Gå til innhold
Hundesonen.no

Innlæring av "dekk!".


Alvira
 Share

Recommended Posts

Nå har det seg sånn at jeg og bulletrollet Arthur har litt planer om å starte lydighet en gang i fremtiden :) Vi har påbegynt noen enkle øvelser, og det går bra :) Nå er tiden inne for å lære inn "dekk". Han kan jo "legg seg" som betyr legg deg ned hvordan du vil. Han legger seg 99% av tiden på skinken og bruker ofte lang tid på å legge seg ned etterfulgt av sukk og stønn:p Saksbehandlingstid vøtt :wub:

Så har noen noen tips hvordan får jeg lært inn "dekket" uten at han legger seg på skinken? Og gjerne en pittelitt raskere respons? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Lokke med godbit så du får fram rett adferd med en gang (og si feil el og prøv på nytt om han bikker over). Lokker du rett bør du klare å få han til å legge seg rett (men der er det best å få noen til å vise deg om det ikke går). Belønn med en gang i starten så han ikke rekker å bikke over. Strekk tida gradvis og feil han i det han bikker over. Husk at det krever litt muskler å ligge rett, så ikke gå for fort frem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lokke med godbit så du får fram rett adferd med en gang (og si feil el og prøv på nytt om han bikker over). Lokker du rett bør du klare å få han til å legge seg rett (men der er det best å få noen til å vise deg om det ikke går). Belønn med en gang i starten så han ikke rekker å bikke over. Strekk tida gradvis og feil han i det han bikker over. Husk at det krever litt muskler å ligge rett, så ikke gå for fort frem :)

For å få raskere respons, så burde du ha raske og kule belønninger. Jeg hiver godbiter bakover til shibaen min eller bruker leker. Når det er tempo, så synes jeg også at dekken blir bedre.

Sent from my C6603 using Tapatalk

Tusen takk for supre tips! Lokking var det jeg hadde tenkt å prøve:) Har noen som kan vise meg, men klarer du å forklare sånn ca hvordan jeg lokker det frem? :D Jeg har raske og kule belønninger - men kan sikkert blit enda raskere og kulere :P

Gradvis er planen - vanskelig å gjøre noe annet med verdens staeste og egenrådige bullmastiff :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klaskedekk med bullmastiff! Jeg gleder meg til å se det!

Er det noen ganger han legger seg ordentlig sånn av seg selv? Kan du fange det?

Hahahaha! Jeg også :P Vi skal nok få noe lignende klaskedekk til, og det skal filmes og legges ut her :D Ja, han gjør det noen ganger når vi er ute å trener sånn ellers, så har belønnet masse de gangene han har gjort det før.

Må bare si at vi har hatt en "dekk og bli" økt med perfekt dekk - en gang :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stekt kyllingskinn!

Jeg fikk til et siiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiigende dekk på Valpis relativt enkelt med å lokke henne ned, og hun ble liggende lenge. Men farta kom ikke før det stekte kyllingskinnet, det smalt så det ljoma i både albuer og asfalt første gangen jeg hadde det, så skinnet ble spart til plendekk etter det jah...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stekt kyllingskinn!

Jeg fikk til et siiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiigende dekk på Valpis relativt enkelt med å lokke henne ned, og hun ble liggende lenge. Men farta kom ikke før det stekte kyllingskinnet, det smalt så det ljoma i både albuer og asfalt første gangen jeg hadde det, så skinnet ble spart til plendekk etter det jah...

Er ikke kylling- og kalkunskinn noe av det hunder absolutt ikke skal ha? :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke kylling- og kalkunskinn noe av det hunder absolutt ikke skal ha? :/

Neh, det er en "myte"

De som har blitt sjuke av de som har forspist seg på det (typ all skinnet på en 10kg kalkun) og som har underliggende problemer med skjoldbruskkjertelen. Feite gamle minier er de vanligste ofrene for akutt pankreatitt. Om det var farlig for alle hunder hadd ingen tålt VOH feks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har valpen rett foran meg og går sakte bakover, lokker i nesehøyde med pølsebit så valpen følger rolig etter, stanser, sier dekk, venter halvt sekund mens jeg fører pølsebiten raskt bakover og nedover slik at valpen rygger og legger seg. Venter ett sekund mens jeg sier braaaa - dekk, oftest pleier det gå fort inn.

Etterhvert skjønner de dekk, hvis de sklir ned på siden ta pølsebiten fort opp, til de står og går et skritt, rygg bakover igjen, og gjenta prosedyren fort. Inntrening av dekk pleier jeg gjøre kjapt, hele tar vel to sekunder særlig viktig å være rask med å få den ned.

Hvis de har lært legge seg først, tror de det er det de skal gjøre. I det de sklir ut sier jeg oppmuntrende nei- dekk :-) lokker litt framover nærmest kryp, i sekundet de gjør dekk hjelper jeg litt med å holde hånden over bakparten, eller justerer litt for å få de opp i dekk igjen.

Belønner aldri hvis det ikke skjer fort, men gjør det om igjen straks som en del av første forsøk så de ikke blir usikre. Det er jeg som ikke gjør det riktig hvis det ikke går fort nok.

I verste fall, hvis de ikke gjør rask dekk etter tre - fire forsøk, blir jeg litt amper i brøkdels sekund, men humøret skifter lynraskt og vi gjør en vellykket sitt i stedet :-) Det skal være gøy å trene, positivt, tempo, masse ros og glede.

Jeg veksler mellom si hva de skal gjøre - neeei ved ikke korrekt, og forsøker på nytt i samme vendinga. Aner ikke om metoden er riktig eller ei, men virker i hvertfall.

Føler det er tempo som gjør forskjellen om vi får det til eller ei. Altså tempo tilpasset hunden. Donna må alltid ta stilling:

Vil jeg? Eller vil jeg ikke?

Så vi tuller mye.

Jeg er Meeget tålmodig (koker innvendig av sinne) mens hun lurer på meningen med livet. Og det er jakt. Jeg virrer med pølsebiten eller ost i luften, terger, girer passelig opp og DEKK! Hun glemmer helt å ta stilling ved byttefiksering.

Til henne kaster jeg belønningen. Men nå bruker vi tennisball, hun får den av og til og til slutt.

Quo er usannsynlig treg i nøtta, 4 mnd nå. Han må være ihjelsultet for å få opp farta. Men er tålmodig óg, ligner kanskje din i innstilling? Saksbehandling først. Så da må jeg være ENDA raskere, forvirre han, så når han kommer i dekk lot jeg han ligge lenge (tre sekunder) før pølsebiten kom, holdt den ti cm foran snuten, fjernet den litt hvis han prøver bevege seg (hvilket skal mye til). Men Qou er jeg imponert over nå! Kan ligge 10 min uten noe som helst hjelp med alskens forstyrrelser. Dog, det kommer dessverre ikke til å vare, vil nok snart gjøre mere av seg. Da sier jeg fyyyy i advarende tone og strengt, dekk.

Vel. Når dekk sitter, rygger jeg bakover med godbiten bak ryggen, de blir beflippa, hvor er den? Sier kontakt, nærmer meg sakte, stanser hvis de tar blikket vekk. Plutselig dukker den opp fra uventet hold (høyrehånda nede ved bakken i det jeg står slik at de er ved venstre fot). Epistlen nærme seg gjør jeg sent.

Vel, det var min amatørmessige oppskrift, høres omstendelig og seint. Men gjør det veldig fort. Så fort at de ikke får med seg noe annet enn posisjonen.

Hvis han har det med å skli ut, juster / hold lett på bakparten mens du holder belønningen foran nesa, i sekundet før de er i ferd med å skli ut. Føler det er viktig også, at de får dvele et par sekund ved korrekt dekk før belønningen kommer.

Det er så gøy å se ulike raser gjøre dekk, noen gjør det så seeent vi ler alle sammen. En må bare respektere at hver har sin utvalgte favorittdekk-metode. Donna har også den at hun vurderer underlaget først. :D Hvis det er stein på grusen, velger hun sitt.

Ps hadde vært moro med tråd, youtube klipp av alle ulike måter å gjøre det på. Hundene er jo så rare også, mye moro.

Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en hund som var "litt blond" tidligere. Etterhvert som han kunne selve neddekket og jeg ønsket at han skulle ha høyere tempo drev jeg kvalitetsbelønning av utførelsen.

Treg dekk = tørrfór og et rolig "bra"

Rask dekk = kylling og et engasjert "braaaa"

Og med en så stor hund som Arthur ville jeg også passet på hvilke underlag du trener på. Klaskedekk på harde underlag som asfalt, parkett, betong er nok neppe spesielt behagelig. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en hund som var "litt blond" tidligere. Etterhvert som han kunne selve neddekket og jeg ønsket at han skulle ha høyere tempo drev jeg kvalitetsbelønning av utførelsen.

Treg dekk = tørrfór og et rolig "bra"

Rask dekk = kylling og et engasjert "braaaa"

Og med en så stor hund som Arthur ville jeg også passet på hvilke underlag du trener på. Klaskedekk på harde underlag som asfalt, parkett, betong er nok neppe spesielt behagelig. :)

Vi trener i sofaen :D Slik at han ikke skal verge seg for å klaske :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Du har fått mange gode tips, men husk at a) å legge seg raskt, b) å ligge rett er og c) å ligge lenge er tre ulike kriterier, og at de bør trenes separat til hunden har forståelse av hva den skal gjøre.

Så hvis du får et raskt neddekk, men hunden dekker skjevt, så får du jo ikke belønnet det raske neddekket, og hunden mister raskt motivasjonen. Jeg ville derfor trent på å ligge rett først, før du begynner med raske neddekk. Som schäfereier har jeg god erfaring med skinkedekk, og den ble jeg kvitt med omvendtlokking. Dvs at jeg sitter og forer og forer mens bikkja ligger rett, og med en gang han faller over på skinka, så er det bort med godis, feilsignal og vi bryter. Etter hvert kan du strekke intervallet mellom godisene, og til slutt har du forhåpentligvis en rett dekk. Problemet med skjev dekk kan fort dukke opp igjen i dekk fra utgangsstilling, da hunden sannsynligvis ser på deg, og derfor har incentiv til å velte over på siden, så det kan hende man må ovendtlokke litt på nytt i den settingen.

For å ytterligere stabilisere dekken, kan du når hunden ligger "dytte" på den, eller dra i halsbåndet, og belønne den for å bli liggende. Til slutt vil hunden stritte i mot og klamre seg til bakken, for det gir super belønning.

Når du har en stabil rett dekk, så kan du begynne å trene på raske neddekker. Litt utifra hva slags type hunden din er, så kan du enten lokke eller shape dekken raskere, og i stedet for å vente ut hunden, så kommer det en super belønning idet den klasker i bakken (du skal belønne raskt neddekk, ikke dekk og bli). Jo større entusiasme du klarer å få her, jo raskere vil dekken bli.

Når hunden har forståelse både for raskt neddekk OG at den skal ligge rett, DA kan du begynne å trene utholdenhet i øvelsen. :) Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...