Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva legger du i "mye hund"?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg antar at dette ikke er et så heftig tema at vi må diskutere det i kjelleren :P

Ja, jeg lurer altså på hva dere legger i uttrykket "mye hund"? Jeg ser og hører stadig at man sier at den og den rasen er mye hund, eller at den og den hunden er mye hund, og jeg må innrømme at jeg ikke alltid ser det, at det er mye hund. Det er som regel snakk om aktive hunder, men er aktiv hund det samme som "mye hund"?

Skrevet

En aktiv hund kan være det samme som mye hund? Men ikke nødvendigvis? Mine er sånn sett "omvendt", Odin på 10 kg er veldig aktiv, mens latsekken på 40 kg er mye mer hund selv om han er rimelig bedagelig av seg. Og ikke bare i størrelsen.

Men folk legger så mye forskjellig i mye hund, og jeg tror det avhenger av hva man har erfaring med og hva man opplever. For noen som ikke har hatt hund før så kan en chihuahua være "mye hund" fordi den har mye lyd og tar mye plass i livet deres i forhold til når de ikke hadde noen hund.

Jeg er ikke særlig glad i uttrykket "stor/mye hund i liten kropp". Ja, noen raser er det, men relativt få av de det brukes om (alle...?).

For meg er mye hund en hund som krever ekstra oppfølging eller kompetanse, som krever mer enn valpekurs og den daglige runden skogholtet og timinutteren med triksetrening (og les: krever, ikke tåler).

  • Like 1
Skrevet

Jeg sier at Tia er "mye hund" fordi hun gjør ekstremt mye ut av seg. Hun er ikke en hund man ikke merker at man har i hus - for å si det slik. Hun krever mye aktivitet og hodetrim, og hun er veldig intens i alt hun gjør og hun krever også dermed at man alltid er "one step ahead".

  • Like 3
Skrevet

Jonas er mye hund.

Mer hund enn de fleste større jeg har hatt.

Han har krevd mye, både i aktivitetsnivå og oppdragelse.

Jack russel terrier er definitivt mye hund i liten kropp.

Mozza var lite hund. Hun var jo glad i aktivitet - bevares - men man trengte liksom ikke tenke så mye på henne.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en enkel og grei malamute som jeg ikke syns er mye hund. Hun er utrolig sterk, har mye energi, men lett å kontrollere og å ha med å gjøre.

Den andre jeg har er mye hund. Hun er lettere og mindre, men har enorm jaktinstingt, blokkerer lett, er utrolig sterk, mye egne meninger og ikke særlig enkel å kontrollere. Ikke minst er hun en veldig aktiv hund som ikke er morsom om det blir for mange rolige dager. Hun tar mye plass i hverdagen og er flink til å vise hele verden at hun er i nærheten.

Inne og i rolige omgivelser er hun verdens enkleste, men det skal ikke mye til før hun slår helt om.

Skrevet

Jeg synes ikke Casper er mye hund NÅ, fordi jeg var forberedt på hva jeg gikk til, og ønsket det. Men jeg pleier å si til folk som ikke kjenner til rasen, og vurderer den, at det kan være mye hund, fordi de gjør mer ut av seg enn man skulle tro. Ikke at de er spesielt bråkete eller masete, men de går ikke og legger seg i gangen, også ser du ikke mer til dem før neste tur. De er sterke, både fysisk og i viljen, og vet du ikke hvor du vil med hundeholdet ditt kan du bli overkjørt av hunden. Det er mange raser som er mye enklere enn min rase.

Det jeg legger i "mye hund" er aktivitetsnivået, hvor "mye den vil selv" og gjør ut av seg. Det er ikke en hund du rusler på tur med, med båndet på lillefingeren, og ikke merker noe til. Jeg tenker at når det er "mye hund" så er det hunder du må være med, du må prøve å være i forkant.

Skrevet

For meg er mye hund en hund som krever mye tid, plass og oppmerksomhet. Uveloppdragne hunder blir fort mye hund for meg. Det samme med unghunder med ustoppelige mengder energi og en god dose egne meninger og kreativitet (ico ;) ). Mye hund krever mye. Men hvor mye som er mye er jo veldig individuelt fra person til person.

Skrevet

Med mye hund tenker jeg en hund med mye egenskaper og med lave terskler på for eksempel jakt, jaktkamp, stor byttedrift, sosialkamplyst, dominans, høyt temperament osv. En hund som vil mye og som krever kunnskap i forhold til å kontrollere driftene. En hund med mye stress og aktivitet kan selvfølgelig også kreve sitt uten at det i mine øyne er mye hund. Mine hunder har mye egenskaper, men jeg merker ikke så mye til disse i hverdagen. De er rolige i hus, tåler å gå på tunet noen dager uten all verdens aktivitet, men dette tror jeg ligger på at de jevnt over får det de skal ha. Jeg ser jo for eksempel på tispene mine på slutten når de har valper at de kan bli litt kreative når det har gått en lang periode uten noen form for trening.

  • Like 11
Skrevet

Jeg synes Vigdis er mye hund nå, tiltross for sine skarve 13 kg :P Hun er en hund som kunne ha kommet langt i div hundesporter hadde hun hatt en eier som gadd å jobbe med henne. Hun er veldig smart og utrolig lettlært, men hun trenger også endel mosjon for å holde loppene i blodet i sjakk. Hun gjør utrolig mye ut av seg, og har et høyt stressnivå. Hadde hun vært en "stor" hund hadde jeg nok hatt problemer med å takle henne. Men jeg veit hun kommer til å bli en alright hund med tiden :)

Skrevet

Jeg antar at dette ikke er et så heftig tema at vi må diskutere det i kjelleren :P

Ja, jeg lurer altså på hva dere legger i uttrykket "mye hund"? Jeg ser og hører stadig at man sier at den og den rasen er mye hund, eller at den og den hunden er mye hund, og jeg må innrømme at jeg ikke alltid ser det, at det er mye hund. Det er som regel snakk om aktive hunder, men er aktiv hund det samme som "mye hund"?

En aktiv hund som også krever mye mentalt. Type malinois, arbeidslinjer hos schaefer, osv.

Mynder flest er aktive hunder, men ikke "mye hund" (er en grunn til at myndefolket gjerne har flere). Finnes nok individer blant disse rasene som også er "mye hund", men normalt sett er de ikke det. Så nei, vil ikke si at aktiv hund og "mye hund" er det samme.

Skrevet

Mye hund for meg er hund med sterke drifter: jakt, kamp, byttedrift, dominans osv. Tenker harde hunder med mye meninger og mye drifter.

Hunder uten slike ting kan ta mye plass å gjøre mye utav seg - lett å kalle dem "mye hund" også. Selv om det i mitt hodet egentlig er feil. :lol:

  • Like 1
Skrevet

For meg er mye hund en hund som gjør mye utav seg, som krever relativt mye fysisk og mental stimulering, eller andre former for oppmerksomhet.

For meg har ikke størrelsen noe som helst å si på om det er mye hund i begrepets rette forstand, men mer mye hund av typen "mer å ta i, mer å være glad i". :lol: Kuro er mye mer hund enn Furbie er, fordi Furbie ligger på plassen sin, kommer for kos innimellom, og krever et kvarters tur om dagen. :lol: Kuro, derimot, tasser etter deg, syter litt hvis han støter på lukkede dører hvis han vil et sted, er veldig oppmerksom på hva som skjer i huset og med på ting som skjer, og krever mer aktivisering enn Furbie gjør. Likevel synes jeg ikke at han heller er mye hund, for han er strengt tatt ganske bedagelig inne, selv om han har mye energi ute.

Skrevet

Mye hund for meg er hund med sterke drifter: jakt, kamp, byttedrift, dominans osv. Tenker harde hunder med mye meninger og mye drifter.

Hunder uten slike ting kan ta mye plass å gjøre mye utav seg - lett å kalle dem "mye hund" også. Selv om det i mitt hodet egentlig er feil. :lol:

Det hun sier. Men hva skal vi kalle slike som Kahlo og Asti da :P Asti er ikke mye hund, han er bare slitsom og tar ekstremt mye plass når han er slitsom

Skrevet

Det hun sier. Men hva skal vi kalle slike som Kahlo og Asti da :P Asti er ikke mye hund, han er bare slitsom og tar ekstremt mye plass når han er slitsom

Uoppdraget?

Neida :P Vet ikke helt, men skjønner hva du mener :)

Skrevet

Det hun sier. Men hva skal vi kalle slike som Kahlo og Asti da :P Asti er ikke mye hund, han er bare slitsom og tar ekstremt mye plass når han er slitsom

Sånn midtimellom mye hund og tar mye plass? :lol: Kahlo var mye i perioder - men der var det andre faktorer en rene drifter som gjorde henne mye.

Edit:

Kanskje man kan kalle de som er mye uten å være driftig"mye" for en "håndfull" ? :lol:

  • Like 3
Skrevet (endret)

Med mye hund tenker jeg en hund med mye egenskaper og med lave terskler på for eksempel jakt, jaktkamp, stor byttedrift, sosialkamplyst, dominans, høyt temperament osv. En hund som vil mye og som krever kunnskap i forhold til å kontrollere driftene. En hund med mye stress og aktivitet kan selvfølgelig også kreve sitt uten at det i mine øyne er mye hund. Mine hunder har mye egenskaper, men jeg merker ikke så mye til disse i hverdagen. De er rolige i hus, tåler å gå på tunet noen dager uten all verdens aktivitet, men dette tror jeg ligger på at de jevnt over får det de skal ha. Jeg ser jo for eksempel på tispene mine på slutten når de har valper at de kan bli litt kreative når det har gått en lang periode uten noen form for trening.

Veldig enig!

Mye hund er en hund som krever "sin kvinne" Den har egenskaper utover den vanlige familiehund og om den ikke aktiviseres blir den vanskelig å leve med.

Jeg har en hund som mange ville kalt mye hund, men egentlig så er hun bare en håndfull ;) Hun har mye av det som beskrives her, men samtidig så er hun er enkel hund å styre. Hun krever mye mentalt, hun er ikke fornøyd med å bare rusle rundt noen dager, men hun blir aldri ufordragelig, bare morsomt rampete og kreativ.

haha- det høres sikkert utrolig dumt ut. men håper noen skjønner hva jeg mener :innocent:

Hunder med mye stress/vokt osv kan nok sette sin eier på prøve, men er ikke det jeg legger i ordet "mye hund". Stress/voks ol bikker vel heller over til "problem hund"

I mine ører har ikke mye hund ett negativt fortegn :)

Og der brukte @raksha min "håndfull" i en litt annen betydning en det jeg mente ;)

Endret av AussieAllTheWay
Skrevet

Mye hund for meg, er en hund som er bikkjete.

Altså, som har lite impulskontroll, og sterke drifter. Lett for å lage lyd, stresse, jakte, jage, skarp og hormonell. Dårlig kontakt og lite vilje til samarbeid. Hund som minner mer om et villt dyr, enn et oppdratt kjæledyr. Jeg synes ikke spesifikke raser er mye eller lite hund, men enkelt individer. Labrador unghunder er for meg mye hund. Sterke, tunge, stressete.. For meg er de rett og slett bare MYE! Det er jo ikke sikkert de er sånn, men jeg har møtt noen som er slik. Jeg har også møtt noen aussier som jeg synes har vært mye, men ingen slår de labradorene *grøss*

Skrevet

Mye hund for meg er hund med sterke drifter: jakt, kamp, byttedrift, dominans osv. Tenker harde hunder med mye meninger og mye drifter.

Hunder uten slike ting kan ta mye plass å gjøre mye utav seg - lett å kalle dem "mye hund" også. Selv om det i mitt hodet egentlig er feil. :lol:

Enig her. Både du og XO sier det jeg tenker når det er snakk om "mye hund"

Jeg har to veldig ulike raser, men de hundene jeg har er ikke det jeg kaller "mye hund".

Maja (Cane Corso) har sitt vaktinstinkt (og litt jakt), samt at hun ikke liker andre tisper. Det påvirker hverdagen til en viss grad, men veldig lite i forhold til mye annet. Hun er i det store og hele enkel og grei. Krever ikke mye aktivitet, er rolig, grei å ha med seg på det meste osv.

Laffen er en snart 2 år gammel Labrador. Han er vel den enkleste hunden jeg noen gang har hatt. Selv om han krever mye av både tur og annen trening, er han ikke det jeg kaller "mye hund". Jeg har aldri måttet jobbe for å trene bort unoter med han, jeg har bare kunnet trene i vei på det jeg vil ha mer av. Det er litt deilig, faktisk! Han har ikke stress i seg i det hele tatt, han er bare lærevillig, aktiv og glad!

Han er typen som går fri ved fot i byen, som alltid er klar for trening, som er lett å styre fordi han er mye mer opptatt av meg enn noe annet. Han er den som ikke trenger omveier og mange metoder for å lære noe nytt. Det han ikke kunne i går, kan han i morgen om man trener litt i dag.

Han er typen som ikke legger seg ned i søledammer eller tar kattematen (selv om han har veldig lyst) fordi jeg sa nei et par ganger...det ble jeg faktisk litt overrasket over, for han elsker jo begge deler og har holdt på med det lenge før jeg sa nei. Han er en litt myk hann, uten at det påvirker han negativt, så det er kanskje derfor han er så lett å ha. Han hører kanskje mer på meg fordi han er litt myk?

Så selv om han krever mye tid, så er han veldig enkel både når det gjelder trening og hverdag, og ikke det jeg forbinder med "mye hund". Tok med litt ekstra om Labradoren, ettersom jeg ikke har samme erfaring som en over her :)

Skrevet

For meg er det veldig relativt hva som gjør en hund "mye".

Akitaen min er mye hund i forhold til shibaen - mer å jobbe med, mer som kan gå galt om ting først skal gå galt, og ikke minst mer størrelse for å få gjennomslag for mye-heten sin. Og jeg antar at de ikke kommer til å være "mye" i forhold til shiba/akita jeg kommer til å eie i framtiden - samtidig som andre framtidige firbeinte vil komme til å være "mindre hund" (uff, det hørtes litt rart ut) enn disse to.

Skrevet

Hun jeg bor med mener schäferen min er mye hund, hun skal hvert fall AAAALDRI har schäfer sier hun. Ei som passet schäferen en helg, syntes Nemi var litt mye hund.

Jeg synes ikke Nemi er mye hund. Tuva(BCmixen) er lite hund. Inne merker man knapt at hun eksisterer. Jeg merker mer til schäferen, da hennes hovedoppgave i huset er å leke klegg. Men på tross av litt drifter som hører med når man har schäfer etter brukslinjer, så synes jeg ikke hun er mye hund.

Mye hund for meg er en hund som gjerne krever mye tid av deg som eier. Som ikke nødvendigvis bare er oppmerksomhetsyk eller masete, men som KREVER mye. Nemi var mer hund når hun var yngre. Da kunne jeg ikke bestemme meg for at "i dag tar jeg en sofa-dag", da hadde jeg utover kvelden en hund som var som en spent strikk som når som helst røyk. Dagen etterpå ville hun være helt eksplosiv. Nå er hun mer voksen og takler fint dager med ro. Selv om hun ikke akkurat foretrekker det.

Jeg vet ikke jeg. Jeg tror "mye hund" for meg ville vært en hund som hadde egenskaper jeg ikke helt visste hvordan jeg skulle takle. Jeg synes jakthundblandingen til foreldrene mine er rimelig mye hund. Hun er uoppdragen, hører ikke etter, drar som en gal i bånd, utagerer på andre hunder, sliter med å finne roen inne om mine hunder er til stede, kan ikke under noen omstendigheter gå løs osv. Jeg vet ikke om jeg vil kategorisere det som "mye hund" kanskje, men en helt klart krevende hund. Da jeg hele tiden jobber for at mine hunder skal oppføre seg mot andre på tur, skal gå relativt fint i bånd, skal kunne gå løse og lystre mine kommandoer. Da er det utfordrende å forholde seg til en hund som lukker ørene. Du kunne like godt prøvd å snakke til en stein. Foreldrene mine på sin side, synes ikke hun er krevende. Så der er vi forskjellige.

  • Like 1
Skrevet

Sånn generellt synes jeg ikke "mye hund" har noe med manglede/dårlig oppdragelse å gjøre. Er jo tross alt ikke hunden sin skyld at eier er slask (sånn som meg :D), men mer hva det er som bor i hunden av drifter etc.

  • Like 6
Skrevet

Jeg har en som er myyyye hund:p i allefall nårndet er mer enn bare vi to!

Jeg kunne ikke fatte at noen har TO boxere på en gang! Det er jo galskap! Mens de andre i boxerklubben sier jeg har 10 boxere i én kropp:p (kan forklare hvorfor jeg ikke skjønner at folk orker to samtidig).

Kaizer overdriver ALT han gjør; utagering, lek, hilsing osv.

I tillegg er han PÅ på trening, han kaster seg ned i dekk, løper meg overende av glede på innkalling(bare på trening) osv.

Han har egne meninger, er sterk og før jeg tok over han når han var 3,5år, hadde INGEN prøvd å lære den gutten å kontrollere seg:p

Han går rett og slett 110% inn for å gjennomføre alt han har satt seg føre!

Heldigvis har han verdens beste avknapp inne, jeg hadde strøket med om han var mongonilsen inne itillegg:p men igjen; tigging, hilsing på besøk og kosing; det gjøres med 110% intensivitet:p

  • Like 1
Skrevet

Når jeg tenker på mye hund, kom jeg på en flat/boxer blandingssak jeg traff en gang. Happy, happy, happy, men mye i alt han foretok seg :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...