Gå til innhold
Hundesonen.no

Godbiter - rent praktisk


Angelfeather
 Share

Recommended Posts

Litt usikker på hvor denne skal plasseres men prøver her. :)

Ser poenget med positiv belønnings-trening. "Ulempen" er jo at man alltid må ha godbiter tilgjengelig, uvhengig av hvor man er og om man er inne eller ute.

Det jeg lurer på er, hvordan har dere - rent praktisk - godbiter tilgjengelig hele tiden? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Inne bruker jeg kommandoen "godbit" som betyr at vi løper til kjøkkenet og får belønning fra en glasskrukke som står lett tilgjengelig. På tur bruker jeg en godbitpung jeg fester til buksa. Har den liggende i gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belønning behøver ikke nødvendigvis å være godbiter, definisjonen på belønning er "noe hunden vil ha". Det kan altså være godbit, ball, annen leke, å få snuse i grøfta, leke med andre hunder, pinner, kongler etc etc etc. Jeg har derfor ikke med meg godbiter eller leker hele tiden, men bruker det jeg har tilgjengelig der og da.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har som regel oppkuttede godbiter liggende i en liten pose i kjøleskapet, hvis ikke så skjærer jeg opp noen før vi går tur. Små pipeballer og andre leker ligger i hundeskuffa i yttergangen sammen med sele, kobbel osv. Dersom jeg ikke har med meg godbiter eller ball eller annen leke, og trenger en belønning sterkere enn egen stemme, kos eller lek med meg, finner jeg tak i en pinne :)

Edit: Jeg har belønningen(e) i lomma, eller i en liten veske (som henger på skrått på overkroppen slik at den "sitter fast") dersom jeg ikke har jakke på meg eller gode lommer i klærne. Ønsker meg dog en sånn godbitpose for å unngå å bruke så masse små plastposer :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gode poeng over her, i tillegg så betyr ikke det at man trener med godbiter at man må putte i hunden en godbit for alt som foregår ila en dag.. Mye av hverdagslæringa vil nok foregå uten godbiter, bevist eller ubevist. Feks når jeg trener på å gå pent i bånd så stopper jeg og venter til hunden er rolig og ikke trekker, belønningen til hunden da er at den får gå igjen. Det skaper læring. Når jeg skal lære hunden å være rolig inne så får den bare beskjed om å legge seg, ingen godbit. Derimot gir jeg godbit/belønning når jeg skal lære hunden å ligge, når jeg trener lydighet og når jeg har spesifikke utfordringer, alt annet blir stort sett belønnet med kos, ros eller rett og slett bare "lov" til og gå fremmover på tur.

Men hvordan løser man det? Tja, ha tørre godbiter som tåler og ligge i jakkelommer e.l. gjør det klart i treningsvesten/turjakken/"bag" til og henge på buksa og ha lag deg en vane på at de blir med ut. Inne kan du jo ha ting klart i kjøleskap eller rundt om. Men dette er ikke noe problem, det er ikke så veldig mange situasjoner man faktisk må ha godbiter med seg om man har en normal hund. Det er mange måter og trene hverdagsting på uten det, de er kjekke og ha, men man trenger jo ikke full beredskap liksom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Positiv belønning er ikke bare godbit. Det er hva som helst hunden vil ha. Nå har jeg en godbitpose med tørre godbiter som alltid ligger i treningsvesten ved utgangsdøra. Men ellers så har jeg også jobbet inn belønning i form av ros, triks, lek med meg, og få lov til å snuse. Ta fra meg godbitposen så krever nok treninga litt mer den dagen, men jeg er langt fra tapt uten den. For, akkurat det du setter fingeren på - man har ikke alltid en halvkilo pølse i lomma.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi går egentlig aldri ut døra uten godbiter...:-p

Kanskje en gang i skuddåret når han bare skal ut å tisse i bakgården (men bruker å ha med da og).

Så vi har ALLTID godbiter, og siden vi (prøver) å trene strukturert med fremgang - så har vi både suuuupergode godbiter, kjedelige og større belønninger som feks våtfor/rått kjøtt liggende :-)

(Ja, det går med alt for mye penger....)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid godbiter i turjakken, så det har jeg alltid med meg på tur. Godbiter har jeg også i en egen "hunde-skuffe" samt også i posen med Frolic og billig kattemat som står på kjøkkenet. Er jeg i treningsmodus så heller jeg en god slant godbiter i en hundeskål jeg har på bordet mens jeg trener. Gjør han noe helt uventet som er genialt så roser, jubler og hopper jeg masse mens jeg løper mot nærmeste godbit-pose. Han vet hva det betyr, så da funker det som belønning.

Ellers er det som andre sier ikke bare godbiter som kan funke som belønning. F.eks så må Ozu vente før han kan gå ut ytterdøren før jeg sier fra (ikke pga noe lederskap-tull, men for at han ikke skal buse ut og "være på vakt" der ute). Når han står i ro og ser på meg, så er belønningen at vi da begynner turen.

Når man er vant med å trene slik, så blir det fort en vane. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine jakkelommer lukter pølse! Og jeg finner som regel både tørrfôr og bæsjeposer i dem... Så ute har vi ofte godbiter tilgjengelig fordi jeg pleier å ha det liggende i lomma, eller har et lite lager i bilen. Inne må jeg gå på kjøkkenet for å hente. Leker har jeg i en kurv på stua, men han har ikke begynt å ta leker som belønning før i det siste.

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår er veldig fornøyd med å være tørrforet han spiser som belønning, da vi ikke har fått kjøpt godteri til han enda (fikk han for 3 dager siden), ellers blir han utrolig glad når han blir kosa med og får lov å tygge på en dorull (uten papir)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Du må jo ikke alltid ha godbiter tilgjengelig. De får mye godbiter som valper og unghunder, da er det mye nytt som skal læres, og de får ofte godbiter for enkelte ting (som innkalling) hele livet, men de trenger jo ikke godbit for å ha gjort enkle kommandoer rett hele livet. Ihvertfall ikke hver gang :) så om man ikke har med godbiter på hver tur bør det gå helt fint. Pinner og kongler er også fine belønninger. Å få gå videre er belønning. Men jeg har ofte tørre godbiter liggende i jakkelommer. Og glemmer jeg er det ikke krise. Hunden slutter jo ikke å være lydig selv om jeg har glemt godbiter. I såfall er den kanskje ikke så lydig allikevel :P Og bør kanskje trenes litt annerledes? Inne bruker jeg faktisk ikke godbiter i det hele tatt. Innendørs er det så lite forstyrrelser at de få kommandoene jeg bruker inne bare blir belønnet med ros og litt kos.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må jo ikke alltid ha godbiter tilgjengelig. De får mye godbiter som valper og unghunder, da er det mye nytt som skal læres, og de får ofte godbiter for enkelte ting (som innkalling) hele livet, men de trenger jo ikke godbit for å ha gjort enkle kommandoer rett hele livet. Ihvertfall ikke hver gang :) så om man ikke har med godbiter på hver tur bør det gå helt fint. Pinner og kongler er også fine belønninger. Å få gå videre er belønning. Men jeg har ofte tørre godbiter liggende i jakkelommer. Og glemmer jeg er det ikke krise. Hunden slutter jo ikke å være lydig selv om jeg har glemt godbiter. I såfall er den kanskje ikke så lydig allikevel :P Og bør kanskje trenes litt annerledes? Inne bruker jeg faktisk ikke godbiter i det hele tatt. Innendørs er det så lite forstyrrelser at de få kommandoene jeg bruker inne bare blir belønnet med ros og litt kos.

Off topic, men jeg er sterkt uenig med deg om at man burde trene annerledes om hunden ikke utfører kommandoer ute/inne uten godbit. Hunden min "vet" aldri om jeg har godis/leke (viser den aldri til han o.l.) -> men han får alltid om han utfører oppgaven korrekt. Synes det bare skulle mangle at de får noe for kommandoene (hvorfor skulle de ellers gjøre dem?).

Om jeg hadde startet å bare gi han godbit/belønning (kos regner ikke jeg som belønning i seg selv, det er bare en ekstra ting noen ganger) noen ganger, så hadde han nok bare hørt på kommandoen noen ganger og.. :)

Jeg foretrekker hvertfall en hund som utfører kommandoen på første forsøk, uten pipeleke (vise den), uten dill (kroppsspråk) og pipestemme - og for å oppnå dette må det være en belønning (godbit/leke eller ut av bilen - i situasjoner som gjør sånt mulig) hver eneste gang. Og hadde jeg hatt en hund som jobbet "gratis", så hadde jeg sikkert gitt den "lønn" hver eneste gang da og, for å få en hund som jeg nettopp har beskrevet over :)

Men for all del, så er det vel kanskje ikke alle som har så strenge krav.

Og om jeg skulle være så uheldig å gå ut døra uten godis/belønning - så gir jeg ikke en eneste kommando. (har vel aldri skjedd at vi har gått ut døra uten - foruten om 5 min tisseturer)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner TS`problem veldig godt. Har ikke tall på de gangene jeg enten har glemt eller gått tom for godbiter på tur.

De fleste kommandoene belønner jeg ikke med godbiter lenger, men innkalling og passering av hunder jobber vi knallhardt med å få 100 % og da er jeg litt avhengig av godbiter. Spesielt dersom jeg selv er litt sliten og ikke klarer å være helt "med" i leik.

Jeg har derfor alltid posjonspakker med leverpostei lommene + vanlig tørrfor. Leverposteien griser ikke og er det beste prikken vet for tiden. Det brukes på innkalling samt ved passering av andre hunder. Tørrforet for alt annet som måtte dukke opp, og til å belønne kontakt å det å gå pent ved siden av. Det ligger derfor alltid litt rester i lommene på turjakka. Mit tips er å legge posjonspakkene i gangen/i lomma. Det er utrolig drøyt (dersom hunden bare får slikke på den vel og merke) og da kan jeg stort sett belønne nesten alle innkallingene på en 2-3 timers skogstur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her «flyter» det litt over alt, både av leker og godbiter:D Jeg har jo valp, og da er det mye som bør belønnes iløpet av en dag. Jeg bruker også mye ros og kos som han setter pris på. Men i hovedsak rekker jeg alltid å knabbe til meg en eller annen belønning fordi det alltid ligger tilgjengelig, og er det krise jubler jeg litt med han samtidig som jeg går og henter en belønning ;)

For eksempel har jeg godbiter i alle jakkene som har lommer, på lik linje som jeg har bæsjeposer i alle lommer og kobbelet hengende i gangen.. ;) Så rent praktisk er det egentlig ganske ålreit og enkelt å venne seg til ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her «flyter» det litt over alt, både av leker og godbiter:D Jeg har jo valp, og da er det mye som bør belønnes iløpet av en dag. Jeg bruker også mye ros og kos som han setter pris på. Men i hovedsak rekker jeg alltid å knabbe til meg en eller annen belønning fordi det alltid ligger tilgjengelig, og er det krise jubler jeg litt med han samtidig som jeg går og henter en belønning ;) 

For eksempel har jeg godbiter i alle jakkene som har lommer, på lik linje som jeg har bæsjeposer i alle lommer og kobbelet hengende i gangen.. ;) Så rent praktisk er det egentlig ganske ålreit og enkelt å venne seg til ;) 

Jeg har også valp, så ditt svar passet vell egentlig best til det jeg lurte på :) Skulle vell kanskje ha presisert det i startinnlegget :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godbit av ymse slag på kjøkkenet, i stua, i nattbord skuffa, ved dataen. Og helst med ut også. Men vi er ikke i total krise om jeg ikke har dem med på tur, selv om jeg foretrekker å ha dem med.

Men det å la han få snuse og sånn som belønning - det skal jeg prøve, at jeg ikke har tenkt på det før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg har godbiter i alle lommer, godbitvesker, godbitpakker over alt osv. Har jeg ikke med meg godbiter, så har jeg med meg leke (ball, bitepølse, kampleke osv), og som regel har jeg med meg begge deler (leke til innkalling, godbiter til passeringer osv).

Siden jeg ikke tåler gluten, og får utslettet fra ******* av Frolic ol., så bruker jeg mye hjemmelagde godbiter av rent kjøtt (tørker i ovnen, og tørker videre i lomma, holder seg i en evighet), zuke's-godbiter fra iherb.com (smuldrer ikke), nature's menu-godbiter eller glutenfrie handlers-godbiter.

Når jeg har valp har jeg enda mer godbiter overalt, det ligger som regel en pakke her og der, som jeg kan benytte ved behov. :) Jeg belønner selvfølgelig ikke all atferd, men innkalling og ting som MÅ sitte hver gang, blir belønnet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...