Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten/medium familiehund med god helse


Recommended Posts

Skrevet

Holder på å lese meg opp om lundehunden. nå håper jeg at jeg ikke finner flere interessante raser for lista mi begynner å bli litt vel lang nå altså....

Utav alle de hundene jeg har på lista mi, er det bare to raser der gubben har sett bilde og sakt at det var en fin hund, og det er DSG og lundehund. da han så DSG så spurte han om hva det var å tenke på, kjøp en sånn, den ser ut som en typisk "gatehund". Da jeg viste han lundehunden sa han at han trodde jeg hadde loved å kjøpe en liten hund, den der er jo diger. Måtte vise han bilde av lundehunden sammen med en person og han ble imponert over hvor liten den var. Han synes de var flott. Han liker vel egentlig best huskyer og shæfer, men for store og tøffe for oss. han har hatt en shæferhund før, og han het Husky ;)

Nå er det bare å fortsette å lese om alle rasene. Men har begynt å luke ut noen da. Det blir nok ikke havanais og sannsynligvis ikke puddel. Tror ikke det blir cocker i denne runden heller og heller ikke heeler. Så da er jo lista blitt litt mindre.

  • Like 1
  • Svar 159
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Idag fikk jeg bekreftet at en av hannvalpene fra kullet blir vår Her er link til oppdrettersiden og bilde av småkrøllene. Tenk at en av de blir min http://www.123hjemmeside.no/Kennel-Tixobambixo/389

Av forskjellige årsaker blir det desverre ingen australsk terrier på oss og jeg er gått tilbake til utgangspunktet mitt som for to år siden var puddel. Da var mannen ikke helt enig og kunne ikke forst

Nå har jeg ikke noe raseforslag å komme med, men vil bare si en ting: KUDOS til deg for å virkelig tenke gjennom rasevalg. Det gjør meg glad i hjertet når "førstegangs"eiere (du har jo hatt før) fakti

Skrevet

De gangene jeg har observert "lundehundbremsen", har det vært redde, engstelige lundiser, som ikke tør å oppsøke en situasjon. Hvis dette er et trekk alle eiere av rasen kjenner til, hva forteller det egentlig om mentaliteten til lundisen ?

Skrevet (endret)

De gangene jeg har observert "lundehundbremsen", har det vært redde, engstelige lundiser, som ikke tør å oppsøke en situasjon. Hvis dette er et trekk alle eiere av rasen kjenner til, hva forteller det egentlig om mentaliteten til lundisen ?

Jeg kan være enig i at det litt for ofte er redsler som får lundehunder til å sette på bremsen. Det kan også være en reaksjon på stress hos eieren. Det sier egentlig ikke så mye annet om mentaliteten til lundehunder enn at de som urhunder flest har behov for god sosialisering og miljøtrening, og at de reagerer ganske raskt og instinktivt på sånt som de opplever som uvanlig eller skummelt. Alle lundehunder har brems, men det er veldig stor forskjell på hvor ofte de bruker den, og hvor lang tid de trenger på å slå den av igjen (også kjent som avreagering).

Tillegg: I tillegg kan man gjerne observere lundehundbremsen i situasjoner der føreren vil en vei, mens det er noe som lukter godt i den andre retningen. Tisper i løp, mat, reinbæsj osv. ;-)

Endret av bardmand
Skrevet

Jeg tenker lundehund, sheltie eller cavalier kunne passet hos deg. Cocker spaniel er også et fint alternativ sammen med mellompuddel, hvis du er innstilt på pelsstell. Når det kommer til cocker spaniel så er det spesielt viktig å vende den til nøye stell av pels, ører og poter. Jeg får veldig mange cockere inn til klipping og stell, og jeg kan foreløpig telle på en hånd hvor mange av dem som IKKE får raserianfall under stellet - særlig når jeg klipper poter, klør og steller ører. Er man tidlig ute med å vende valpen til omfattende stell og håndtering og at det skal gjennomføres, så er nok veldig mye gjort :) Det er i hvert fall min erfaring.

Skrevet

Jeg tenker lundehund, sheltie eller cavalier kunne passet hos deg. Cocker spaniel er også et fint alternativ sammen med mellompuddel, hvis du er innstilt på pelsstell. Når det kommer til cocker spaniel så er det spesielt viktig å vende den til nøye stell av pels, ører og poter. Jeg får veldig mange cockere inn til klipping og stell, og jeg kan foreløpig telle på en hånd hvor mange av dem som IKKE får raserianfall under stellet - særlig når jeg klipper poter, klør og steller ører. Er man tidlig ute med å vende valpen til omfattende stell og håndtering og at det skal gjennomføres, så er nok veldig mye gjort :) Det er i hvert fall min erfaring.

Veldig godt poeng. For lundehunders del er pelsstell sjelden et problem, men man bør definitivt lære dem å tolerere kloklipp! Klørne på ekstratærne slites veldig lite av seg selv på lundehunder som ikke brukes på aktiv jakt i lundeura, for å si det sånn.

  • Like 1
Skrevet

Takk for tips Emilie ;)

Sheltie, lundehund, cocker og mellompudder er av de raser jeg leser som en gal. Har lånt en del bøker på biblioteket og prøver å sette meg inn i pelsstell og slikt. Cavalier er ikke en kandidat selv om både størrelse og mentalitet hadde passet oss...men helsen er såpass skrøpelig på mange individer at jeg har valgt den bort...

Jeg tror både puddel og cocker er litt for krevende i pelsstellet, selv om de mentalt hadde passet hos oss. Cocker er ikke heeeelt luket ut siden jeg skal ta jegerprøven snart, og om jeg klarer det så kan cockeren bli med i valgene igjen, rett og slett for å være turkompis på jakta også. Vil ikke ha en typisk jakthund og ikke planer om å drive aktivt med jakthund, men da vil cockeren passe enda bedre inn liksom...

Sheltie tror jeg er den som passer best mentalt i og med at de er lettlært og førerorientert, men kanskje de er litt for krevende på mentaltrening egentlig.

Lundehunden kan jeg veldig lite om selv om jeg har lest så mye som mulig av det jeg finner på nett. Står litt for mye om anatomien og litt for lite om gemytt og lynne. Men tror lundehunden også ville passet inn hos oss med det milde vesenet og at de holder seg rundt familien. Jeg har jo ingen ambisjoner om å konkurrere i lydighet eller agility. Men det grunnleggende må kunne læres rimelig enkelt, slik som alene hjemme trening, innkalling, renslighet og de vanlige tingene.

Mye å gruble på.

Er vanskelig å få kontakt med oppdrettere på mail virker det som, er ingen som svarer. fikk svar fra en DSG oppdretter som henviste meg til raseklubben hvis jeg hadde spørsmål om rasen.

  • Like 1
Skrevet

Jeg kan være enig i at det litt for ofte er redsler som får lundehunder til å sette på bremsen. Det kan også være en reaksjon på stress hos eieren. Det sier egentlig ikke så mye annet om mentaliteten til lundehunder enn at de som urhunder flest har behov for god sosialisering og miljøtrening, og at de reagerer ganske raskt og instinktivt på sånt som de opplever som uvanlig eller skummelt. Alle lundehunder har brems, men det er veldig stor forskjell på hvor ofte de bruker den, og hvor lang tid de trenger på å slå den av igjen (også kjent som avreagering).

Tillegg: I tillegg kan man gjerne observere lundehundbremsen i situasjoner der føreren vil en vei, mens det er noe som lukter godt i den andre retningen. Tisper i løp, mat, reinbæsj osv. ;-)

*host* Er det jeg som har vært uheldig eller er lundehunden utrooolig sta? :-P feks i utstillingsringen der nesten samtlige plutselig stopper, setter seg på rumpa og NEKTER å gå? det har jeg sett på nesten samtlige utstillinger. hehe

Skrevet

*host* Er det jeg som har vært uheldig eller er lundehunden utrooolig sta? :-P feks i utstillingsringen der nesten samtlige plutselig stopper, setter seg på rumpa og NEKTER å gå? det har jeg sett på nesten samtlige utstillinger. hehe

Neida, de kan definitivt være sta, og det kan låse seg for dem om de blir usikre. Noe av det kan nok føres tilbake til at det krever en dose naturlig skepsis og forsiktighet for å overleve i lundeura. Samtidig er det vel noe skepsis til utstillinger blant lundehundeiere også (host). Det er ingen naturlig showhund, og den tiltrekker seg derfor neppe det mest dedikerte utstillingsfolket (heldigvis, holdt jeg på å si). Men når det er sagt, så finnes det definitivt eiere/handlere og hunder som har helt utmerket samspill i ringen, og da kan en fin lundehund gjøre seg riktig godt i en utstillingsring også.

Skrevet

Neida, de kan definitivt være sta, og det kan låse seg for dem om de blir usikre. Noe av det kan nok føres tilbake til at det krever en dose naturlig skepsis og forsiktighet for å overleve i lundeura. Samtidig er det vel noe skepsis til utstillinger blant lundehundeiere også (host). Det er ingen naturlig showhund, og den tiltrekker seg derfor neppe det mest dedikerte utstillingsfolket (heldigvis, holdt jeg på å si). Men når det er sagt, så finnes det definitivt eiere/handlere og hunder som har helt utmerket samspill i ringen, og da kan en fin lundehund gjøre seg riktig godt i en utstillingsring også.

aaah :-) Det var hvertfall lett å legge merke til når flere hunder i ringen sitter på rumpa og nekter å gå X antall ganger per runde :-P

Fine hunder da :-) selv om den ikke er noe for meg.

Skrevet

Et lite tips angående sheltie, ta å vær kritisk i valg av oppdretter (bør jo være det med alle raser men) mange avler på feilstilte øyehår bla. og det kan være veldig plagsomt og vondt for hunden. Kjenner flere både med sheltie og andre raser som har måtte operert hund for øyehår og hatt misslykka operasjoner. Oppdretteren til Balder hadde en hund som var operert 3-4 ganger og de fikk det ikke bort og han har alltid hatt vondt pga øyehåra. Er også andre øyesykdommer så anbefaler så absolutt å sjekke det nøye samt annen helse og gemytt! Er også en del dårlig gemytt ute å går mye trolig pga feiltolking av det at de skal være skeptiske, men da heller blir redde.

Skrevet

Takk for tips ;)

uansett hvilken rase jeg velger, så vil jeg spørre litt rundt før jeg velger oppdretter.... og sette meg inn i hvilken problemer jeg bør være obs på. Er også viktig for meg å ha god kjemi med oppdretter, slik at jeg kan spørre om råd å tips oppgjennom oppveksten.

Nå har jeg ingen planer om utstilling da, men en FOR sta rase blir bare slitsomt. been there, done that. Vil ha en som samarbeider litt med meg, at vi er på samme lag i alle fall, at det ikke alltid føles som hunden er på et heeelt annet lag en meg. med små barn i tillegg er det greit med en rase som ikke krever all energien min, men som heller blir med på det jeg foreslår og er fornøyd med det :lol:

Guest Bølla
Skrevet

@Trixi

Du kan lese bøker til du blir grønn, sannheten er ("dessverre" for din del) at det finnes svært mange herlige, elskerverdige og morsomme hunder, og det er flere som kan berike livene deres. Raser kan selvfølgelig ha sine trekk; en lundehund blir aldri som en labrador og omvendt, men du vil fortsatt kunne finne stabile lundehunder og man vil møte både redde og aggressive labradorer. Lundehunden er en artig hund, men bestanden er svært liten og først og fremst er vel fokuset at de skal overleve som rase - ikke at alle dyrene skal ha perfekt gemytt ift hva potensielle hundeeiere ønsker. Hadde jeg vært i dine sko (i en noe ubesluttsom fase) hadde jeg valgt 2 raser, kontaktet ansvarlige oppdrettere og sjekket ut når neste kull kom, og satt som kriterium at man fikk velge valp først (ofte ønsker oppdretter å beholde en valp selv, så i teorien blir det nummer 2). Jeg sier ikke med dette at alle hunder er dårlige valg eller noen er mer verdt enn andre, men dersom man har muligheten til å studere et helt valpekull kan man lett konkludere med hvilken valp som passer dine behov best. Det er nesten det viktigste valget man kan ta ift gemytt og karakter, ikke hvilken rase eller hvordan hunden ser ut (annet enn størrelse, pels osv).

Skrevet

Jeg har jo enda ett år til det blir valp da...hvis alt ligger til rette for det neste sommer vel og merke... uansett hvor mange raser jeg leser om, så er det liksom alltid cocker og sheltie jeg faller tilbake på... sheltie er kanskje det beste valget for oss på mange måter, men jeg bare klarer ikke å gi slipp på cockeren enda.... å så har jeg flere raser jeg også leker litt med, som DSG, lundehund, puddel. gubben har satt helt brems på puddelen, men til syvende og sist blir jo dette MIN hund, så han sier at valget må være mitt, men han foretrekker en liten hund. Jeg tror nok at valget vil stå mellom sheltie og cocker til slutt egentlig. Føler det er mest riktig. Når jeg går turer i fjellet og styrer rundt på hytta, så ser jeg alltid for meg at det svirrer en logrende og litt smådistre cocker rundt meg. Har en sånn følelse at en dag vil jeg finne den "perfekte" cockeren.

Skrevet

Ja neste gang det er utstilling i nærheten og om det klaffer, så blir jeg å dra. Er ikke mange oppdrettere å velge mellom her og ikke mange utstillinger heller.

Guest Bølla
Skrevet

Ja neste gang det er utstilling i nærheten og om det klaffer, så blir jeg å dra. Er ikke mange oppdrettere å velge mellom her og ikke mange utstillinger heller.

Det er ikke uvanlig å dra til andre kanten av landet for å få med seg en rasespesial eller møte ansvarlige oppdretttere. Mange setter faktisk det som betingelse (altså å møte oppdrettere og evt valper FØR kjøp/avlevering), har man krav til gemytt og avlslinjer er det mer fornuftig med en helgetur enn å ende opp med "feil" hund i hus, de skal tross alt leve med oss i mange, mange år.

Skrevet

Har tenkt litt på schipperke ja. men jeg står bom fast på cocker og sheltie jeg. pumi er uaktuelt med tanke på lydnivået, de er vel eeenda mere bjeffete enn sheltie hvis jeg har forstått rett.

  • 1 month later...
Skrevet

Er fortsatt på søken etter den rette familiehunden. Har igrunn landet på DSG, men så er gubben litt opptatt av røyting da. Han sier han er litt lei av å ALLTID ha kattehår på brødskiva, og har et ønske om en lite røytende hund. Hvor mye røyter egentlig DSG? Tror han egentlig ville foretrukket napperase, både med tanke på røyting og utseendet... men jeg finner liksom ingen napperaser med så mildt gemytt. Terrier er litt for stri og lite førerorientert synes jeg...

Skrevet

Har tenkt litt på schipperke ja. men jeg står bom fast på cocker og sheltie jeg. pumi er uaktuelt med tanke på lydnivået, de er vel eeenda mere bjeffete enn sheltie hvis jeg har forstått rett.

Har ikke inntrykket av at pumi er mer bjeffete enn sheltie - de er nok ganske like på den fronten :) Men man burde møte noen individer før man skaffer seg pumi og gjøre seg opp en egen mening :) Men det er jo en gjeterhund/arbeidshund så den krever nok litt mer enn å "bare" være familiehund (iallefall de første årene :) )

Ang dsg og røyting så tror jeg desverre de røyter ganske mye sånne stive hvite/brune hår som fester seg over alt ;) Men de er jo ikke sååå store da så det må da være begrenset med hår som kan falle av? :P

Skrevet

Lydnivået til sheltien gjør at jeg har lagt den litt på hylla. Tåler fint litt bjeffing, men ikke sånn at det blir slitsomt, been there, done that.

Terriere er jo fine og livlige, men vil gjerne ha litt mykere gemytt. Hvilken andre napperaser er det i tillegg til terriere, som er mildere og flrerorienterte? Finnes det milde og førerorienterte napperaser?

Hvordan er dvergschnauzer? De er jo utrolig flotte og perfekt størrelse. Men gemytt og røyting?

Skrevet

Lydnivået til sheltien gjør at jeg har lagt den litt på hylla. Tåler fint litt bjeffing, men ikke sånn at det blir slitsomt, been there, done that.

Terriere er jo fine og livlige, men vil gjerne ha litt mykere gemytt. Hvilken andre napperaser er det i tillegg til terriere, som er mildere og flrerorienterte? Finnes det milde og førerorienterte napperaser?

Hvordan er dvergschnauzer? De er jo utrolig flotte og perfekt størrelse. Men gemytt og røyting?

@Line kan nok svare på spm om dvergschnauzer :D

Skrevet

Hva med border terrier? De jeg kjenner er hakket mildere enn "andre terriere". Og der er forskjell på linjer ift jaktlyst.

Skrevet

Border terrier skal jeg titte på og så har jeg lest litt om skotsk terrier og de høres også litt mildere ut enn en del andre. Chesky terrier er og interessant, men finner ingen norske oppdrettere.

Skrevet

Lydnivået til sheltien gjør at jeg har lagt den litt på hylla. Tåler fint litt bjeffing, men ikke sånn at det blir slitsomt, been there, done that.Terriere er jo fine og livlige, men vil gjerne ha litt mykere gemytt. Hvilken andre napperaser er det i tillegg til terriere, som er mildere og flrerorienterte? Finnes det milde og førerorienterte napperaser? Hvordan er dvergschnauzer? De er jo utrolig flotte og perfekt størrelse. Men gemytt og røyting?

Uten å ha lest gjennom hele tråden; har du sett på kromfohrlander? :D

http://www.kromfohrlanderklubben.se/

http://kennelkrombo.wordpress.com/about/

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...