Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke utfordringer møter man med en liten hund?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Nå har ikke jeg en miniatyr (vet ikke helt hvor liten hund du ser for deg), men eneste jeg kommer på av direkte utfordring er at siden han er så lav (og langhåret) så blir han våt/skitten på buken på hver tur om det er vått på bakken. Er bare og tørke av ham, men det var noe jeg ikke trengte og tenke på med større hunder på samme måte.

Ellers merker jeg for min egen del at jeg er mer skeptisk til frislipp med store hunder jeg ikke kjenner. For skulle det smelle, så er det min lodott som blir spist, tenker jeg. Smeller det mellom to store hunder så står de i hvert fall på like fot, størrelsesmessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 11kg lav hund og det er helt klart hun jeg beskytter mest kontra den normale hunden på 15kg.

Corgien blir selvfølge fort skitten på magen pga de er lave. Mer utsatt for slag på ryggen osv. Noe som gjør at min får bare løpe med hunder jeg kjenner eller en og en hund, ikke mølje hunde greier.

Etter to Corgier hvor jeg samtidig har hatt kelpie så har jeg møtt mye rart i marka og de duste bikkjene jeg har møtt har alltid skulle ta Corgien. Lav og fint bytte...

Sosialisere med store er ikke et problem for meg. Pi og Amiga trodde de var schafere og vi må egentlig passe på at de ikke herjer for mye med schaferne :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. 5 kg lavbent er liten hund.

Men som sagt, har aldri opplevd størrelsen som noe problem. Det er i hvertfall flere fordeler enn ulemper.

Han har lekt og omgått hunder i alle størrelser hele tiden, og jeg har aldri opplevd at andre hunder har oppført seg som om han var liten. De tilpasset leken etter hans størrelse ( når han var ung og gadd leke med andre hunder ), men de har aldri sett på han som et lett bytte.

Han var og er sjefen i enhver sammenkomst av hunder, og det er aldri vært noen som i fullt alvor har turt å protestere på det.

Men han er en terrier. De er robuste.

Det spørs kanskje mest hva slags liten hund man får?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på liten også. Og stor forskjell på 5 og 10 kg. Odin er 8 kg, og lever jo sammen med 40 kg ridgeback. Sjelden noe problem, bortsett fra at det er lite jaktlek ute siden Odin ikke vil bli løpt i senk av bulldoseren. Ellers går begge fint med hhv små og store hunder. Vi har også en sviger-dachs på ca 6 kg som leker fint med Kovu.

Jeg ville nok ikke sluppet noen av de små i voldsom lek med mer enn et par større hunder, men sånn en-til-en har jeg ingen skrupler med større hunder jeg kjenner.

Jeg stiller meg også heller foran og brøler heller enn å løfte opp hunden, men ser at det kan være en saklig løsning i noen situasjoner. For Kovu sin del så vil han da bare hoppe opp etter hunden som blir løftet, heller enn å snuse forsiktig på den på bakken, så det kan virke mot sin hensikt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men de har jo ikke mindre blære sett i forhold til kroppen? Hvis de har det så greit nok, men ellers burde det gå for det samme. Det er i alle fall ikke et tema på DS.

Jeg har tenkt det samme som deg, og jeg vet faktisk ikke. Jeg tok det opp med vet en gang, og fikk tilbake at det var det som var grunnen. Størrelsen, ting skjer kjappere, de må oftere tisse, osv. Det stemmer i alle fall godt overens med min erfaring, de små tisser mye oftere enn de store.

Vet ikke hvor raskt det er vanlig å få DS'er husreine? På DPer så er 4-8 mnd vanlig. Jeg hører skjelden om små-hunder som blir husreine på noen uker, mens det ikke er uvanlig at større hunder er husreine allerede fra oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt det samme som deg, og jeg vet faktisk ikke. Jeg tok det opp med vet en gang, og fikk tilbake at det var det som var grunnen. Størrelsen, ting skjer kjappere, de må oftere tisse, osv. Det stemmer i alle fall godt overens med min erfaring, de små tisser mye oftere enn de store.

Vet ikke hvor raskt det er vanlig å få DS'er husreine? På DPer så er 4-8 mnd vanlig. Jeg hører skjelden om små-hunder som blir husreine på noen uker, mens det ikke er uvanlig at større hunder er husreine allerede fra oppdretter.

DS er normalt husreine innen de er 3-4 måneder. Smula sluttet ca på dagen etter at jeg avlivet C som var syk og også tisset inne. Da var hun 4 måneder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DS er normalt husreine innen de er 3-4 måneder. Smula sluttet ca på dagen etter at jeg avlivet C som var syk og også tisset inne. Da var hun 4 måneder.

Jøss, normalt 3-4 mnd er ikke verst :) Tidligste jeg har opplevd med DPene våre er rett før 4 mnd, men har også vært bort i det dobbelte før det var helt slutt på uhell. Man er riktignok uheldig om man får en som er så treig, har inntrykk av at de fleste er helt rene innen de er 6 mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

DS er normalt husreine innen de er 3-4 måneder. Smula sluttet ca på dagen etter at jeg avlivet C som var syk og også tisset inne. Da var hun 4 måneder.

Jøss, normalt 3-4 mnd er ikke verst :) Tidligste jeg har opplevd med DPene våre er rett før 4 mnd, men har også vært bort i det dobbelte før det var helt slutt på uhell. Man er riktignok uheldig om man får en som er så treig, har inntrykk av at de fleste er helt rene innen de er 6 mnd.

Min Chi hadde passert 1 år før han var husrein. Det er visst normalt at denne rasen er litt treig, men da begynte jeg virkelig å tvile på om det kom til å skje, men plutselig en dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje dette med å bli sent husrein gjelder mest for miniatyrer og ikke små hunder? Ozu var fire måneder da vi fikk ham, og var ikke husrein. Likevel tisset han inne bare en håndfull ganger, og har aldri gjort fra seg inne. Det å gjøre ham husrein gikk utrolig enkelt, faktisk, mye raskere og lettere enn jeg hadde trodd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Passer helt klart automatisk mye mer på når jeg går med min egen, eller annen liten hund, fremfor en stor en i møte med andre hunder.

En hund av betydelig større str. behøver ikke å prøve å drepe en liten for at det virkelig kan gå ille heller, og voldsom lek kan også gå alvorlig galt om bare størrelsesforskjellen er stor nok.

Sånn sett er det mye deiligere å ha en stor en, slapper av i større grad. Men såklart mange fordeler med å ha en mindre og.

Er forøvrig ikke en hysterisk person, men at min flere ganger har blitt angrepet og en gang ble døden nær har vel gjort at jeg passer litt ekstra på, og ikke ønsker at alt av fremmede hunder skal kunne hilse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg synes er det største problemet er at hvis hunden min sier ifra at "nå er det nok, gå vekk" er det få som tar henne seriøst pga størrelsen. Hvis en hund på 25 kg blir litt hissig og sier ifra at den andre hunden skal gi seg, holde avstand, skjerpe seg, vil en annen hund ta hensyn. Dette opplever jeg at nesten aldri skjer når hun sier ifra og jeg innbiller meg det er pga størrelsen. Jeg synes det er stor forskjell på om hunden er 3 kg, 6 kg eller 10 kg. Spesielt med tanke på hvor robuste de er. Min nakenhund tåler mye mindre enn søsters japanske spisshund selv om bare tre kilo skiller dem, mye pga hundens robusthet, de har ca samme høyde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg synes er det største problemet er at hvis hunden min sier ifra at "nå er det nok, gå vekk" er det få som tar henne seriøst pga størrelsen. Hvis en hund på 25 kg blir litt hissig og sier ifra at den andre hunden skal gi seg, holde avstand, skjerpe seg, vil en annen hund ta hensyn. Dette opplever jeg at nesten aldri skjer når hun sier ifra og jeg innbiller meg det er pga størrelsen. Jeg synes det er stor forskjell på om hunden er 3 kg, 6 kg eller 10 kg. Spesielt med tanke på hvor robuste de er. Min nakenhund tåler mye mindre enn søsters japanske spisshund selv om bare tre kilo skiller dem, mye pga hundens robusthet, de har ca samme høyde.
Vet du - jeg har motsatt erfaring. Min lille på 2,5 kg opplever jeg at blir respektert av så og si alle hunder. Hun sier ifra så det synger etter om hun blir behandlet på en måte hun ikke liker. Selv huskies, schäfere og store blandinger har hun satt på plass. Så jeg innbiller meg heller at det kommer an på alvoret i hunden som sier i fra, jeg. Har møtt et drøss med store hunder som ikke får respekt fra andre fordi de tilsynelatende sier i fra, men som nok ikke oppfattes så bestemte fra andre hunders side. Men det er klart at om vi møter en aggressiv hund som vil ta min - da har hun lite å stille opp med. Jeg opplever forøvrig svært lite vanskelig med å ha liten hund. Det jeg ikke kan gjøre med henne er å gå på langrenn. Da blir det litt mye knot og lav fart synes jeg. Alternativet om hun skal være med er at hun får gå løs og at det er få mennesker i løypene. Utover det er trening, både korreksjon og belønning, mer tungvint fordi det er over halvannen meter mellom oss. Videre ser jeg få problemer med at hun er liten. Hun er lett å ta med seg, hun er kjapp som lynet i kroppen og i hodet og sjarmerer dem hun vil sjarmere. De trekkene som er mindre bra ved henne har neppe noe med størrelsen å gjøre, men med individet. ;) Min lille elsker andre hunder såfremt de ikke herjer for mye med henne, og hun har en flott MH og er stødig mentalt. Alltid latt henne leke med store hunder hvis det føles greit og hvis det er hunder jeg kan se at har litt mellom ørene. En vilter unghund på 40 kg gidder hun uansett ikke leke med selv heller. Men det er svært sjeldent jeg løfter henne i møte med andre hunder. I så fall er det for at hun ikke skal gneldre (liker å høre sin egen stemme).
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...