Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du andre gå på tur med hunden?


SynneWoll
 Share

Recommended Posts

Hei!

Hva syntes dere om å la andre/barn gå tur med hundene deres? Har dere noen faste hundepassere?

Jeg har en liten jente(ca.8 år) her som har veldig lyst til å gå tur med Tiko, men jeg er ikke så positiv til det nå når han er valp, og når han er voksen er han for stor for henne(Syntes jeg da).

Har dere ofte barn på døren som ønsker å gå tur med hundene? Evt. hva sier dere til dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Selvfølgelig er det greit at barn går tur med hunder, jeg passet hunder fra jeg var sånn ca 8 år og oppover, men så skjer det ett eller annet når det er snakk om mine egne bikkjer..... Nei da skal du

Barn nei... voksne som jeg kjenner litt har jeg ingen problemer med å overlate han til Men stort sett går jeg med han selv Jeg er ikke og har aldri vært sånn "hysterisk hundeeier" som ikke lar a

Nei, jeg lar ikke andre gå turer med hunden som kommer på døren.... Men selvsagt så går jo de som passer hundene innimellom tur med hundene da Som regel blir hundene mine passet av en hundeperson som

Jeg kommer nok ikke til å la noen andre gå tur med Khal, med mindre jeg selv kjenner personen personlig og de passer han for meg.

Er nok ingen barn som får lov å gå tur med han.

Jeg er litt sånn jeg og, veldig beskyttende mot hvem som får gå med han.

Men tenker når jeg var liten, jeg var på tur med alle hundene i nabolaget. Var ingen som spurte meg om noe, jeg bare spurte om å få gå tur med hunden, så fikk jeg båndet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hund i mange år men ingen unger har noensinne fått lufte dem :) Unntaket er om jeg er sammen med dem; da får de lov å holde i båndet.

Men ellers er det nei; unger mister båndet, kan ikke kontrollere hunden dersom den bestemmer seg for å løpe etter katta, idet hele tatt.

... samtidig var jeg selv en slik som luftet tre digre beist på engang når jeg var 10 år - men aldri i verden om jeg hadde latt meg selv gjøre det i dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt sånn jeg og, veldig beskyttende mot hvem som får gå med han.

Men tenker når jeg var liten, jeg var på tur med alle hundene i nabolaget. Var ingen som spurte meg om noe, jeg bare spurte om å få gå tur med hunden, så fikk jeg båndet.

Jeg var og slik.

Men jeg merker jeg er blitt så ufattelig hønemor etter jeg fikk han, at jeg ikke tør. Mest fordi jeg kjenner hunden, jeg vet hvordan han reagerer i visse situasjoner og hva jeg må gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hund i mange år men ingen unger har noensinne fått lufte dem :) Unntaket er om jeg er sammen med dem; da får de lov å holde i båndet.

Men ellers er det nei; unger mister båndet, kan ikke kontrollere hunden dersom den bestemmer seg for å løpe etter katta, idet hele tatt.

Er det jeg tenker og. Når jeg var mindre og gikk tur med hunder, så var det flere situasjoner som det bare var flaks at det gikk bra. Gikk tur med en stor Samojed jeg faktisk ikke klarte å holde igjen, men eierene sa ingenting. Jeg syntes det bare var stas å få gå tur med en så stor hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tanteungen vår på 13 kan få lov å gå med Shensi, mot at hun til enhver tid har båndet godt surret rundt hånda og aldri lar hun hilse på andre hunder. I tillegg får hun bare gå helt kortkorte turer. Det er mest for hennes del, ikke Shensi sin del. Jeg vil ikke at en 13åring skal måtte håndtere en kjip situasjon alene rett og slett.

Når jeg er med får hun gå med Shensi så mye hun vil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid vært litt nazi på dette; under 15 år har aldri vært et tema engang. Nettopp fordi jeg har hatt store hunder som er supersterke og som kan finne på å dra deg overende.

Og dengang jeg selv dreiv og lufta bikkjer samtidig (collie, schäfer og noe svart og digert) så var det bare flaks at det ikke gikk gæli av og til. For jeg havna en gang i en møtesituasjon der alle bikkjene ble krølla inn i båndene på hverandre og den møtende hunden; flaks at de bare ville hilse og ikke spise for å si det slik.... jeg hadde jo absolutt nada peiling. Så jeg sier konsekvent nei.

Selv mine egne unger fikk ikke lufte bikkjene når de var mindre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det gjør jeg ikke. Lot faktisk en voksen nabo låne gamlehunden en gang og jeg var skikkelig stressa imens de var ute, så hadde det vært unger hadde det vært enda værre :P

Men, sånn som flere har sagt over her, så luftet jeg selv både små og store hunder alene fra jeg var 10 år.

Flaks at det aldri skjedde noe, for man klarer jo heller ikke samme ansvaret når man er så ung.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går enten tur med hunden min selv, eller min samboer går tur med han. Dersom vi ikke kan gå tur selv henger det sammen med at vi skal reise bort eller være lenge på jobb eller lignende, slik at han uansett har pass. Da har jeg noen venninner som jeg stoler 100% på og som selvfølgelig får gå tur med han. Eneste regelen jeg har da er at han ikke skal få hilse på fremmede hunder i bånd, utover det styrer de alt selv.

Barn og ukjente får ikke lov til å gå tur med han. Foreløpig har heller ingen spurt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ikke tale om. Her kryr det av unger. "Kan jeg få klappe hundene?" "Jeg vil hilse på den lille" er et evig mas. Er til og med kjip på det, jeg. De som virkelig er glade i hunder, setter seg ned og er hyggelige, får hilse når jeg har tid eller gidder. De som kommer stormende bort, gjerne i en diger flokk, blir avvist. Tror det er en greie her, jeg. Det er liksom bare for å mase. De har ikke noe forhold til hunder og skvetter tilbake når hundene blir glade for å få litt oppmerksomhet. Da himler den barnekjære meg med øynene og spør hvorfor de i all verdene maser om å få hilse når de er redd dem.

Men altså til spørsmålet. Nei, aldri. Ikke noen av mine hunder har noensinne blitt turet av andre enn oss. Møtte ei jente på en ti år med en liten sånn russiske sak som ser ut som en mini dvergpinscher i går. Hun og venninna skranglet rundt på hver sin sparkesykkel og minhunden dro så langt den kunne i det korte båndet for å komme unna sparkesyklene. Jippi, for en flott tur :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barn nei... voksne som jeg kjenner litt har jeg ingen problemer med å overlate han til :) Men stort sett går jeg med han selv :)

Jeg er ikke og har aldri vært sånn "hysterisk hundeeier" som ikke lar andre håndtere hunden min :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Nei ikke hvem som helst.

Sønn fikk gå tur med flaten da han voks opp. dem hadde et ekstremt spesielt forhold i posetiv forstand. Far min skulle liksom være snill å gå tur med hunden men da var jeg urolig hver gang for han kunen ikke hantere hunden. Men hunden kunne handtere han

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Nope. Kun de jeg stoler 100% på og jeg vet at de takler å gå med mine får lov.

Edit: Mest fordi de er et herk å gå med om dagene. Null selvkontroll på de om dagene og jeg har vært lat med båndtrening så det krever en sterk person for å klare å holde de igjen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en nabojente på 12 år som får gå korte turer med hunden min. Ellers kan jeg fint la naboer og andre voksne gå tur med han, jeg har måttet be om hjelp noen ganger fordi jeg er mye alene med småtvillinger. Men er vel litt usikker på hvor nyttig det egentlig er, siden dyret nekter å gjøre fra seg med mindre det er jeg eller mannen som holder i båndet :lol: Så da ender jeg opp med å gå tur selv uansett... Så svaret er vel at, ja, jeg lar andre gå tur med hunden min :) Når nabojenta er ute med han, er jeg dødsnervøs og går bare å venter på at han skal komme hjem igjen. Og når andre, voksne, går med han.... Ja, da gjør jeg det samme :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som ikke lar NOEN andre gå tur med hundene deres, har dere aldri behov for å gjøre ting uten bikkja sånn at dere må ha pass til dem, da? For da må jo nødvendigvis andre lufte bikkja.

Jeg har aldri opplevd at noen tilfeldige har kommet på døra så og si og spurt om å få gå tur med jentene, men da ville jeg sagt nei. Om noen jeg kjenner vil ha turselskap, må de i utgangspunktet gjerne ta med seg Imouto på det. Aiko gidder jo ikke, så det blir liksom litt poengløst. :P I all hovedsak klarer jeg jo å gi hundene mine all den trening, mosjon og selskap de måtte trenge (det er jo liksom derfor vi lever sammen, for å dele fine opplevelser), så det å "låne" dem ut for andres del er ikke så aktuelt. Eksen min tok feks kontakt og lurte på om han kunne låne dem en helg fordi han "savna å ha dyr i livet sitt". Mtp at han aldri løfta en finger for de bikkjene mens vi faktisk bodde sammen, så var det bare helt snålt å spørre om, og selvsagt ikke noe som blei noe av. :P

Ellers er jeg sånn at jeg godt kan overlate bikkjene mine til "hvem som helst" for en helg, så lenge de er snille og fornuftige mennesker, for så greie og ukompliserte er hundene. På et tidspunkt blei de feks jevnlig passa av en gammel mann på over 70, en aktiv og hundevandt kollega av meg, og en småbarnsfamilie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg lar ikke andre (unger) gå tur med hundene mine. Mest fordi jeg er redd for at det skal bli et sammenstøt med andre, aggressive hunder de kan møte på, og unger er ikke særlig i stand til å takle det alene. Men også at jeg er redd de skal miste hunden, at den skal stikke av fra ungene av en eller annen grunn, og bli borte... Skal det skje, vil jeg helst at JEG er den det har skjedd med og dermed den ansvarlige, så kan jeg i det minste ikke skylde på eller bebreide noen andre :P

At voksne skulle gått tur med hundene mine hadde forsåvidt vært ok om jeg kjente denne personen godt, men det har aldri skjedd at jeg har hatt behov for det eller at tilfellet har budt seg...ennå. Og eldste hunden er over tre år nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lar ikke barn gå med hundene mine, pga ting som kan skje med løse hunder osv.

Men i dag har alle 4 hundene vært på utlån, med turglade folk som ringer og spør om vi har ledige hunder. :D

Mens vi har beisa platten og ryddet etter siste byggeprosjekt, har min søster og hennes sønn hatt med Hampus og Gåttfred, og så har Linus og Dina vært med en venninne av min ( voksne ) datter.

Veldig greit, da får de ekstra tur i dag, og vi får drevet med utendørs prosjekter uten å ha dårlig samvittighet.

Har null problemer med å låne hundene ut for tur til voksne som jeg kjenner godt.

Men som sagt så får ikke barn gå med hundene mine.

Har dog ikke hendt at det har kommet unger på døra og spurt heller for så vidt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg lar ikke barn gå tur med hundene mine. Husker da vi hadde alaska husky, da var det ei fem års gammel jente som ikke kunne forstå hvorfor hun ikke fikk gå tur med ham. Det var jo ikke noe vanskelig, liksom. Han veide jo mer enn henne, men hun var så sterk, så. Mente hun selv ;)

Ellers er det bare folk som passer Eine som får gå med ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg lar ikke andre gå turer med hunden som kommer på døren.... Men selvsagt så går jo de som passer hundene innimellom tur med hundene da :P Som regel blir hundene mine passet av en hundeperson som kjenner hundene mine godt, og som har rasen selv. Jeg ville ikke sendt en unge med en av hundene mine eller.

Ellers har jeg aldri behov for at noen andre går tur med hundene våre, eller lufter dem. Jeg gjør ekstremt sjeldent noe som ikke er hunderelatert, og om jeg gjør det sender jeg dem som sagt til verdens beste hundpasser ( aka @Kensington Gate ;) ) Jeg låner dem ikke ut heller uten videre og har dem aldri jevnlig på pass eller.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope :) Ingen unger får gå tur med mine alene, mine tantebarn får lov til å holde båndet når de går tur sammen med meg :) De synes det er kjempestas, men alene får de IKKE gå tur med mine hunder før de er 15-16 og jeg VET at de klarer det. Det er faktisk sjeldent noen andre enn MEG går tur med mine hunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest irKaroline

Jeg ser ikke for meg at jeg vil la barn å tur med Monty i nærmeste framtid, jeg vet at han plutselig kan finne på å dra alt han kan mot noe som er spennende selv om han har gått som en engel fram til da.

Jeg gikk selv tur med flere jakthunder da jeg var yngre, og hadde bare en opplevelse der jeg ble dratt så lang jeg var nedover en sti av en Elghund.

Av andre så får de Monty kjenner, og som jeg vet følger våre regler for hvordan han skal oppdras, slipper han ikke ut med noen jeg ikke er sikker på at ikke blir å rive tak i han dersom han skulle finne på å dra eller hoppe.

Kjenner jeg er veldig hønemor med han :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som ikke lar NOEN andre gå tur med hundene deres, har dere aldri behov for å gjøre ting uten bikkja sånn at dere må ha pass til dem, da? For da må jo nødvendigvis andre lufte bikkja.

Nå tror jeg ikke noen har sagt at INGEN får gå tur med hundene sine, men ikke barn. Med det sagt har jeg aldri behov for å ha "hundefri" nei, og å sette dem igjen om vi skal på ferie er en nødvendig onde. Uten at det er noe bedre enn det motsatte, vi er alle forskjellige.

Her setter jeg bikkjene igjen hos hundefolk jeg kjenner, mest fordi jeg har sett hvor ubrukelige, i mangel på bedre ord, mange er med hunder. Hadde det bare vært Dill hadde nok kanskje ting vært litt lettere. Monti er ikke komplisert, men han er en stor hund og veldig "mye" hund, så han er kanskje ikke noe for hvem som helst :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg ser ikke noe problem med at voksne jeg kjenner og stoler på går med hundene mine. Ingen jeg ikke stoler på at klarer å håndtere dem (spesielt eldstemann, han tar styringa om du er usikker) får gå med dem, så om jeg lar noen passe eller gå tur med dem tenker jeg ikke på dem i det hele tatt når de er ute. Nå er det ingen som har spurt om å få låne mine hunder, men det hender jo jeg skal ting uten hund og trenger hjelp eller pass :) Barn på tur alene med mine hunder er fullstendig uaktuelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
×
×
  • Opprett ny...