veldig viktig, kan godt ha en liten hund, men jeg vil helst ikke ha en hund på mer enn 30kg. Kan derimot strekke meg dersom det er en hunderase som passer meg godt Er ikke fan av mye pelsstell, men her kan jeg også strekke meg. Om den er korthåret eller langhåret spiller ingen rolle.

Hunden kan godt være reservert overfor fremmede, det har ikke så mye å si, er egentlig greit å ha en hund som ikke vil hilse på alt og alle. Jeg ønsker derimot at hunden er noe fører/eierorientert og er interessert i et visst samspill.

Jeg ønsker å kunne gå med hunden løs når det ikke er båndtvang, og da er det også av betydning at den ikke har et stort jaktinnstinkt og stor radius. Jeg har også en katt og det er viktig at den kan omgås den.

Det mest essensielle er at hunden er en god "kompis" jeg føler jeg har kontakt med, og en jeg kan ha med meg på tur og andre steder uten at den er vanskelig å ha med. Vil påpeke at det jeg selvfølgelig er klar over at sosialisering, miljøtrening og oppdragelse er viktig og at ingen hunder er perfekte, men jeg regner med at noen hunderaser passer bedre til mine ønsker enn andre :)

Noen av dere her inne som har noen ideer? Og eventuelt råd om gode oppdrettere innenfor de aktuelle rasene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne du sagt litt mer om denne rasen? :) Hvor mye mental aktivisering krever de? leste på en oppdretter's side hvor det stod "Som flere andre gjeterhundraser kan collien ha lett for å bjeffe og mase/stresse". Vil helst ikke ha en masete/stresset hund, så det fikk meg til å lure litt..Hvordan er den i forhold til andre gjeterhunder som aussie og belger?

Korthåret collie - den passer utmerket inn i alle de kriteriene du ramser opp :) Via denne FB-gruppen finner du de fleste oppdrettere i Noreg og mange av de som finnes i Sverige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltien passer mange av kriteriene dine også, men man må regne med at de har litt lyd, selv om det varierer fra hund til hund. Førerorienterte og lettlærte, og størrelsen er genial når man skal ha de med seg litt rundt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillon om du vil ha en liten hund :) Du må regne med at du kan få en bjeffer, det er mer regelen enn unntaket dessverre. Men det finnes forskjellige grader. Min bjeffer nesten bare når det kommer folk, men ser av og til "spøkelser" og sånn. Men ikke gneldring hele tiden, det er det ikke. Lav terskel for å bjeffe, da.

Ellers tåler de mye, masse futt ute og sofapuser som helst vil ligge under huden din når den er inne ;) De er lærevillige, ikke så mye pelsstell ifht hva man skulle tro med den pelsen (det kan nok variere litt altså), skal mye til for å hindre den i terrenget da de er spretne og smidige, egner seg godt til agility og hobbylydighet - blir ofte kalt for mini-bc :P

Min jakter ekorn og sommerfugler, av og til fluer ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne du sagt litt mer om denne rasen? :) Hvor mye mental aktivisering krever de? leste på en oppdretter's side hvor det stod "Som flere andre gjeterhundraser kan collien ha lett for å bjeffe og mase/stresse". Vil helst ikke ha en masete/stresset hund, så det fikk meg til å lure litt..Hvordan er den i forhold til andre gjeterhunder som aussie og belger?

Min nåværende og min forrige kortis er/var overhodet ikke stresset. Og bjeffer ikke nevneverdig. Tvert imot. Min er rolig av seg, også i hundegården som befinner seg i et aktivt byområde i Trondheim. Med masse unger, trafikk osv rundt hagen. Min maser ikke. Og det gjorde ikke min forrige heller. Min er av typen som er med på det jeg drar henne med på, og som tar det meste på strak arm. Uten stress. Og jeg kan ta henne med overalt uten at hun verken stresser eller lager lyd. Behagelig og enkel hund.

Der er selvfølgelig forskjell på oppdrettere og linjer der som hos alle andre raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min nåværende og min forrige kortis er/var overhodet ikke stresset. Og bjeffer ikke nevneverdig. Tvert imot. Min er rolig av seg, også i hundegården som befinner seg i et aktivt byområde i Trondheim. Med masse unger, trafikk osv rundt hagen. Min maser ikke. Og det gjorde ikke min forrige heller. Min er av typen som er med på det jeg drar henne med på, og som tar det meste på strak arm. Uten stress. Og jeg kan ta henne med overalt uten at hun verken stresser eller lager lyd. Behagelig og enkel hund.

Der er selvfølgelig forskjell på oppdrettere og linjer der som hos alle andre raser.

Men er dine representative for rasen jevnt over?

Det nevnes piping, allergi og stress hos rasen hist og her, uten at jeg vet om det er folks erfaring med enkeltindivider eller noe som forekommer ofte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan være rasen har forandrt seg på en del år, men den tid jeg drev aktivt med trening av hunder for mange år siden, jobbet jeg med flere korthår collie og langhårs collie. Jeg opplevde den korthårede som mye mer "stabil" enn den langhårede. Lite stress og lite piping og bjeffing. Erfarte også at korthår var noe mer reservert og tøffere enn langhårs. Dette er inntrykket jeg har av de individer innen begge varianter jeg har vært borti de senere årene også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De færreste kortiser er lenger reserverte, heldigvis. Jeg kjenner svært få individer med negativ stress, og de jeg kjenner er det en rød tråd igjennom linjer og hvor de er ifra.

Mine kortiser er svært lite stresset, de er veldig stabile, Ikke noe lyd av dem under trening og lette å få av lyd i hverdagen. De er sosiale, lettrente, fungerer bra med barn som hauser dem opp (Jeg har en på 3 og en på 1 så stemningen kan være ganske høy her til tider, men hundene stresser seg aldri opp.) Lite berørhet, og lite diller. Og jeg føler det er majoriteten av de norske (og kanskje norskoppdrettede?..) hundene :) I Sverige er det endel bruksavlet hunder, og med det følger også noe stress.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville vel helst anbefalt retriever (labradortispe er det tryggeste valget for å få en hund som er stødig, aktiv, førerorientert og morsom livet ut - og greit under 30 kg), evt collie, shetland sheepdog dersom du heller trives med gjeterhundgruppen. Dersom du er komfortabel med at hunden har en del egne meninger, alvor og vokt, kan du også kikke på langhårsbelgeren (tervueren og groenendael).

Retrievere (og andre fuglehunder) er generelt mer interessert i fremmede enn gjeterhunder, selvfølgelig, rasene har sine pluss og minus for de fleste; men du former hunden til en viss grad slik du vil. Jeg har feks en normalt sosial golden retriever som kan gå løs uten å bry seg med fremmede mennesker/hunder, og som aldri hilser på eget initiativ, fordi jeg har vært klar over at det kan bli et problem og har lært henne det fra hun var liten valp :)

Slik er det i grunnen med de fleste rasespesifikke egenskapene som man ikke alltid liker; det viktige er at du kjenner at kjemien stemmer mellom deg og den rasen du velger. Derfor må du nesten bare møte flere individer fra de ulike gruppene/rasene du vurderer før du vet hva slags rase som matcher deg på kjemi. Innenfor alle raser finner man et relativt stort spenn i utseende og egenskaper; av de jeg har nevnt er det nok labrador som har de største variasjonene med alt fra fjollete, atletiske arbeidsjern til trygge, robuste familiehunder (og belgeren er alt fra aktive, artige familiehunder til skarpe, krevende arbeidsverktøy). Likevel vil jeg påstå at følelsen av kjemi er forholdsvis stabil i hver rase, hver rase har liksom sin personlighet :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er dine representative for rasen jevnt over?

Det nevnes piping, allergi og stress hos rasen hist og her, uten at jeg vet om det er folks erfaring med enkeltindivider eller noe som forekommer ofte.

Allergi forekommer hos noen få, dereav min forrige. Den pipinga har jeg aldri hørt og ikke hørt om hos noen jeg kjenner til. Og vedr stress; noen få enkeltindivider sikkert, hos de fleste jeg har truffet -nei.

Mine to var ulike av vesen, og representerer nok to av "typene"; Easy var mer lett-antennelig enn Bia, hissigere temperament og staere. Men ikke så lettantennelig som mange andre "typiske" gjeter-raser. Bia er veldig laid-back-som sin mor. Rolig, uredd ovenfor folk og dyr, sosial -som Easy også var. Bia har søsken som er likedan av vesen, så hun er ikke genuin på den måten ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...