Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 190
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har mistet min elskede hund Aska ? Det er helt forferdelig. Igår var det nøyaktig 4 uker uten henne. Jeg klipper/limer inn noe jeg postet på Facebook.  Nå begynner jeg på min fjerde uke

Nå er Aska også blitt en A-godkjent lavinehund!   

Nå er vi vel hjemme fra hovedkurs ettersøkning nord norge hvor vi skulle på 1-regodkjenning. Vi reiste en dag før fordi jeg enda ikke hadde hatt mulighet til å ta A-prøvene, og måtte ta de første dage

Posted Images

Skrevet

Kondolerer så mye. Jeg vet dessverre så godt selv hvordan det er å miste sin aller beste venn og næreste familiemedlem (slik var det hvertfall for meg).

Selv om det var kort er jeg overbevist om at det var et godt liv på måten du skriver om henne, trøst deg med at du ga henne det. ❤️

  • Like 1
Skrevet

Takk for kommentarene deres ❤️

Det er nå 5 uker siden. Savner henne så innmari. Det føles så urettferdig. Hvorfor måtte det skje med akkurat henne, liksom. Vi var som sjelevenner. Hun var helt perfekt. Til sommeren skulle hun bli tante for min nye valp, hun ville hatt så mye bra å lære og påvirke til valpen. Hun hadde en helt usedvanlig ro over seg som jeg aldri har sett i en annen schæferhund som samtidig elsker å jobbe. Hun hadde rett og slett det som skulle til for å cruise gjennom godkjenningene som redningshund og lavinehund, og samtidig være verdens enkleste hund i hverdagen. Hun var innmari høyt elsket.. Nå kommer jeg hele tiden på nye ting vi to aldri skal gjøre sammen igjen. Jeg skal aldri pakke henne ned i jervenhiet på lavinetreninger. Hun brukte å bli helt "slapp" i kroppen mens jeg pakket henne inn, hun visste at det var sånn det funket. Jeg skal aldri gå et spor med henne igjen, kjenne den mestringsfølelsen over å løse ukjente oppgaver sammen. Jeg skal aldri ta henne ut av bilen igjen. Aldri mer være vår tur til å løse vanskelige miljøsøk, hvor hun bestandig imponerte både meg og andre med å gjøre utrolig raske funn der hvor andre, mer høytempererte hunder hadde store problemer med å lokalisere figuranter. Aldri sitte i naturen og speide utover landskapet sammen igjen. Aldri nusse henne på snuten, hun var helt spesiell der med den nussingen, det var noe hun videreutviklet selv. Hun presset snuten mot ansiktet mitt, noen ganger så hardt at jeg kjente tennene hennes. Da måtte jeg alltid flire. 

Hun var så god... Er så fælt å tenke tilbake på det siste døgnet hennes. 

  • Sad 7
  • 1 month later...
Skrevet

Å så trist å lese ? Jeg leste dette først nå. Situasjonene våre minner veldig om hverandre. Det er føles ekstra fælt ut å miste de når de er så ung og det kommer så brått. Man er på ingen måte forberedt på det, og man tenker det er så mye mer man skulle gjort sammen. Jeg tenker også som deg, at det er så urettferdig ?❤️

  • Like 1
Skrevet
3 hours ago, Sofie & Aska said:

Vi vet iallefall hvordan hverandre har det ❤️ Aska var perfekt.. savnet er så stort. 

Ja, det er på en måte fælt å si, men det er litt godt å ikke være alene om det ❤️ Jeg satt å hylgråt mens jeg leste tråden din og innså at jeg aldri kommer til å se henne igjen ? Så måtte jeg se på masse koselige videoer jeg har av henne og det hjalp litt. Men i dag var en tung dag kjente jeg ? 

Det er litt godt å vite at det vi føler nå, det har vi forhåpentligvis også klart å gjenspeile i kjærlighet når de levde ❤️

  • Like 1
  • Sad 2
Skrevet

Ja enig ❤️?? det er grusomt og blir mange tårer. For min del er det godt å ha en valp å se frem til og legge planer og drømmer for. Det gjør det ikke mindre vondt å ha mistet Aska, men er en hjelp i å prøve å tenke på noe annet og å se fremover. For man har jo ikke noe valg ? 

  • Like 1
Skrevet

Fikk tilsendt en del bilder av ei venninne som vi brukte å gå mye tur med da vi bodde i Bodø. Spesielt dette bildet synes jeg gjenspeiler så godt det forholdet Aska og jeg hadde... Sjelevenner ❤️

 

AD354577-B9FE-463E-B441-ADF44DE52072.jpeg

  • Like 5
Skrevet
Just now, Sofie & Aska said:

Ja enig ❤️?? det er grusomt og blir mange tårer. For min del er det godt å ha en valp å se frem til og legge planer og drømmer for. Det gjør det ikke mindre vondt å ha mistet Aska, men er en hjelp i å prøve å tenke på noe annet og å se fremover. For man har jo ikke noe valg ? 

Ja, det kan jeg tenke meg hjelper. Som du sier, det gjør det ikke mindre vondt eller mindre trist. Men jeg tenker det hjelper å tenke på andre ting ?

  • 3 weeks later...
Skrevet

Leste hele tråden deres nå. Imponerende alt dere har fått til sammen. Er utrolig lei meg for at du mistet henne. 

Tenker også at det er litt bra at du ble "tidligere hundefører " hvis du skal fortsette med valpen. 

For en hund hun var! ❤️

 

 

Skrevet
13 timer siden, Marie skrev:

Leste hele tråden deres nå. Imponerende alt dere har fått til sammen. Er utrolig lei meg for at du mistet henne. 

Tenker også at det er litt bra at du ble "tidligere hundefører " hvis du skal fortsette med valpen. 

For en hund hun var! ❤️

 

 

Takk❤️ ja det er bra.. hadde håper vi skulle klare å ta 1 re på vinter også selv om hun fikk en diagnose.. hun responderte godt på behandling og vi trente masse. Men slik ble det jo ikke... ? tenker masse på henne hver dag. Hun er som en del av sjelen min. 

  • Sad 2
Skrevet

Måtte ta og lese gjennom hele tråden selv også... så utrolig mange minner ❤️ Masse jobbing og stolte øyeblikk. Savner henne noe så innmari. Om 2 uker og 2 dager henter jeg hjem en sort schæfervalp som skal hete Wuna. 

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...