Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til valg av hund.


cakl
 Share

Recommended Posts

Hei. :)

Jeg er en jente på 23 år som har vært hundeinteressert så å si hele livet. Nå begynner studiene å gå mot slutten og jeg skimter endelig muligheten til å skaffe meg min første hund sammen med min kjæreste. Vi er begge veldig glade i dyr, men har ikke hatt mulighet før nå. Jeg har planer om å kjøpe egen leilighet i utkanten av Oslo til høsten 2015, og har derfor planer om å skaffe hund sommeren 2015. Jeg har derfor god tid til å bestemme både rase, oppdretter og alt som må planlegges.

Jeg har vært innom mange raser og føler jeg har lest meg grønn på opp til flere raser og oppdrettere. Har også vært i kontakt med en del oppdrettere for å hilse på hundene og høre om rasene, men føler meg fortsatt i villrede på hvilken rase som kunne vært mest passende.

Når det kommer til hund tenker jeg:

  • Mellomstor hund til stor hund.
  • Helst korthåret og lettstelt (med dette er ikke noe must).
  • Viktig at hunden kommer overens med andre hunder, da jeg sterkt ønsker å ha hunden med på hundejorder og mye sosialisering med andre hunder. Har flere venninner med hunder, og passer også andre hunder på jevnlig basis.
  • En middels aktiv hund, som takler joggeturer og lange gåturer men også mer rolige dager.
  • En ”all around go happy”-hund som takler ukjente mennesker, hunder og omgivelser. Dette kommer selvfølgelig an på sosialisering, men vil likevel styre litt unna de typiske nervøse hundene da utkanten av byen likevel kan by på litt støy.
  • Er førerorientert og holder seg i nærheten. Har hytte på fjellet og hadde vært positivt for både hund og meg hvis hunden kunne løpt fritt i nærheten av meg – middels til kort radius.
  • Lettrent, da det blir en førstegangshund.

Jeg har besøkt oppdrett av Staffordshire bull terrier og ble utrolig positivt overrasket. Syns rasen virket som en utrolig stødig, rolig og flott hund med mye personlighet. Men tankene mine gikk likevel mot at staffen kan være samkjønnsaggressiv og krever mye sosialisering som valp for at den skal kunne fungere bra sammen med andre ukjente hunder. Har også sett på Jack Russell terrier, og sett store forskjeller innad i rasen, Welsh Springer Spaniel og Breton. Syns også kooiker er utrolig flotte, men gått litt bort fra den da jeg har fått inntrykk av at den ikke er en typisk førstegangshund og også kan være litt samkjønnsaggressiv.

Kunne gjerne ønsket meg mer informasjon og erfaringer på disse rasene, da det er de jeg tenker mest på pr dags dato:

  • (Staffordshire bull terrier. EDIT: Uaktuelt).
  • Welsh Springer Spaniel
  • (Jack Russell Terrier. EDIT: Klar over at det er en liten hund, men liker likevel gemyttet).
  • (Breton. EDIT: Helt uaktuelt)
  • EDIT: Labrador
  • EDIT: Dalmatiner

Er som sagt fortsatt lenge til jeg skal kjøpe meg hund, men har alltid vært en person som liker at avgjørelser er gjennomtenkt. Hunden vil bli en familiehund og en turkamerat, og kanskje litt lydighet på amatørplan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Du velger ikke en Staff dersom det er viktig for deg å ha en hund som går overens med fremmede hunder av samme kjønn, sånn er det bare. Så det burde du slå fra deg med det samme om det er så viktig for deg som du har skissert her.

Tenkte bare Labrador på alle punkter her, jeg. :)

WSS har jeg ikke mye erfaring med, men av de du nevner her ville jeg trodd at den passer best til deg. De aller fleste jeg har møtt på virker som glade og ganske ukompliserte hunder, radius er jeg derimot usikker på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utifra din beskrivelse kjenner jeg ikke igjen rasene du har satt opp, foruten kanskje welshen.

Jack er for det første små og for det andre ofte en veldig krevende rase. Staffen er også liten..

Breton er i mine øyne en jakthund, så med mindre det er planen så ville jeg tatt den av lista.

Du vil helt sikkert få mye flere forslag, og selv ønsker jeg å nevne korthåret collie, da det hørtes ut som om den passet til omtrent alle kravene.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle svar! Staffen har jeg gått helt bort i fra da jeg har fått inntrykk av at den ikke fungerer med ukjente hunder. :hmm: Welsh, og egentlig spanielene generelt, syns jeg er super fine men vet like om hvordan de oppfører seg rundt andre hunder og løs på høyfjellet. Breton ser jeg nå var en bom da det er en ekte jakthund og blir derfor selvfølgelig uaktuelt. Labrador er absolutt en super hund! :)

Dalmatiner er noe jeg sterkt har vurdert, og har egentlig alle egenskapene jeg ser etter i en hund. Men vet lite om den, er det en god familiehund og kan den trives i by? Jeg har fått inntrykk av at den er en høy energihund og trenger mye fri løpeplass?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradoren passer jo absolutt alle punktene dine :) Den er mye mer morsom og energisk enn mange tror. Skaffet meg selv en Labbe for snart tre år siden, da jeg var 16, for jeg ville ha en rolig, ukomplisert og grei førstegangshund. Jeg har fått alt utenom rolig ;) Hun er rolig inne, utrolig rolig inne, men hun er gira og energisk ute. Det passet meg egentlig bra siden jeg ble veldig interessert i trening og hundesport.

Alle Labber jeg har møtt er happy-go-luck, de er veldig sosiale både med mennesker og hunder. Da min var liten skulle hun bort til alt og alle: mennesker, sykler, hunder, katter, busser og alt annet. Det er ikke alltid like greit at hun skal hilse på busser og sykler, men det var heldigvis veldig lett å trene bort. Alle Labradorer lever og ånder for mat så trening er veldig enkel å få til :)

Du kan jo også se på Engelsk Springer Spaniel? De er også veldig happy-go-luck, lett å trene, ukomplisert og nydelig i gemytt :) De har en litt mer komplisert pels, men de kan holdes nedklipt hvis du ikke tenker å prøve utstilling.

RED: Glemte jo å si at Labben også tåler veldig varierte dager. Jeg hadde for en liten stund siden en veldig tung periode da jeg nesten ikke orket å stå opp. Luna får det hun trenger + litt til til vanlig, derfor takler hun veldig rolige dager. Den perioden varte i litt over en uke og da fikk hun frokosten sin rundt 12/13, en 5 min dotur og en bitteliten tur igjen rundt 18/19 etter middagen sin. Dette taklet hun helt fint og de fleste Labber takker sånne perioder hvis de får det de krever til vanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror labrador er et godt valg, men en annen rase som passer dine kriterier, og som jeg har fått VELDIG sansen for, er korthåret collie. Fine, lettrente, passe størrelse, all-round hunder som passer til det meste.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jack russel er ikke en hundejorde-hund.

Hvis du får en som ikke er samkjønnsaggresiv så utgår uansett møljelek fordi jacken påtar seg å være lekens "politi". Jacker fungerer utrolig sjelden i lek med flere hunder.

Er omgjengelighet og lettstelthet høyeste kriterier så er labrador et naturlig valg.

Hvis du kan utstå røytingen vel og merke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labrador slo meg også. Men om du liker jacken godt og kan leve med litt mindre førerorientert enn labrador/gjeterhund så ta en titt på dansk/svensk gårdshund?

Om du skal ha welsh springer så vær veldig nøye på gemyttet.

Når det gjelder høyfjellet så er det båndtvang der halve året, pluss noen ekstra måneder der det er beitedyr. Så jeg ville ikke stresset veldig mye angående det.

Hundejorder er forøvrig ikke nødvendigvis veldig bra for hunder. Det kommer an på hunden din og andre som er der, men de færreste hunder har godt av å herje rundt med et ukjent antall fremmede hunder på regelmessig basis. Treff og møter med kjente hunder er en annen sak, og det er aldri feil å ha en hund som går overens med "alt og alle".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen grunn til at du har sett på welsh, men ikke engelsk springer? Kjenner ikke så godt til welshen, men engelsk synes jeg høres ut som kan passe godt, foruten at det er en del pelsstell. Ellers hiver jeg meg på de som sier at retriever eller evt korthårscollie kan høres bra ut:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte Labrador jeg også med en gang. Labrador er vel egentlig ganske lik Dalmatiner, men Labradoren har jeg intrykk av at er lettere å trene og manipulere enn det en gjennomsnittlig Dalmatiner er. Litt mer interesert i å bli enig med deg enn å få deg enig med seg :P Mere interesert i å faktisk gjøre noe for belønning også?

Aktivitetsnivået er omtrent likt, og av de jeg har møtt så er det ingen, hverken Labrador eller Dalmatiner, som MÅ ha noe å gjøre timesvis hver eneste dag. 'Elektriske' skal vel ingen av de egentlig være, selv om noen er sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

@cakl

Du er åpenbart den fødte labradoreier. Det bugner av retrieverhappenings i sommer, så det er bare å velge og vrake hva du vil komme å se på. Velkommen til hundehimmelen, sier jeg bare (om du velger som jeg tror :P). Kommer du så langt at du ønsker å besøke oppdrettere må du bare ta kontakt. Anbefaler å kontakte raserådet for labrador også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen grunn til at du har sett på welsh, men ikke engelsk springer? Kjenner ikke så godt til welshen, men engelsk synes jeg høres ut som kan passe godt, foruten at det er en del pelsstell. Ellers hiver jeg meg på de som sier at retriever eller evt korthårscollie kan høres bra ut:)

Har sett på welsh fordi jeg har en venninne som eier en som virker rolig, trygg og tillitsfull, og bruker hunden til akkurat samme aktiviteter som jeg har planer om + jeg syns den utseendemessig er penere enn den engelske. Men utseende blir veldig overfladisk tekning fra min side...

Tenkte Labrador jeg også med en gang. Labrador er vel egentlig ganske lik Dalmatiner, men Labradoren har jeg intrykk av at er lettere å trene og manipulere enn det en gjennomsnittlig Dalmatiner er. Litt mer interesert i å bli enig med deg enn å få deg enig med seg :P Mere interesert i å faktisk gjøre noe for belønning også?

Aktivitetsnivået er omtrent likt, og av de jeg har møtt så er det ingen, hverken Labrador eller Dalmatiner, som MÅ ha noe å gjøre timesvis hver eneste dag. 'Elektriske' skal vel ingen av de egentlig være, selv om noen er sånn.

Syns ærlig dalmatineren er mye flottere enn labradoren, og har alltid tenkt at dalmatineren er litt hurra-meg-rundt ute på tur (noe jeg ser på som et pluss) mens labradoren er litt mer "safe" og ruslete. Men dette igjen har jeg fra bekjente som eier labrador, som i å for seg er en herlig jente. Jeg får vurdere labrador på nytt med nye øyne, da jeg ser hva dere skriver og at hunden absolutt kunne vært noe - den har alle egenskapene jeg ser etter i en hund. :)

Dersom labrador blir en for stor hund så kan du jo se på toller, de er litt mindre og lettere. Høyt aktivitetsnivå men det har labradoren også ettersom retrievere er jakthunder.

Toller er fantastisk fine, men trodde de hadde et mye høyere aktivitetsbehov enn labradoren? Har også lest at de trenger høy stimuli mentalt og store områder å få løpt fra seg på hver dag? Jeg går og jogger mye ute på stier i skogen om ettermiddagen hvor jeg kan ha hunden med i bånd, men blir også 1-2 kveldsvakter på jobb som gjør at det blir mindre aktiviteter i ny og ned. Er da redd for at hunden vil mistrives hvis jeg velger feil rase. Tenker (overtenker) mye, men vil finne en rase som passer meg, min hverdag og mitt aktivitetsnivå, enn en hund hvor jeg tenker at "da får jeg bli enda mer aktiv når hunden kommer i hus".

@cakl

Du er åpenbart den fødte labradoreier. Det bugner av retrieverhappenings i sommer, så det er bare å velge og vrake hva du vil komme å se på. Velkommen til hundehimmelen, sier jeg bare (om du velger som jeg tror :P). Kommer du så langt at du ønsker å besøke oppdrettere må du bare ta kontakt. Anbefaler å kontakte raserådet for labrador også.

Vurderer nå sterkt og komme på noen happenings og få møtt flere labradorer i person. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

@cakl

Altså, jeg vet ikke hvor du har fått inntrykket av labradoren fra, men at hverdagen IKKE er hurra-meg-rundt med en labbis er så langt fra sannheten som det kan komme. Dalmatinere er fantastiske dyr og få er like elegante som dem (spesielt hannene :wub: ), men de er vesentlig mer reserverte, nesten uinteresserte i alt annet levende sammenlignet med labradoren. Så fort vi kommer oss ut fra døren så er det full pinne, og det er det helt til vi kommer inn igjen. Gleden ved samvær, jobbing, hundesport - det slår seg ut i alt. Skaffer man seg en hund for så å la den ligge på sofaen blir den jo deretter, men det er nok av folk som har tabbet seg ut når de har valgt en labrador ved å tro at det er en rolig og daff familiehund. De er ofte spinnville som ungdommer, og krever absolutt mye trening for å bli det flotte familiemedlemmet de evner å ende opp som. Fordelen er jo at de er lette å trene.

Jeg må bare repetere det en eldre dame sa til meg for en stund tilbake; hun hadde hatt hunder et helt liv, på sin eldre dager hadde hun skaffet seg en labrador og hun hadde fått en oppvåkning; Aldri i sine villeste drømmer hadde hun trodd at hun kunne kose seg så mye med et hundehold som nå, og hun angret bittert på at hun hadde slike fordommer mot labradoren tidligere.

Ang toller; artige og lette til å trene, men de har blitt avlet svært mye på ila kort tid og sliter dessverre med endel adferdsproblemer som mye nervøsitet m.m. I tillegg kan de være nokså verbale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jeg den eneste som tenkte whippet? Tenkte whippet helt fram til kriteriet med radius. Du kan jo sjekke de ut, nydelige hunder som passer til alle kriteriene dine ellers.

Det er nok andre grupper enn myndene som passer bedre. Whippeten er mellomstor mot liten, ikke en typisk førerorientert rase, og ikke noe jeg ville sjanset på å ha løs steder hvor man kan møte "ting og tang" hunden kan gå i jakt i. Selvfølgelig kan man ha en whippet løs og man kan trene med den, men når noen sier "førerorientert og kort mot middels radius" tenker jeg ikke whippet. Samtidig er det en veldig trivelig rase, som er med på det du tar den med på, og som er svært hengiven og snill :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@cakl

Altså, jeg vet ikke hvor du har fått inntrykket av labradoren fra, men at hverdagen IKKE er hurra-meg-rundt med en labbis er så langt fra sannheten som det kan komme. Dalmatinere er fantastiske dyr og få er like elegante som dem (spesielt hannene :wub: ), men de er vesentlig mer reserverte, nesten uinteresserte i alt annet levende sammenlignet med labradoren.

:lol: og det sier sitt, for de fleste dalmatinere er ikke spesielt uinterreserte i andre mennesker og dyr akkurat, iallefall ikke de første årene! :) Men de blir litt mer "stoiske" med årene, der labradoren fortsetter å være overbegeistret for fremmede og andre vesner, begynner dalmatineren å begrense seg til sine nærmeste, og er litt mer "likegyldig" til andre. Mitt inntrykk iallefall. Altså ikke overbegeistret, bare ganske begeistret :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

@Lola Pagola

Hehe, er nok mange raser som er mer dempet enn labradoren der. Vi har en vakker dalmisnabo, og eieren river seg litt i håret over at den er så tilbakeholden når ungene skriker etter å hilse på det flotte dyret, i retur ser han jo bare dumt på dem... Men en stolt hanne skal absolutt inn i vårt hushold en dag, jeg kan ikke se meg mett på dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: og det sier sitt, for de fleste dalmatinere er ikke spesielt uinterreserte i andre mennesker og dyr akkurat, iallefall ikke de første årene! :) Men de blir litt mer "stoiske" med årene, der labradoren fortsetter å være overbegeistret for fremmede og andre vesner, begynner dalmatineren å begrense seg til sine nærmeste, og er litt mer "likegyldig" til andre. Mitt inntrykk iallefall. Altså ikke overbegeistret, bare ganske begeistret :P

Jeg føler ikke det stemmer at dalmisen er reservert :-P de fleste jeg har vært borti er så laaaangt unna reservert som du kommer. Inkludert min egen hannhund som er 4 år og så sosial at det er på grensa til slitsomt. Jeg kjenner en del retrievere og den største forskjellen er at retrieveren etter min mening er lettere å trene til å holde seg nær eier. Mer førerorienterte enn dalmisen ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Lola Pagola

Hehe, er nok mange raser som er mer dempet enn labradoren der. Vi har en vakker dalmisnabo, og eieren river seg litt i håret over at den er så tilbakeholden når ungene skriker etter å hilse på det flotte dyret, i retur ser han jo bare dumt på dem... Men en stolt hanne skal absolutt inn i vårt hushold en dag, jeg kan ikke se meg mett på dem.

Sånn er min og, folk kan stå og lokke på ham, og han bryr seg ikke :P Men han er ikke så vond og be om man setter seg ned på huk og strekker ut armene da :P Men folk som går forbi gjerdet kan bare glemme å få kos, han holder seg på avstand og observerer, på jobb må vite.

Jeg føler ikke det stemmer at dalmisen er reservert :-P de fleste jeg har vært borti er så laaaangt unna reservert som du kommer. Inkludert min egen hannhund som er 4 år og så sosial at det er på grensa til slitsomt. Jeg kjenner en del retrievere og den største forskjellen er at retrieveren etter min mening er lettere å trene til å holde seg nær eier. Mer førerorienterte enn dalmisen ;-)

Nei, tror ingen mente at den var reservert, men mer tilbakeholden enn bla. labradoren. Nico er nok av de mest sosiale (hvis man skal bruke det ordet), men de fleste er nok litt mer reserverte. Uten at det blir azawakh-reservert liksom.

Om jeg forstår @Bølla riktig så sier hun ikke at dalmisene er en reservert rase, men sammenlignet med en gjennomsnitts labbis så er dalmisen litt mer tilbakeholden. Om jeg tolker det riktig så er jeg helt enig. :)

Slik jeg tolket det og, og mitt svar var ut i fra den tolkningen ja :)
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns ærlig dalmatineren er mye flottere enn labradoren, og har alltid tenkt at dalmatineren er litt hurra-meg-rundt ute på tur (noe jeg ser på som et pluss) mens labradoren er litt mer "safe" og ruslete.

Vurderer nå sterkt og komme på noen happenings og få møtt flere labradorer i person. :)

Ruslete kjenner jeg meg ikke igjen i .. :rofl: Nå har vel ikke jeg gjennomsnittlige labradorer heller, men rasen er generelt undervurdert både på show og jakt linjer.

Ja ta en tur på working tester, fellestrening i lokale retrieverklubben, se på B-prøver o.l så treffer du mange labradorer på ett sted.

På bildet: labradorene Kelly (2 år) og gule Lisa (blir 10 år) :) :)

post-128-0-49307100-1402560324_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...