Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har to hunder i senga. Ene hunden er 3,5 år og den andre hunden 1,5 år. Hundene ligger først i senga og blir der mens jeg ordner meg for å sove så jeg legger meg i senga etter begge hundene ligger der. De ligger rett ut og jeg sier ordet "passe seg" og hun yngste passer seg og er så samarbeidsvillig. Men eldstemann derimot grynter "la meg være i fred" og lager grinete lyder mot meg. Da sier jeg "Nei" og hun fortsetter så da dytter jeg henne ned fra senga. Da blir hun værende der og sover på gulvet istedenfor. Hva burde jeg heller gjort? Bedre ideér på hva som er best å gjøre og å trene på? Er det "greit" at hunder er grinete på mennesker? Eller er det bare jeg som er altfor streng? Jeg liker ikke at hun lager grinete og sure grynter mot meg.

Skrevet

Nekt hun å være i sengen i det hele tatt da, om du synes det er et problem.

Jeg ser ikke problemet med at en hund uttrykker misnøye med å forstyrret/dyttet på når den sover/har lagt seg for å sove, så fremt det begrenser seg til litt lyder og ikke snapping e.l, men om du synes det er et problem, så er det jo det for deg. Så da er jo det greieste å ike la hun legge seg til rette i sengen?

Skrevet

Nå har jeg ikke hørt din hund, men det jeg har opplevd med mine er mer kose gryntelyder og litt sånn demonstrativt "jeg ligger godt så jeg vil ikke flytte på meg", da får de beskjed om å flytte seg, gjør de det ikke så får de gå ned, de får dog komme opp igjen når jeg har lagt meg tilrette, når de går ned så hører de jo tross alt etter. Akkurat nå har jeg bare en hund så det er ingen krig om plassen, så hun bare ler jeg av fordi hun er søt der hun ligger og koser seg/slumrer. Mitt eneste problem med at de ikke flytter seg er at de ikke flytter seg, ikke at de koser seg eller ligger godt, derfor får de fortsette å ligge i sengen når de bare har flyttet seg nok til at jeg kommer meg oppi, enten de gjør det ved å gå ned eller ved å flytte seg når jeg sier ifra at det må de faktisk, det er ikke et spm.

  • Like 1
Skrevet

Hunden min lager også "klagelyder" om jeg prøver å flytte på han etter at han har lagt seg, jeg bare dytter han unna. Og ler godt av lydene hans :teehe: Vil han finne seg en ny plass i senga får han gjøre det, hvis ikke får han hoppe ned. Jeg gjør ikke noe større deal ut av det en det. Jeg skjønner jo at det er irriterende å måtte flytte på seg når man har sovna, men hvis han skal ligge i senga vår (istedet for sin egen som står rett ved) får han finne seg i det :P

Guest Klematis
Skrevet

Min drev en periode å knurret litt hvis jeg snudde meg om natta, og han lå oppå dyna. Jeg brydde meg ikke om det, tolket det egentlig bare som at han ble forstyrret, og ikke synes noe om å måtte flytte på seg når han sov godt.

Lenge siden han har gjort det nå, nå ligger han mest under dyna istedenfor.

Skrevet

Sure hunder får ikke sove i senga mi. Jeg flytter meg ekstremt mye i løpet av en natt så det må de tåle eller ligge et annet sted.
Jeg ville latt hun sove et annet sted.

Av mine bytter de på, stort sett ligger ingen der :P Kua ligger der mest, men hun flytter like mye på seg som meg så det er litt plagsomt til tider.

Skrevet

TS, du gjør akkurat samme som meg, syntes det er helt greit jeg.

Min har en tendens til å legge seg omtrent oppå/inntil meg, og dersom han hindrer mine bevegelser (som er mye når jeg skal sove) så blir han sendt ned.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...