Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten/medium familiehund med god helse


Recommended Posts

Skrevet

Holder på å lese meg opp om lundehunden. nå håper jeg at jeg ikke finner flere interessante raser for lista mi begynner å bli litt vel lang nå altså....

Utav alle de hundene jeg har på lista mi, er det bare to raser der gubben har sett bilde og sakt at det var en fin hund, og det er DSG og lundehund. da han så DSG så spurte han om hva det var å tenke på, kjøp en sånn, den ser ut som en typisk "gatehund". Da jeg viste han lundehunden sa han at han trodde jeg hadde loved å kjøpe en liten hund, den der er jo diger. Måtte vise han bilde av lundehunden sammen med en person og han ble imponert over hvor liten den var. Han synes de var flott. Han liker vel egentlig best huskyer og shæfer, men for store og tøffe for oss. han har hatt en shæferhund før, og han het Husky ;)

Nå er det bare å fortsette å lese om alle rasene. Men har begynt å luke ut noen da. Det blir nok ikke havanais og sannsynligvis ikke puddel. Tror ikke det blir cocker i denne runden heller og heller ikke heeler. Så da er jo lista blitt litt mindre.

  • Like 1
  • Svar 159
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Idag fikk jeg bekreftet at en av hannvalpene fra kullet blir vår Her er link til oppdrettersiden og bilde av småkrøllene. Tenk at en av de blir min http://www.123hjemmeside.no/Kennel-Tixobambixo/389

Av forskjellige årsaker blir det desverre ingen australsk terrier på oss og jeg er gått tilbake til utgangspunktet mitt som for to år siden var puddel. Da var mannen ikke helt enig og kunne ikke forst

Nå har jeg ikke noe raseforslag å komme med, men vil bare si en ting: KUDOS til deg for å virkelig tenke gjennom rasevalg. Det gjør meg glad i hjertet når "førstegangs"eiere (du har jo hatt før) fakti

Skrevet

De gangene jeg har observert "lundehundbremsen", har det vært redde, engstelige lundiser, som ikke tør å oppsøke en situasjon. Hvis dette er et trekk alle eiere av rasen kjenner til, hva forteller det egentlig om mentaliteten til lundisen ?

Skrevet (endret)

De gangene jeg har observert "lundehundbremsen", har det vært redde, engstelige lundiser, som ikke tør å oppsøke en situasjon. Hvis dette er et trekk alle eiere av rasen kjenner til, hva forteller det egentlig om mentaliteten til lundisen ?

Jeg kan være enig i at det litt for ofte er redsler som får lundehunder til å sette på bremsen. Det kan også være en reaksjon på stress hos eieren. Det sier egentlig ikke så mye annet om mentaliteten til lundehunder enn at de som urhunder flest har behov for god sosialisering og miljøtrening, og at de reagerer ganske raskt og instinktivt på sånt som de opplever som uvanlig eller skummelt. Alle lundehunder har brems, men det er veldig stor forskjell på hvor ofte de bruker den, og hvor lang tid de trenger på å slå den av igjen (også kjent som avreagering).

Tillegg: I tillegg kan man gjerne observere lundehundbremsen i situasjoner der føreren vil en vei, mens det er noe som lukter godt i den andre retningen. Tisper i løp, mat, reinbæsj osv. ;-)

Endret av bardmand
Skrevet

Jeg tenker lundehund, sheltie eller cavalier kunne passet hos deg. Cocker spaniel er også et fint alternativ sammen med mellompuddel, hvis du er innstilt på pelsstell. Når det kommer til cocker spaniel så er det spesielt viktig å vende den til nøye stell av pels, ører og poter. Jeg får veldig mange cockere inn til klipping og stell, og jeg kan foreløpig telle på en hånd hvor mange av dem som IKKE får raserianfall under stellet - særlig når jeg klipper poter, klør og steller ører. Er man tidlig ute med å vende valpen til omfattende stell og håndtering og at det skal gjennomføres, så er nok veldig mye gjort :) Det er i hvert fall min erfaring.

Skrevet

Jeg tenker lundehund, sheltie eller cavalier kunne passet hos deg. Cocker spaniel er også et fint alternativ sammen med mellompuddel, hvis du er innstilt på pelsstell. Når det kommer til cocker spaniel så er det spesielt viktig å vende den til nøye stell av pels, ører og poter. Jeg får veldig mange cockere inn til klipping og stell, og jeg kan foreløpig telle på en hånd hvor mange av dem som IKKE får raserianfall under stellet - særlig når jeg klipper poter, klør og steller ører. Er man tidlig ute med å vende valpen til omfattende stell og håndtering og at det skal gjennomføres, så er nok veldig mye gjort :) Det er i hvert fall min erfaring.

Veldig godt poeng. For lundehunders del er pelsstell sjelden et problem, men man bør definitivt lære dem å tolerere kloklipp! Klørne på ekstratærne slites veldig lite av seg selv på lundehunder som ikke brukes på aktiv jakt i lundeura, for å si det sånn.

  • Like 1
Skrevet

Takk for tips Emilie ;)

Sheltie, lundehund, cocker og mellompudder er av de raser jeg leser som en gal. Har lånt en del bøker på biblioteket og prøver å sette meg inn i pelsstell og slikt. Cavalier er ikke en kandidat selv om både størrelse og mentalitet hadde passet oss...men helsen er såpass skrøpelig på mange individer at jeg har valgt den bort...

Jeg tror både puddel og cocker er litt for krevende i pelsstellet, selv om de mentalt hadde passet hos oss. Cocker er ikke heeeelt luket ut siden jeg skal ta jegerprøven snart, og om jeg klarer det så kan cockeren bli med i valgene igjen, rett og slett for å være turkompis på jakta også. Vil ikke ha en typisk jakthund og ikke planer om å drive aktivt med jakthund, men da vil cockeren passe enda bedre inn liksom...

Sheltie tror jeg er den som passer best mentalt i og med at de er lettlært og førerorientert, men kanskje de er litt for krevende på mentaltrening egentlig.

Lundehunden kan jeg veldig lite om selv om jeg har lest så mye som mulig av det jeg finner på nett. Står litt for mye om anatomien og litt for lite om gemytt og lynne. Men tror lundehunden også ville passet inn hos oss med det milde vesenet og at de holder seg rundt familien. Jeg har jo ingen ambisjoner om å konkurrere i lydighet eller agility. Men det grunnleggende må kunne læres rimelig enkelt, slik som alene hjemme trening, innkalling, renslighet og de vanlige tingene.

Mye å gruble på.

Er vanskelig å få kontakt med oppdrettere på mail virker det som, er ingen som svarer. fikk svar fra en DSG oppdretter som henviste meg til raseklubben hvis jeg hadde spørsmål om rasen.

  • Like 1
Skrevet

Jeg kan være enig i at det litt for ofte er redsler som får lundehunder til å sette på bremsen. Det kan også være en reaksjon på stress hos eieren. Det sier egentlig ikke så mye annet om mentaliteten til lundehunder enn at de som urhunder flest har behov for god sosialisering og miljøtrening, og at de reagerer ganske raskt og instinktivt på sånt som de opplever som uvanlig eller skummelt. Alle lundehunder har brems, men det er veldig stor forskjell på hvor ofte de bruker den, og hvor lang tid de trenger på å slå den av igjen (også kjent som avreagering).

Tillegg: I tillegg kan man gjerne observere lundehundbremsen i situasjoner der føreren vil en vei, mens det er noe som lukter godt i den andre retningen. Tisper i løp, mat, reinbæsj osv. ;-)

*host* Er det jeg som har vært uheldig eller er lundehunden utrooolig sta? :-P feks i utstillingsringen der nesten samtlige plutselig stopper, setter seg på rumpa og NEKTER å gå? det har jeg sett på nesten samtlige utstillinger. hehe

Skrevet

*host* Er det jeg som har vært uheldig eller er lundehunden utrooolig sta? :-P feks i utstillingsringen der nesten samtlige plutselig stopper, setter seg på rumpa og NEKTER å gå? det har jeg sett på nesten samtlige utstillinger. hehe

Neida, de kan definitivt være sta, og det kan låse seg for dem om de blir usikre. Noe av det kan nok føres tilbake til at det krever en dose naturlig skepsis og forsiktighet for å overleve i lundeura. Samtidig er det vel noe skepsis til utstillinger blant lundehundeiere også (host). Det er ingen naturlig showhund, og den tiltrekker seg derfor neppe det mest dedikerte utstillingsfolket (heldigvis, holdt jeg på å si). Men når det er sagt, så finnes det definitivt eiere/handlere og hunder som har helt utmerket samspill i ringen, og da kan en fin lundehund gjøre seg riktig godt i en utstillingsring også.

Skrevet

Neida, de kan definitivt være sta, og det kan låse seg for dem om de blir usikre. Noe av det kan nok føres tilbake til at det krever en dose naturlig skepsis og forsiktighet for å overleve i lundeura. Samtidig er det vel noe skepsis til utstillinger blant lundehundeiere også (host). Det er ingen naturlig showhund, og den tiltrekker seg derfor neppe det mest dedikerte utstillingsfolket (heldigvis, holdt jeg på å si). Men når det er sagt, så finnes det definitivt eiere/handlere og hunder som har helt utmerket samspill i ringen, og da kan en fin lundehund gjøre seg riktig godt i en utstillingsring også.

aaah :-) Det var hvertfall lett å legge merke til når flere hunder i ringen sitter på rumpa og nekter å gå X antall ganger per runde :-P

Fine hunder da :-) selv om den ikke er noe for meg.

Skrevet

Et lite tips angående sheltie, ta å vær kritisk i valg av oppdretter (bør jo være det med alle raser men) mange avler på feilstilte øyehår bla. og det kan være veldig plagsomt og vondt for hunden. Kjenner flere både med sheltie og andre raser som har måtte operert hund for øyehår og hatt misslykka operasjoner. Oppdretteren til Balder hadde en hund som var operert 3-4 ganger og de fikk det ikke bort og han har alltid hatt vondt pga øyehåra. Er også andre øyesykdommer så anbefaler så absolutt å sjekke det nøye samt annen helse og gemytt! Er også en del dårlig gemytt ute å går mye trolig pga feiltolking av det at de skal være skeptiske, men da heller blir redde.

Skrevet

Takk for tips ;)

uansett hvilken rase jeg velger, så vil jeg spørre litt rundt før jeg velger oppdretter.... og sette meg inn i hvilken problemer jeg bør være obs på. Er også viktig for meg å ha god kjemi med oppdretter, slik at jeg kan spørre om råd å tips oppgjennom oppveksten.

Nå har jeg ingen planer om utstilling da, men en FOR sta rase blir bare slitsomt. been there, done that. Vil ha en som samarbeider litt med meg, at vi er på samme lag i alle fall, at det ikke alltid føles som hunden er på et heeelt annet lag en meg. med små barn i tillegg er det greit med en rase som ikke krever all energien min, men som heller blir med på det jeg foreslår og er fornøyd med det :lol:

Guest Bølla
Skrevet

@Trixi

Du kan lese bøker til du blir grønn, sannheten er ("dessverre" for din del) at det finnes svært mange herlige, elskerverdige og morsomme hunder, og det er flere som kan berike livene deres. Raser kan selvfølgelig ha sine trekk; en lundehund blir aldri som en labrador og omvendt, men du vil fortsatt kunne finne stabile lundehunder og man vil møte både redde og aggressive labradorer. Lundehunden er en artig hund, men bestanden er svært liten og først og fremst er vel fokuset at de skal overleve som rase - ikke at alle dyrene skal ha perfekt gemytt ift hva potensielle hundeeiere ønsker. Hadde jeg vært i dine sko (i en noe ubesluttsom fase) hadde jeg valgt 2 raser, kontaktet ansvarlige oppdrettere og sjekket ut når neste kull kom, og satt som kriterium at man fikk velge valp først (ofte ønsker oppdretter å beholde en valp selv, så i teorien blir det nummer 2). Jeg sier ikke med dette at alle hunder er dårlige valg eller noen er mer verdt enn andre, men dersom man har muligheten til å studere et helt valpekull kan man lett konkludere med hvilken valp som passer dine behov best. Det er nesten det viktigste valget man kan ta ift gemytt og karakter, ikke hvilken rase eller hvordan hunden ser ut (annet enn størrelse, pels osv).

Skrevet

Jeg har jo enda ett år til det blir valp da...hvis alt ligger til rette for det neste sommer vel og merke... uansett hvor mange raser jeg leser om, så er det liksom alltid cocker og sheltie jeg faller tilbake på... sheltie er kanskje det beste valget for oss på mange måter, men jeg bare klarer ikke å gi slipp på cockeren enda.... å så har jeg flere raser jeg også leker litt med, som DSG, lundehund, puddel. gubben har satt helt brems på puddelen, men til syvende og sist blir jo dette MIN hund, så han sier at valget må være mitt, men han foretrekker en liten hund. Jeg tror nok at valget vil stå mellom sheltie og cocker til slutt egentlig. Føler det er mest riktig. Når jeg går turer i fjellet og styrer rundt på hytta, så ser jeg alltid for meg at det svirrer en logrende og litt smådistre cocker rundt meg. Har en sånn følelse at en dag vil jeg finne den "perfekte" cockeren.

Skrevet

Ja neste gang det er utstilling i nærheten og om det klaffer, så blir jeg å dra. Er ikke mange oppdrettere å velge mellom her og ikke mange utstillinger heller.

Guest Bølla
Skrevet

Ja neste gang det er utstilling i nærheten og om det klaffer, så blir jeg å dra. Er ikke mange oppdrettere å velge mellom her og ikke mange utstillinger heller.

Det er ikke uvanlig å dra til andre kanten av landet for å få med seg en rasespesial eller møte ansvarlige oppdretttere. Mange setter faktisk det som betingelse (altså å møte oppdrettere og evt valper FØR kjøp/avlevering), har man krav til gemytt og avlslinjer er det mer fornuftig med en helgetur enn å ende opp med "feil" hund i hus, de skal tross alt leve med oss i mange, mange år.

Skrevet

Har tenkt litt på schipperke ja. men jeg står bom fast på cocker og sheltie jeg. pumi er uaktuelt med tanke på lydnivået, de er vel eeenda mere bjeffete enn sheltie hvis jeg har forstått rett.

  • 1 month later...
Skrevet

Er fortsatt på søken etter den rette familiehunden. Har igrunn landet på DSG, men så er gubben litt opptatt av røyting da. Han sier han er litt lei av å ALLTID ha kattehår på brødskiva, og har et ønske om en lite røytende hund. Hvor mye røyter egentlig DSG? Tror han egentlig ville foretrukket napperase, både med tanke på røyting og utseendet... men jeg finner liksom ingen napperaser med så mildt gemytt. Terrier er litt for stri og lite førerorientert synes jeg...

Skrevet

Har tenkt litt på schipperke ja. men jeg står bom fast på cocker og sheltie jeg. pumi er uaktuelt med tanke på lydnivået, de er vel eeenda mere bjeffete enn sheltie hvis jeg har forstått rett.

Har ikke inntrykket av at pumi er mer bjeffete enn sheltie - de er nok ganske like på den fronten :) Men man burde møte noen individer før man skaffer seg pumi og gjøre seg opp en egen mening :) Men det er jo en gjeterhund/arbeidshund så den krever nok litt mer enn å "bare" være familiehund (iallefall de første årene :) )

Ang dsg og røyting så tror jeg desverre de røyter ganske mye sånne stive hvite/brune hår som fester seg over alt ;) Men de er jo ikke sååå store da så det må da være begrenset med hår som kan falle av? :P

Skrevet

Lydnivået til sheltien gjør at jeg har lagt den litt på hylla. Tåler fint litt bjeffing, men ikke sånn at det blir slitsomt, been there, done that.

Terriere er jo fine og livlige, men vil gjerne ha litt mykere gemytt. Hvilken andre napperaser er det i tillegg til terriere, som er mildere og flrerorienterte? Finnes det milde og førerorienterte napperaser?

Hvordan er dvergschnauzer? De er jo utrolig flotte og perfekt størrelse. Men gemytt og røyting?

Skrevet

Lydnivået til sheltien gjør at jeg har lagt den litt på hylla. Tåler fint litt bjeffing, men ikke sånn at det blir slitsomt, been there, done that.

Terriere er jo fine og livlige, men vil gjerne ha litt mykere gemytt. Hvilken andre napperaser er det i tillegg til terriere, som er mildere og flrerorienterte? Finnes det milde og førerorienterte napperaser?

Hvordan er dvergschnauzer? De er jo utrolig flotte og perfekt størrelse. Men gemytt og røyting?

@Line kan nok svare på spm om dvergschnauzer :D

Skrevet

Hva med border terrier? De jeg kjenner er hakket mildere enn "andre terriere". Og der er forskjell på linjer ift jaktlyst.

Skrevet

Border terrier skal jeg titte på og så har jeg lest litt om skotsk terrier og de høres også litt mildere ut enn en del andre. Chesky terrier er og interessant, men finner ingen norske oppdrettere.

Skrevet

Lydnivået til sheltien gjør at jeg har lagt den litt på hylla. Tåler fint litt bjeffing, men ikke sånn at det blir slitsomt, been there, done that.Terriere er jo fine og livlige, men vil gjerne ha litt mykere gemytt. Hvilken andre napperaser er det i tillegg til terriere, som er mildere og flrerorienterte? Finnes det milde og førerorienterte napperaser? Hvordan er dvergschnauzer? De er jo utrolig flotte og perfekt størrelse. Men gemytt og røyting?

Uten å ha lest gjennom hele tråden; har du sett på kromfohrlander? :D

http://www.kromfohrlanderklubben.se/

http://kennelkrombo.wordpress.com/about/

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...