Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nei, selvølgelig ikke. Men er man for eksempel enslig forelder med dårlig økonomi så kan det være vanskelig å 'gjøre noe annet' sammen med barna i skoleferiene enn det man gjør ellers.

Er det? Da har du endelig tid til å ta med barna på stranda, fiske krabber, lage renner i sanda og ha konkurranse om hvem sin krabbe som når vannet først, plukke blåbær og ta med hjem med melk og sukker på. Tusle inn i skogen med matpakke og saft på termos. Snakke om små og store ting. Sitte musestille og se på ekornet som sitter på en gren og ser på deg. Lage bondegård av pinner og kongledyr. Ta med badetøy og være hele dagen ved et tjern i skogen. Leke gjemsel i Middelalderparken og snike seg opp heisen på Plaza (det går visst ikke lenger). Uansett hvor du bor, skal du jammen meg være bra tafatt for å ikke kunne finne på noe hyggelig med barna dine om sommeren aldeles gratis!

  • Like 4
  • Svar 95
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror at det mange ikke forstår er at ressurssterke foreldre ikke er foreldre som har råd til ferieturer til eksotiske steder. Ressurssterke foreldre er foreldre som ser muligheter, lærer ungene si

I dagens VG fant jeg denne artikkelen og blir faktisk litt sur. Det er ikke så veldig lenge siden jeg var student, alenemor og lut fattig. I mange år reiste vi på familiens hytte på Larkollen (vi var

Kanskje lærerne burde slutte med dette "Hva har DU gjort i ferien?". Spør heller hvem de har vært sammen med? Tegn den du hadde det morsomst sammen med? Eller kanskje man skal slutte å fokusere på det

Skrevet

Er det? Da har du endelig tid til å ta med barna på stranda, fiske krabber, lage renner i sanda og ha konkurranse om hvem sin krabbe som når vannet først, plukke blåbær og ta med hjem med melk og sukker på. Tusle inn i skogen med matpakke og saft på termos. Snakke om små og store ting. Sitte musestille og se på ekornet som sitter på en gren og ser på deg. Lage bondegård av pinner og kongledyr. Ta med badetøy og være hele dagen ved et tjern i skogen. Leke gjemsel i Middelalderparken og snike seg opp heisen på Plaza (det går visst ikke lenger). Uansett hvor du bor, skal du jammen meg være bra tafatt for å ikke kunne finne på noe hyggelig med barna dine om sommeren aldeles gratis!

Kall meg gjerne bortskjemt, men jeg synes at dette er minimum av hva man bør gjøre med barna sine uavhengig om man har langfri eller ikke jeg. Vi gjorde slike ting ofte da jeg var barn, allikevel ble det til 'ingenting' når vi kom tilbake på skolen etter sommerferien og alle ble spurt om hva de hadde gjort, fordi dette var noe alle gjorde uansett.

Når man aldri kan fortelle at man har vært i dyreparken, eller gått på ski, vært på fjellet, kjørt med båt, eller gjort noe supermorsomt som man ikke gjør hver dag føler man seg fort utenfor som barn. Jeg synes liksom ikke at det er for mye å ønske seg å kunne ta med seg familien sin på slike ting når det engang er ferie.

Skrevet

Kall meg gjerne bortskjemt, men jeg synes at dette er minimum av hva man bør gjøre med barna sine uavhengig om man har langfri eller ikke jeg. Vi gjorde slike ting ofte da jeg var barn, allikevel ble det til 'ingenting' når vi kom tilbake på skolen etter sommerferien og alle ble spurt om hva de hadde gjort, fordi dette var noe alle gjorde uannsett. Når man aldri kan fortelle at man har vært i dyreparken, eller gått på ski, vært på fjellet, kjørt med båt, eller gjort noe supermorsomt som man ikke gjør hver dag føler man seg fort utenfor som barn. Jeg synes liksom ikke at det er for mye å ønske seg å kunne ta med seg familien sin på slike ting når det engang er ferie.

Det kostet kr 90,- med Danskebåten fra Moss til Hirtshals for noen år siden. Vi tok turen etter en måned på hytta for å dusje og å kjenne følelsen av rene laken mot kroppen når vi la oss. Nirvana. Gikk i land i Danmark og kjøpte noen epler og vips så hadde vi vært i Danmark den sommeren. Og båttur. Ski hadde vi i boden og har man ikke ski kan man låne gratis gjennom Figgjo her i Oslo. Nei, jeg mener fremdeles det jeg sier. "Noe spesielt eller supermorsomt" trenger ikke være dyrt.

  • Like 2
Skrevet

Under min oppvekst var jeg aldri noensinne i utlandet, faktisk. Vi tilbragte hver eneste ferie på vestlandet der moren min kommer fra (Sogn og Fjordane). Det var både vinterferie og sommerferie der. Vi var borte hjemmefra fra dagen skolen sluttet (hendte vi fikk fri et par dager tidligere) og i hele åtte uker fremover. Og vi hadde det storartet, vi! Kan ikke huske noe annet. Hoppe i høyet, fiske, stelle med lammene, kose oss ute. Vi vokste jo nærmest opp på stedet (bestefar sitt hus) så vi hadde vennene våre på de nærmeste gårdene og lekte med dem. Det var ingen av de som reiste noe sted i sommerferiene, der var det opp til ungene å finne på underholdning i fritiden når de ikke måtte hjelpe til hjemme på gården.

Jeg er født på slutten av seksti-tallet og barndommen var da hovedsaklig søtti-tallet og deler av åtti-tallet. Moren min var hjemmeværende med fire unger, og faren min alene om å fø på oss. Dette gjorde at familien ikke hadde råd til noen utenlandsturer. Men for meg var det i grunnen greit, jeg var aldri vant til noe annet. Følte noen stikk av misunnelse en gang i blant når andre unger skrøt på skolen av de ferieturene de var på til fremmede land, men det gikk fort over og jeg brydde meg egentlig ikke så mye. Hadde det flott på vestlandet, vi :)

Min første sydentur betalte jeg selv og jeg reiste med venner det året jeg fyllte 19 år, og så fulgte det noen år der jeg reiste med venner hver sommer, til både syden og andre steder. Jeg synes det var stor stas og festet i vei :-)

Nå er jeg lei, og har ikke vært i syden mer enn 1 gang på mange år. Og den ene gangen var når jeg tok med sønnen min på hans første sydentur da han var 12. Han ble skuffet, han hadde nok i hodet sitt og utfra andre venners skryt, forventet mye mer av syden. Han var ikke klar over at varmen kunne bli så plagsom, selv om jeg forklarte det så godt som mulig før vi dro. Han ville likevel dra med faren sin igjen året etter og året etter det igjen, mest for å ha noe å fortelle venner om når skolen starter, tror jeg. Han er litt opptatt av det, selv om jeg er ganske sikker på at han rent personlig sikkert like gjerne kunne tilbragt sommeren i Norge. Det er for å gjøre det "de andre" gjør at han vil dra.

Jeg tror unger i dag er litt opptatt av å ikke skille seg ut, de vil helst være "som alle andre", eller som flertallet og "de kule folka" gjør. Det er litt status.

Skrevet

Hva er DNT? :)

Jeg også håper at ting vil endre seg slik at det ikke er så voldsomt fokus på dette med utenlandsreiser osv. Men, uansett hvor mye vi foreldre jobber for at turen i skogen eller ved vannet eller hva nå det er skal oppleves like bra som en sydenferie så tror jeg ikke det vil hjelpe nevneverdig fordi det er så stort fokus på dette i skolen! Vi kan ikke veie opp for det 10-20 andre barn skal ved å bare være positiv selv.

Den Norske Turistforening.

Jo, det er fremdeles foreldrene som har størst påvirkning på barna. Mine barn har fremdeles med seg min viktigste sannhet: "Størst av dem er kjærligheten". Så lenge vi har hverandre og er glade i hverandre, blir alt annet mindre viktig. Er ikke religiøs engang, jeg. Men jeg har vært veldig fattig i mange år. Ia og jeg har gått utallige turer og fantasert om hvordan vi skal bo når vi vinner i Lotto og hvor mange hester vi skal ha. Vi har til og med et kennelnavn som fremdeles er hemmelig. Tror ikke hennes barndom ble forringet av at alt vi eide og alt vi opplevde av dyre turer, bare var i vår fantasi. Spør henne.

Det er noe med å la sine barn gnuge på misunnelse og sjalusi, eller å lære dem å heve seg over det og sette pris på de egentlige verdier i livet.

Jeg tror at det mange ikke forstår er at ressurssterke foreldre ikke er foreldre som har råd til ferieturer til eksotiske steder. Ressurssterke foreldre er foreldre som ser muligheter, lærer ungene sine å ha det flott uten å bruke masse penger, og i tillegg gir dem trygghet og bein i nesa så de ikke lar seg mobbe av de som gjør ting på en annen måte.

Så fint sagt :heart:

Skrevet

Nei, jeg mener fremdeles det jeg sier. "Noe spesielt eller supermorsomt" trenger ikke være dyrt.

Nei, det er jeg enig i. :) Men har man ikke råd eller mulighet til å gjøre det som knapt koster engang, så skjønner jeg at det kan være veldig sårt. Det er lett for oss å si 'man kan jo bare gjøre... istedenfor' , men folk er i forskjellige situasjoner, og jeg synes ikke man nødvendigvis er tafatt eller uegnet selvom man ikke alltid får til noe som andre tar for gitt.

  • Like 2
Skrevet

Jeg tror jeg var på skolens side i den debatten også, jeg. Er det medisinske grunner til å reise utenom skoleferiene, så selvfølgelig. Da gir skolen fri, også. Har barna leddgikt eller astma, vil de jo kunne søke fire ukers opphold aldeles gratis og ledsager betaler en symbolsk sum. Vi reiste jo også i julen for et par år siden. Ia var fremdeles utslitt etter kyssesyken sommeren før og jeg hadde en kranglete leddgikt og ferie jeg måtte ta ut. Men det blir en helt annen historie. Vi hadde råd. Hadde vi ikke hatt råd, hadde vi latt det være. Sånn er livet. Jeg tror mye av den såkalte fattigdommen (nei, ikke alle, noen) kunne vært eliminert, hvis folk hadde nogenlunde styring på pengene sine. Du har en sum hver måned som skal rekke til husleie, lån, strøm, telefon, mat, månedskort (eller bil) og forsikringer. Trekk fra det og se hva som er igjen. De pengene skal rekke til uforutsette utgifter som lege, tannlege, bursdagspresanger etc. Er det noe igjen da, kan du kjøpe klær og sko til deg selv og dine barn. Er det ikke noe igjen, må du se om du kan knipe igjen på noe annet. Det kan lønne seg å følge med på tilbudsannonser i avisen. Lage opp store porsjoner med grønnsakssuppe og fryse ned. Variere med å putte oppi pølsebiter, kjøtt eller å lage pannekaker til. Sorry, jeg vandrer litt ut på vidda her, kjenner jeg :D

Jeg var også på skolens side i den diskusjonen, og jeg har vært i syden 1 eneste gang i mitt liv, og det var påspandert og uten barn, så jeg syns jo ikke at det å dra på sydenferie har vært et stort tap.

Da mine var små, var det ikke facebook, twitter, instagram og whatever for slags drit du kan legge ut skrytebilder og skrytestatuser. Det er det i dag. Og når man aldri ser noen bakside på medaljen, så blir det nok ekstra leit når man mangler noe. Å være fattig i et rikt land, selv om det bare er "såkalt", er deprimerende. Det kan vi ikke bare avfeie med at "det er bare...".

Skrevet

Har all lest samme artikkel? Jeg synes ikke hun damen klager egentlig. Hun sier jo til og med at det må være greit å ha ferie i Norge. :huh:

Jeg syns heller ikke hun klager. Hun poengterer jo at det er de voksne som skaper et slikt bilde for barna. Og jeg kan faktisk forstå henne litt. Jeg merker jo jeg som jobber på flyplass hvor mye vanligere det er med ferie til "eksotiske" steder i utlandet. Det er sikkert kjipt å være en som ikke har muligheten til å gi barna sine det. Hun er kanskje redd de vil bli mobbet pga det.

Selv har jeg hatt mange syden reiser med min familie da jeg var liten, og klart det var moro. Men jeg savnet faktisk det å ha en hytte, et sted med litt familietradisjoner :) Seilbåten var liksom vår hytte, men det er ikke helt det samme. Jeg har f.eks ingen påsketradisjoner som mange andre har. Dra på hytten på fjellet og stå på ski og se påskekrim. Så nå den dag i dag jobber jeg like gjerne i påsken, for jeg har ingen tilknytning til den. Så jeg tror barn som får slike ferier har det like kjekt jeg :)

  • Like 1
Skrevet

Jøsses. Vi badet ikke i penger da jeg var liten heller, men jeg hadde det veldig fint allikevel. Det var få av mine venner som reiste utenlands også, så jeg var veldig mye med de i feriene med gode minner.

Skrevet

Jøsses. Vi badet ikke i penger da jeg var liten heller, men jeg hadde det veldig fint allikevel. Det var få av mine venner som reiste utenlands også, så jeg var veldig mye med de i feriene med gode minner.

Tror du at nordmenns ferievaner i dag er de samme som da vi var små?

Skrevet

Tror du at nordmenns ferievaner i dag er de samme som da vi var små?

Tydeligvis ikke, men det var allikevel mange som synes synd på seg selv da jeg var liten også ... og jeg bikker straks 27 år.

Skrevet

De stakkars fremtidige barna mine kommer til å få en tragisk oppvekst. Jeg kan nemlig ikke fordra sydenturer! Jeg takler absolutt ikke varme og sliter i Norge på de varmeste dagene vi har hatt nå! 1 uke i Hellas i fjor og jeg vil aldri tilbake!

Men til gjengjeld er jeg veldig gira på å dra de fleste steder da. Ting behøver jo ikke være så dyrt.

Når jeg var liten var vi mest i Norge, Sverige og Danmark, en gang kjørte vi helt til Frankrike siden pappa skulle være med på VM i modellbåt racing, men det var kun den ene gangen vi dro så langt.

Etter skoleferien snakket vi ofte om ferier, og de som hadde vært i syden ble gjerne ikke gjort noe stas på ettersom de ikke gjorde stort. Den gangen dro de ned og badet, var på stranden og solte seg omtrent hele dagen. De var ikke i badeland og dyreparker som vi var. Det er jo mye billigere med slik i danmark, derfor vi dro på det.

Skrevet

Tydeligvis ikke, men det var allikevel mange som synes synd på seg selv da jeg var liten også ... og jeg bikker straks 27 år.

Jeg tenkte mer siden "da vi var små" blir brukt som argument av flere her jeg. Det er ikke det samme i dag som da vi var små. Det er ikke det samme i dag som da mine barn var små engang. I dag så blotter vi livene våre på alt som er av sosiale medier. Da syns forskjellene mye mer. I dag reiser man mer. Hvis man aldri reiser noe sted da, så er man kjedelig.

http://youtu.be/ETiY37ObXUg

Da jeg var liten, hadde man mange tv-kanaler om man hadde NRK og to svenske kanaler. Da var det hustelefon, og det var langt mellom de som hadde hjemmedata. Hvordan det var da vi var små, er liksom ikke sammenlignbart med hvordan det er nå.

Skrevet

Enig med @2ne altså, "vår" oppvekst og i dag, det kan ikke sammenlignes.

Vi reiste heller aldri til Syden når jeg var liten, fordi Mamma hater det (og det har jeg visst arva), men jeg hadde jo allikevel en ferie "som alle andre". Selv om man ikke reiste langt avgårde så hadde man like mye spennende og fortelle når man kom tilbake som de andre, for normalen var jo å reise på hytta, til besteforeldre eller på fjelltur.

Nå er jo nesten normalen å reise til Thailand, Seychellene og New York, jeg skjønner jo da at unger som "bare" har vært til Larvik ikke synes det er fullt så spennende å fortelle om. Og ikke fordi de ikke har hatt en super ferie! Jeg er sikker på at når de ser tilbake på feriedagene hjemme og hos besteforeldre når de blir store, vil de huske det som en fin tid. Men akkurat når man er oppi det, er det jo bare enda en ting som viser at de ikke har like mye penger som de andre, at de ikke er "like" som de andre. De har ikke råd til vinterjakker til mange tusen og de har heller ikke råd til å reise langt avgårde. Så vidt jeg husker fra min ungdomstid var noe av det viktigste å "være som alle andre" og etter å ha sett en ungdomsskoleklasse i dag, virker det som om det gjelder fortsatt.

Guest lijenta
Skrevet

Jeg har opplevd å sitte iskvisen i forhold til å ha råd til ferie ala alle dem andre. Sønn gikk i en klasse hvor de fleste foreldre var skilt med bedre råd enn det jeg hadde.

Det endte opp i det at ungen var på ferie i tilsammen to måneder og så klart hadde overnatta på hotell og vært i syden og vært på de fleste fornøyelsesparkene i Norge da fordi foreldre og besteforeldre skulle overgå hverandre.Han min virket det som følte seg utenfor fordi han ikke fikk oppleve så mye. Ja han fikk en fornøyelsespark og etter hvert en rideleir også feriekoloni men jeg alene kunne ikke dekke opp det alle dem andre gjorde med barna så han falt utenfor.

Husker godt han var skuffet fordi jeg ikke la oss inn på hotell når vi var på ferie og han var liten. Han ble stor og havnet på hotell i et elelr annet arrangemang og ble i grunnen skuffet hihi Var det det hele liksom.

Noen steder elelr klasser havner man i mer skvis enn i andre fordi en står sist i det å oppleve ting. Jeg satset heller på at an skulle oppleve anderledese ting jeg da som å hoppe i strikk i starten av tennårene

Skrevet

Skal vi se, jeg vokste opp med å dra på en 6 timer lang kjøretur østover i fylket å var hos pappa på sommeren. Det var digg og jeg har så mange herlige minner derfra, jeg har vært noen uker ute på øya hos min tante og onkel også på sommeren, vært med kusinene mine og alt. Skulle være tøff å sove i telt men feiga ut og løp inn til senga igjen :D Hihi.

Jeg skjønner ikke hvorfor alle bærer seg sånn når de gud forby ikke kan dra til syden!? Hva så? Bruk fantasien og finn på noe, er ikke så vanskelig, man kan faktisk slikke sol i Norge også ;) Jeg tror at man føler seg lite verdt om man ikke kan dra til syden siden "alle" gjør det? Jeg vet jo ikke sikkert, for min del har jeg verken rå eller lyst å dra til syden, har varme nok her jeg er. :D

Skrevet

Om man ikke har telt, så er det vel utolig få som er så fattige at de ikke har råd til et medlemsskap i DNT, og dermed tilgang på en haug med hytter, helt gratis.

Heelt utenfor diskusjonen, men er noen av DNT sine hytter gratis? Trodde det vare var halv pris, dvs minst et par hundre kroner natta pr pers. :icon_confused:

Skrevet

Heelt utenfor diskusjonen, men er noen av DNT sine hytter gratis? Trodde det vare var halv pris, dvs minst et par hundre kroner natta pr pers. :icon_confused:

Trodde jeg også! At det var rimeligere, men at det fortsatt kostet lit!

Skrevet

Heelt utenfor diskusjonen, men er noen av DNT sine hytter gratis? Trodde det vare var halv pris, dvs minst et par hundre kroner natta pr pers. :icon_confused:

Hm, lenge siden jeg var på DNT-hytte ser jeg. Var mye dyrere enn jeg trodde. :( Da er det jo like billig på enkelte motell/vandrerhjem, med frokost...

Skrevet

Det er dagens samfunn som gjør det vanskelig for foreldre med mindre penger å gi barna det de føler de fortjener. Hvordan vi hadde det når vi var små er da helt likegyldig? I dag kommer elevene tilbake etter sommerferien og forteller venner om ferien. Klart det stikker i hjertet til en mor at deres unge har vært på telttur og hytta til farmor, mens vennene har vært i syden, Disneyland og gud veit hva. Mange barn er fornøyde de, men skjønner jo selvfølgelig at dagens foreldre kjenner på det.

Ang DNT er det ikke gratis, men rimelig. Dere kan jo tenke dere kostnadene med å vedlikeholde, drifte og holde steder langt inne på fjellet. Ting koster.

  • Like 3
Skrevet

Det er dagens samfunn som gjør det vanskelig for foreldre med mindre penger å gi barna det de føler de fortjener. Hvordan vi hadde det når vi var små er da helt likegyldig? I dag kommer elevene tilbake etter sommerferien og forteller venner om ferien. Klart det stikker i hjertet til en mor at deres unge har vært på telttur og hytta til farmor, mens vennene har vært i syden, Disneyland og gud veit hva. Mange barn er fornøyde de, men skjønner jo selvfølgelig at dagens foreldre kjenner på det.

Ang DNT er det ikke gratis, men rimelig. Dere kan jo tenke dere kostnadene med å vedlikeholde, drifte og holde steder langt inne på fjellet. Ting koster.

Jeg synes ikke det. Å tenke på hvordan ting var for bare noen få år siden gir perspektiver på et forbrukersamfunn som man kan bli kvalm av. At unger føler seg utenfor hvis de ikke har vært på sydenferie viser at til og med barndommen handler om penger, sosial prestisje og konkurranse om hvem som er mest vellykket. Det gjør meg faktisk skremt.

  • Like 3
Skrevet

Off-topic: Der bildet er tatt er der jeg pleier å gå tur!

On-topic: Er dette en sak som voksne har skapt selv, eller er det noe barn selv syns er trist og vanskelig? Jeg kan ikke huske at det var en ferie-elitisme da jeg vokste opp (som strengt talt ikke er så lenge siden), men det kan jo alltids hende ting har forandret seg.

Men hva med å tenke litt utenfor boksen? Syden er jo vel og bra det for en unge, men jeg tror det er mange som kunne tenkt seg en enkel telttur eller den slags. Fisking, minigolf, "skattejakt" i skogen. Jeg tror, uten å ha noe grunnlag i empirisk materiale, at unger vil oppleve noe sammen med foreldrene og at det ikke nødvendigvis innebærer bading i Spania f.eks.

  • Like 1
Skrevet

Off-topic: Der bildet er tatt er der jeg pleier å gå tur!

On-topic: Er dette en sak som voksne har skapt selv, eller er det noe barn selv syns er trist og vanskelig? Jeg kan ikke huske at det var en ferie-elitisme da jeg vokste opp (som strengt talt ikke er så lenge siden), men det kan jo alltids hende ting har forandret seg.

Men hva med å tenke litt utenfor boksen? Syden er jo vel og bra det for en unge, men jeg tror det er mange som kunne tenkt seg en enkel telttur eller den slags. Fisking, minigolf, "skattejakt" i skogen. Jeg tror, uten å ha noe grunnlag i empirisk materiale, at unger vil oppleve noe sammen med foreldrene og at det ikke nødvendigvis innebærer bading i Spania f.eks.

Jepp. Jeg tror det er mange unger som ville foretrukket en fiske- og telttur i skauen sammen foreldre med god tid framfor en hektisk sydentur!

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...