Gå til innhold
Hundesonen.no

Lengde på turer med 2mnd Irsk setter


Truls Paulsen
 Share

Recommended Posts

Guest Bølla

Ikke langt, de stakkars små bena er jo nesten bare brusk. Korte lufteturer, sosialisering er mye mer viktig. På den tiden er de jo perfekt lommerusk til å ha i sekken, men de blir jo så fort slitne. Man skal være veldig forsiktig med valper i denne alderen, spesielt mellom 4-6 mnd da de vokser spesielt mye da.

Når valpen er sliten og blir hengende etter bør den iallefall ikke presses til å gå lengre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Bæring i sekk funker. Men nå er det viktig med snuse utforske turer i rolig tempo. Husk også sosialisering med menesker og annet. Du bør også seann hvor trygg valpen er før du tar den med på turer ut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår lille valp har massevis av energi.. Men er ikke vaksinert enda så er bare ute i hagen! Så tror han fint kan gå litt lengre turer :) Men vær forsiktig og gå i sakte tempo mens du lar han utforske. Blir han sliten så må du nok bære han hjem igjen, eller hvis det er sånn så sett dere å slappe av ett sted med godbiter :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to siste valpene mine har vært med på flere timers skogsturer fra de ble henta. Jeg elsker å gå tur og hadde begge gangene voksne hunder som skal få sitt, så da ble de med i sekken. De fikk gå ganske lenge og de, til jeg så de begynte å bli slitne :) Har ikke noe tro på at tur skader en valp så lenge man tar hensyn til valpen og lar den ligge i sekk om/når den er sliten (eller når eier syns det er for langt).

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min siste hund var med på 5km tur på snø når hun var 3 mnd gammel. Løp løs mens vi stod på ski. Vi hadde mye pauser og sekk med om hun ble trøtt, men det var ikke nødvendig :) Se ann valpen du :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men altså............. jeg blir matt jeg........

Jeg har ALDRI noensinne latt være å gå tur med mine valper, og jeg har gått tidvis lange turer i helgene - tatt hensyn til valpen, hatt pauser, båret den osv. - men det har svært sjelden vært nødvendig - selvsagt har vi ikke gått i marsjtempo, men vi har gått turer.

Frøken fralle var med på 2 og 3 timers turer i skogen allerede når hun var 12 uker uten at den måtte bæres eller vi måtte ha pauser.

Belgervalpene jeg har hatt har vært med på like lange turer fra dag 1 i hus.

Valper trenger mosjon, de trenger å bruke seg fysisk for å utvikle seg korrekt - de trenger å bruke muskler for å utvikle motorikk - så jo, du kan fint ta med deg valpen på tur fra dag 1, men ta hensyn - putt den i sekken når den begynner å bli sliten - ikke vent til den mister motet, les valpen din - men de fikser fint å være med på turer fra første stund og tur i skog og mark er også miljøtrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå forsvant quoten min, men veldig enig med Belgerpia

Vi fikk valp i fjor vinter og han var med på turer fra dag 1. Gikk ikke kjempe lange turer, men han fikk løpe løs i skogen og utforske verden. Som fuglehund er det viktig å lære seg å beherske kroppen, båd kordinasjon og balanse. Se an valpen, ta hensyn og kos dere på tur

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Hunder er forskjellige, det er ingen grunn til å riste på hodet og bli "matt" over andres dumheter som man ikke sier seg enig i.

Jeg har store raser, og de vokser i et ustyrtelig tempo så jeg tar selvfølgelig forhåndsregler. Det betyr ikke at man ikke går tur i det hele tatt, men for meg har alltid sosialiseringsbiten vært veldig viktig, og når man går tur går hundene løse i skog på ulendt terreng for å bygge opp muskulaturen. Henger de etter blir de puttet i sekken. Men med en helt fersk valp er vel ikke maratontrening det viktigste her i verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hunder er forskjellige, det er ingen grunn til å riste på hodet og bli "matt" over andres dumheter som man ikke sier seg enig i.

Jeg har store raser, og de vokser i et ustyrtelig tempo så jeg tar selvfølgelig forhåndsregler. Det betyr ikke at man ikke går tur i det hele tatt, men for meg har alltid sosialiseringsbiten vært veldig viktig, og når man går tur går hundene løse i skog på ulendt terreng for å bygge opp muskulaturen. Henger de etter blir de puttet i sekken. Men med en helt fersk valp er vel ikke maratontrening det viktigste her i verden.

Selvsagt snakker jeg ikke om maratontrening - men de tåler godt å være i aktivitet og være med på tur, jeg sier også at jeg ikke mener gå fort for å gå - men tur i skogen tåler de.

Nå har jeg hatt litt forskjellig med hunder, men har aldri tatt hensyn til type valp eller rase heller - de må utfolde seg, og tåler godt å være med på turer i skog og mark - også lengre turer, så lenge man tenker på at man har med en baby og tilpasser seg.

Får valp selv i helgen, og det er liksom ikke snakk om at hun skal være hjemme alene mens jeg trimmer flesket på de to andre, hun må pent være med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker godt at jeg fikk beskjed om at jeg gikk ihjel valpen min (GD) og da vi var på overnattingstur en helg da hun var 14 uker var det ikke måte på fordømmelse. Hun ble rtg fri i alle hjørner hun, hadde aldri det minste trøbbel med vekst eller ledd og jeg vil påstå hun var en av de sprekeste gigantene i landet.

Biiga har fortuet baktær etpar ganger, og brukket en framtå. Ut på tur, aldri sur,og en eier som ikke river av seg alt håret på daglig basis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

@Belgerpia

Man har forskjellige erfaringer med forskjellige raser, jeg hadde personlig ikke tatt med en liten valp når de to største skulle mosjoneres av flere årsaker; 1) De to største holder et nokså høyt tempo og 2) behovene til en valp er veldig mangefasettert og jeg vil alltid prioritere sosialisering og løsgang (uten at de blir løpt ned) i ulendt terreng. Det betyr altså ikke at de ikke aktiviseres overhodet.

Folk vil være like uenige om hundehold som man er om barneoppdragelse, og det er nå en gang også nokså naturlig. Men å "matte" seg er bare unødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rart det der, hundene mine går i det tempoet jeg bestemmer, de. Er det mulig å ha de løs med valpisen så krever jeg at de skal være snille med den og ikke løpe den ned, og at de kan gå så fort de vil så lenge de holder seg i nærheten av meg, hvis ikke må de gå i bånd i mitt og valpens tempo.

Ser an valpen, putter i sekk/bærer eller stopper og tar pause om valpen holder på å bli sliten. Jeg klarer fint å mosjonerer meg selv, voksne hunder og valp, samtidig som jeg sosialiserer og miljøtrener valpen.

Rart også at huskyene klarer å fullføre Finnmarksløp når vi ødelegger dem ved å ha dem med på turer fra tidlig alder...

Bare legg ut på tur du, TS, men ha med en sekk den kan hvile i når den blir sliten og ta det i dens tempo :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rart det der, hundene mine går i det tempoet jeg bestemmer, de. Er det mulig å ha de løs med valpisen så krever jeg at de skal være snille med den og ikke løpe den ned, og at de kan gå så fort de vil så lenge de holder seg i nærheten av meg, hvis ikke må de gå i bånd i mitt og valpens tempo.

Ser an valpen, putter i sekk/bærer eller stopper og tar pause om valpen holder på å bli sliten. Jeg klarer fint å mosjonerer meg selv, voksne hunder og valp, samtidig som jeg sosialiserer og miljøtrener valpen.

 

Rart også at huskyene klarer å fullføre Finnmarksløp når vi ødelegger dem ved å ha dem med på turer fra tidlig alder...

 

Bare legg ut på tur du, TS, men ha med en sekk den kan hvile i når den blir sliten og ta det i dens tempo :)

Så utrolig OT som det går an: Hvilken plass fikk han i FL500? :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg går mye med valpene i skogen fra jeg får dem. I starten er det en del tumling rundt og så en lang sovestund i sekken når de blir slitene. Etterhvert blir det mer og mer løping på egene bein og mindre bruk for sekken. Om man ikke klarer å hindre den voksene hunden i å løpe med valpen, så er det noe galt i oppdragelsen av den, ikke lengden på turen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig store sprik i meningene om valper og tur. Da Ozu var valp stilte jeg samme spørsmål på et par fora, og fikk svar som varierte fra "min hund var med på jakt i fjellet da han var 5 mnd gammel" til "hunder skal ikke gå ordentlig tur før de nærmer seg året."

Så jeg fikk nesten dårlig samvittighet og følte jeg gjorde for mye av det da jeg lot min 5 mnd gamle valp bli med på (rolig) tur 5 km, men det gikk jo helt fint, det. Skulle jeg fulgt reglen om "et kvarters tur per måneds alder" så hadde både Ozu og jeg gått på veggene.

Tror også du må se an valpen. De tåler tur og bevegelse, men man må jo ta hensyn og ikke slite dem ut og gi dem negative erfaringer med tur. Ofte er de også vel så interessert i og stoppe og titte på alt det rare rundt dem enn de er i å gå lengst mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går mye i marken med min valp. Han er snart 12 uker. Har gått i marken siden vi fikk han, men da bare korte turer ned til ett vann der han kan leke og styre på. Nå i det siste har vi begynt å gå lengre. Dette er ikke noe veldig krevende turer, men mye over berg og steiner osv så kordinasjon kreves. I begynnelsen snublet han i alt, men nå har han fått god kontroll, så vil si at marke turene har virkelig styrket kordinasjonen og kondisen hans. Aldri merket at han er sliten på turene, men tar seg gjerne en liten lur etter turene. Han går vedsiden av meg eller forann, aldri bak! Det har han ikke tid til.

Jeg fikk høre at jeg bare må gå i hagen eller rundt huset med valpen til han er ca. ett år. Jeg hadde nok gått på veggene om jeg bare skulle gått så små turer med en Gordon Setter unghund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker ikke meter og kilometer når jeg går tur med valpen. Noen ganger er 500 meter mer enn nok, fordi det er så innmari mye å utforske til to sider, så valpen bruker en time på den biten. Andre ganger går en femkilometeren med litt mer framdrift.

Det er forskjell på Fra A Til B-mosjonstur, og aktiviseringsrunde i skogen.

Jeg har selv en rase som blir stor, er ulenkelige som valper, vokser fort, og har dårligere kroppskoordinasjon enn en del andre raser på samme alder. Det er derfor viktig for meg at disse bygger god motorikk og muskulatur, for å kunne håndtere sin egen kropp i takt som at den vokser. Men jeg presser ikke en valp utover det den selv orker. En ung valp tømmer og lader batteriene fort, så det er noen ganger bedre med tre runder på 30 minutter fordelt utover dagen, i stedet for halvannen time en gang om dagen.

Sist jeg hadde valp, gikk jeg av og til separate turer med valp og voksen. Det gjorde jeg av flere grunner, selv om jeg kanskje gikk nøyaktig samme runden med begge to. Men jeg ønsket å vie alenetid til den voksne hunden, så den ikke skulle føle seg nedprioritert - det var bondingstid for oss. Og det var samme motivasjon for å gå alene med valpen av og til - bondingstid mellom meg og valpen, kombinert med at valpen av og til må møte verden alene, og ikke bare støttet av sin mor.

Sist jeg hadde valp, hadde jeg også to valper til de var fem måneder, så da delte jeg av og til opp i tre runder med en til hver, noen ganger to runder med en til valper og en til voksen, og noen ganger ble det en tur. Variasjon er sunt, på mange måter.

Jeg er også opptatt av at valpen gis jevn økning i aktivitetsnivået - om valpen bare så en valpegård hos oppdretter, kan en ikke legge ut på to mil første søndag etter hjemkomst, og det er sunnere for en hund (og for et menneske) å gå to kilometer hver dag enn å gå 15 kilometer hver søndag.

Men se an valpen din - som sagt lades batteriene fort ut og fort opp, og det er ikke noe problem å ha en valp i sekken om DU ønsker å gå lengre, eller du kan utporsjonere turgåingen til flere økter i løpet av dagen. Noen ganger må en ikke mer enn 200 meter inn i skogen med avisa, og la valpen boltre seg i alt det spennende rundt seg mens en gjør det en hadde gjort i sofaen hjemme uansett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...