Gå til innhold
Hundesonen.no

De uskrevne etiske reglene ihh til utstilling og objektiv bedømmelse


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

Jeg skjønner hva du mener med spekulasjoner, men når jeg har SETT dette selv, så går det vel under "observasjon" og ikke "spekulasjon"? :) Det har skjedd både på NKK Tromsø og Harstad. Nå er jo ikke nord-norge så stort så det er jo ikke rart at de som kjøper hund fra dommer huser dommer når han er i byen, men at hunden dagen etterpå vinner... Det er jo litt "obvious" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Er hundenorge stort nok til at man kan unngå dommere man kjenner da? Er man aktiv i hundemiljøet så kommer man i snakk med folk, også dommere. Dommere er gjerne aktive selv også. Er man skrivere på ut

Jeg har ingen skrupler Jeg stiller KUN for premiene og velger dommere etter hvem som kanskje kan komme til å like mine hunder. Hundene har ingenting igjen for å være på utstilling og det tar fort en

Hvorfor skulle man ikke snakke med oppdrettere rundt ringen? Det må vel være en av grunnene til å være der. Bli kjent med folk som har samme rase som deg?

Posted Images

Guest Bølla

Jeg skjønner hva du mener med spekulasjoner, men når jeg har SETT dette selv, så går det vel under "observasjon" og ikke "spekulasjon"? :) Det har skjedd både på NKK Tromsø og Harstad. Nå er jo ikke nord-norge så stort så det er jo ikke rart at de som kjøper hund fra dommer huser dommer når han er i byen, men at hunden dagen etterpå vinner... Det er jo litt "obvious" :P

Jeg ser hvor du vil og jeg er ikke uenig med deg per se, ei heller vil jeg nekte for at det skjer.

Men jeg tror oppriktig at dersom utstillere gikk inn i ringen med litt mer respekt for de andre utstillerne og med respekt for dommerens rolle - dvs man holder en naturlig distanse og unngår slike scenarioer som dette så ville mange flere hatt glede av utstillingslivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe..Nei, Nordnorge er bare like stort som resten av norge til sammen. :innocent:

Men jeg tror jeg ser poenget med at det er færre utstillinger her.

Da gleder jeg meg til å se på NKK utstillinga om en måned. Jeg kommer ikke til å ha tid til å stille, kommer bare til å se etter grums. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke stilt hund for en person jeg har kjøpt bikkja av, også fordi jeg antar at denne ikke ville ønska det heller.

Jeg ville definitivt stilt hund for en dommer jeg kjenner, da det er så lite rasemiljø i Norge at dersom du skal unngå det, så blir det vanskelig å finne noen å stille for dersom du som jeg er veldig aktiv og også er med på å arrangere utstillinger. Jeg stoler på integriteten til vedkommende jeg stiller for uansett om jeg spiser middag med denne kvelden før utstillinga. (Når det er sagt, så er det kun en oppdretter/dommer på shiba jeg har et personlig forhold til, og han har bedømt knertis en gang og ga henne VG. :P )

Jeg stiller mine egne hunder, men stiller ofte andres hunder, og har også vunnet både titler og cert og oppdretterpriser med andres hunder. Jeg er ikke prominent nok til at jeg kan ta æren for de resultatene utover at jeg er ganske vass på å stille shiba (og et par andre raser), så at folk ønsker at jeg stiller hundene deres for dem så deres nervøsitet ikke smitter over eller fordi jeg håndterer tull i ringen bedre enn uerfarne eiere, det skjønner jeg godt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg noen utstillingsveteran akkurat, men jeg har til nå ikke og planlegger heller ikke å "sile ut" dommere pga hverken det ene eller det andre. Jeg er kanskje såpass "naiv" at jeg stoler på at dommeren er profesjonell. Samtidig kommer jeg aldri til å lobbe for min hund. SÅ viktig er faktisk ikke utstilling...

Jeg har en etisk regel jeg alltid vil følge og det er å gratulere den som vinner om det ikke er oss. Sure miner er forferdelig å se.

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller ikke hund når oppdretter av hund jeg eier dømmer…. Ev når personlige venner av meg dømmer.
Ut over det stiller jeg. Og om nødvendig, bruker jeg handler, da gjerne juniorhandler som vil tjene noen kroner. Jeg har aldri noen gang "Blitt venn" med dommere for å få poeng. Til det bryr jeg meg for lite om utstilling….og for mye om vennene mine :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg trodde ikke det var lov engang jeg, å stille hunder som er oppdrettet av dommeren? Sånn formelt liksom, ikke bare en uskreven lov?

Dommerne vet ikke hvilke hunder som stilles, de ser bare et nummer. Og de har ingen kontroll med hvem som melder seg på. Det tror jeg ikke noen andre har heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg trodde ikke det var lov engang jeg, å stille hunder som er oppdrettet av dommeren? Sånn formelt liksom, ikke bare en uskreven lov?

Det varierer fra land til land. I Finland f.eks. er det ikke lov.

En tysk dommer kan ikke handle en hund som enten er eid eller oppdrettet av vedkommende.

I Norge kan du dømme hund fra eget oppdrett og så vidt jeg vet handle hvilken som helst hund (når du ikke dømmer selvsagt).

Rett gjerne på meg om jeg var feil her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varierer fra land til land. I Finland f.eks. er det ikke lov.

En tysk dommer kan ikke handle en hund som enten er eid eller oppdrettet av vedkommende.

I Norge kan du dømme hund fra eget oppdrett og så vidt jeg vet handle hvilken som helst hund (når du ikke dømmer selvsagt).

Rett gjerne på meg om jeg var feil her.

Dommere kan kun handle sine egne hunder, partneren/ektefellen sine hunder eller nær familie sine hunder.

En dommer kan også dømme alle hunder såfremt dem ikke har vært i hennes/hans eie de siste 6? mnd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utstillingsregler side 9, punkt 8:

Eksteriørdommere kan kun fremvise til bedømmelse hund han/hun, nærmeste familie eller partner, er medeier i eller har oppdrettet.

---

Dommer kan ikke dømme hund vedkommende har eid, vært medeier i, solgt, trimmet eller har hatt i besittelse de siste 6 måneder.

---

Sånn utover det, så regnes det vel som god kutyme at man ikke melder på hunder dommeren har eid eller oppdrettet, samme hvor lenge det er siden.

Det er forøvrig ikke en problemstilling for meg, ingen av mine oppdrettere er dommere pr dags dato. Den dagen en eller flere av de blir det, vil jeg ikke melde på mine hunder på utstillinger der de dømmer, samme om de er oppdretter til den hunden eller ikke. Jeg kjenner ingen eksteriørdommere som dømmer mine raser (tror jeg). Jeg ville, om jeg kjente eksteriørdommeren, ikke meldt på for vedkommende.

Jeg syns det er helt greit at andre stiller ut mine hunder. Jeg syns ikke selve det å stille ut hund er gøy (selv om jeg syns det er hyggelig, sosialt og nyttig å være på utstilling), jeg gjør det fordi jeg mener at rasehunder skal se ut som den rasen de er, og hvis noen tilbyr seg å vise mine hunder, så er det helt greit for meg - kos dere i ringen! Om det er meg eller min mer utstillingsinteresserte venninne som viser min hund frem til et evt championat, er ett fett for meg.

Ironisk nok så handler jeg andres hunder med ujevne mellomrom. Ikke nødvendigvis fordi jeg vil, men fordi de melder på flere hunder enn de kan gå med selv. Jeg ser ikke helt at det skal være et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Jeg stiller ikke for dommeren som er oppdretter av hunden min

- Hos rasen vår er det viktig å få tak i gode handlere, da de er også er dyktige til vise hunden på rett måte. Det er jo heller ikke til å stikke under stol at de blir lagt mer merke til for de gjør det på en slik selvfølgelig og verdensvant måte. Jeg har min faste handler (kan ikke hun, bruker jeg samboeren hennes), men skulle det bli slik en dag at de faktisk ikke kan, og det er to handlere ledig i min rase hvor den ene er rasende dyktig og den andre er middels. Vel jeg velger så klart den som er dyktig. Jeg er jo ikke dum! Om jeg får premie for det, vel supert, men en liten bismak vil følge den om jeg eller alltid har stilt til blått og brått får cert :P Nå har jeg hund som er CK materiale, så om jeg hadde fått stilt henne til cert JEY!

- Jeg fester heller ikke med dommere som skal dømme mine hunder.

- Jeg bruker ikke andre mennesker for å nå til topps, være seg en dommer som er venn og sitter i div komiteer, som følgesvenn og en "hjelper" til dommer i ringen.

- Jeg kjøper heller ikke titler for å få det til å se pent ut på stamtavlen. Alle titlene min hund skal ha, er de vi har jobbet for, ikke noe vi har fått i posten mens bikkja gikk på tredemølle i kjelleren.

For meg å få premie på noen av de grunnlagene jeg har nevnt over ville det ikke gitt meg noen glede. Skal jeg vinne noe skal jeg vinne det på ærlig vis (bortsett fra ck2 som ble til ck1 og cert da pga handler :P )

Rettet litt skrivefeil

Endret av Margrete
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner en eksteriør dommer som også var min forrige hund sin oppdretter, stilte ikke om hun var dommer(noe som faktisk aldri ble en case). Utover det kjenner jeg absolutt ingen.

Jeg bruker en venninne som handler av en milliard årsaker jeg ikke engang gidder å liste opp. Men hun er fast da :-P

Derimot i lydighet er det klin umulig å ikke kjenne dommerne da det er ganske få og når du har møtt de nok ganger kjenner de deg igjen. Men jaggu klarer de å gjøre jobben sin og bedømme riktig for det :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Lurer på om dere tenker slik om mentaltest dommere også jeg?

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Det blir som med bruksen for min del:

Man vet skjeldent hvilken dommer/testleder/fig man melder på for, og det er så få at det blir vanskelig å unngå at dommer/testleder/fig ikke er en person man kjenner.

(forøvrig opplever jeg ikke så mye spekulasjoner og konspirasjonsteorier innen de andre "grenene" jeg er aktiv i som utstilling)

edit: personer som hunden min kjenner godt vil jeg ikke ha i mentaltest/beskrivelse løype som fig. Pga da kan testen bli unøyaktig. Og personlig vil jeg heller ha en så korrekt test som mulig og ikke en test som er "best" mulig.

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For vår del blir det helt umulig å ha såpass strenge "retningslinjer" som enkelte her skisserer.

Da kan vi faktisk ikke stille ut bikkja noe særlig.

Feks er dommer på Lillestrøm 2015 oppdretter av den forrige pulien her i hus.

Jeg blir veldig overrasket hvis vedkommende ikke må dømme hunder fra sin siste hunds oppdretter, avkom etter eget oppdrett og folk h*n kjenner godt personlig.

Jeg tenker at en god dommer ( de fleste altså ), dømmer hunden der og da. Såpass tillit må man ha, hvis ikke skjønner jeg ikke hvorfor folk gidder å stille overhodet.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg gir rakker'n jeg.

Melder på, tar bedømminga som den kommer.

Går det bra blir jeg glad! Prøver igjen en annen gang om det går dårlig.

Ser ikke vitsen med 'etiske regler' for en 'vare' man kjøper og betaler for, på lik linje som alt annet man kjøper og betaler for. Og om jeg kjenner dommeren eller ikke, har ikke noe å si, bikkja ser ut som den gjør uansett. Det er det jeg betaler for, får jeg ikke det, skal jeg ha pengene tilbake. Synes dommeren at hunden min er en gulsløyfe hund, helt ok. Får den Bir, helt ok. Det er det jeg har betalt for. Å høre en dommers mening om min hund sitt utseende på grunnlag av hvordan den aktuelle dommeren tolker rasens standard. Ikke om dommeren er fetter til sigermor, eller naboen til kåre..

Samme gjelder alle hundesporter for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, skal man unngå dommere man kjenner, ble det ikke mange påmeldte for Norske (og for så vidt Nordiske) spesialdommere. Og da er vel poenget med spesialdommere borte vekk :P Rasemiljøer er ikke sååå store, og alle kjenner alle...

Red; enda "verre" er det vel med jaktprøver. Der er man alene i skogen, med ofte en god venn som dommer. Jeg har allikevel null problem med å stole på at dommeren dømmer det h*n ser og hører av hunden, og ikke fører :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Nei jeg gir rakker'n jeg.

Melder på, tar bedømminga som den kommer.

Går det bra blir jeg glad! Prøver igjen en annen gang om det går dårlig.

Ser ikke vitsen med 'etiske regler' for en 'vare' man kjøper og betaler for, på lik linje som alt annet man kjøper og betaler for. Og om jeg kjenner dommeren eller ikke, har ikke noe å si, bikkja ser ut som den gjør uansett. Det er det jeg betaler for, får jeg ikke det, skal jeg ha pengene tilbake. Synes dommeren at hunden min er en gulsløyfe hund, helt ok. Får den Bir, helt ok. Det er det jeg har betalt for. Å høre en dommers mening om min hund sitt utseende på grunnlag av hvordan den aktuelle dommeren tolker rasens standard. Ikke om dommeren er fetter til sigermor, eller naboen til kåre..

Samme gjelder alle hundesporter for min del.

Du ser ikke vitsen med etiske regler? Neivel, det får være ditt syn. I min verden er etikk og moral viktig uansett hvor jeg befinner meg. Jeg har aldri sett på en hund som en vare iallefall. Om jeg går på utstilling så betaler jeg for en tjeneste og en objektiv bedømmelse, intet annet.

For vår del blir det helt umulig å ha såpass strenge "retningslinjer" som enkelte her skisserer.

Da kan vi faktisk ikke stille ut bikkja noe særlig.

Feks er dommer på Lillestrøm 2015 oppdretter av den forrige pulien her i hus.

Jeg blir veldig overrasket hvis vedkommende ikke må dømme hunder fra sin siste hunds oppdretter, avkom etter eget oppdrett og folk h*n kjenner godt personlig.

Jeg tenker at en god dommer ( de fleste altså ), dømmer hunden der og da. Såpass tillit må man ha, hvis ikke skjønner jeg ikke hvorfor folk gidder å stille overhodet.

Og denne utstillingen om 18 mnd er den eneste du kan delta på? Akkurat det argumentet kjøper jeg ikke.

Dommere har visse regler de må følge, og de dommere jeg har snakket med (2 stk) har klart gitt uttrykk for at de hadde blitt mildt sagt forbannet dersom håpefulle valpekjøpere kom og stilte ut for vedkommende da h*n ikke har noe lyst til å havne i slike etiske problemstillinger. En annen ting de finner ekstremt irriterende er folk som absolutt må søke kontakt med dommere mens de jobber på utstillinger eller legger dem til som venner på sosiale medier.

Jeg hadde heller ikke hatt ønsker om å bedømme kjente i ringen, i det minste kan da eier melde på til utstilling og skaffe en annen handler til hunden. Dommeren har jo ikke tilgang til katalogen uansett og vet ikke hva som bedømmes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Som mentalbeskriver så er det ikke skjeldent jeg må beskrive hunder til folk jeg kjenner, eller være testleder. Figurant er jeg ikke for hunder jeg kjenner. Men om ryktene er sanne og man må ligge med dommeren for å få gode resultater, så har jeg usannsynlig mye sex i vente...

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Som mentalbeskriver så er det ikke skjeldent jeg må beskrive hunder til folk jeg kjenner, eller være testleder. Figurant er jeg ikke for hunder jeg kjenner. Men om ryktene er sanne og man må ligge med dommeren for å få gode resultater, så har jeg usannsynlig mye sex i vente...

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Som jeg skriver i åpningsinnlegget så begrenser jeg dette til utstillingsringen, av åpenbare årsaker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Som jeg skriver i åpningsinnlegget så begrenser jeg dette til utstillingsringen, av åpenbare årsaker. 

Det la du til etterpå vel? For jeg så ikke den siste setningen før senere :-)

Folk må vel kunne nevne noen ord om lp, bruks og jakt også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...