Urealistisk bilde på hund?

[Mumle Mu]

Jeg vet ikke jeg. Jeg treffer ikke så mange sånne folk som de som blir beskrevet i startinnlegget jeg. Men jeg går stort sett i miljøer med folk som er over gjennomsnittet interessert i hund også da. Kan ha noe med det å gjøre. Vet ikke.

Men du er jo ganske aktiv på Hundehjelpen på fb, da. Den siden er jo en oppvisning i hva Belgerpia skriver her.

[Frida og fuglehundene]

Jeg er en av de som har skrevet tråd om at jeg ønsker meg en enkel og ukomplisert rase som neste hund (fordi jeg liker sånne raser, og har en forholdsvis enkel og grei rase nå også, i tillegg passer ikke min personlighet og væremåte med hunder som krever mye autoritet, for der sliter jeg ). Det betyr ikke at jeg ikke skjønner at hunder må jobbes med fra den dagen de kommer i hus, for er det noe jeg har gjort så er det nettopp det. Isak var et lite ******* som valp og unghund men har blitt mye bedre og er en kjempefin hund bortsett fra at han trekker som en jævel og er veldig glad i å hilse på folk, men det har vi løst med at han får lov til å trekke, og prøver å la han gjøre oppgaver hvor han får lov til å trekke.

Det jeg mener når jeg lager en slik tråd er at jeg ønsker en hund som ikke er kjent for å være utfordrende atferdsmessig og at den er forholdsvis enkel å ha med andre hunder, en trygg og stødig hund i hodet, lett å motivere og førerorientert, som noen eksempler. Altså at man har dette som et utgangspunkt og så blir resultatet etter hvor mye jobb man legger i det

Ellers opplever jeg at de jeg kjenner rundt meg som har hund har hunder som er veldig snill og greie, uansett om det er hunder som blir trent mye eller om det er familehunder

[Djervekvinnen]

Jeg har alltid drømt om en superhund som var snill og gjorde alt jeg ba den om, men den bobla sprakk med en gang jeg fikk hund I løpet av årene har man akseptert og innsett av ingen hunder er perfekte. Alle har noe, men det letteste er å bare godta det. Det føles i hvert fall mye bedre enn å analysere i hytt og gevær og tvile på seg selv hele tiden. Men jeg skal ærlig innrømme at jeg kjenner litt misunnelse på de som har såkalte "perfekte" hunder. Egentlig har jeg ikke så ille hunder selv, syns jeg har gjort en god jobb så langt. Det at de fremstår som noe ulydige og turbogale blant andre folk, er ikke så viktig, viktigste er hvordan hverdagen er.

[Gjest]

Mulig jeg oppfattet TS feil men både kastrering og doping, kan vel gå under såkalte 'quick fix'es'. Det samme kan i høyste grad sies om burbruk.

Med andre ord sidestiller du kastrering og dop med burbruk, selv om kastrering er permanent for livet, mens burbruk kan være for et par måneder og selvsagt tilpasses hundens personlighet. Det blir bare... helt ekstremistisk tankegang for meg. Tydelig man har milevis forskjellig syn på hva et bur er/ikke er, men then again var det ikke det denne debatten handler om

[MonicaT]

Jeg har alltid drømt om en superhund som var snill og gjorde alt jeg ba den om, men den bobla sprakk med en gang jeg fikk hund I løpet av årene har man akseptert og innsett av ingen hunder er perfekte. Alle har noe, men det letteste er å bare godta det. Det føles i hvert fall mye bedre enn å analysere i hytt og gevær og tvile på seg selv hele tiden. Men jeg skal ærlig innrømme at jeg kjenner litt misunnelse på de som har såkalte "perfekte" hunder. Egentlig har jeg ikke så ille hunder selv, syns jeg har gjort en god jobb så langt. Det at de fremstår som noe ulydige og turbogale blant andre folk, er ikke så viktig, viktigste er hvordan hverdagen er.

Helt enig

Og så skal man ikke glemme at "de perfekte" hundene har nok sine sider de også

Det viktigste er at man har en hverdag som fungerer fint og at det er stort sett moro å ha hund

[Tabris]

Med andre ord sidestiller du kastrering og dop med burbruk, selv om kastrering er permanent for livet, mens burbruk kan være for et par måneder og selvsagt tilpasses hundens personlighet. Det blir bare... helt ekstremistisk tankegang for meg. Tydelig man har milevis forskjellig syn på hva et bur er/ikke er, men then again var det ikke det denne debatten handler om

Jeg føler vel egentlig at burbruk brukes nesten mer som quick fix enn hva kastrering og medisinering gjør. Førstnevnte ER faktisk en quick fix, du har lukket bikkja inne og slipper og tenke på tisseflekker på gulvet, ødelagte møbler og løpe villmann rundt omkring. Kastrering er sjelden en quick fix i seg selv, kastrering kan bare - i en del tilfeller - gi den roen som trengs for å nå inn med trening. Trening er fortsatt like nødvendig som på en ukastrert hund.

[Tommy]

Selv om jeg er enig i startinnlegget så syns jeg også det er passende å stille et spørsmål videre.

Hva forventes det av en hundeeier?

Spesielt på nett og i miljøer generelt hvor hundehold er en stor lidenskap finner man et totalt urealistisk bilde av hvordan en hundeeier skal være. Du skal aldri bruke bur, du skal gjerne trene hver dag, du skal gjerne drive på med en aktivitet, du skal gjerne ikke være lenger borte fra dyret enn en time om dagen, du skal ha en perfekt unghund, du skal ikke ta i bikkja, du skal ikke kjefte på bikkja, alt som skjer er din feil uansett, du skal ikke irritere deg over naturlig oppførsel som bjeffing på noen i denne verdenen eller stress på grunn av løpetisper.

Noen er forsåvidt fornuftige, andre kanskje ufornuftige. Men de forestillingene eksisterer i aller høyeste grad, noe jeg kan si av egen erfaring. Noen er kanskje direkte linket opp mot samfunnets syn på hvordan hund er uten å ta i betraktning at det faktisk er et dyr, mens andre kommer fra mennesker med lang hundeerfaring. Man skal helst ha hatt hund i 25 år før du skaffer deg en hund på en måte.

Det tas ikke høyde for å gjøre feil. Det tas ikke høyde for andre syn enn vedkommendes. Det tas ikke høyde for at man selv ikke kjenner individet. Det tas ikke høyde for alder på hund. Det tas ikke høyde for at hunden kan være i trening. Det tas ikke høyde for noe som helst. Hunden skal være perfekt fordi hundeeieren skal være perfekt. Er du som hundeeier ikke perfekt har du heller ingenting med hund å gjøre.

De fleste her inne vet jo at jeg sliter med en hund som ikke er spesielt glad i fremmede mennesker, og joda det er sikkert min feil. Jeg kunne istedenfor å sosialisert flere timer med andre hundeeiere og deres hunder, heller gått ut på gaten å sosialisert med andre mennesker uten hund. Jeg hadde ingen anelse om at menneskefrykt er så reelt som det det er, fordi jeg aldri har opplevd det hos noen hund verken i familiens besittelse ei heller nabohunder. Joda, det er helt klart min feil og man kan sikkert si at jeg har hatt et urealistisk syn på hund på de premissene.

Jeg tror det er viktig at man, i tillegg til å ta hunden som dyr i betraktning, også ta mennesket som menneske med i betraktningen. Er jeg som irriterer meg over en hund som bjeffer barn i trynet en dårlig hundeeier fordi det mest sannsynlig er min feil at så skjer? Ja. I følge mange er jeg nok det. At han er verdens snilleste med alle andre dyr, har folk rundt seg 24 timer i døgnet og har det generelt bra, er sjeldent positivt. Det er mer sånn "ja, det forventes jo også". Når et dyr har issues så er det eierens skyld. Når hunden er "bedre" enn de fleste på et område så er det hunden som er bra, og eieren har ingenting med det å gjøre uansett hvor mye h*n har lagt ned i arbeidet.

Nå skal det jo sies at det sjeldent er sånn at man får "du er en dårlig hundeeier" slengt etter seg, selv om det absolutt skjer i tide og utide. Noen ganger er det misforståelser som ligger bak, andre ganger er det utopiske krav til hund og eier. Innimellom er det helt sikkert legitimt også.

[Guest Belgerpia]

Jeg føler vel egentlig at burbruk brukes nesten mer som quick fix enn hva kastrering og medisinering gjør. Førstnevnte ER faktisk en quick fix, du har lukket bikkja inne og slipper og tenke på tisseflekker på gulvet, ødelagte møbler og løpe villmann rundt omkring. Kastrering er sjelden en quick fix i seg selv, kastrering kan bare - i en del tilfeller - gi den roen som trengs for å nå inn med trening. Trening er fortsatt like nødvendig som på en ukastrert hund.

Tja.... quick fix ....... jeg bruker bur som en del av oppdragelsen jeg. Funker fint - skammer meg ikke engang over å si at jeg bruker bur når valpen/unghunden er uten tilsyn fordi jeg ikke orker ødeleggelser. Funker fint som rakkeren - og ja, det er en del av oppdragelsen - for ved å bruke bur så lærer aldri mine hunder at å herpe huset er en måte å få ut energi på. De får aldri sjansen, ergo så trenger jeg ikke stresse med å passe på heller. Fra sånn en gang mellom halvannet og to år så får mine gå helt fritt uten bur, og det går helt smertefritt. Så quick fix? Hmm....... mulig det, men jeg ødelegger jo ikke bikkja for livet (som man gjør når man kastrerer) - ikke doper jeg den heller, som andre gjerne gjør når hundene ødelegger.......... Så jeg vet ikke jeg ......... tror kanskje bur er den greie løsningen i den store sammenhengen her.

Dog har jeg INGEN forventninger om at hundene mine skal oppføre seg som lobotomerte kreaturer når jeg går på tur, ei heller at de ikke skal være glade og livlige - de får lov til alt - jeg har tre regler i mitt hundehold og det er "du kommer når jeg roper, du drar ikke i båndet og når jeg sier vent så stopper du" - og that's it.

Jeg får ikke dilerium om valpen er redd for biler - andres løsning er at da burde den jo dopes, eller i det minste burde man bruke noen tusen på en adferdsspesialist

Jeg får ikke dilerium når unghunden min begynner å agere idiot når vi treffer folk på tur - jeg går videre og tenker det går over, andres løsning er at da burde man i det minste kastrere eller bruke noen tusen kroner på passeringskurs som ikke hjelper, gi den piller, avlive eller omplassere

Jeg får ikke dilerium om hunden min plutselig blir redd for ting - igjen, I don't fucking care - dette får bikkja bare forholde seg til og ferdig med det - andres anbefaling her er allverdens kurser, piller og diverse.

Så ja, jeg har quick fixes på det meste jeg .......... I don't care - det er quick fixen sin egentlig - og kanskje er det nettopp derfor at jeg har hunder som fungerer også

[MorBilly]

Jeg er innmari enig i kommentaren til @ her. Det virker ofte, på hundeklubber og også her på sonen som at alt som er "galt" med hunden er eierens feil.

Jeg vet ikke om jeg er for eller mot quick fixes, men jeg har tro på å gjøre ting mest mulig behagelig for alle parter.

Jeg har sett en hund som ikke taklet å være alene hjemme i huset, men som roet seg ned når han fikk et avgrenset område på rommet. (ikke bur men likevel svært avgrenset.)

Jeg blir gal av alle hormonene som flyr i fjotten min tidvis. Og derfor bruker jeg daphalsbånd på han i situasjoner som er krevende for både han og meg. Er det også en quickfix?

På hvilken måte ødelegger man en hund for livet om man kastrerer den forresten?

[trevi]

Tja.... quick fix ... jeg bruker bur som en del av oppdragelsen jeg. Funker fint - skammer meg ikke engang over å si at jeg bruker bur når valpen/unghunden er uten tilsyn fordi jeg ikke orker ødeleggelser. Funker fint som rakkeren - og ja, det er en del av oppdragelsen - for ved å bruke bur så lærer aldri mine hunder at å herpe huset er en måte å få ut energi på. De får aldri sjansen, ergo så trenger jeg ikke stresse med å passe på heller. Fra sånn en gang mellom halvannet og to år så får mine gå helt fritt uten bur, og det går helt smertefritt. Så quick fix? Hmm.... mulig det, men jeg ødelegger jo ikke bikkja for livet (som man gjør når man kastrerer) - ikke doper jeg den heller, som andre gjerne gjør når hundene ødelegger.... Så jeg vet ikke jeg ... tror kanskje bur er den greie løsningen i den store sammenhengen her.

Dog har jeg INGEN forventninger om at hundene mine skal oppføre seg som lobotomerte kreaturer når jeg går på tur, ei heller at de ikke skal være glade og livlige - de får lov til alt - jeg har tre regler i mitt hundehold og det er "du kommer når jeg roper, du drar ikke i båndet og når jeg sier vent så stopper du" - og that's it.

Jeg får ikke dilerium om valpen er redd for biler - andres løsning er at da burde den jo dopes, eller i det minste burde man bruke noen tusen på en adferdsspesialist

Jeg får ikke dilerium når unghunden min begynner å agere idiot når vi treffer folk på tur - jeg går videre og tenker det går over, andres løsning er at da burde man i det minste kastrere eller bruke noen tusen kroner på passeringskurs som ikke hjelper, gi den piller, avlive eller omplassere

Jeg får ikke dilerium om hunden min plutselig blir redd for ting - igjen, I don't fucking care - dette får bikkja bare forholde seg til og ferdig med det - andres anbefaling her er allverdens kurser, piller og diverse.

Så ja, jeg har quick fixes på det meste jeg .... I don't care - det er quick fixen sin egentlig - og kanskje er det nettopp derfor at jeg har hunder som fungerer også

Bare quote'r hele innlegget og sier;

TAKK!

[Tabris]

Hvorfor er det negativt og gå på kurs eller oppsøke atferdspesialister hvis man har et problem?

Ellers ser jeg at du er mer dømmende til at jeg har kastrert hunden min enn hva jeg er til ditt burbruk. Min erfaring har gitt meg et mer nyansert syn på kastrering enn hva mange her på sonen. Men jeg kommer ikke til å diskutere kastrering her, jeg kaster meg ikke frivillig inn i det vepsebolet.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

[Guest Belgerpia]

De fleste her inne vet jo at jeg sliter med en hund som ikke er spesielt glad i fremmede mennesker, og joda det er sikkert min feil. Jeg kunne istedenfor å sosialisert flere timer med andre hundeeiere og deres hunder, heller gått ut på gaten å sosialisert med andre mennesker uten hund. Jeg hadde ingen anelse om at menneskefrykt er så reelt som det det er, fordi jeg aldri har opplevd det hos noen hund verken i familiens besittelse ei heller nabohunder. Joda, det er helt klart min feil og man kan sikkert si at jeg har hatt et urealistisk syn på hund på de premissene.

Hmm.......... kjære Tommy, jeg tviler på at dette er din feil - dette handler mer om genetikk. Og siden min første belger stilte i samme kategori så tillater jeg meg å si det rett ut - sånne ting er faktisk oppdretters ansvar, og det er leit at folk faktisk blir sittende med sånne hunder.

Jeg hadde en usedvanlig vakker groenendael tispe - hun vant MYE og lærte seg å takle den settingen helt strålende, men mentalt var hun et vrak. Samtlige oppdrettere jeg kjenner ville antagelig avlet på henne fordi hun var pen (og fungerte hjemme) - jeg vurderte det men slo fast at det ville være katastrofe om hun fikk valper som var som hun selv var. Hun gikk aldri i avl, pen var hun, og ingen hund har vel lært meg så mye om adferd på godt og vondt - men en bra hund var hun ikke.

Hun hadde søsken i samme kategori.

Jeg er varsom med å skrive hva jeg mener om sånne hunder i dag, fordi jeg VET at folk justerer livet sitt etter sine kjære hunder og finner seg i langt mer enn det man burde finne seg i. Men jeg skal si så mye som at om jeg noen gang får en hund som så mye som viser tendensen til å være livredd folk og den ikke kommer over det i løpet av kort tid - så åker den tilbake til oppdretter eller blir avlivet, for aldri aldri aldri om jeg kommer til å bruke tid på en sånn hund igjen.

Nei - jeg mener ikke at du skal avlive din vakre - jeg mener bare å si at det ikke alltid skyldes eier, noe er genetisk - men helt ærlig så synes jeg det er så mange problematiske hunder der ute at jeg tenker at noe må man kunne plassere hos eiere som ikke gjør en god nok jobb.

[QUEST]

Med andre ord sidestiller du kastrering og dop med burbruk, selv om kastrering er permanent for livet, mens burbruk kan være for et par måneder og selvsagt tilpasses hundens personlighet. Det blir bare... helt ekstremistisk tankegang for meg. Tydelig man har milevis forskjellig syn på hva et bur er/ikke er, men then again var det ikke det denne debatten handler om

Nei, jeg sidestiller ikke de tre tingene men jeg anser alle tre, for å passe inn i samlebetegnelsen 'quick fix'. Alle tre benyttes for å gjøre hundehold enklere og mer 'problemfritt.'

[Snorken]

Selv om jeg er enig i startinnlegget så syns jeg også det er passende å stille et spørsmål videre.

Hva forventes det av en hundeeier?

*klipp*

Jeg tror det er viktig at man, i tillegg til å ta hunden som dyr i betraktning, også ta mennesket som menneske med i betraktningen. Er jeg som irriterer meg over en hund som bjeffer barn i trynet en dårlig hundeeier fordi det mest sannsynlig er min feil at så skjer? Ja. I følge mange er jeg nok det. At han er verdens snilleste med alle andre dyr, har folk rundt seg 24 timer i døgnet og har det generelt bra, er sjeldent positivt. Det er mer sånn "ja, det forventes jo også". Når et dyr har issues så er det eierens skyld. Når hunden er "bedre" enn de fleste på et område så er det hunden som er bra, og eieren har ingenting med det å gjøre uansett hvor mye h*n har lagt ned i arbeidet.

akkurat den er jeg enig i!

--------

jeg tenker litt dithen at vi mennesker er ikke flink til å være ydmyke og vedkjenne oss at noen faktisk klarer å gjøre en bra jobb med bikkja si, som gjør at den tåler det den skal tåle og er en bra hund.

Ja, jeg tror at mange har høye forventninger til valpen de henter seg, men jeg tror også at mange av de ferskeste hundeeierne evner å lese seg opp og skjønne at - aha, jeg må belage meg på ditt og datt i valpeperioden, og ditt og datt i unghundperioden - og hvis jeg vil at hunden min skal være sånn og sånn, må jeg trene på det.

Jeg tror langt de fleste huter seg på et valpekurs og får grunnkunnskap om hundehold og trening. og mange av de fortsetter denne treningen, går flere kurs og jobber med hunden sin.

Det er jo viktig å ta med i betraktningen at hundetettheten er betydelig større idag, enn det var for bare 20-30 år siden. Jeg vil si (og tror) at det var enklere å være hund på den tiden, enn idag. Bikkjene møtte kanskje toppen 10-15 hunder iløpet av uka, men for mange hunder er realiteten å møte 10-15 hunder iløpet av én tur. Det er ikke rart folk for utageringsissues og trøbbel med både det ene og det andre, når hundene må forholde seg til så mange stressorer i hverdagen.

Jeg vil si at det kaskje er vanskeligere å få til en «perfekt» hund idag, det er større forventning og press utenfra, som igjen fører til press på seg selv, som igjen fører til utrolig stor fallhøyde når man en dag opplever at hunden har blitt ei såkalt «drittbikkje» . da synes jeg ikke det er betenkelig at man anbefaler både det ene og det andre for å fikse problemet. Vi er vanedyr, og en hver forandring skaper uro, ergo - man vil gjerne få ting stabilt igjen.

Jeg sier ikke at det er greit å anbefale henholdsvis kastrering og dop i hytt og gevær, men jeg skjønner hvorfor folk tenker tanken.

[Elita2005]

Vi har vel det noen kaller "overmenneskelig" hundehold, og vi er virkelig ikke supermennesker..

For noen fungerer sikkert "quick fix", men enkelte "quick fix" metoder ville jeg aldri rørt, selv med ildtang. Ser jo flere hunder som har problemer pga "quick fix", og eierne bare forsetter - og problemet blir aldri løst.

Men jeg synes ikke at alle de holdningene samfunnet har til hund er dårlige. Om jeg hadde hatt en hund som utagerte på hunder/mennesker/barn, ikke kom på innkalling, dro i båndet som en villmann +++ så hadde jeg selvfølgelig jobbet med problemene (?). Hadde ikke alle gjort det?

Og ofte er det ingen "quick fix" på sånne problemer, men mye trening og veldig viktig konsekvent trening. Det hjelper ikke "å bare trene litt" eller "prøvd det litt", nei, man må gå all in.

[Tommy]

@Belgerpia

Det er helt sant, og jeg prøvde ikke tillegge deg meninger her altså, men heller det å poengtere at det er enkelte (tilsikter ingen spesielle her forøvrig) som har et like urealistisk syn på hundeeier som mange hundeeiere har til hund For min del innser jeg jo at jeg gjør feil, for han misliker fremmede kun i bånd. Og dermed tolker jeg det dithen at det er min feil, i tillegg til at det er en kjent problemstilling hos rasen, noe jeg antar har gjort det lettere for han å ha frykt i slike situasjoner enn hos en rase som ikke har det samme problemet. Sånn ellers (bortsett fra det faktum at han er en ung hannhund) er han strålende. Kommer fremmede på besøk er han så tillitsfull og naiv at man skulle tro han drev med pyramidespill. Fremmede dyr skal man underkaste seg for. Passering går uten problem. Innkalling går stort sett alltid perfekt.

Men tilbake til startinnlegget ditt er jeg stort sett helt enig. Jeg tror det er en kjennsgjerning at man har en forestilling av hund uten å faktisk innse at det er et dyr det er snakk om. En hund er for mange ikke et dyr. Det er bare en hund på en måte. Tror mange uten kjennskap til hund har godt av å sette seg godt inn i hundehold før de kjøper en. Tror også mange andre har godt av en realitycheck og innse at ingen hunder er like samt at man er sitt eget ansvar bevisst i forhold til utformingen av dyret.

Quick fix'er kan jeg ikke uttale meg om, for den eneste quick fixen jeg har er et bur som han er i når jeg er i butikken/skolen/whatever så han ikke spiser opp alt her inne (i den grad det i denne situasjonen vil betraktes som en quick fix i det hele tatt). Men quick fix'er fungerer jo sjeldent på mennesker, så hvorfor skulle det fungere på dyr?

[Shlush]

Og unge hannhunder kan oppføre seg som kjønnsfrosker og brøleaper selv om de fikk regler og oppfølging som valp blæ!

Å eie en unghund kan være som å gå tur med dr jekyll og mr hyde! Det er normalt og ikke grunn til kastrering :-)

[Guest Belgerpia]

@Belgerpia

Det er helt sant, og jeg prøvde ikke tillegge deg meninger her altså, men heller det å poengtere at det er enkelte (tilsikter ingen spesielle her forøvrig) som har et like urealistisk syn på hundeeier som mange hundeeiere har til hund For min del innser jeg jo at jeg gjør feil, for han misliker fremmede kun i bånd. Og dermed tolker jeg det dithen at det er min feil, i tillegg til at det er en kjent problemstilling hos rasen, noe jeg antar har gjort det lettere for han å ha frykt i slike situasjoner enn hos en rase som ikke har det samme problemet. Sånn ellers (bortsett fra det faktum at han er en ung hannhund) er han strålende. Kommer fremmede på besøk er han så tillitsfull og naiv at man skulle tro han drev med pyramidespill. Fremmede dyr skal man underkaste seg for. Passering går uten problem. Innkalling går stort sett alltid perfekt.

Men tilbake til startinnlegget ditt er jeg stort sett helt enig. Jeg tror det er en kjennsgjerning at man har en forestilling av hund uten å faktisk innse at det er et dyr det er snakk om. En hund er for mange ikke et dyr. Det er bare en hund på en måte. Tror mange uten kjennskap til hund har godt av å sette seg godt inn i hundehold før de kjøper en. Tror også mange andre har godt av en realitycheck og innse at ingen hunder er like samt at man er sitt eget ansvar bevisst i forhold til utformingen av dyret.

Vel, du har tydeligvis gjort mye riktig også

Men jeg mener fortsatt at hovedproblemet, og grunnen til at folk tyr til kastrering og medisinering er at de ikke gjør jobben sin mens hunden er valp. Jeg NEKTER å tro at det produseres så mange gale sjuke bikkjer.

Nå har jeg hatt hund i så mange år, og også vært oppdretter - jeg innser at jeg har laget søppel i noen tilfeller, og i andre tilfeller ikke - dog har jeg ved ett par anledninger solgt hund til folk som ikke helt har vært klar over at de faktisk må gjøre en jobb selv også.

Det er ikke alltid eiers feil, men mange ganger er det det - og den som får lide under det er jo hundene.

Og unge hannhunder kan oppføre seg som kjønnsfrosker og brøleaper selv om de fikk regler og oppfølging som valp blæ!

Å eie en unghund kan være som å gå tur med dr jekyll og mr hyde! Det er normalt og ikke grunn til kastrering :-)

Selvsagt kan de det. Det er hvordan eier "ser" det som er greia her - for mange er det ett problem, og det er her piller og kniv kommer inn i bildet, mens andre igjen - som du - tenker at "ja ja, vi fortsetter vår greie så går det nok over". DET er forskjellen.

Det er tydeligvis MANGE der ute som ikke er villige til å vente ut den perioden, og det er det jeg synes er trist.

[Illiya]

Veldig enig i dette, har tenkt på det samme selv nå nettopp. Jeg synes mange krever for mye av hunden. Den skal gå pent i bånd (men trekke om man ønsker det), den skal ikke bjeffe (bortsett fra og varsle når eier synes det er greit), den skal ikke snuse for mye, ikke vise noen reaksjon mot andre hunder og mennesker, tåle alt fra barn, være miljøsterk i alle settinger, trene når eier vil, leke men ikke stresse, ikke hoppe på folk, ikke være for ivring når besøk kommer (men helst være akkurat så passe sosial som eier ønsker), tåle bur, tåle og kjøre bil, tåle og være alene, ikke stjele mat, kun gnage på det den har lov til, og den skal aldri, aldri få lov til å bruke eget språk og reagere - hvis den ikke oppfyller alle disse kravene så er den en "drittbikkje".

Hunden er et dyr med sine instinkter, sitt språk og sitt behov. Den er ikke en robot som skal "sees, men ikke høres" som en slags firbeint teddybjørn.

Sånne ting hører jeg mest fra de som ikke har hund. De mener mye og mangt, og har sett et par programmer med Cæsar Milan.

De jeg omgås i hundemiljøet har stor takhøyde for hvordan hunder oppfører seg. Både jeg og andre har/har hatt hunder med diverse problemer, og vi har alltid møtt forståelse og fått god hjelp fra andre i miljøet. Vi har et veldig fint miljø her da, jeg må si det

[Illiya]

Jeg er veldig veldig enig! Men samtidig litt uenig. Jeg er ikke inne i noe treningsmiljø, eller noe ordentlig hundemiljø, jeg trener for meg selv, men jeg snakker mye med hundene i nabolaget. Altså hundene som er eid av mannen i gata. Og de har heldigvis den oppfatningen av at en hund er en hund. Ingenting blir perfekt, de er levende dyr som har egne tanker og meninger. Så akkurat dette blant "vanlige" hundefolk har jeg heldigvis til gode å oppleve.

MEN jeg er enig med Sprettballen. Samfunnet derimot forventer at hunder skal være så lik kosete som mulig. De får ikke lov til å reagere ved å flekke tenner, glefse eller bjeffe hvis de blir presset. De skal være kosete når vi vil, de skal tolerere alt av barn, de får vel snart ikke lenger gå i skogen, de skal ikke gå løse og de skal ikke se på folk som går forbi på tur (Gud forby!).

Hunder og hundeeiere får flere og flere regler å forholde seg til, og snart må man vel bare avle hunder som går pent og pyntelig ved siden av eieren hele veien, for de får ikke lov til å gjøre mer ut av seg enn det..

Enig i dette. Jeg opplever også mange flere reaksjoner på egentlig normal oppførsel fra hundene fra de som ikke har hund selv. Mens "mannen i gata" som har hund ikke er så nøye som jeg selv er.

[AnkiogBonita]

Og det virker som det er vanligere å ty til kastrering og medisinering for tiden. Hva kommer det av? Hadde min tørn for 10 år siden med spinnvill brøleape, og lurte seriøst på hva jeg hadde gjort ang å skaffe hund. Var på kurs, og der var vi 13 stk med omtrent samme problem. Men kom aldri opp kastrering, medisinering eller atferdsterapeut. Og fokuset var hverdagslydighet, og si ifra til hunden at dette ikke var tillatt. Hundeholdet har tatt så av, og alle kan skaffe seg hund.

[Guest 2ne]

Selvsagt er bur en quickfix i de aller fleste tilfeller, for å spare interiør og vask, og ofte med en liten kommentar om at det er for hundens skyld, sånn at den ikke skal stresse og/eller skade seg. Hvis det står så dårlig til med alle verdens bikkjer at de må ha bur for å overleve noen timer alene, så håper jeg da virkelig at medisinering blir mer vanlig også.

Kastrering er blitt en quickfix fordi hundeeiere er allergiske mot hormoner og pubertet, og slenger gjerne på en "for hundens skyld", som at normale kjønnsdrifter er skadelig for hunden.

Medisinering, jeg antar at thundershirt eller hva det nå heter går under det også? Det er en quickfix for dårlig avl. Må du dope bikkja di for at den skal klare seg gjennom hverdagen, eller sette på den tvangstrøye for at den ikke skal freake ut, så er det sannsynligvis passe skrudd i hodet.

Definer hva en normal hund er for meg? For det er der folk flest sliter litt, syns jeg. Det er faktisk normalt med pubertet også på hund. Det er normalt med ymse varianter og grader av PMS for tisper med løpetid. Det er normalt for ei tispe å bli innbilt. Det er normalt at hunder som lever et sofaliv, tar det ut stress og oppsamla energi på tur. Det er normalt at en hund har ressursforsvar. Det er normalt at de ikke alltid går overens, særlig ikke med hunder av samme kjønn. Det er normalt at de jakter både katt, kaniner, sau og vilt.

Det burde derimot ikke være normalt at de biter folk. Det burde ikke være normalt at de har lyst til å drepe alle hunder de møter. Det burde ikke være normalt at de skjelver av skrekk i tordenvær.

[Illiya]

Selv om jeg er enig i startinnlegget så syns jeg også det er passende å stille et spørsmål videre.

Hva forventes det av en hundeeier?

Spesielt på nett og i miljøer generelt hvor hundehold er en stor lidenskap finner man et totalt urealistisk bilde av hvordan en hundeeier skal være. Du skal aldri bruke bur, du skal gjerne trene hver dag, du skal gjerne drive på med en aktivitet, du skal gjerne ikke være lenger borte fra dyret enn en time om dagen, du skal ha en perfekt unghund, du skal ikke ta i bikkja, du skal ikke kjefte på bikkja, alt som skjer er din feil uansett, du skal ikke irritere deg over naturlig oppførsel som bjeffing på noen i denne verdenen eller stress på grunn av løpetisper.

Noen er forsåvidt fornuftige, andre kanskje ufornuftige. Men de forestillingene eksisterer i aller høyeste grad, noe jeg kan si av egen erfaring. Noen er kanskje direkte linket opp mot samfunnets syn på hvordan hund er uten å ta i betraktning at det faktisk er et dyr, mens andre kommer fra mennesker med lang hundeerfaring. Man skal helst ha hatt hund i 25 år før du skaffer deg en hund på en måte.

Det tas ikke høyde for å gjøre feil. Det tas ikke høyde for andre syn enn vedkommendes. Det tas ikke høyde for at man selv ikke kjenner individet. Det tas ikke høyde for alder på hund. Det tas ikke høyde for at hunden kan være i trening. Det tas ikke høyde for noe som helst. Hunden skal være perfekt fordi hundeeieren skal være perfekt. Er du som hundeeier ikke perfekt har du heller ingenting med hund å gjøre.

De fleste her inne vet jo at jeg sliter med en hund som ikke er spesielt glad i fremmede mennesker, og joda det er sikkert min feil. Jeg kunne istedenfor å sosialisert flere timer med andre hundeeiere og deres hunder, heller gått ut på gaten å sosialisert med andre mennesker uten hund. Jeg hadde ingen anelse om at menneskefrykt er så reelt som det det er, fordi jeg aldri har opplevd det hos noen hund verken i familiens besittelse ei heller nabohunder. Joda, det er helt klart min feil og man kan sikkert si at jeg har hatt et urealistisk syn på hund på de premissene.

Jeg tror det er viktig at man, i tillegg til å ta hunden som dyr i betraktning, også ta mennesket som menneske med i betraktningen. Er jeg som irriterer meg over en hund som bjeffer barn i trynet en dårlig hundeeier fordi det mest sannsynlig er min feil at så skjer? Ja. I følge mange er jeg nok det. At han er verdens snilleste med alle andre dyr, har folk rundt seg 24 timer i døgnet og har det generelt bra, er sjeldent positivt. Det er mer sånn "ja, det forventes jo også". Når et dyr har issues så er det eierens skyld. Når hunden er "bedre" enn de fleste på et område så er det hunden som er bra, og eieren har ingenting med det å gjøre uansett hvor mye h*n har lagt ned i arbeidet.

Nå skal det jo sies at det sjeldent er sånn at man får "du er en dårlig hundeeier" slengt etter seg, selv om det absolutt skjer i tide og utide. Noen ganger er det misforståelser som ligger bak, andre ganger er det utopiske krav til hund og eier. Innimellom er det helt sikkert legitimt også.

Jeg har hatt flere hunder, deriblant en som ikke tålte fremmede i det hele tatt. Selv om han ble trent på alle mulige måter, så ville han ikke ha noe med fremmede å gjøre. Jeg vet godt hva du føler på! Har erfart det samme som deg i flere år.

Jeg har også fått føle at jeg er en dårlig hundeeier pga hans oppførsel. Fått høre at du må bare gjøre "sånn og sånn", så blir problemet borte. Det ble ikke det. Han var bare sånn, og ingen standardoppskrifter løste problemet. 55 kilo hannhund, som egentlig gjorde så godt han kunne innenfor sine rammer. Og han ble etter mye trening, helt eksemplarisk til å gå pent i bånd, så lenge ingen kom for nært..Altså jeg fikk bort utagering, men ingen kunne komme nær oss uten reaksjon. Han ble faktisk en for stor risiko å ha, og han la store begrensninger på livet vårt, så han lever ikke lenger. Han var en helt unik hund, som jeg aldri kommer til å glemme, og det var tungt når vi innså at han ikke kunne leve lenger.

Samtidig hadde jeg søsteren hans, har henne enda. En hund som omgås det meste uten problemer, annet enn at hun ikke liker unger vi møter ute. Tror jeg hadde følt meg skikkelig mislykket som hundeeier om jeg ikke hadde hatt henne, som på en måte viste andre at jeg hadde "fått det til". Hun var heller ikke noen enkel valp og unghund, men er forholdsvis enkel for sin rase å være.

Jeg opplever at mange tror at alle hunder er omtrent like, og at en kan bruke samme "oppskrift" på alle. Samtidig ser jeg etterhvert som jeg har fått mer erfaring, at det slett ikke er sånn. Rasenes egenskaper og instinkter spiller mye inn på hvordan hverdagen med hunden er, samt at hver hund er unik, med sin egen personlighet og væremåte.

[Illiya]

Og det virker som det er vanligere å ty til kastrering og medisinering for tiden. Hva kommer det av? Hadde min tørn for 10 år siden med spinnvill brøleape, og lurte seriøst på hva jeg hadde gjort ang å skaffe hund. Var på kurs, og der var vi 13 stk med omtrent samme problem. Men kom aldri opp kastrering, medisinering eller atferdsterapeut. Og fokuset var hverdagslydighet, og si ifra til hunden at dette ikke var tillatt. Hundeholdet har tatt så av, og alle kan skaffe seg hund.

Jeg fikk spørsmål fra ei som har hatt hund i mange år om jeg ikke skulle kastrere Labradorhannen min snart. Det var i fjor da han var 1 år. Syntes det var rart at hun mente det, særlig ettersom jeg ikke hadde noen problemer med han i så måte. Men hun sa det kunne "være greit" at han ikke stakk av, markerte ute osv.

Joda, han markerer ute på tur. Men det er da ikke noe problem for meg. Skal vi gå langs veien, så går han ved siden av meg til han får frisignal, og da kan han markere om han vil. Han stikker ikke av, kommer på innkalling osv. Likevel syntes hun det burde være en selvfølge å kasterere han snarest, merkelig nok.

[simira]

... enkelte tråder her på sonen handler da virkelig om store deler av innlegget til @Belgerpia. Så folk som sier de ikke har hørt så mye slikt, leser heller ikke så mye på sonen Så jeg er dønn enig med BP, mine hunder er rett og slett motbydelig ulydige i hverdagen

Men du er jo ganske aktiv på Hundehjelpen på fb, da. Den siden er jo en oppvisning i hva Belgerpia skriver her.

Er det ikke betryggende at folk tilsynelatende tilbringer en større del av livet sitt borte fra pc-en enn ved den?

Jeg prøver ihvertfall i diskusjoner å så mye som mulig referere til faktiske tilfeller jeg har møtt, heller enn å referere til noen på et forum som har sagt at... Selv om det tidvis er vanskelig å la være.