Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten/medium familiehund med god helse


Trixi
 Share

Recommended Posts

Vet nå ikke om du har bestemt deg, men jeg stemmer også for sheltie :)

Vi har ei tispe på 6,5 måneder og er storfornøyd med henne! Hun er utrolig lett å ha med å gjøre, går så og si alltid løs ute - hun stikker verken av eller gjeter på noe. Snill og grei dagen lang og stort sett blid og fornøyd hele tiden. Pelsstell er det veldig lite av, vi børster og vasker henne innimellom da som oftest før en utstilling. Selv om de har mye pels synes jeg de ikke er så ille på røyting.

Hun er supersosial og er like glad i alle hunder og mennesker. Det er et utrolig godt gemytt på henne, men hun kan lage noe lyd innimellom, noe som er veldig lite og det hun gjør mest er å "prate". Dette er vel individuelt, men sheltien er kjent for å lage noe lyd.

Det er en veldig lettlært rase som egner seg godt i mange grener. Pleier å si at det er en stor hund i en liten kropp for hun har ikke problemer med å gå lange turer og hun blir med på absolutt alt.

Om det skulle bli aktuelt med sheltie så vær veldig nøye når du skal velge oppdretter, som på de fleste raser er det mye dårlig innenfor sheltie også. Spesielt er det enkelte som er veldig dårlig på HD-røntgen og andre tester som feks MDR 1.

Vår tispe er fri for alt - dog ikke hofterønget enda da hun er for ung men begge foreldrene er frie. Hun kommer ikke fra de typiske britiske linjene, men en god blanding av nederlandsk, amerikansk og kanadisk blant annet. Men dette med linjer er vel mer smak og behag. Uansett så vil jeg si at sheltien er en fantastisk rase både i gemytt, utseendemessig, og med en generell god helse om du velger fra rette oppdrettere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 160
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Idag fikk jeg bekreftet at en av hannvalpene fra kullet blir vår Her er link til oppdrettersiden og bilde av småkrøllene. Tenk at en av de blir min http://www.123hjemmeside.no/Kennel-Tixobambixo/389

Av forskjellige årsaker blir det desverre ingen australsk terrier på oss og jeg er gått tilbake til utgangspunktet mitt som for to år siden var puddel. Da var mannen ikke helt enig og kunne ikke forst

Nå har jeg ikke noe raseforslag å komme med, men vil bare si en ting: KUDOS til deg for å virkelig tenke gjennom rasevalg. Det gjør meg glad i hjertet når "førstegangs"eiere (du har jo hatt før) fakti

Takk for tips

Har ikke bestemt meg for rase enda siden det fortsatt er så lenge til det kommer hund i huset...har enda god tid...

Sheltie er en av de jeg vurderer... men så er de jo kjente for å lage en del lyd, er litt skeptisk til det..joda jeg vet at alle hunder lager lyd,og det er greit, men noen lager litt mere lyd enn andre...

Ellers er det dette med pelsen, er jo en pels rase og ikke bestemt meg enda om jeg vil ha pelsrase eller ikke.

Ellers så synes jeg de er nydelige hunder,og absolutt verd å ta med i vurderingen..

Og jeg er fortsatt åpen for flere forslag

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hvordan veit du det om du:

Tenk om det er nettopp sistemann i kullet som dekker dine behov best? Tenk om sistemann ble holdt igjen fordi han er en håndfull og trenger noen som takler det? Det kan du ikke vite. Å fremstille sistemann i kullet som rester ingen andre ville ha, blir bare skikkelig feil, samme hvilken kategori du velger å putte den i, og at den er sist betyr heller ikke at oppdretter selger til første og beste som ringer på døra med cash i hånda.

Helt enig!

Erfarne oppdrettere er som regel smarte nok til å holde tilbake de beste valpene til slutt - i alle fall de jeg kjenner. Skal man sitte igjen med noe så er det jo greit at de er bra.

Uerfarne oppdrettere, eller oppdrettere som mer lager valper for å selge har nok ikke et like bevisst forhold til kvaliteten på valpene, og selger gjerne bare valpene i den rekkefølgen folk velger dem. Det er ikke dermed sagt at de dårligste valpene går igjen, det kan jo være at noen har valgt de, men sannsynligheten for det er jo ganske stor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du sett på japaner? Passe størrelse, lettlærte (men ikke like førerorienterte og utholdene som gjeterhunder, men det trenger du kanskje ikke?) og ikke så mye pelsstell som man skulle tro. Er med på fem timers fjelltur om du vil, men krever det ikke. God helse har de også, det er lite sykdommer på de - bare sjekk patella og HD/AA-status på foreldrene. :)

10414415_10203915208783129_8994694196203

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå leser jeg litt om Lancashire heeler.... Virker også som en aktuell rase...

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Utfra det du har skrevet tidligere tror jeg kanskje Heeler ligger litt høyt i aktivitets- og stressnivå.

I tillegg har de en tendens til å jakte katter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Japaner har jeg egentlig ikke tatt med i vurderingen...de har en flott størrelse, og når de ikke renner fra øynene så er de veldig søte... jeg hadde ei venninne på skolen som hadde japaner, søt og livlig liten sak, men hun var alltid brun under øynene.... Grunnen til at jeg ikke har tittet på de er at jeg har fått det for meg at de har lav terskel for bjeffing i og med at de er spisshund, pluss at de kun kommer i hvit, noe som er flott når hunden er ren og velstelt, men aller helst vil jeg forsøke å styre unne hvite hunder... men ikke noe som er skrevet i stein altså, har bare ikke tatt de hvite hundene med i vurderingen...jeg har ei hvit langhårskatt, og forutenom at han ofte ser skitten ut etter en rask tissetur i hagen, så er klærne våre hvite, det ligger hvite dotter i hver en krok og hvite hår vises så mye bedre enn mørke.... Men er ikke umulig altså at japaner kan bli med i trekningen om å bli vår nye bestevenn ;) Og jeg har også tenkt at heeleren kan bli hakket for aktiv ja og samme med dsg.... så er fortsatt usikker der.... Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan noen fortelle litt om pelsstellet på shetland sheepdog? Hvor mye og hvor ofte? Hvilken utstyr? Og hvordan er de med hjemme alene situasjon? Forresten så var vår første hund som vi fikk da jeg var 9 år, blanding mellom shetland sheepdog og puddel...hehe...han var en morsom liten sak, utrolig pelsete, lubben og han kunne ikke bjeffe, fikk ikke ut en lyd, kom bare "moff" fra han.... desverre hadde han en meget alvorlig patellaluksasjon på begge knær...på den tia hadde de ikke nok erfaring eller fysioterapi til å ta så omfattende operasjoner...veterinæren anbefalte avliving da smertene ble for store...han ble bare 3 år :( Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan noen fortelle litt om pelsstellet på shetland sheepdog? Hvor mye og hvor ofte? Hvilken utstyr? Og hvordan er de med hjemme alene situasjon? Forresten så var vår første hund som vi fikk da jeg var 9 år, blanding mellom shetland sheepdog og puddel...hehe...han var en morsom liten sak, utrolig pelsete, lubben og han kunne ikke bjeffe, fikk ikke ut en lyd, kom bare "moff" fra han.... desverre hadde han en meget alvorlig patellaluksasjon på begge knær...på den tia hadde de ikke nok erfaring eller fysioterapi til å ta så omfattende operasjoner...veterinæren anbefalte avliving da smertene ble for store...han ble bare 3 år :( Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Jeg børster sheltien min sånn omtrent hver 14 dag. Noen ganger hver uke og andre ganger kan det gå tre uker før han trenger å se en børste.

Det kommer litt an på været og hvor mye gjørme og sand vi går i.

Jeg har helt vanlige børster og kammer kjøpt på dyrebutikk, men har nettopp investert i en litt dyrere børste for å sjekke om den funker så bra som folk skal ha det til. Uansett ikke noe must, jeg bruker ikke lange stunda på ei gjennombørsting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres overkommelig ut.... Hvordan er det med røytinga? Er det helårsrøytere eller ekstremrøytere vår og høst? Hvor vanskelig er det å begrense bjeffinga? Bestemora mi hadde sheltie, og husker ikke han som ekstrem på bjeffing, men han var understimulert og stressa.... ellers en veldig trivelig og god hund, ikke nervøs eller skeptisk... Sheltie blandingen vi hadde da jeg var lita, var også herlig, men pelsen var visst et mareritt Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trist å høre om din første hund :( Men jeg kan godt fortelle litt om pelsstellet til sheltien, men dette er sånn vi gjør det.

Hvor ofte en børster sheltien sin er egentlig opp til en selv. Med riktig kost så er pelsen til en sheltie veldig lettstelt. Vi børster sheltien vår sjeldent, vet flere også gjør det. Det er snakk om før en utstilling, vi er på utstilling ca. annen hver måned eller sjeldnere. Det hender at hun må få et bad oftere da hun herjer mye ute sammen med den andre valpen vår. I tillegg til børstingen, klipper vi rundt ører og under poter.

Jeg tror ikke at du trenger å bekymre deg for pelsstell til sheltien, det trengs ikke så veldig ofte og det er en liten rase så når du først har satt igang med å børste går det veldig fort. Oppdrettere er veldig flinke med å hjelpe valpekjøperne sine med å vise hvordan det skal gjøres. Det vi har av børster er kam, karde og 2 saker.

Ellers så har jeg erfart jo flere sheltier jo mere lyd. En sheltie alene lager ikke så mye lyd. Vi har trent vår fra den var liten av, så vår lager lite lyd. Er du bevist på dette fra starten av så er ikke det noe stort problem. Når det er sagt så er det mye lyd i sheltien når den blir ivrig, feks på agilitybanen. Men dette er jo bare fordi hunden har det gøy, så det klarer man å leve med.

Når det gjelder å være alene er så er ikke det noe problem. Vår klarer seg fint alene i flere timer. Er bare å trene de fra de er små sånn som man må med alle raser :)

Håper dette var noe til hjelp, også må du gjerne spørre om du lurer på mer. Vi er helt frelst i sheltien vår, en helt utrolig herlig rase som er utrolig tillitsfull og veldig lette å ha med å gjøre :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for masse god info :)

Sheltie er absolutt en aktuell kandidat...hvis jeg får gubben med på det da...han liker ikke pels så godt...

Hvordan trener dere bort uønsket bjeffing?

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for masse god info :)

Sheltie er absolutt en aktuell kandidat...hvis jeg får gubben med på det da...han liker ikke pels så godt...

Hvordan trener dere bort uønsket bjeffing?

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Hehe, får håpe gubben ombestemmer seg da :)

Vi har brukt en spruteflaske med vann i, de har en veldig mild og lett sprut, og har sprutet på hunden. Fåes kjøpt hos feks Biltema. Først i nærheten av hodet, om ikke det funker går vi bare rett på hodet. Tier som regel stille da. Vi trengte ikke å gjøre det mange gangene før hun ga seg. Fikk ros når hun var flink. Dette var kun mot uønsket bjeffing. Under lek så er det en annen sak, det har vi ikke korrigert på.

Er ikke sikkert det fungerer på alle hunder og det finnes sikkert flere metoder enn denne, men vi brukte denne og synes det fungerte greit :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi prøvde vannsprut på den forrige hunden vår når han bjeffet, men han brydde seg ikke i det hele tatt... er derfor jeg er litt skeptisk til " bjefferaser"... vi klarte aldri å få kontakt med han når han bjeffet, føltes nesten som han gikj inn i en bjeffetranse eller noe... frustrerende....

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi prøvde vannsprut på den forrige hunden vår når han bjeffet, men han brydde seg ikke i det hele tatt... er derfor jeg er litt skeptisk til " bjefferaser"... vi klarte aldri å få kontakt med han når han bjeffet, føltes nesten som han gikj inn i en bjeffetranse eller noe... frustrerende....

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Hmm.. Det funker heller ikke på aussien vår, men dette er en tøff rase med bein i nesa. Jeg ville hvertfall prøvd først, sheltien er en veldig myk hund :)

Hvis ikke det går så gjelder det å få oppmerksomheten til hunden rett før den begynner å bjeffe og roser den for at den er flink, om den holder munn vel og merke. Det er det vi har prøvd på aussien vår til nå. Hun skal bare leke med den spruteflaska, elsker å drikke av den :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok heller prøvd avledning og timeout før vannsprut og diverse aversive metoder på bjeffing. Men jeg er enig i at det er dumt å kjøpe seg en hunderase som er kjent for lyd når man egentlig ikke vil ha det. Det er en naturlig del av hunden, og da får man ta det med på kjøpet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe funker dårlig når det virker mot sin hensikt...

Har lest at sheltier ofte ikke behøver mer enn et kremt som korrigering.... kan det hende det er nok å si nei eller hvis man har en nei lyd når hunder starter uønsket bjeffing?

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bjeffing i seg selv er ikke problematisk, men det er tidspunktet for bjeffingen som er problemet og der håper jeg å være bedre forberedt.. for eksempel bjeffing når folk kommer på besøk, bjeffing på ringeklokka, se gjennom vindu og bjeffe eller stå ute å bjeffe på naboene... jeg tenker da at mye av dette er lett å forhindre, for eksempel å ikke ha bånd utenfor huset og ikke la hunden titte ut vinduene...der har jeg jo allerede løst to vanlige bjeffesituasjoner.... ringeklokkebjeffing vil jeg forsøke å jobbe med fra dag en...trene med belønning hver gang klokka ringer og hunden er rolig.... ett bjeff eller to når det kommer noen er jo akseptabelt, men når den går inn i sånn transebjeffing, da vet jeg ikke helt hva man gjør for å få de å slutte... forhåpentligvis klarer jeg å stoppe bjeffingen før det går så langt... Nå bor vi i enebolig og bjeffing er ikke et stort problem iforhold til naboer.... så derfor er ikke bjeffing i seg selv et kjempeproblem, men der er situasjoner hvor bjeffing ikke passer inn, hvor det virker forstyrrende.... Med sheltien er det dette med bjeffing som jeg grubler mest på... men vet ikke enda om det er avgjørende for valget mitt.... Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er aktivitetsnivået til sheltien? Har jo skjønt at de er aktive og tåler mye aktivitet... vi kommer aldri til å klare å slite ut en sheltie i alle fall...men går den på veggen om den IKKE får tilstrekkelig aktivitet noen dager? Det finnes naturlig nok dager der ungene er syke eller jeg selv er syk, og vi ikke kommer oss ut på tur...eller andre ting som kommer i veien... er det sånn at det blir stressa og ekstra bjeffete på rolige dager, eller har de en av-knapp? Bestemor sin sheltie hadde ingen av-knapp, men som sagt, han var særdeles understimulert og hver lyd han hørte var et håp om at noe spennende skjedde.... han er en dårlig sammenligning egentlig.... men han var så fiiiin.... han sov i senga mi om natta, jeg børsta og bada og stelte han, og han oppførte seg fantastisk mot meg, forfulgte meg overalt...hehe.... Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei da, ofte er et kremt mer enn nok. Vi har ikke vært borti transbjeffing på vår, hadde vi det tror jeg vi hadde gått mer til verks! Ikke at jeg vet hvordan man korrigerer det, men det blir mye mer uakseptabelt. Som du sier har vi trent fra starten av med ringeklokka, ringer det på her går de ikke fra plassen sin en gang. Ikke bjeffing når det kommer besøk heller, ei heller ingen bjeffing når hun titter ut vinduet.

Ja, det er lyd i sheltien. Men det er mulig å begrense det. Vi har vært konsekvente fra dag 1 derfor er vår relativt stille. Jeg kan dessverre bare svare for vår. Dessuten har hun aldri vært den som bjeffer mest. Hun er heller den typen som prater, men det synes jeg er bare kos. Er man konsekvente så tror ikke jeg at bjeffing er noe problem. Dette gjelder vel alle raser uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at kanskje sheltien har lettere for å bjeffe i oppspilte situasjoner, lek, trening og andre glade situasjoner...de er jo glade hunder som liker å vise at de er glade...

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har de absolutt, vår kommer med lyder når vi er ute å kaster ball. Ikke noe ille, men er jo bare fordi hun er så glad.

Sheltien er aktive hunder og de liker gjerne å være med på det som skjer. Når det er sagt er de like flinke på å være sofagriser, de tåler fint at man som eier kan være syk en 1 uke eller 2. Men mentaltrening er nok lurt å få sniket litt inn i hverdagen uansett da de liker å bruke hode. Hunden til bestemoren din var nok understimulert, tror det skal litt til med mindre han var en meget aktiv type :) Sheltien går langt i fra på veggen om de må ligge inne dag. Her i huset er det sheltien som ligger å drøyer den lengst på morningen, hihi. Derimot så kan hun begynne å mase om hun synes det er lenge siden vi var ute. men dette er nok individuelt. Hun elsker å være ute og kan aldri få nok :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Kan lundehunden være noe for oss? Absolutt rett størrelse og som jeg forstår et mildt og vennlig gemytt og god helse. Robuste hunder som tåler skikkelige turer men som også tåler rolige dager....

Hvor stor radius har de? Er de greie å ha løse?

Hvor mye jakt er det i de?

Er de førerorienterte? Har fortått at de ikke er de letteste å lydighetstrene, men nå ønsker jeg stort sett bare en trivelig familiehund, ingen planer om konkurranselydighet.... er de slik at det er vanskelig å motivere de til trening?

Har skjønt at de har en pels som tåler det meste av både kulde og varme samt er lettstelt...

Nydelig er de jo uten tvil, men skjuler det seg en god familiehund/altmulighund inni den søte lille kroppen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige hund var en urhund, tungtrent og "uinteressert", vanskelig å motivere, egenrådig, sta.... fikk litt "skrekken" for urhunder etter det...å trene han var alltid så tungt, alt satt langt inne og hadde han bestemt seg, så var det bestemt, da var det utrolig vanskelig å få han til å endre mening.... derfor tenker jeg at denne gangen må jeg gå for det motsatte...men vet ikke om det heller blir riktig....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...