Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har to hunder i senga. Ene hunden er 3,5 år og den andre hunden 1,5 år. Hundene ligger først i senga og blir der mens jeg ordner meg for å sove så jeg legger meg i senga etter begge hundene ligger der. De ligger rett ut og jeg sier ordet "passe seg" og hun yngste passer seg og er så samarbeidsvillig. Men eldstemann derimot grynter "la meg være i fred" og lager grinete lyder mot meg. Da sier jeg "Nei" og hun fortsetter så da dytter jeg henne ned fra senga. Da blir hun værende der og sover på gulvet istedenfor. Hva burde jeg heller gjort? Bedre ideér på hva som er best å gjøre og å trene på? Er det "greit" at hunder er grinete på mennesker? Eller er det bare jeg som er altfor streng? Jeg liker ikke at hun lager grinete og sure grynter mot meg.

Skrevet

Nekt hun å være i sengen i det hele tatt da, om du synes det er et problem.

Jeg ser ikke problemet med at en hund uttrykker misnøye med å forstyrret/dyttet på når den sover/har lagt seg for å sove, så fremt det begrenser seg til litt lyder og ikke snapping e.l, men om du synes det er et problem, så er det jo det for deg. Så da er jo det greieste å ike la hun legge seg til rette i sengen?

Skrevet

Nå har jeg ikke hørt din hund, men det jeg har opplevd med mine er mer kose gryntelyder og litt sånn demonstrativt "jeg ligger godt så jeg vil ikke flytte på meg", da får de beskjed om å flytte seg, gjør de det ikke så får de gå ned, de får dog komme opp igjen når jeg har lagt meg tilrette, når de går ned så hører de jo tross alt etter. Akkurat nå har jeg bare en hund så det er ingen krig om plassen, så hun bare ler jeg av fordi hun er søt der hun ligger og koser seg/slumrer. Mitt eneste problem med at de ikke flytter seg er at de ikke flytter seg, ikke at de koser seg eller ligger godt, derfor får de fortsette å ligge i sengen når de bare har flyttet seg nok til at jeg kommer meg oppi, enten de gjør det ved å gå ned eller ved å flytte seg når jeg sier ifra at det må de faktisk, det er ikke et spm.

  • Like 1
Skrevet

Hunden min lager også "klagelyder" om jeg prøver å flytte på han etter at han har lagt seg, jeg bare dytter han unna. Og ler godt av lydene hans :teehe: Vil han finne seg en ny plass i senga får han gjøre det, hvis ikke får han hoppe ned. Jeg gjør ikke noe større deal ut av det en det. Jeg skjønner jo at det er irriterende å måtte flytte på seg når man har sovna, men hvis han skal ligge i senga vår (istedet for sin egen som står rett ved) får han finne seg i det :P

Guest Klematis
Skrevet

Min drev en periode å knurret litt hvis jeg snudde meg om natta, og han lå oppå dyna. Jeg brydde meg ikke om det, tolket det egentlig bare som at han ble forstyrret, og ikke synes noe om å måtte flytte på seg når han sov godt.

Lenge siden han har gjort det nå, nå ligger han mest under dyna istedenfor.

Skrevet

Sure hunder får ikke sove i senga mi. Jeg flytter meg ekstremt mye i løpet av en natt så det må de tåle eller ligge et annet sted.
Jeg ville latt hun sove et annet sted.

Av mine bytter de på, stort sett ligger ingen der :P Kua ligger der mest, men hun flytter like mye på seg som meg så det er litt plagsomt til tider.

Skrevet

TS, du gjør akkurat samme som meg, syntes det er helt greit jeg.

Min har en tendens til å legge seg omtrent oppå/inntil meg, og dersom han hindrer mine bevegelser (som er mye når jeg skal sove) så blir han sendt ned.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...