Gå til innhold
Hundesonen.no

Når stresser hunden din?


Maria

Recommended Posts

Jeg lurer litt på hvilke ulike situasjoner som stresser hunden din? Eller har du en hund som sjelden stresser? Er stress noe hunden din generelt sliter med?

Chessea stresser ikke ofte, men hun blir stressa om hun blir stelt med. Det er så pyton for henne... :) Kjipt, i og med at hun er en pelshund.

Heldigvis hjelper det å gi henne tyggebein mend jeg grer og kammer.

Av steder har jeg ikke merket at hun stresser mer et sted enn et annet, men jeg kan jo se på henne at det å være inne i en utstillingshall, omgitt av hunder.

MEN Chessea er rastløs. Vet ikke om det kan ses på som stress, men hjemme ligger hun sjelden i ro. Hun vil helst leke og herje så og si hele tiden.. Rasen er også kjent for å fotfølge eieren hvor enn h*n går, noe Chessea lever opp til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en rase med høyt stressnivå. Hunden min stresser seg opp når forventningene er høye, feks i forbindelse med tur. Blir også noe stress under trening, men dette ser jeg på som normalt for en slik hund og som noe positivt. Har lagt mye vekt på rolig trening innendørs, så det blir ikke mye stress inne. Kun ved besøk. men vi prøver å dempe dette raskt. Liker ikke stress. Så var derfor litt skeptiskt til hvordan denne rasen ble. Men noen ganger kan det være litt mye ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en rase med høyt stressnivå. Hunden min stresser seg opp når forventningene er høye' date=' feks i forbindelse med tur. Blir også noe stress under trening, men dette ser jeg på som normalt for en slik hund og som noe positivt. Har lagt mye vekt på rolig trening innendørs, så det blir ikke mye stress inne. Kun ved besøk. men vi prøver å dempe dette raskt. Liker ikke stress. Så var derfor litt skeptiskt til hvordan denne rasen ble. Men noen ganger kan det være litt mye ja.[/quote']

Ja, hører flere av din rase som stresser en del.. Det er jo veldig synd.. Men er det liksom så mye med noen at det nesten er uutholdelig?? Hvrdan oppfører hundene deres seg når de er stressa? Jeg spør av ren nyskjerrgihet, fordi jeg synes min hund virker veldig avbalansert med tanke på stress.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja energien tar aldri #-o slutt. hehe. Ser ofte at de dobberne jeg har sett som stresser peser og er veldig rastløse. Min hund piper, går mye frem og tilbake, peser. Kommer det besøk eller en annen situasjon som blir mer stressende, blir hele hunden vill, peser endel, logrer eksetremt, klarer nesten ikke å kontrollere seg på 4 bein. Men det går fort over ved å si en kommando som feks. dekk. Men det blir fort et slit å kontrollere en ofte stresset hund på denne størrelsen. Så jeg misunner ingen som har det sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg har jo lagt ut en del om Tinkas stress, men for å oppsummere kort hvilke situasjoner hvor det er stoor sjanse for at hun stresser:

- Kloklipping. Det liker hun ikke, og stresser og peser.

- Etter en treningsøkt. Det er kjedelig når det ikke skjer no, vet dere.

- Om jeg sitter f.eks. i sofaen og spiser frokost, og Tinka ikke får etter å ha prøvd diverse sitt, ligg og gi labb.

- Om drakamp ikke blir etterfulgt av annen "underholdning" - altså at jeg ikke fortsetter å trene etterpå.

- Ballkasting og kasting av andre ting.

- Herjing på stuegulvet (og andre steder forsåvidt).

- Generelt når det skjer for mye eller det skjer for lite i forhold til hva det gjorde for et øyeblikk siden. Ikke nødvendigvis i alle situasjoner hvor det skjer mye, men mange av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pito stresser sjeldent. Hun kan godt bli gira fort men ikke stressa. Hun stresser en del på utstilling pga alle hundene rundt, men det er ikke så masse at det er et problem for oss. Hun roer seg fort ned igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det ikke stress. De kan bli oppgiret når det skal skje ting, men ikke stress.

Personlig er jeg imot at man avler på hunder med stress, det være seg hvilken rase det måtte være. Og jeg synes det blir veldig feil å si at Dobermann er en stresset rase, for de av rasen jeg har vært borti (det er en del -har hatt rasen selv også) har ikke vært stresset - de har vært gira når ting skjer, men stress har ikke vært til stede.

Stress er arvelig og det er tillært. Man skal ikke godta at en hund stresser, stresser den, så gjør noe med det. Tren med den, jobb med den slik at stresset blir borte - med mindre det er fra arv da.

Jeg har vært på besøk hos en av brukerene av dette forumet, hun har dobermenn. Disse fantes ikke stresset, de var gira fordi det kom folk - glade hunder, men ikke noe stress. De ville gjerne koses med, men stress var der ikke.

Å si at en rase er stresset vil si det samme som at rasens avlsmateriale burde sjekkes nøye, for stress er noe man ikke ønsker hos hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke stresser ikke så ofte som det kan se ut..Han er en veldig energisk belgergutt -den mest energiske langhårsbelgeren jeg personlig har møtt- og da ser han gjerne litt sånn stresset ut.Det er mange som reagerer på hvor stresset han er når jeg synes han er rolig :?

De gangene han blir stresset er når han hører høye skudd,ikke får hilse på andre hunder,vi herjer for mye,ved kloklipp,og så er han skikkelig "glad"stresset når vi skal ut å gå tur. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

raya stresse ved den minste forandring! marco stresser sjeldent..

raya stresser når vi er på besøk, når marco er ute av buret og det er foringstid, visst vi rydder og flytter på tin i leiligheten, visst vi skal reise en plass..ja jeg kan fortsette i uendeligheten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...