Hvilke utfordringer møter man med en liten hund?

[Tabris]

Nå har ikke jeg en miniatyr (vet ikke helt hvor liten hund du ser for deg), men eneste jeg kommer på av direkte utfordring er at siden han er så lav (og langhåret) så blir han våt/skitten på buken på hver tur om det er vått på bakken. Er bare og tørke av ham, men det var noe jeg ikke trengte og tenke på med større hunder på samme måte.

Ellers merker jeg for min egen del at jeg er mer skeptisk til frislipp med store hunder jeg ikke kjenner. For skulle det smelle, så er det min lodott som blir spist, tenker jeg. Smeller det mellom to store hunder så står de i hvert fall på like fot, størrelsesmessig.

[Anette]

Jeg har 11kg lav hund og det er helt klart hun jeg beskytter mest kontra den normale hunden på 15kg.

Corgien blir selvfølge fort skitten på magen pga de er lave. Mer utsatt for slag på ryggen osv. Noe som gjør at min får bare løpe med hunder jeg kjenner eller en og en hund, ikke mølje hunde greier.

Etter to Corgier hvor jeg samtidig har hatt kelpie så har jeg møtt mye rart i marka og de duste bikkjene jeg har møtt har alltid skulle ta Corgien. Lav og fint bytte...

Sosialisere med store er ikke et problem for meg. Pi og Amiga trodde de var schafere og vi må egentlig passe på at de ikke herjer for mye med schaferne :-P

[Mud]

Ok. 5 kg lavbent er liten hund.

Men som sagt, har aldri opplevd størrelsen som noe problem. Det er i hvertfall flere fordeler enn ulemper.

Han har lekt og omgått hunder i alle størrelser hele tiden, og jeg har aldri opplevd at andre hunder har oppført seg som om han var liten. De tilpasset leken etter hans størrelse ( når han var ung og gadd leke med andre hunder ), men de har aldri sett på han som et lett bytte.

Han var og er sjefen i enhver sammenkomst av hunder, og det er aldri vært noen som i fullt alvor har turt å protestere på det.

Men han er en terrier. De er robuste.

Det spørs kanskje mest hva slags liten hund man får?

[simira]

Det er forskjell på liten også. Og stor forskjell på 5 og 10 kg. Odin er 8 kg, og lever jo sammen med 40 kg ridgeback. Sjelden noe problem, bortsett fra at det er lite jaktlek ute siden Odin ikke vil bli løpt i senk av bulldoseren. Ellers går begge fint med hhv små og store hunder. Vi har også en sviger-dachs på ca 6 kg som leker fint med Kovu.

Jeg ville nok ikke sluppet noen av de små i voldsom lek med mer enn et par større hunder, men sånn en-til-en har jeg ingen skrupler med større hunder jeg kjenner.

Jeg stiller meg også heller foran og brøler heller enn å løfte opp hunden, men ser at det kan være en saklig løsning i noen situasjoner. For Kovu sin del så vil han da bare hoppe opp etter hunden som blir løftet, heller enn å snuse forsiktig på den på bakken, så det kan virke mot sin hensikt...

[Elisabeth00]

Men de har jo ikke mindre blære sett i forhold til kroppen? Hvis de har det så greit nok, men ellers burde det gå for det samme. Det er i alle fall ikke et tema på DS.

Jeg har tenkt det samme som deg, og jeg vet faktisk ikke. Jeg tok det opp med vet en gang, og fikk tilbake at det var det som var grunnen. Størrelsen, ting skjer kjappere, de må oftere tisse, osv. Det stemmer i alle fall godt overens med min erfaring, de små tisser mye oftere enn de store.

Vet ikke hvor raskt det er vanlig å få DS'er husreine? På DPer så er 4-8 mnd vanlig. Jeg hører skjelden om små-hunder som blir husreine på noen uker, mens det ikke er uvanlig at større hunder er husreine allerede fra oppdretter.

[xxx12345]

Jeg har tenkt det samme som deg, og jeg vet faktisk ikke. Jeg tok det opp med vet en gang, og fikk tilbake at det var det som var grunnen. Størrelsen, ting skjer kjappere, de må oftere tisse, osv. Det stemmer i alle fall godt overens med min erfaring, de små tisser mye oftere enn de store.

Vet ikke hvor raskt det er vanlig å få DS'er husreine? På DPer så er 4-8 mnd vanlig. Jeg hører skjelden om små-hunder som blir husreine på noen uker, mens det ikke er uvanlig at større hunder er husreine allerede fra oppdretter.

DS er normalt husreine innen de er 3-4 måneder. Smula sluttet ca på dagen etter at jeg avlivet C som var syk og også tisset inne. Da var hun 4 måneder.

[Elisabeth00]

DS er normalt husreine innen de er 3-4 måneder. Smula sluttet ca på dagen etter at jeg avlivet C som var syk og også tisset inne. Da var hun 4 måneder.

Jøss, normalt 3-4 mnd er ikke verst Tidligste jeg har opplevd med DPene våre er rett før 4 mnd, men har også vært bort i det dobbelte før det var helt slutt på uhell. Man er riktignok uheldig om man får en som er så treig, har inntrykk av at de fleste er helt rene innen de er 6 mnd.

[Guest Klematis]

DS er normalt husreine innen de er 3-4 måneder. Smula sluttet ca på dagen etter at jeg avlivet C som var syk og også tisset inne. Da var hun 4 måneder.

Jøss, normalt 3-4 mnd er ikke verst Tidligste jeg har opplevd med DPene våre er rett før 4 mnd, men har også vært bort i det dobbelte før det var helt slutt på uhell. Man er riktignok uheldig om man får en som er så treig, har inntrykk av at de fleste er helt rene innen de er 6 mnd.

Min Chi hadde passert 1 år før han var husrein. Det er visst normalt at denne rasen er litt treig, men da begynte jeg virkelig å tvile på om det kom til å skje, men plutselig en dag!

[Tabris]

Kanskje dette med å bli sent husrein gjelder mest for miniatyrer og ikke små hunder? Ozu var fire måneder da vi fikk ham, og var ikke husrein. Likevel tisset han inne bare en håndfull ganger, og har aldri gjort fra seg inne. Det å gjøre ham husrein gikk utrolig enkelt, faktisk, mye raskere og lettere enn jeg hadde trodd.

[Guest Yellow]

Passer helt klart automatisk mye mer på når jeg går med min egen, eller annen liten hund, fremfor en stor en i møte med andre hunder.

En hund av betydelig større str. behøver ikke å prøve å drepe en liten for at det virkelig kan gå ille heller, og voldsom lek kan også gå alvorlig galt om bare størrelsesforskjellen er stor nok.

Sånn sett er det mye deiligere å ha en stor en, slapper av i større grad. Men såklart mange fordeler med å ha en mindre og.

Er forøvrig ikke en hysterisk person, men at min flere ganger har blitt angrepet og en gang ble døden nær har vel gjort at jeg passer litt ekstra på, og ikke ønsker at alt av fremmede hunder skal kunne hilse.

[mushi]

Det jeg synes er det største problemet er at hvis hunden min sier ifra at "nå er det nok, gå vekk" er det få som tar henne seriøst pga størrelsen. Hvis en hund på 25 kg blir litt hissig og sier ifra at den andre hunden skal gi seg, holde avstand, skjerpe seg, vil en annen hund ta hensyn. Dette opplever jeg at nesten aldri skjer når hun sier ifra og jeg innbiller meg det er pga størrelsen. Jeg synes det er stor forskjell på om hunden er 3 kg, 6 kg eller 10 kg. Spesielt med tanke på hvor robuste de er. Min nakenhund tåler mye mindre enn søsters japanske spisshund selv om bare tre kilo skiller dem, mye pga hundens robusthet, de har ca samme høyde.

[Maria]

Det jeg synes er det største problemet er at hvis hunden min sier ifra at "nå er det nok, gå vekk" er det få som tar henne seriøst pga størrelsen. Hvis en hund på 25 kg blir litt hissig og sier ifra at den andre hunden skal gi seg, holde avstand, skjerpe seg, vil en annen hund ta hensyn. Dette opplever jeg at nesten aldri skjer når hun sier ifra og jeg innbiller meg det er pga størrelsen. Jeg synes det er stor forskjell på om hunden er 3 kg, 6 kg eller 10 kg. Spesielt med tanke på hvor robuste de er. Min nakenhund tåler mye mindre enn søsters japanske spisshund selv om bare tre kilo skiller dem, mye pga hundens robusthet, de har ca samme høyde.

Vet du - jeg har motsatt erfaring. Min lille på 2,5 kg opplever jeg at blir respektert av så og si alle hunder. Hun sier ifra så det synger etter om hun blir behandlet på en måte hun ikke liker. Selv huskies, schäfere og store blandinger har hun satt på plass. Så jeg innbiller meg heller at det kommer an på alvoret i hunden som sier i fra, jeg. Har møtt et drøss med store hunder som ikke får respekt fra andre fordi de tilsynelatende sier i fra, men som nok ikke oppfattes så bestemte fra andre hunders side. Men det er klart at om vi møter en aggressiv hund som vil ta min - da har hun lite å stille opp med. Jeg opplever forøvrig svært lite vanskelig med å ha liten hund. Det jeg ikke kan gjøre med henne er å gå på langrenn. Da blir det litt mye knot og lav fart synes jeg. Alternativet om hun skal være med er at hun får gå løs og at det er få mennesker i løypene. Utover det er trening, både korreksjon og belønning, mer tungvint fordi det er over halvannen meter mellom oss. Videre ser jeg få problemer med at hun er liten. Hun er lett å ta med seg, hun er kjapp som lynet i kroppen og i hodet og sjarmerer dem hun vil sjarmere. De trekkene som er mindre bra ved henne har neppe noe med størrelsen å gjøre, men med individet. Min lille elsker andre hunder såfremt de ikke herjer for mye med henne, og hun har en flott MH og er stødig mentalt. Alltid latt henne leke med store hunder hvis det føles greit og hvis det er hunder jeg kan se at har litt mellom ørene. En vilter unghund på 40 kg gidder hun uansett ikke leke med selv heller. Men det er svært sjeldent jeg løfter henne i møte med andre hunder. I så fall er det for at hun ikke skal gneldre (liker å høre sin egen stemme).

[Lillekrapyl]

Evt. er kattene mer utsatt

og siste punktet er nok også svært raseavhengig. En greie som gjelder de aller minste??

(første punkt er nok også veldig relativt...)

Jeg har hatt mange chihuahuaer, og alle var renslige.