Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Gira er veldig glad i å bade, men hun går aldri så langt ut at hun må svømme. Jeg kunne tenkt meg å lære henne at det ikke er farlig å miste fotfeste, at det går fint å svømme. Fin sommeraktivitet, og veldig grei trim på varme dager.

Hvordan bør jeg gå frem for å få henne til å svømme? Har prøvd å svømme et stykke utover, for så å rope på henne, men uten hell. Vet at mange bare tar med hunden uti, altså holder den under buken og "tvinger" den med seg. Men jeg er redd jeg skal ødelegge vanngleden hennes ellers, vil helst ikke at hun skal få noen dårlige opplevelser.

Noen tips? :)

  • Like 1
  • Svar 123
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men gjør det egentlig noe som helst at hunden bruker svømmevest for å føle seg trygg i vannet da? Hvem lider av det? Liker hunden vest, så ta på den vest, svømmer den bra uten, så er det da også helt

Men det er vel heller ikke det som blir sagt her? Hunder som svømmer godt trenger da ikke vest, men hunder som ikke liker å svømme kan komme over skrekken om de får ha vest på. Sant? Så enkelt liksom.

Jeg har lært MANGE hunder å svømme og det er 1000 ganger lettere med svømmevest enn at den svømmer uten. Når de har på svømme vest så slapper de mer av og pusten kommer mer naturlig. I ettertid så g

Posted Images

Skrevet

Jeg veit det er flere som har hatt flytevest på hundene sine til de er trygge på at de ikke kommer til å drukne så fort de mister fotfeste, med stort hell. Det er kanskje verdt et forsøk?

Jeg utnytta Noras ball-interesse for å lære henne å svømme. Kastet ballen i vannet, så hun måtte ut og svømme for å få tak i den igjen. Gjerne med andre hunder som også vil ha ballen rundt, så det blir litt konkurranse om det - det var motivasjon for henne. Hun brukte dog et par sesonger på å lære seg å svømme ordentlig, ikke bare kave rundt i stress for å få tak i ballen først, så kanskje hun også hadde nytt godt av en flytevest :)

Leah lærte på samme måte, men hun hadde en mye bedre svømmeteknikk fra begynnelsen av. Det kan være det at hun er puddel og det ligger naturlig for henne, eller at hun ikke er like ballfiksert så hun ikke ble like stressa av at andre kunne ta ballen hennes, men hun kunne svømme fra første stund, med fin teknikk og ro i svømmetakene (Nora hadde ikke så mye ro i svømmetakene sine :lol: ).

Det er ingen av de som bare svømmer for å svømme da, så vidt jeg har sett. De svømmer ut for å hente ball eller pinner, sånn utover det, så leker de i vannkanten og ser ut til å være fornøyd med det. At jeg vil at de skal svømme er for trimmens skyld, ikke kosen :)

En ting du bør tenke på om du svømmer utover og roper på henne, er at hun fort kan prøve å svømme opp på deg. Det er ikke noe behagelig for særlig deg, med bikkje på nakken med klør og det hele, og det gjør ikke svømmingen til noe kos for hverken deg eller henne. Det er en grunn til at jeg kaster ball og ikke svømmer ut selv :P

Skrevet

Prøvde i 5 år med embla, ikke pokker. Eg bada. Hadde med andre svømmeglade hunder, kasta leker you name it. Ingenting virka.sist sommer skulle vi på båttur, kjøpte en billig flytevest på hooks. Tok med for gøy på tur til et vann. Kasta litt leker og vassa uti. Ho gikk til magen. Tok tak i vesten og drog akkurat nok til at ho mista fotfeste og kjente at ho fløyt.

Resultat hunden svømmer med og uten vest. Må av og til ha på vesten første turen den dagen eller iallfall første tur i ny sesong, men jah flytevest er mitt tips

Skrevet

Bris hadde god nytte av flytevest for å lære seg riktig svømmeteknikk og få litt ro over svømmingen. Tok ikke så lang tid heller. Til henne brukte jeg leker som motivasjon, samt dummyer. Enten la jeg dem akkurat utenfor rekkevidde eller så kastet jeg dem. Samme med forrige tispa. Tomflasker var en favoritt hos begge. . Decoy tuppa jeg uti. :whistle: Han kava så at han merket det ikke uansett. :P

Skrevet

Jeg veit det er flere som har hatt flytevest på hundene sine til de er trygge på at de ikke kommer til å drukne så fort de mister fotfeste, med stort hell. Det er kanskje verdt et forsøk?

Er ikke det en litt rar tankegang, egentlig? I baby- og småbarnssvømming så lærer vi barna å kun bruke flytehjelpemidler som de aktivt må holde i selv for å holde seg flytende. Passive flytemidler gir de en falsk trygghet og panikk når de ikke har det. Skulle tro hunder synes det er skremmende om de plutselig synker mye lettere.

Vi har forøvrig bare plumpa alle våre hunder utti, så har de svømt noen tak og siden har de ikke gjort annet når de er ved vann. :innocent:

Skrevet

Da prøver jeg med flytevest! Har en liggende, men ble kjøpt i vinter så den er ikke testet enda. Har også vurdert å invitere med noen med en badeglad hund. Tror dere det kan hjelpe? At hun "lærer" av en annen hund? Hun elsker jo å leke med andre hunder, så kanskje hun glemmer at det er litt skummelt?

Tenker jo at hun skal få svømme etter ball/pinne, for trimmens skyld. Laika var veldig glad i pinner, så hun kunne svømme leeenge etter pinner. Utrolig deilig på varme dager!

Har forøvrig prøvd å gire henne opp på leke for så å kaste uti, både langt ut og rett utenfor rekkevidde. Hun står bare og slår i vannet med labben, men vil ikke svømme ut.

Skrevet

Jeg har samme problemet med Ozu. Han vasser gjerne, men svømmer ikke. Selv da vi gikk med en hund som svømte langt ut etter pinner, så sto han bare og så etter henne uten antydning til å være med. Tenker svømming hadde vært godt både for å kjøle ham ned på varme dager med all den pelsen, samt god trening for HD-hoftene hans.

Men ble usikker på dette med flytevest etter det soelvd sa.

Skrevet

Som jeg skrev så hjalp flytevest veldig på Bris iallefall. Etter en treningsdag med den ble hun blitt mye tryggere og roligere i vannet, og har fått en mer riktig teknikk. Hun så ut som en scene fra haisommer både ifjor og da vi begynte treningen i år. Etter "flytevestdagen" retta det seg kjapt, og hun har ikke brukt den etterpå.

Skrevet

Min turte ikke gå lengre ut i vannet enn til ankelen omtrent før hun lekte med en retriever som var glad i å bade. Nå vasser hun utti og vil ikke hjem xD Ingen svømming, men det kommer!

Skrevet

Tenker jeg prøver med flytevest først. Er det da greit å løfte henne uti første gang, om hun ikke går selv?

Om ikke det går får vi se om vi finner en svømmeglad hund som vil være med oss.

Skrevet

Har ingenting å bidra med, men har tenkt litt på det same som Laikamor.

Ingen av mine vil svømme, men bc'en elskar å vere i vatn, så eg har litt lyst til å få han til å like svømming. Bikkja eg brukar å passe elskar å svømme så kanskje ho kan få han uti, det var ingen dum ide. Har ikkje tenkt over flytevest anna enn for å ha i båt, og det er me aldri, men eg ser ikkje noko problem med å bruke det dersom det kan brukast som eit greit hjelpemiddel. Høøks altså, skal undersøke. Fin tråd!

Skrevet

Er ikke det en litt rar tankegang, egentlig? I baby- og småbarnssvømming så lærer vi barna å kun bruke flytehjelpemidler som de aktivt må holde i selv for å holde seg flytende. Passive flytemidler gir de en falsk trygghet og panikk når de ikke har det. Skulle tro hunder synes det er skremmende om de plutselig synker mye lettere.

Vi har forøvrig bare plumpa alle våre hunder utti, så har de svømt noen tak og siden har de ikke gjort annet når de er ved vann. :innocent:

Nå er det ikke akkurat baby-svømming man holder på når man lærer hunder å svømme - de er jo sjeldent babyer (eller valper, om man foretrekker det :P ) når man finner ut at det kan være lurt at de svømmer litt. Skal man sammenligne det å lære hunder å svømme og å lære mennesker å svømme, så tror jeg det blir mer naturlig å sammenligne hund med f.eks en voksen som aldri har svømt før. Tror du samme taktikken funker på et voksent menneske som det gjør på baby- og småbarnsvømming? Jeg tror ikke det :)

Hvis hunden opplever at den synker, så vil den sannsynligvis bli litt stressa, og når de blir stressa, så vil de sannsynligvis kave seg opp, og når de kaver seg opp, så svømmer de ikke spesielt effektivt. Jeg prøvde å finne et bilde av Nora fra en av hennes tidligste sesonger, der hun står mer eller mindre rett opp og ned i vannet og plasker vilt med forbeina. Hun sank jo ikke, og hun kom seg jo frem på et vis, men at hun følte at hun hadde kontroll på det hun dreiv med, tviler jeg på :) Det er jo det som er hovedpoenget med all svømmelæring vil jeg tro, å lære den som er i vannet at de ikke drukner og at de har kontroll :)

Skrevet

Tenker jeg prøver med flytevest først. Er det da greit å løfte henne uti første gang, om hun ikke går selv?

Om ikke det går får vi se om vi finner en svømmeglad hund som vil være med oss.

Hvor langt ut går hun selv? Embla gikk til magen da gikk det lett å bare dra henne forsiktig videre til hun ikke hadde fotfeste mer..... Tenker at om hun blir løftet ut kan det bli skummelt kontra at hun står uti og kjenner" oi Hey jeg mister fotfeste, for så å kjenne..... Jeg flyyyyyyter!" Nei har ingen fasit, eg brukte jo 5 år på en hund......

Skrevet

Nå er det ikke akkurat baby-svømming man holder på når man lærer hunder å svømme - de er jo sjeldent babyer (eller valper, om man foretrekker det :P ) når man finner ut at det kan være lurt at de svømmer litt. Skal man sammenligne det å lære hunder å svømme og å lære mennesker å svømme, så tror jeg det blir mer naturlig å sammenligne hund med f.eks en voksen som aldri har svømt før. Tror du samme taktikken funker på et voksent menneske som det gjør på baby- og småbarnsvømming? Jeg tror ikke det :)

Hvis hunden opplever at den synker, så vil den sannsynligvis bli litt stressa, og når de blir stressa, så vil de sannsynligvis kave seg opp, og når de kaver seg opp, så svømmer de ikke spesielt effektivt. Jeg prøvde å finne et bilde av Nora fra en av hennes tidligste sesonger, der hun står mer eller mindre rett opp og ned i vannet og plasker vilt med forbeina. Hun sank jo ikke, og hun kom seg jo frem på et vis, men at hun følte at hun hadde kontroll på det hun dreiv med, tviler jeg på :) Det er jo det som er hovedpoenget med all svømmelæring vil jeg tro, å lære den som er i vannet at de ikke drukner og at de har kontroll :)

Jeg tror det kan trekkes flere paralleller enn du mener i alle fall. Små barn bruker jo hjelpemidlene for å holde seg flytende, ikke nødvendigvis for å lære å svømme. Prinsippet blir jo det samme - det gir en falsk trygghet å putte på hjelpemidler som gjør at de ikke aktivt må holde seg flytende selv. Derfor ser jeg for meg at en del hunder må vel i alle fall få litt panikk hvis du plumper utti vannet som vanlig og plutselig oppdager at de slettes ikke flyter av seg selv lenger.

Nå har jeg enda til gode å se hunder som får sånn panikk at de synker når de prøver å svømme, men jeg tviler ikke på at det skjer også, altså, og at en del hunder er utrygge når de svømmer. Men de fleste er da ikke det? Så med TS sin hund, som tydelig liker vannet og bare ikke har forsøkt å svømme enda, så skulle en jo tro at hunden (som fra før er trygg i vannet) antageligvis klarer å svømme helt fint også - uten å måtte ha på seg en vest som, etter min mening, gir en falsk trygghet.

Skrevet

Hvor langt ut går hun selv? Embla gikk til magen da gikk det lett å bare dra henne forsiktig videre til hun ikke hadde fotfeste mer.... Tenker at om hun blir løftet ut kan det bli skummelt kontra at hun står uti og kjenner" oi Hey jeg mister fotfeste, for så å kjenne.... Jeg flyyyyyyter!" Nei har ingen fasit, eg brukte jo 5 år på en hund...

Ja, hun går ut til magen selv. Så tenkte da på å løfte/dra henne forsiktig ut slik at hun mister fotfeste. Er ikke mye som skal til tenker jeg, når hun allerede har gått så langt ut selv.

Skrevet

Jeg har endelig en hund som svømmer, men det tok 2 år og komme dit. Hun vasset til magen men ville ikke svømme. Jeg var bestemt på at svømming/bading skulle være forbundet med glede, så jeg brukte minimalt med tvang. Jeg prøvde det meste, lokking, leking, ballkasting, late som jeg druknet :P Brukte lang tid på leking i vann.

Så var jeg på tur med en kamerat som hadde svømmende hund, og kastet litt ball. Aïda hadde kjempelyst men turte ikke helt, så kompisen min bar henne ut på en brygge og løftet henne uti vannet og la ballen foran henne, så svømte hun inn. Gjorde dette et par ganger, og da var det akkurat som det gikk opp et lys, som hun plutselig skjønte at det er hun selv som styrer svømmingen og har kontroll.

Nå tar hun gjerne initiativ til svømming alene på varme dager, og sier heller ikke neitakk til en svømmetur dersom jeg kaster noe :ahappy:

Her er hun i aksjon igår

  • Like 1
Skrevet

Jeg har lært MANGE hunder å svømme og det er 1000 ganger lettere med svømmevest enn at den svømmer uten.

Når de har på svømme vest så slapper de mer av og pusten kommer mer naturlig.

I ettertid så går det helt greit at de feks svømmer uten vesten ute, de har da lært seg svømmeteknikk og pusten uten å få den plaskingen og masingen man ofte får uten vesten ;)

En hund om er redd hadde jeg ALDRI svømt uten svømmevest, det er uansvarlig og slemt mot hunden, syntes jeg, og veldig unødvendig å skremme hunden når man har et så genialt støtteredskap som vesten er.

  • Like 2
Skrevet

Kan jo legge til at vi svømte en hel vinter på aquadog med vest (sommeren etter at hun lærte å svømme), noe som hjalp henne og føle seg trygg i vannet.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror det kan trekkes flere paralleller enn du mener i alle fall. Små barn bruker jo hjelpemidlene for å holde seg flytende, ikke nødvendigvis for å lære å svømme. Prinsippet blir jo det samme - det gir en falsk trygghet å putte på hjelpemidler som gjør at de ikke aktivt må holde seg flytende selv. Derfor ser jeg for meg at en del hunder må vel i alle fall få litt panikk hvis du plumper utti vannet som vanlig og plutselig oppdager at de slettes ikke flyter av seg selv lenger.

Nå har jeg enda til gode å se hunder som får sånn panikk at de synker når de prøver å svømme, men jeg tviler ikke på at det skjer også, altså, og at en del hunder er utrygge når de svømmer. Men de fleste er da ikke det? Så med TS sin hund, som tydelig liker vannet og bare ikke har forsøkt å svømme enda, så skulle en jo tro at hunden (som fra før er trygg i vannet) antageligvis klarer å svømme helt fint også - uten å måtte ha på seg en vest som, etter min mening, gir en falsk trygghet.

Jeg forstår ikke egentlig hva du mener med falsk trygghet? Det må i så fall være noe som sitter i hodet på folk... Med hunder er det mer: Flyter den - ok, da er det trygt å svømme. Enkelt liksom. Willy likte ikke å svømme noe særlig, han heller, og han fløt tungt i vannet. Da han fikk på seg svømmevest fikk han åpenbart en helt annen opplevelse av det å svømme, han fløt høyere i vannet og var mer avslappet. Da jeg tok av ham vesten etter noen turer MED, så hadde han fortsatt denne mye bedre teknikken og større glede av å svømme. Jeg tror ikke du skjønner hva en svømmevest gjør med en hund før du har opplevd det selv.

  • Like 2
Skrevet

Jeg forstår ikke egentlig hva du mener med falsk trygghet? Det må i så fall være noe som sitter i hodet på folk... Med hunder er det mer: Flyter den - ok, da er det trygt å svømme. Enkelt liksom. Willy likte ikke å svømme noe særlig, han heller, og han fløt tungt i vannet. Da han fikk på seg svømmevest fikk han åpenbart en helt annen opplevelse av det å svømme, han fløt høyere i vannet og var mer avslappet. Da jeg tok av ham vesten etter noen turer MED, så hadde han fortsatt denne mye bedre teknikken og større glede av å svømme. Jeg tror ikke du skjønner hva en svømmevest gjør med en hund før du har opplevd det selv.

Tankene er nok veldig farget av den ene hunden jeg kjenner som bruker vest. Den svømmer IKKE uten og får tydelig helt noia av å ikke ha den på - for da føler den jo at den synker i mye større grad enn med vesten. Men altså, jeg skrev lenger opp at jeg forstår at noen hunder ikke klarer/tørr svømme og jeg forstår at det kan være et virkemiddel da (feks med Willy som blir veldig tung i vannet). Men for en hund som er glad i vann og er trygg i vann så må det da være lettere å bare prøve å svømme uten..

Skrevet

Interessant tråd.

Tidi er syns vann er veldig skrekkblandet fryd. Hun har sin helt egne merkelige måte å leke i vannet hvor hun løper rundt i vannet som om det er helt vanlig underlag :lol: , så det spruter vann rundt henne. Noen ganger blir hun litt høy og begynner å jage og spise vanndråpene som spruter rundt henne og bjeffer mye. Jeg har gått ut i vannet med henne to ganger i bånd og hun har bare fulgt etter meg og tatt et par svømmetak. Virker som hun syns det er litt ekkelt når hun mister bakken under seg, men hun svømmer med veldig fin teknikk allerede. Jeg svømte ut i vannet selv og ropte på henne en gang, og da kom hun svømmende helt fint ut, men jeg holdt på å le meg ihjel av ansiktsutrykket hennes :lol: Hun så helt forskrekket ut og hadde litt vill pust så hun slukte litt vann. Tenkte å kanskje prøve vest på henne litt i sommer :ahappy: Det høres ihvertfall greit ut så hun får kontroll på pusten.

Skrevet

Tankene er nok veldig farget av den ene hunden jeg kjenner som bruker vest. Den svømmer IKKE uten og får tydelig helt noia av å ikke ha den på - for da føler den jo at den synker i mye større grad enn med vesten. Men altså, jeg skrev lenger opp at jeg forstår at noen hunder ikke klarer/tørr svømme og jeg forstår at det kan være et virkemiddel da (feks med Willy som blir veldig tung i vannet). Men for en hund som er glad i vann og er trygg i vann så må det da være lettere å bare prøve å svømme uten..

Men gjør det egentlig noe som helst at hunden bruker svømmevest for å føle seg trygg i vannet da? Hvem lider av det? Liker hunden vest, så ta på den vest, svømmer den bra uten, så er det da også helt fint liksom. Jeg vil anta at de fleste hundeeiere forsøker uten vest før de trer på bikkja en svømmevest?

  • Like 4
Skrevet

Jeg tror det kan trekkes flere paralleller enn du mener i alle fall. Små barn bruker jo hjelpemidlene for å holde seg flytende, ikke nødvendigvis for å lære å svømme. Prinsippet blir jo det samme - det gir en falsk trygghet å putte på hjelpemidler som gjør at de ikke aktivt må holde seg flytende selv. Derfor ser jeg for meg at en del hunder må vel i alle fall få litt panikk hvis du plumper utti vannet som vanlig og plutselig oppdager at de slettes ikke flyter av seg selv lenger.

Nå har jeg enda til gode å se hunder som får sånn panikk at de synker når de prøver å svømme, men jeg tviler ikke på at det skjer også, altså, og at en del hunder er utrygge når de svømmer. Men de fleste er da ikke det? Så med TS sin hund, som tydelig liker vannet og bare ikke har forsøkt å svømme enda, så skulle en jo tro at hunden (som fra før er trygg i vannet) antageligvis klarer å svømme helt fint også - uten å måtte ha på seg en vest som, etter min mening, gir en falsk trygghet.

Det kan det helt sikkert. En parallell kan f.eks være at det er lurt å lære svømmeteknikk før du hiver deg ut på dypt vann - hvilket det er for en hund når den ikke når grunnen lenger. Det er det flytevesten er til hjelp for - å lære de hvordan de skal bruke beina og hvor de skal holde hodet hen for å kunne puste.

Jeg har leita etter et bilde av Nora der hun åpenbart er mer opptatt av pinnen/leka (husker ikke helt, det er vel et par av dem) enn å svømme, men jeg fant ikke noe. Jeg er ganske sikker på at @Belgerpia eller @JeanetteH har et par av Nora som "svømmer" et sted, kanskje de kan legge de ut? Der ser hun tidvis små-panisk ut, nettopp fordi hun er så fokusert på ballen/pinnen at hun glemmer å holde seg flytende - og nei, hun druknet ikke, men hun holdt på å synke :)

Guest Michellus
Skrevet

Angus fikk flytevest med sånt håndtak og jeg tok han med meg på tur i vannet til da han mistet festet og begynte å svømme, før jeg slapp han så han fikk svømme i land igjen. Et par repetisjoner med det, og jeg har nå en hund som nesten hiver seg uti for å få svømme :ahappy:

Skrevet

Det som jeg synes er så bra med vesten i svømmetrening er at det blir så mye lettere for meg å hjelpe hunden. Jeg prøvde å svømme litt med mine to med vest i fjor sommer og da tok jeg de med meg ut i havet (ikke så mange meter fra land altså- jeg har små hunder så jeg trenger ikke gå så langt ut :P ) med vest på og holdt i vesten som støtte når de svømte inn til land. Når de har vest på, og jeg i tillegg støtter ved å holde under magen eller i hempa på ryggen så glir de så fint i vannet. De gangene jeg har prøvd å svømme med de uten vest så kaver de og får nesten litt "panikk" og er utrolig vanskelig å holde i - vesten gir en helt genial støtte og er så enkel for meg å gi støtte ved å bare holde litt under eller over :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...